Redigerer Åsane (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Fridomsstriden.JPG|thumb|Minnebauta falne under andre verdenskrig i Åsane {{Byline|Svein Harkestad}}]]
[[Fil:Steinbu.jpg|thumb|Steinbuer på [[Saurås]]{{Byline|Tor-Egil Farestveit}}]]
Åsane er prestegjeld og sokn i [[Åsane prosti]]. Åsane fikk status som annekssokn under [[Hamre]] prestegjeld 1871, og ble utskilt som eget [[prestegjeld]] i 1956. [[Eidsvåg (Bergen)|Eidsvåg]] og [[Salhus]] ble skilt ut fra Åsane 1982. Den første Åsane kirke ble antakelig reist i tre i løpet av middelalderen. Den nåværende steinkirken ble innviet i 1795, men brant ned i 1992. En ny kirke, [[Åsane nye kirke]], ble reist ved Åsane senter i 1993, og den gamle ble gjenreist som [[Åsane gamle kirke]] to år etter. [[Salhus kirke]] ble innviet i 1924.

Åsane hørte tidligere til [[Hamre kommune|Hammer herred]], men ble egen kommune i 1904. Noen av gårdene som en skulle tro naturlig ville høre til Åsane, ble ikke med i den nye kommunen fra starten. Det var gårdene [[Breistein]], [[Hylkje]] og [[Salhus]], de ble overført til Åsane i 1914. [[Hordvik]]gårdene og [[Tellevik]] ventet helt til 1938 før de ble med i Åsane kommune.

Åsane fikk allerede i 1937 [[golfbane]] på [[Åstveit]]. Utover siste halvdel av 1900-tallet endret Åsane karakter fra den bygdekommunen den hadde vært til å bli et handelssentrum med store kjøpesentra og et bymessig preg. Fra 1900 og frem til i dag, har folketallet steget fra rundt to tusen til nærmere førti tusen innbyggere.

Under [[Andre_verdenskrig|andre verdenskrig]] opprettet [[Tysklands historie (1933–1945)|tyskerne]] to [[fangeleir]]er for [[russland|russiske]] [[krigsfange]]r i Åsane. Disse var lokalisert på [[Saurås]] og på [[Liarinden]]. Tyskerne bygget også et [[kystfort]], [[Tellevik kystfort]],  som var en del av [[Festung Bergen]].

Se også: [[Liste over ordførere i Åsane]] kommune.