Redigerer «Storm King» (avsnitt)

==Utfordringen vedrørende sikkerhet til sjøs på 1800-tallet==
Kaptein Jørgensen kom fra en familie med lange tradisjoner på sjøen og selv mønstret han på for en karriere i ung alder. Han seilte i ulike farvann; langs norskekysten, [[Nordsjøen]], i fart til og fra England, i [[Østersjøen]] til de tyske og baltiske havner, krysset [[Atlanterhavet]] til og fra både Nord- og Sør-Amerika og til Australia, som til slutt ble hans nye fedreland. Han hadde derfor stor erfaring som [[sjømann]] og sjøoffiser i sin samtid.

Skips[[forlis]] hadde ofte en tragisk utgang selv i de tilfeller dette skjedde nær land. Redningsmateriell om bord i skip og langs kysten hadde hatt en utvikling til det bedre, men det var fortsatt både mangler og dårlig. Man hadde redningsliner som kunne skytes ut mellom skip og til/fra land. Flere land hadde plassert ut redningsbåter på værharde strekninger. [[Livbåt]]er om bord i skip var åpne og utsatt for vær og vind. Forlis i kulde, sterk hete, i storm og dårlig vær medførte ofte store tap av menneskeliv da man i de åpne livbåtene var lite beskyttet mot elementene.

Det var stor [[utvandring]] fra Europa til spesielt Nord-Amerika, men også til Sør-Amerika og Australia. Skipene ble større, hadde et stort mannskap og ofte mange passasjerer om bord. Rene [[passasjerskip]] ble flere og større.

Dette var en tid hvor de aller fleste skip ennå hadde seilføring, men hvor [[dampskip]] etter hvert skulle få sitt inntog. [[Seilskip]]ene møtte følge de ruter hvor havstrømmer og vindretninger var gunstige, og det var ofte langs værutsatte kyststrekninger og i nærhet av farlig drivis.