Redigerer «Printz Friderich» (1761) (avsnitt)

== Historie ==
Ved sjøsettingen i november 1761 var «Printz Friderich» det andre 70-kanoners orlogsskipet i Krabbes karriere. Et typisk kjennetegn med hans skip var at de var litt større enn gjennomsnittlig og dermed rommelig innenfor sin klasse sammenlignet med eldre skip. Dette var ikke uten kritikk, ettersom det medførte større byggekostnader for det danske statsbudsjettet. Hans største kritiker var [[Frederik Danneskiold-Samsøe|Danneskiold-Samsøe]], som vendte tilbake til den dansk-norske orlogsflåten som administrator i 1772.<ref>Frantzen, s. 17</ref> Krabbe gikk fra sin stilling til fordel for [[Henrik Gerner]], som viste seg å være en fremragende skipskonstruktør.

«Printz Friderich» ble utrustet for første gang for krigsinnsats i 1770, da det brøt ut [[Krigen mellom Danmark-Norge og Alger|krig]] mellom Danmark-Norge og den nordafrikanske [[barbareskpirater|barbaresk]]staten [[Alger]]. Sammen med en eskorte seilte orlogsskipet til Middelhavet, men på grunn av sterk pålandsvind var angrepet på Alger ikke mulig å gjennomføre, så kommandant Fredrik Chr. Kaas måtte retirere hjemover. Det var eneste gang orlogsskipet så kamp, ettersom «Printz Friderich» få ganger var utrustet for eskadreseiling i Østersjøen og Nordsjøen.<ref name=C118/>

Som del av en eskadre på tokt ble «Printz Friderich» utsatt for høststorm i [[Kattegat]] i september 1780, hvilken var ikke lite farefullt ettersom høststorm på 1700-tallet var en viktig årsak bak skipsforlis i de hjemlige farvannene. Etter utbruddet av [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] i 1775 hadde stormaktspolitikken i Europa blitt forsuret, og konflikten ble internasjonalisert da Frankrike og Nederland sluttet seg til de amerikanske opprørerne i 1778. Dermed måtte en større del av orlogsflåten utrustes for årlige tokter, ikke minst for å håndheve nøytraliteten og eskortere de rikt lastede ostindia- og kinafarskipene hjem til sikkerhet.<ref name=F97>Frantzen, s. 97</ref>

Den årlige tokteskadren på 10 linjeskip og 4 fregatter med 3500 matroser og 1118 soldater ble sendt til sjøs så lenge verdenskonflikten varte. For eskorte av skip som skulle til og fra India og Kina, ble enkelte skip valgt for langtokt fram til [[Kapp det gode håp]] i Sør-Afrika. Eskortetjenesten var meget krevende for sjøfolk om bord på skipene og for orlogsflåteadministrasjonen som måtte bekoste mye av ekstrautgifter og regne med uunngåelig tap av skip til sjøs. Ofte måtte eskorteskip være til sjøs som vakt på etteråret med de mange høststormene når hjemvendte skip fra Afrika og Asia skulle eskorteres til København.<ref name=F97/>

Den 28. september 1780 gikk «Printz Friderich» på grunn ved Kobbergrund sydøst for Læsø. Kaptein Andreas Lous som hadde kommandoen, var sykmeldt og kunne dermed ikke følge med om aften hvor nestkommanderende kaptein Robert Anthon de Fontenay måtte overta kommandoen. Det skjedde ved et kritisk tidspunkt da man skulle vende til nordøst så man kunne ha Nidingens Fyr i sikte. I hardt vær kunne det være kraftig strøm i havet, og da vendingen skulle utføres hadde man kommet inn på for grunt farvann. Roret lyste ikke, så «Printz Friderich» grunnstøtte to ganger. Det var mørkt, så orlogsoffiserene var ikke i stand til å orientere seg, så da daglyset kom ble det oppdaget at de hadde kommet ut av kurs.<ref name=L>[http://undervandsgruppen.dk/printz-friderich/historien-og-beretninger/ Det glemte forlis ved Læsø]</ref>

Orlogsskipet hadde strandet ovenpå Kobbergrund, og med pålandsvind kunne ikke seilene brukes, så robåtene ble sjøsatt for å trekke det av grunnen. Skipet var ikke til å rikke, og da det kom en sterk kuling måtte varpingsforsøket oppgis. Ikke lenge etterpå ble «Printz Friderich» utsatt for en sterk høststorm som gradvis, men sikkert slet det mot grunnen så det oppsto store lekkasjeskader. Besetningen var nødt til å tilbringe natten til 30. september om bord på orlogsskipet, før de kunne evakueres til land da været bedret seg. Stormen tiltok seg på nytt, så man klarte ikke å berge samtlige menn.<ref name=L/> 8 mann omkom.

Den 2. oktober ble «Printz Friderich» etter nærmere undersøkelser erklært som totalforlist, så man måtte berge det som kunne berges.<ref name=L/>