Redigerer
«Mikael»
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historien == Bakgrunnen for dette storskipet er ikke dokumentert for ettertiden, de første historiske nedskrivningene om «Mikael» er fra [[4. mars]] [[1532]] da en dansk-lybske eskadre på 3 danske skip og 4 lybske skip fra [[Lübeck]] seilte nordover fra [[København]]. Flåten ble forsinket av stormvær mot [[Norge]] for å unnsette [[Akershus festning]] som beleires av [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]]. Forsinkingen gjorde at de kom over Christian IIs krigsflåte på 5 skip ved Jersøy utenfor [[Tønsberg]]. «Mikael» måtte ha gjort et betydelig innsats for etter sjøslaget i mars 1532 beholdt danskene 3 erobrede skip. Etter de hadde sendt forsterkninger og proviant til festningen i [[Oslo]] vendte eskadren tilbake til København. Der ble den danske karavellen admiralskipet for [[Peder Skram]] som ledet sjøtoget til Oslo ved 2. mai 1532 i spissen for 25 skip. Peder Skram tok Christian II til fange ved løftebrudd og avsluttet krigen om tronen i [[Danmark]]. Men [[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik I]] døde den 10. april [[1533]] etter kort tid på tronen at hans slekts rett til tronen ikke var alminnelig akseptert. Kongevalget ble raskt en strid om hvilken politisk retningslinje de ulike tronpretendentene representerte, åpen strid brøt ut i [[1534]]. [[Grevefeiden]] startet med overraskelsesangrep av grev Christoffer støttet av Lübeck som sendt 21 skip til København. Etter en kort beleiring overgav Københavns Slott seg til grev Christoffer som tok hele den danske flåten på 7 større skip og flere mindre farkoster og storskipet «Mikael» ble flaggskipet for den grevelige-lybske fellesflåten. Den hovedsakelige danske konflikten så innblanding fra omkringliggende makter inkludert [[Sverige]] som sendt ut en ekspedisjonsstyrke på 11 skip anført av flaggskipet [[«Stora Kraveln»]] til assistanse for hertug [[Christian III|Christian]] av Schleswig-Holstein. Den dansk-svensk-tyske flåten samlet seg ved Gotland i mai 1535 og seilte vestover til Bornholm der de oppdaget den grevelige-lybske fellesflåten. [[Slaget ved Bornholm 1535|Slaget ved Bornholm]] ble en duell mellom admiralskipene «Stora Kraveln» ledet av dansken Peder Skram og svensken [[Måns Svensson Some]] og «Mikael» ledet av tyskeren Johan Pein. Sjøslaget ble meget hardt der begge storskipene fikk store skader helt til «Mikael» var sterkt beskadet. Men været og høy sjø hindret erobringen av det grevelige storskipet som flyktet vekk i ly av mørket. Skadene på «Mikael» var så stor at man først trodde det var synkeferdig, det er sagt at det aldri kom seg ut på sjøen fra København for resten av krigen. Etter kong Christian III inntok København som overgav seg i juli [[1536]] overtok han også restene av den grevelige flåten inkludert «Mikael». «Mikael» som hadde 170 sjømann som besetning under sjøslaget i 1535, trolig ble forbedret av skipsbyggerne og gjort i stand for den danske orlogsflåten i [[1538]]. Konflikten om tronen ble ikke avsluttet fordi Christian IIs datter Dorothea gjorde arvekrav gjeldende med støtte fra sterke krefter i [[Nederlandene]] og [[Tyskland]]. Christian III så seg nødt til å ruste ut flåten hver år så lenge arvekonflikten varte. En liste over fetalje eller proviant for skipene er bevart fra 1538 der «Mikael» hadde 549 mann om bord, det neste største skipet, «Samson» hadde 252 mann (170 sjømann i 1535) om bord. En dagbok nedskrevet med [[runer]] av Bendt Bilde som var med ute på et sjøtokt til [[Nordsjøen]] i 1543, omtalte de danske krigsskipene inkludert admiralskipet «Mikael» med detaljer om deres bestykning og mannskap. Admiralskipet hadde 2 skippere, 4 styrmenn og 17 skyttere (bøsseskyttere på dansk) og 34 store kanoner ombord under sjøtoget ute på Nordsjøen. Utbyggingen av den danske orlogsflåten som ble den dansk-norske fellesflåten, førte til flere storskipene så det eldre skipet ble ikke så ofte nevnt etter 1544 fram til en flåteliste var produsert i [[1559]]. Det hadde vært flåtelister for den danske orlogsflåten siden [[1487]] og i årene mellom [[1532]] og [[1548]] eller [[1559]] var «Mikael» nevnt. Storskipets skjebne er ikke kjent.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger språkvask
Kategori:Artikler uten referanser
Kategori:Språkvask 2025-01
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon