Redigerer «Mercurius» (1552) (avsnitt)

==«Mercurius»==
«Mercurius» ble sjøsatt etter å ha blitt bygget på beddingen i det kongelige verftet på Bremerholm, København. Det hadde en besetning som har blitt oppgitt for å være på rundt 16 til 18 kanonskyttere, 60-80 sjømenn og 60 til 100 knekter (soldater) i likehet med «Achilles» og «Herkules». En meget sjelden fortegnelse over skipsartilleriet i flåten fra 1556 viser at det hadde «1 stykke tre kvart slange, 2 falkenetter av kobber, 30 halve slanger». En «slange» er en kanon med lang løp, en ''trekvarter slange'' bare finnes på festninger og de større skiper i 1500-tallet.

I 1566 etter skipet hadde forlist, begynte arbeidet med å berge kanonene og annet verdifulle fra vrakene, deriblant «Mercurius». En liste over bestykningen som var berget, viser 2 halve kartover, 1 hel feltslange av kobber, 4 halve feltslanger av kobber, 2 jernslanger, 3 halve slanger av smijern, 6 halve slanger av jern, 3 skjermbrekkere av jern, 2 kvarte stykker av jern med kammer, 2 kvarte stykker av smijern, 6 barser, 8 store og små kammerskyts samt 1 stormhage. Rundt førti kanoner var berget.<ref>Barfod, s. 269</ref>

En trekvarter slange er på cirka 5 pund i vekten på prosjektilet, med en stykkvekt på 1,2 tonn, det samme som en ''hel feltslange'' på 7-9 pund. En slange har et langt løp på mer enn tretti [[kaliber|kalibre]], beregnet på skytning med store ladninger, og var populært ombord på skipene på grunn av de lange løpene. Et problem med kanoner på skip var munningsilden med flammer og glør som kunne ramme riggingen og treskroget som sett på linjeskipet [[«Dannebroge»]] i 1710. Slangenes store lengde gjorde disse upraktisk når kanonene skulle lades på nytt, og dermed ble erstattet av de kortere ''kartovere'' fra midten av 1600-tallet. En hel feltslange, hel slange og trekvarter slange nevnes sjeldent i dokumentene fra 1500-tallets Danmark.<ref>Mortensen, s. 184-190</ref>

Størrelsen på besetningen varieres fra 1559 til 1566, i den første opptegnelsen er det oppgitt 215 mann hvorav 80 sjømenn, 100 knekter og 16 kanonskyttere. Dette var meget dramatisk forstørret til 465 mann ifølge [[Peder Skram]]s flåteliste fra 1563 etter utbruddet av den nordiske sjuårskrigen.<ref>Barfod, s. 169</ref> Med en tung bestykning på 33 til 40 skyts og opptil 465 mann var «Mercurius» det neste største krigsskipet i den dansk-norske flåten, og som alltid skulle være i selskap med flaggskipet.