Redigerer «La Ville d’Orléans» (avsnitt)

==Bakgrunn, luftferd og etterspill==
[[Fil:Siege of Paris 1870 Balloon.jpg|thumb|Da [[Paris]] ble [[Den fransk-tyske krig#Beleiring av Paris|innesluttet]] av prøyssiske soldater 1870–71, tok franskmennene i bruk [[gassballong]]er for å sende post og personer ut av byen. Fotografiet viser «Neptune» i ballongleiren på den daværende store ''Saint-Pierre''-plassen ved [[Montmartre]]-høyden. 23. september foretok ballongen den første vellykkede luftferden.{{byline|[[Félix Nadar]]}}]] 
<!--[[Fil:Henry Gifford balloon 3a30765.jpg|thumb|[[Henri Giffard]]s ballongoppstigning fra [[Tuilerie-parken]] ved Triumfbuen i Paris i 1878.{{byline|Fra billedsamlingen i [[Library of Congress]]}}]]-->

===Tidlige luftballonger i Norge===

Reisen med «Ville d’Orléans» har vært regnet som den første bemannede luftferden over Norge.<ref>{{Kilde bok|tittel=Den første luftferd over Norge|etternavn=Østvedt|fornavn=Einar|utgiver=Oluf Rasmussens forlag|år=1968|isbn=8270650196}}</ref> Det var imidlertid flere ballongoppstigninger fra norsk jord i 1852 utført av Ignatz Lassé i Christiania (Oslo).<ref name="Oslo i fest og glede">{{ Kilde bok | forfatter = Waage, Gry (1922-) | utgivelsesår = 1994 | tittel = Oslo i fest og glede | isbn = 8250420519 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012204008 | side = 60}}</ref> [[Aasmund Olavsson Vinje]] skrev om dette i sine korrespondentbrev fra hovedstaden for ''Drammens Tidende'' i 1852. Vinje omtaler flyging med ballongen [[«Samson» (gassballong)|«Samson»]] fra Bygdøy og oppover til Maridalen.<ref>Vinjes tekster står å lese i Nasjonalbibliotekets avisarkiv og på bokselskap.no:
http://www.bokselskap.no/boker/korrespondentbrev/dt1852#dt165
"Allerede i tvende Dage har en Luftballon været at se i Posten, ikke de sædvanlige Balloner, men en stor en, som hedder «Samson,» til hvis Fyldning der kræves en ustyrtelig Mængde Gas"</ref> Dette er også omtalt i en utgave av ''Guinness rekordbok'' fra 1977.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | tittel = Først & størst : bil/tog/fly | isbn = 8251605822 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013122005017 | side =167–168 }}</ref> Ellers regnes gjerne artisten [[Francesco Cetti]] fra Bergen som Norges første [[aeronaut]], luftskipper, med luftferder fra rundt 1890 og framover.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lindtveit, Torleif (1931-) | utgivelsesår = 1980 | tittel = På vingene over Norge: bilder fra flyhistoriens barndom | isbn = 8250404149 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051505067 | side =14 }}</ref>

I nordisk sammenheng var den danske fotografen Julius Wilhelm Moyel (1825–1898) fra København meget tidlig ute, da han kjøpte silkeballongen «Samson» fra dødsboet etter den italiensk-danske ballongskipper Joseph Tardini (1817–1851) i april 1852.<ref>{{ Kilde: København stadsarkiv, v/ Fritz Heide`}}</ref> Det var Moyel som organiserte ballongoppvisningene omkring Norges hovedstad sommeren 1852, ført av Tardinis venn, ballongfører Johannes «Ignatz» Lass(é). Ballongskipperen som kalte seg Johs. Ignaz Lassé beskrev sine egne ballongreiser omkring hovedstaden i avisen ''[[Illustreret Nyhedsblad]]'' i en lang artikkel 21. august 1852.<ref>Kilde: foredrag på jubileumskonferansen for A.O.Vinje på USN/Telemark nov. 2018</ref>

===Gassballonger under beleiringen av Paris 1870–71===
[[Fil:Les ballons sortis pendant le Siege de Paris, 1870-1871.jpg|thumb|Minneplakat over de 69 ballongoppstigningene da tyske styrker omringet Paris fra september 1870 til januar 1871. Postballongen som landet i Norge er skildret i illustrasjonen nederst til høyre. Ferden til «Mont-Lid», Lifjell, tok 14 timer og 40 minutter<!--og avstanden er satt til 783 franske ''lieues '' ([[legion (enhet)|legioner]]) eller 3132 km-->. {{byline|[[Library of Congress]]}}]]
19. juni 1870 startet den fransk-tyske krigen, og etter fransk overgivelse oppstod opprør i Paris. Fra 19. september ble [[Den fransk-tyske krig#Beleiring av Paris|byen beleiret]] av tyske soldater under ledelse av Preussen ved forbundskansleren i Det nordtyske forbund, [[Otto von Bismarck]]. Forsyningene til byen ble stoppet, telegraflinjene kuttet, og under stadige angrep ble forholdene svært kritiske. Innbyggerne tok derfor i bruk gassfylte luftballonger for å få ut meldinger og viktige personer.

Allerede i [[1783]] hadde [[brødrene Montgolfier]] og [[Jacques Charles]] foretatt oppstigninger med henholdsvis varmluft og gass. Ballongbruken under beleiringen av Paris ble likevel historisk for utviklingen av lufttrafikken. Dette var første gang [[aerostat]]er, svevende luftfartøy, ble satt inn som kommunikasjonsmiddel i organisert transport.<ref name="warwickandwarwick">{{Kilde www |url=https://www.warwickandwarwick.com/resources/articles-library/ballons-monts-of-the-paris-siege |tittel=Ballons montés of the Paris siege |forfatter=Colin Such |utgiver= |verk=warwickandwarwick.com |dato= |besøksdato=12. oktober 2020 |arkivurl= |arkivdato=}}</ref> Gassen som ble brukt for å løfte ballongene, ble kalt [[kullgass]] (''gaz d'houille''). Den var et biprodukt ved framstilling av [[koks]] og brannfarlig.<ref>{{Kilde bok|tittel=Timbres de France. Le Spécialisé|etternavn=Behr,|fornavn=Pascal|utgiver=Yvert & Tellier|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Tyskernes beleiring varte i fire måneder, og franskmennene sendte opp i alt nesten 70 ballonger i denne perioden. Alle luftfartøyene fikk navn. Den aller første oppstigningen ble mislykket, men den neste, med ballongen «Neptune», skjedde 23. september 1870. Den siste ballongen, «Général Cambronne», dro 28. januar 1871. De fleste av luftseilasene unngikk de tyske fiendene og endte i ubesatte deler av Frankrike eller i et nøytralt utland.

En av initiativtakerne til å bruke ballonger var den berømte fotografen og karikaturtegneren [[Felix Nadar]] som selv benyttet slike til å ta luftfoto. Også militære rekognoserigsballonger var kjent fra før. Ballongene var gjerne tjoret fast i et langt tau, slik at en kunne gå opp for å få overblikk og komme ned med beskjed om fiendtlige stillinger og manøvre.

Ballongførerne (som gjerne ble kalt 'aeronauter') var ofte arbeidsledige marineoffiserer som fikk kortvarig opplæring.

Luftfartøyene fraktet i alt 91 personer ut av Paris. En av disse var den radikale politikeren [[Léon Gambetta]] som opprettet [[Den nasjonale forsvarsregjeringen]] etter det franske keiserdømmets fall tidlig i krigen og som forlot Paris i ballong 7. oktober. Det lyktes imidlertid ingen å ta seg den motsatte veien forbi tyskerne og inn i byen «per ballong».

Fra 8. oktober ble dessuten to og en halv millioner brev sendt med [[ballongpost]] (''poste-ballon''), begynnelsen til seinere tiders [[luftpost]]. Brevene ble skrevet på tynt papir og brettet uten konvolutt.

Blokaden førte til den selvstendige [[Pariserkommunen]] våren 1871. Den franske regjeringen utenfor måtte dermed håndtere et revolusjonært utbryterdemokrati i sin egen hovedstad i tillegg til å bekjempe Bismarcks erfarne soldater. Den fransk-tyske krigen sluttet med en fullstendig fransk overgivelse i mai. [[Det andre franske keiserdømme]]t ble erstattet av [[Den tredje republikk]], og tyske stater samlet seg i [[Det tyske keiserriket]].<ref>Fransk-tyske krig i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. november 2020 fra https://snl.no/Fransk-tyske_krig</ref>

<gallery widths="170">
File:B21496626 0005 0633 Les merveilles de la science Inventions scientifiques dupuis 1870 Supplément au aérostats. Atelier de construction des ballons, à la gare d'Orléans 1870 Illustration.jpg|Verksted for serieproduksjon av gassballonger i ''Gare d’Orléans'', jernbanestasjonen som i dag kalles ''[[Gare de Paris-Austerlitz]]''. Kurvene som henger fra taket ble brukt til å trene førerne. {{byline|type=Illustrasjon|''Les Merveilles de la science''<ref name="Les merveilles"/>}}

B21496626 0005 0639 Les merveilles de la science Inventions scientifiques dupuis 1870 Supplément au aérostats. Atelier de confection des ballons-poste a la gare du Nord Illustration.jpg|Postsortering, kurvfletting og annen ballongproduksjon i ''[[Gare du Nord]]'' der «La Ville d’Orléans» ble sendt opp.{{byline|type=Illustrasjon|''Les Merveilles de la science''<ref name="Les merveilles"/>}}

File:Jacques Guiaud et Jules Didier - Départ de Gambetta en ballon place Saint-Pierre.jpg|«[[Léon Gambetta|Gambettas]] avreise i ballong» (''Départ de Gambetta sur le ballon l'"Armand-Barbès" le 7 octobre 1870'') fra 1914 viser lederen for den franske regjeringen forlate hovedstaden fra ballongleiren på ''place Saint-Pierre'' ved Montmartre-høyden 7. oktober 1870.{{byline|type=Maleri|Jules Didier (1831-1892) og Jacques Guiaud (1811-1876). Bildet henger i [[Musée Carnavalet]].}}

</gallery>

===«Ville d'Orléans»===
====Fra Paris====

[[Fil:Icare Janvier 1971 (Gallica) Paul Rolier (1844-1918) Ingénieur pilote de la Ville d´Orléans Photo Szasinski Christiania 1870 Musée technique Oslo Balloon flight Paris-Norway 1870-11-25 Gallica.bnf.fr Public domain.jpg|thumb|upright|Ingeniøren Paul Rolier (1844-1918) var ballongpilot på «La Ville d’Orléans»{{byline|[[Ludwik Szaciński]], 1870}}]]
[[Fil:Icare Janvier 1971 (Gallica) Léonard Bezier (1840-1897) Franc-tireur la Ville d´Orléans Photo Szasinski 1870 Musée technique Oslo Balloon flight Paris-Norway 1870-11-25 Gallica.bnf.fr Public domain.jpg|thumb|upright|Franktirøren Léonard Bezier (1840-1897) var passasjer på ballongen{{byline|Ludwik Szaciński, 1870}}]]

[[Fil:B21496626 0005 0641 Les merveilles de la science Inventions scientifiques dupuis 1870 Supplément au aérostats. Une ascension nocturne pendant le siège de Paris 1870 Illustration.jpg|thumb|«Ville d’Orléans'» nattlige ferd 24. november 1870 tegnet etter anvisninger fra ingeniøren Rolier, føreren i gondolen.<ref name="Icare 1970">[https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k3201049m/f114.item Luftfartsmagasinet ''Icare'' 1970 (N56,VOL1) side 123–130](Grundig omtale av «Ville d’Orléans» og luftferden 1870 i omfattende reportasje i forbindelse med 100-årsjubileet for den fransk-tyske krigen)</ref> Aeronauten slipper ut tynt sigarettpapir for å sjekke retning og bevegelser, mens assistenten, [[franktirør]]en Bézier, lyser med en elektrisk lykt. Farkosten er utstyrt med blant annet slepetau, sekker, anker og anordning for å slippe ut gass fra ventilen øverst i ballongen. Den er også lastet med seks [[brevdue]]r i et bur i festeringen og rundt 250 kilo post i forseglede sekker.{{tr}} Indikatorpila, de lette papirbitene og papirbåndet som blir hengende igjen, viser at ballongen synker og mister høyde. {{byline|type=Illustrasjon|Edmond Morin 1872, gjengitt i ''Les Merveilles de la science''<ref name="Les merveilles"/>}}]]
Den [[24. november]] 1870 litt etter klokka 23.30 ble «Ville d’Orléans», som ballong nummer 35 i rekken, sendt opp fra jernbaneområdet på [[Gare du Nord]] i Paris. Ballongen var oppkalt etter byen som nylig var befridd, men som skulle komme under tysk kontroll bare et par måneder seinere. Ballongvolumet var på 2030 m<sup>3</sup>.

Ombord var føreren, den 26 år gamle ingeniøren [[Paul Rolier]] (Paul-Valéry Rolier, 1844–1918), og en passasjer og assistent, den 30 år gamle [[franktirør]]en Léon Bézier (Léonard Béziers, Léonard-Jules-Francoise Bézier, 1840–1897)<ref>[https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k3201049m/f121.item ''Icare'' 1970 side 130]</ref> Den frivillige bysoldaten Bézier ble i norske og franske aviser først omtalt med det falske navnet Deschampes (Dechamps).<ref name="Aftenposten 1871.04.04"/>

Det endelige målet var [[Tours]] i Loiredalen, 200&nbsp;km i luftlinje sørvest for Paris. Innsydd i klærne hadde ballongfarerne med en kodet militærdepesje fra [[Louis Jules Trochu]], guvernøren og den militære lederen i hovedstaden, til Gambetta som ledet regjeringsdelegasjonen i Tours. Den hemmelige beskjeden handlet om en felles fransk offensiv for å bryte den prøyssiske [[blokade]]n. Lasten ellers var seks [[brevdue]]r og 250 kilo{{tr}} depesjer (ilbrev), ferske aviser, propaganda og annen post i forseglede sekker.

Den tyske våpenfabrikanten [[Krupp]] hadde nylig utviklet  [[antiluftskyts]] med kanoner som var lettere å flytte og sikte med, og faren for at en ballong ble skutt ned, var blitt større.  Farkosten tok derfor av i ly av nattemørket. Luftballongen lot seg imidlertid ikke styre, i motsetning til [[luftskip]] og «styrbare ballonger» (''les dirigiables'') som skulle bli utviklet seinere. Tvert om drev ballongene fritt med vinden, og pilotene kunne bare regulere gass og vekt for å heve og senke fartøyet i håp om å komme inn i passende luftstrømmer.

====Luftferden====
[[Fil:Le Monde illustré 1909-05-01 p277 Carte indiquant le trajet Map Balloon flight Ville d´Orléans Paris-Norway 1870-11-25 Luftreisen 25 november 1870 kart Public domain.jpg|thumb|Sannsynlig rute for luftreisen med «Ville d’Orléans» 25. november 1870. Etter over 14 timer traff ballongen et tre under Lifjell (markert med «Mt. Lid») der ballongførerne kom seg ut, mens fartøyet havarerte i Krødsherad noe seinere.{{byline|type=Kart|Fra ''[[Le Monde illustré ]]'' 1. mai 1909<ref>[https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k42217669/f290.image Føljetong om ballongferden «La Ville d’Orléans» i ''Le Monde illustré'' 1909]</ref>}}]]

På kort tid løftet gassen «Ville d’Orléans» opp til to tusen meters høyde. Der var farkosten trygg for skudd fra prøyssiske kanoner, men kom opp i luftlag med sterk vind som førte den nordover i stor fart. Før mannskapet rakk å slippe ut gass og lande i ubesatte franske områder i nordvest, eller i Belgia, fortsatte ballongen ut over havet. Ballongfarerne skal ha sett flere byer, men navigasjonsinstrumentene var enkle, og de mistet fullstendig kontroll over hvor de befant seg. Over havet kom ballongen dessuten inn i tjukk tåke. Mennene skal ha tolket bulder og sus som fjerne tog og sett antydninger til spisse trær med snø på toppene, men seinere ha forstått at det var lyd fra bølgene og hvite skumtopper.

I [[Nordsjøen]] møtte mennene flere skip, også franske, som seinere rapporterte om det overraskende synet av en ballong i voldsom fart. Forsøkene på å slippe ut tau og nå båtene lyktes ikke. Sør for [[Mandal]] holdt hele ballongen på å styrte i sjøen. I desperasjon måtte mennene kaste ut en postsekk på 60 kilo{{tr}} for å gjenvinne høyde. Det meste av innholdet ble reddet opp av fiskere i nærheten og sendt videre til England så snart alt var tørket.

====I Norge====
Fredag 25. november klokka 14.25, etter nesten 15 timers dramatisk luftseilas, lenge i mørke og uvær, satte «Ville d’Orléans» seg fast i et tre under Lifjell i Telemark, over 1200&nbsp;km i luftlinje fra Paris. Da franskmennene falt ut av [[Gondol (kabin, kapsel)|gondolen]], ble kurven lettere, og ballongen rev seg løs og fór videre i vinden. Den havarerte til sist i [[Krødsherad]] der den ble funnet ved gården Sandum ved [[Noresund]], sammen med to postsekker, levende brevduer i et bur og bagasjen med 800 francs, brød og vin.<ref>[[#refOlsen|Olsen]]</ref>

Forfrosne og utslitte karret de tynnkledde ballongfarerne seg gjennom dyp snø til en høyløe uten tak. Dagen etter fant de sledespor og en tømmerkoie der de møtte folk. 19 timer etter landingen fikk de mat og varme av brødrene Harald og Klas Stand som holdt til på østsida av Seljordsvannet. Da franskmennene, som først trodde de var havnet på Island, oppdaget ordet «[[Christiania]]» (Oslo) på en fyrstikkeske fra [[Nitedals Tændstikfabrik]], innså de at de hadde kommet til Norge og kunne telegrafere hjem. Strand-brødrene rodde de langveisfarende over vannet, der presten og andre ga dem mat, husly og hjalp dem videre mot hovedstaden.<ref name="Huitfeldt">{{ Kilde bok | forfatter = Huitfeldt, Carl (1956-) | utgivelsesår = 1970 | tittel = Norge i andres øyne: utdrag av utenlandske reisebeskrivelser gjennom 2000 år | utgivelsessted = Oslo | forlag = Huitfeldt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102708198 | side = }}</ref>

Øyevitner kunne fortelle at ballongen hadde holdt uvanlig stor fart. Den beveget seg over store områder på kort tid, og folk meldte at de hadde sett det enestående luftfartøyet flere steder i landet. De første dagene var det derfor uklart om det var kommet tre store ballonger til Norge.{{tr}} Norske lokalaviser meldte om flere utrolige observasjoner og funn, blant annet ferske utenlandske aviser datert 24. november. Da avistelegrammene etter noen dager ble samlet, og aeronautene kunne fortelle sitt, ble detaljene i historien om «La Ville d’Orléans» klarere.

Den oppsiktsvekkende luftseilasen var verdens lengste, og ryktet om den store bragden spredte seg raskt via [[telegraf]]en som hadde kommet 15 år tidligere. I Norge lå sympatien hos Frankrike under den pågående krigen med de tyske statene, og de dristige ballongskipperne ble mottatt som helter på sin trimufferd mot hovedstaden: både i Seljord og [[Kongsberg]], dit de ankom via Heddal etter 20 timers strabasiøs ferd,<ref name="Huitfeldt"/>  og i [[Hokksund]] og [[Drammen]] fikk Rolier og Bézier en overdådig mottakelse med hjemmelagde franske flagg og hylningsrop.

Da de ankom Christiania 29. november, ble de innlosjert hos den franske konsulen Alexander Hepp som hadde bolig på Karl Johans gate. Han fikk avkodet militærmeldingen og telegrafert den videre i etapper til Tours,<ref name="Huitfeldt"/> dit den kom for seint til at de franske soldatene utenfor og inne i Paris fikk samordnet forsøket på å bryte beleiringen.<ref name="Icare 1970b">[https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k3201049m/f118.item Om ballongferden i det franske luftfartsmagasinet ''Icare'' 1970 (N56,VOL1, digitalkopi i Gallica, det franske Nasjonalbibliotekets åpne nettarkiv)]</ref> Også i hovedstaden ble aeronautene feiret med stor offentlig oppmerksomhet og festlighet.<ref name="Aftenposten 1871.04.04">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1871-04-04 | tittel = Aftenposten 1871.04.04 | utgivelsessted = Norge;Oslo;;Oslo;;;; | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18710404_12_80_1 | side = 2}}</ref><ref>[https://archive.org/details/balloonnoteworth00amer/page/48/mode/2up ''The balloon. Noteworthy aerial voyages, from the discovery of the balloon to the present time'' (1879, side 49)]</ref> I en tilstelning i [[Gamle Logen|Frimurerlosjen]] deltok rundt 1000 personer,<ref name="Huitfeldt"/> deriblant dikterhøvdingen [[Bjørnstjerne Bjørnson]],<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1944 | tittel = Det var engang-: billeder fra Norge i midten av forrige århundre | utgivelsessted = Oslo | forlag = Arthur Rosén | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014073108163 | side = 112}}</ref> og et studentkor fremførte en spesialskrevet sang av [[Jonas Lie]]. Det ble dessuten preget en minnemedaljong med metall <!-- kobber?--> fra batteriet til den elektriske lykten ballongen hadde med.<ref>[https://www.rogaland-myntklubb.com/bibliotek/gee_ballong.htm Gard Emsøy i Rogaland myntklubb om ballongreisen og minnemedaljen]</ref>

Ballongfarerne reiste hjemover fra Christiania med den engelske «North Star» torsdag 1. desember. Skipet la samme dag til i Kristiansand og fortsatte dagen etter mot London, dit det ankom 4. desember. Mennene tok deretter tog til Southampton og så båt til [[St. Malo]] i Frankrike der de steg i land 8. desember.<ref>[https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k2572305/f3 ''La Croix'' 1908-11-27]</ref>

Brevduer var avgjørende for å bringe meldinger inn til Paris, og de verdifulle fuglene som ble funnet i live sammen med ballongen ved [[Krøderen]] i Hallingdal, ble fraktet tilbake til Frankrike.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1870-11-30 | tittel = Fædrelandet 1870.11.30 | utgivelsessted = Norge;Oslo;;Oslo;;;; | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandet_null_null_18701130_2_48_1 | side = 1}}</ref>

Det meste av posten som ble sendt med Paris-ballongene, var vanlige brev til familie, venner og forretningsforbindelser. Forsendelsene som hadde vært ombord i «Ville d’Orléans» og som var intakt, ble formidlet videre til minst 19 forskjellige destinasjoner.<!-- [[Versailles]], der regjeringen holdt til, er ikke nevnt blant disse.--> Postsekken som ble funnet igjen i Mandal etter å ha blitt kastet på sjøen, inneholdt 40 000 brev og ble sendt til England.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1870-11-29 | tittel = Correspondenten (Skien) 1870.11.29 | utgivelsessted = Norge;Vestfold og Telemark;;Skien;;;; | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_correspondentenskien_null_null_18701129_28_96_1 | side = 3}}</ref> All ballongposten skal ha blitt utlevert til adressatene før jul samme år. Det siste objektet ble levert i [[Konstantinopel]] (Istanbul) 23. desember.{{tr}}

I november 1871 vendte luftskipperen Rolier tilbake til Norge sammen med kona.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1871-11-24 | tittel = Correspondenten (Skien) 1871.11.24 | utgivelsessted = Norge;Vestfold og Telemark;;Skien;;;; | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_correspondentenskien_null_null_18711124_29_95_1 | side = 1}}</ref> Han ville se igjen og vise fram Seljord og de gjestmilde nordmennene han hadde møtt på den ufrivillige vinterreisen året før.

Rekorden for lengste luftferd ble slått først i 1898 og 1899, da ballonger fra Paris nådde blant annet Västervik i Sverige 1350&nbsp;km unna.<ref>[https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k9763575j/f139.image]</ref><ref>[https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k41275578.r=Vestervick?rk=21459;2 ''The New York Herald'' 8. oktober 1899 side 5: '''']</ref>

<gallery widths="160">
File:B21496626 0005 0645 Les merveilles de la science Inventions scientifiques dupuis 1870 Supplément au aerostats. Chute, en Norvège, du ballon de Rolier et Bezier La Ville d'Orléans 1870-11-25 Illustration.jpg|Den franske postballongen festet seg i ei furu under Lifjell, og ballongskipperne Rolier og Bézier endte i dyp snø. Gassballongen og kurven fór videre med to postsekker og ble funnet i [[Krødsherad]]. {{byline|type=Illustrasjon|Trestikk etter en tegning av Morten Müller gjengitt i ''Les Merveilles de la science''<ref name="Les merveilles"/>}}

File:Le Monde illustre 1873-02-08 p96 L'abri de la premiere nuit des aeronautes Cabane norvegiene du mont Lid Lifjell cabin hytte Voyage de M. Rolier La Ville d'Orleans Balloon flight Paris-Norway 1870-11-25 Gallica Public domain cropped co.jpg|Løa der franskmennene overnattet første kvelden. 19 timer etter ankomsten møtte de folk og fikk mer hjelp.{{byline|type=Illustrasjon|Trestikk etter en tegning av Morten Müller gjengitt i ''Le Monde illustré'' 1873-02-08}}

File:Le Monde illustre 1873-02-08 p96 Le lac de Silgjord Mont Lid Seljordsvatnet Lifjell Voyage de M. Rolier La Ville d'Orleans Balloon flight Paris-Norway 1870-11-25 Gallica Public domain cropped contrasts 2.jpg|[[Seljordsvatn]] (''le lac de Silgjord''){{byline|type=Illustrasjon|Trestikk etter en tegning av Morten Müller gjengitt i ''Le Monde illustré'' 1873-02-08}}

File:Le Monde illustre 1873-02-22 p128 De Paris a Christiania Voyage de M Rolier aeronaute du ballon la Ville d´Orleans L'eglise en bois de Hitterdall en Thelemarken Heddal stavkirke Balloon flight 1870 Norway Müller Morin Gallica Public.jpg|Folk hyller franskmennene i slede forbi [[Heddal stavkirke]] (''L'eglise en bois de Hitterdall, en Thelemarken''){{byline|type=Illustrasjon|Trestikk etter en tegning av Morten Müller gjengitt i ''Le Monde illustré'' 1873-02-22}}

File:Le Monde illustré 1873-05-03 p288 De Paris a Christiania Voyage de M. Rolier aeronaute deu ballon la Ville de'Orléans Ovation sur le pont de Kongsberg Norway Balloon flight 1870-11 Morin Müller Gallica.bnf.fr Public domain croppe.jpg|Ballongfarernes «triumfferd» i slede over Numedalslågen i [[Kongsberg]], med [[Kongsberg kirke|kirken bak]] {{byline|type=Illustrasjon|Trestikk etter en tegning av Morten Müller gjengitt i ''Le Monde illustré'' 1873-05-03}}
</gallery>

===Minner===
[[Fil:OB.F18895 La Ville d'Orléans French balloon in Norway 1870-11-25 luftballong Den Franske Bazar Klingenberg Kristiania 1871 Ludwik Szacinski de Ravics Oslo Museum.jpg|thumb|Den sensasjonelle postballongen fra Paris ble stilt ut i Oslo sentrum kort tid etter at den havnet i Norge. Bildet viser luftfartøyet i «Den franske Bazar» på [[Christiania Tivoli]] i januar 1871.<ref name="Oslo i fest og glede"/> Området var «illuminert» og 
pyntet med snøskulpturer, blant annet av «[[Krupp]]s tyske kanon» (foran i bildet).<ref name="Byminner 1988"/><ref>[https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k32128066/f66.item.r=Deschamps ''Icare'' 1976]</ref> Ballonggondolen finnes i dag på [[Teknisk museum]] i Oslo.{{byline|[[Ludwik Szacinski]]/[[Oslo bymuseum]]}}]] 
Like under snaufjellet på Lifjell finner en «Ballongfararsteinen» som markerer stedet hvor den franske ballongen havnet før den fór videre<!-- inskripsjonen på steinen daterer hendelsen https://www.visittelemark.no/seljord/ting-a-gjera/ballongfararsteinen-p530063feilaktig til 17. november-->.<ref>[https://www.visittelemark.no/seljord/ting-a-gjera/ballongfararsteinen-p530063 Visit Seljord om «Ballongfararsteinen»]</ref>

Ballongkurven ble bevart og stilt ut med ballongen i «Den franske Bazar» på [[Christiania Tivoli]] i Stortingsgata i Oslo 22.-28. januar 1871,<ref name="Oslo i fest og glede"/><ref name="Byminner 1988">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Byminner: tidsskrift for Oslo museum | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oslo museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981151_001 | side = 2–7}}</ref> Utstillingen var «illuminert» og omfattet også flere is- og snøskulpturer av franske politikere og annet. Inntektene gikk blant annet til franske krigsofre.

Gondolen og et fransk flagg fra fartøyet finnes i dag i [[Norsk Teknisk Museum]]s samlinger i Oslo.<ref>[https://digitaltmuseum.no/search/?aq=descname%3A%22Ville+d%27Orléans%22 Gondolen og flagget fra «Ville d'Orleans» i Digitalt Museums presentasjon av Teknisk Museums samlinger]</ref><ref>[https://www.klikk.no/side3/historie/mennene-som-kom-ned-fra-himmelen-6922163 Tore Ulabrand Johansen, ''Vi menn'' 18. juni 2020: ''Mennene som kom ned fra himmelen'']</ref>

Post fra «Ville d’Orléans» er ettertraktede [[samleobjekt]]er, og det er ikke uvanlig at de fineste av brevene oppnår priser på over 20 000 kroner på auksjoner.{{tr}}

<gallery>
File:Medaille commemorative de la descente du ballon la Ville d´Orleans au Mont Lid, Thelemarken (Norvege) le 25 Novembre 1870 Tostrup Balloon flight Paris-Norway Lifjell Rolie Historical document No known copyright restrictions Public doma.jpg|Minnemedalje preget av [[Jacob Tostrup]] i Christiania. Den inneholder seks prosent [[sink]] fra batteriene til den elektriske lykta som ble benyttet under ballongturen. Medaljen ble preget i 35 000 eksemplar og solgt til inntekt for franske krigsofre. Ekthetsbeviset er signert «Rolier».{{byline|Public domain}}

File:Le Monde illustré 3 Avril 1909 En 1895, la «Ville-d'Orléans» fut encore exposée au théatre de Christiania pour fêter son 25e anniversaire Luftballong Balloon flight Paris-Norway 1870-11-25 Gallica Public domain.jpg|Ballongen ble utstilt på en teaterscene i Kristiania 1895, ved 25-årsjubileet for luftferden. Foran står den norske ballongpioneren [[Francesco Cetti]]. Foto fra ''Le Monde illustré'' 1909.{{byline|type=Arkivkopi|Gallica, digitalarkivet til ''[[Bibliothèque nationale de France]]''}}<ref>[https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k42217669/f234.item Følgetong om luftreisen 1870 i ''Le Monde illustré'' 3. april 1909 side 220]</ref>

File:Chocolat_Guerin-Boutron_Dans_les_airs_-_Rolier_et_Bézier_montant_un_ballon-poste_vont_atterrir_en_Norvège._Balloon_flight_Paris-Norway_1870-11-25_Collector_trading_card_After_1908_Seljord_Luftferd_samlekort_Gallica_Public_domain.jpg|Tegning av ballongen ved Lifjell på samlerkort med luftfartsbegivenheter, utgitt av en fransk sjokoladeprodusent tidlig på 1900-tallet {{byline|type=Album med samlerkort|Gallica<ref>[https://gallica.bnf.fr/ark:/12148/btv1b10548945b/f61.item# Album med samlerkort frav ''Chocolat Guerin-Boutron'']</ref>}}
</gallery>