Redigerer «Jægermester» (avsnitt)

== Jægermester ==
Byggingen av storskipet skulle ha startet som en del av krigsforberedelsene allerede i året 1563 som erstatning for det eldre flaggskipet «Fortuna», og var først sjøsatt allerede om våren 1564. Storskipet som deretter var døpt som «Jægermester», skulle være flåtens stolthet under krigen mot Sverige og var behørig omtalt sådant fra sin samtid.

Som et stort storskip skulle det ha et deplasement på cirka 1.100 tonn, en besetning på opptil 650 mann og en sterk bestykning på opptil 84 skyts. Dette hadde meget kraftige konstruksjon og det er sagt at det tok en stund før lyden kom gjennom når man banket på skroget på utsiden. Det var et av de få faktiske krigsskipene som var rendyrket i den dansk-norske krigsflåten som bestod hovedsakelig av ombygde handelsskip.

Herluf Trolle som overført sitt flagg til det nye storskipet, hadde besluttet at enda flere væpnede menn skulle ombord for å ha et ekstra stort mannskap til de blodige entringskampene og for å kunne ha nok menn etter sterk beskytning av de svenske krigsskipene. Deretter var besetningen fordoblet til opptil 1.200 mann i alt.

Utseendet på «Jægermester» er ikke kjent i likhet med mesteparten av krigsskipene under den nordiske sjuårskrigen og etterpå i Danmark-Norge og Sverige, men en kunstner i 1585 som hadde deltatt i den blodige sjøkrigen på den danske siden, hadde laget en [[akvarell]] av to krigsskip i kamp med hverandre. Akvarellen skulle være en gjenvisning av kampene mellom det svenske «Sankt Erik» som hadde to kanondekker og det danske «Jægermester» som var forestilt for å være noe mindre med ét kanondekk. Rudolf van Deventer som laget akvarellen, kan være noe partisk i sitt arbeid på en av de meget få samtidige avbildninger fra den nordiske sjuårskrigen. Denne fargerike akvarellen har blitt brukt på en rekke ulike nyere bøker helt fram til året 2009.