Redigerer «Arrestbygningen ved råd- og domhuset» (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Bue (arkitektur)|Buen]] over Slutterigade rammer inn bildet. Rundt 15 år tidligere hadde [[C.W. Eckersberg]] malt [[«Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk»]] hvor buene på [[Colosseum]] rammet inn maleriet. Det samme virkemiddelet har Rørbye benyttet seg av i  «Arrestbygningen ved råd- og domhuset».

[[Fil:Martinus Rørbye - The Prison of Copenhagen - Google Art Project Tradescene and female beggar.jpg|mini|venstre|Utsnitt av maleriets venstre side med tre personer, hvor den eldre kvinnen i midten holder en vektskål. Til høyre en kvinne som tigger.]]
[[Fil:Martinus Rørbye - The Prison of Copenhagen - Google Art Project Moneylenderscene with prisoner in window.jpg|mini|Scenen med pengeutlåneren og en fange som titter ut av vinduet i gjeldsfengselet.]]
[[Fil:Arrestbygningen ved råd- og domhuset, misantropen.jpg|mini|Utsnitt med [[Misantropi|misantropen]].]]
Rørbyes bilde viser en rekke forskjellige små scener. På venstre side sees en sittende eldre kvinne flankert av en gutt og en yngre kvinne. Den eldre kvinnens vektskål er blir tolket som en hentydning til [[Justitia]]s vektskål.<ref name="SMK"/> Til høyre for denne gruppen, under buen, står en gravid kvinnelig tigger med et barn på armen.<ref name="Monrad162">
[[Kasper Monrad]]: ''Dansk guldalder. Lyset, landskabet og hverdagslivet'', side 162, Gyldendal forlag, København 2013, ISBN 978-87-0214-106-1</ref> 

Til høyre for midten sees et opptrinn med tre menn, hvor en yngre mann ber en eldre pengeutlåner om penger mens den tredje, en politibetjent, peker advarende mot gjeldsfengslet.<ref name="SMK"/> Bak dem sees en person som kikker ut av gluggene i arresten.

I den skyggebelagte forgrunnen sees en hund og en mann i kappe som bærer en lykt selv om det er høylys dag; en [[Misantropi|misantrop]].<ref>{{kilde www
 | url = http://www.information.dk/56342
 | tittel = Encyklo-pædiske eftertanker
 | besøksdato = 12. september 2014
 | forfatter = [[Torben Brostrøm]]
 | utgiver = ''[[Dagbladet Information]]''
 |utgivelsesdato = 9. juli 2001
}}</ref>

Sentralt i bildet er det plassert en mann som solen skinner på, han er iført hvite bukser. SMK skriver; «den unge laps i midten af billedet med hånden i den bulende bukselomme ser lystent efter den unge mor til højre.»<ref name="SMK" />

Mellom mannen med de hvite buksene og misantropen sees en [[skorstensfeier]] svøpt i sort.<ref name="Martinus Rørbye 1803-1848" /> På skrå bak mannen i den hvite buksen er en dommer på vei til domhuset, han ledsages av en rettsbetjent med en saksmappe under den ene armen.<ref name="Monrad162" />

Til høyre i bildet har Rørbye plassert en soldat foran et rødt [[skilderhus]]. Bak skilderhuset står en stige og ytterst til høyre er Rørbyes [[signatur]] og årstallet 1831.

Flere av personene i bakgrunnen har ryggen til og de fleste bærer [[hodeplagg]].

[[Fil:Arrestbygningen ved råd- og domhuset, 2012-10-06.jpg|mini|venstre|Stedet for maleriets motiv slik det tok seg ut i oktober 2012.]]
Rørbye har sett fra hjørnet av [[Kattesundet (København)|Kattesundet]] og [[Lavendelstrædet (København)|Lavendelstræde]] og hatt blikket rettet tvers over Kattesundet/Hestemøllestræde til Slutterigade.
Om man sammenligner Rørbyes bilde med området slik det er i dag, ser man at det ikke har skjedd store foradringer. Et [[veiskilt]], et gatenavnskilt og [[Gatebelysning|gatelykter]] er kommet opp, mens skilderhuset er forsvunnet og veidekket er endret.

Bildet er mettet med symboler med hentydninger til synd og straff.<ref name="Monrad164">Kasper Monrad: Dansk guldalder. Lyset, landskabet og hverdagslivet, side 164, Gyldendal forlag, København 2013, 
ISBN 978-87-0214-106-1</ref>  I aprilnummeret av ''Kopenhagener Kunstblatt'' for 1832 hadde tidsskriftet en lang omtale av maleriet, hvor symbolikken
rundt flere av personene i bildet ble vektlagt. Det er sannsynlig at opplysningene kom fra Rørbye selv.<ref name=Monrad164/> Når det gjelder skorstensfeieren omtales han med at han «synes at hentyde til de kår, et menneske kommer i, når det én gang har været låst inde bag disse mure» og kvinnen som står i porthvelvingen til venstre og tigger «synes at betegne begyndelsen til lasternes vej». I artikkelen omtales mannen med lykten som
«den gamle misantrop».<ref name=Monrad164/>

På side 164 i ''Dansk guldalder. Lyset, landskabet og hverdagslivet'' skriver [[Kasper Monrad]]:<ref name=Monrad164/>
:«Maleriet anviser med andre ord en række sikre veje ud i uføre: begær efter en gift kvinde, svindel, gældsstiftelse og tiggeri, og dommeren, politibetjenten og fængselsbygningen antyder den sikre straf. Bygningens dystre karakter afspeiler tidens opfattelse af straf som afskrækkelsesmiddel.»