Vis kilden til Snarespingvin

{{Taksoboks
| bilde=SnaresPenguin (Mattern) large.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=snarespingvin
| vitenskapsnavn=''Eudyptes robustus''
| synonymer=''E. pachyrhynchus robustus''
| autor=[[Walter Oliver|Oliver]]
| autorår=1953
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="IUCNRedlist">[http://www.iucnredlist.org/details/106003855/0 BirdLife International 2012. Eudyptes robustus. In: IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1.] Besøkt 2012-07-23</ref>
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Pingviner]]
| familia = [[Pingvinfamilien]]
| genus = ''[[Eudyptes]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=marin og terrestrisk
| kart=SnaresInseln.jpg
| karttekst=[[Snaresøyene]], ca. 200 km sør for [[New Zealand]]
}}
'''Snarespingvin''' (''Eudyptes robustus'') er en flygeudyktig [[sjøfugl]] i [[slekt (biologi)|slekten]] ''Eudyptes'' ([[toppingviner]]) og tilhører [[pingviner|pingvinfamilien]]. Arten er navngitt etter hekkeplassen.

== Beskrivelse ==
[[Fil:Snares Penguin (Eudyptes robustus) -group.jpg|thumb|left|Snarespingvinen har et kraftig rødbrunt nebb]]
[[Fil:Diving Snares Penguin.jpg|thumb|left|Dykkende snarespingviner på [[Snaresøyene]]]]
Som pingviner flest er også snarespingvinen sort på oversiden og hvit på undersiden. Den har et rødbrunt, tykt [[nebb]] og en karakteristisk (for slekten) gul stripe med fjær som løper fra bakkant av nebbet og over øyet til nakken, der fjærene ender i en utstående børste. [[Ving]]ene er omdannet til [[luffe]]lignende svømmeredskaper som fuglene bruker til å skape framdrift med under [[dykking]].

Snarespingvinen blir omkring 56&ndash;73&nbsp;cm høy<ref name="del Hoyo">del Hoyo, J., Elliott, A. and Sargatal, J. (1992) Handbook of the Birds of the World – Ostrich to Ducks. Vol. 1. Lynx Edicions, Barcelona.</ref> og veier cirka 3&ndash;4&nbsp;kg. Hannene blir noe større enn hunnene og har kraftigere nebb.

Arten er en så nær slektning av [[skogpingvin]]en (''E. pachyrhynchus'') at noen forskere regner snarespingvinen som en [[underart]] av denne.<ref>Christidis, L.; Boles, W. E. 2008. Systematics and taxonomy of Australian birds. CSIRO Publishing, Collingwood, Australia.</ref> Flertallet holder imidlertid snarespingvinen for å være en egen art, slik den oppføres her.<ref>[http://www.birdlife.org BirdLife International (2012) Species factsheet: ''Eudyptes robustus''.] Besøkt 2012-07-27</ref>

== Utbredelse og habitat ==
Snarespingvinene hekker kun på de ubebodde [[Snaresøyene]], cirka 200&nbsp;km sør for [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]] på [[New Zealand]]. Utenom hekkeperioden kan fuglene også en sjelden gang i mellom besøke det sørlige [[Australia]], [[Tasmania]], [[Falklandsøyene]] og det sørlige [[Argentina]].

Totalbestanden er stabil<ref>Mattern, T.; Houston, D.; Lalas, C.; Setiawan, A. N.; Davis, L. S. 2009. Diet composition, continuity in prey availability and marine habitat - keystones to population stability in the Snares Penguin (''Eudyptes robustus''). Emu 109: 204-213.</ref> og har blitt anslått til cirka 31&nbsp;000 par.<ref name="IUCNRedlist" />

Habitatet består gjerne av skog med leire- eller steingrunn i slette skråninger. Etter hvert som vegetasjonen forsvinner (på grunn av hekkingen)  flytter fuglene redene til nye plasser.<ref name="del Hoyo" />

== Atferd ==
Arten bygger redene relativt tett (cirka to reder per m²) i kolonier. Koloniene varierer i størrelse, fra små grupper på 10 par til over 1&nbsp;200 par (typisk 50&ndash;500 par). Hannene ankommer hekkeplassene først, gjerne i august. Hunnene ankommer like etter. Redene bygger i fordypninger på bakken, som ligger i ly under et tre eller busk. Redene fôres fjerne med gress og småkvister. Hunnen legger to egg med 4&ndash;5 dagers mellomrom. Det andre egget er større enn det første. Foreldrene bytter på med rugingen de første ti dagene, hvoretter hannen drar på sjøen for å spise mens hunnen ruger på eggene de neste 12 dagene. Deretter bytter de plass. Når kyllingene klekkes fungerer hannen som verge i de første tre ukene, mens mora mater dem daglig. Omkring 11 uker gamle er kyllingene klare til å forlate redet for godt. Det er imidlertid sjelden at mer enn en av ungene overlever de første tre ukene etter klekking.

Man antar at [[krill]], [[fisk]] og [[blekksprut]] utgjør det meste av dietten. Som andre pingviner er dette en art som fanger byttet under dykking. I hekkesesongen jakter arten på føde innenfor en radius av 50 km nord for øygruppa.<ref>Mattern, T. 2012. Snares Penguin Eudyptes robustus. In: García Borboroglu, P. G. and Boersma P. D. (eds), Biology and Conservation of the World’s penguins, University of Washington Press, Seattle U.S.A.</ref> Man vet lite om arten atferd utenom hekkesesongen.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Pingviner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pingviner]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1953]]
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Walter Oliver]]