Vis kilden til Rukla

'''Rukla''', også kalt ''Ruklabekken'' og ''Mobekken'', er en bekk som går gjennom [[Sandefjord]] sentrum fra Nybyen til utløpet ved det gamle [[Sandefjord kurbad]]. Bekken var grense mot vest og syd for den store eiendommen som tilhørte prestegården til [[Sandar kirke]]. Navnet brukes også om området der veien fra Larvik møtte bekken.

Det er sannsynlig at bekkens ganske dype os, ved dagens brygger øst for fergehavnen, var første havn i byen, inntil ny brygge ble anlagt utenfor Oddfjell, som er den sydlige delen av Preståsen.<ref>Tollnes 2010, side 12.</ref>

[[File:Jarlsberg og Larviks amt nr 31- Kart over Sandefjord, 1868.jpg|thumb|Kart 1868, viser bekken som byens grense mot vest og syd før byutvidelsen i 1889. Eie: Kartverket]]
Prestegården, som eide det meste av dagens sentrum, ba bøndene kjøre tømmeret de skulle selge i havnen langs bekkefarene for ikke å skade jordene, og ''Bugaardsgaden'', dagens Prinsens gate og [[Torggata (Sandefjord)|Torggata]], ligger omtrent en tomtedybde på østsiden av Ruklabekken i hele bekkens lengde. På et bykart fra 1801 lå ''Rugle broe'' der kongeveien fra Larvik møtte bekken, omtrent der [[Landstads gate (Sandefjord)|Landstads gate]] i dag møter [[Sandefjordsveien (Sandefjord)|Sandefjordsveien]]. Området ved broen ble hetende ''Rukla''. Vest for møtet mellom Prinsens gate og Torggata lå ''Holmbrua'', som har gitt navn til en kort gate som går der broen lå, mens en annen bro lå i dagens Thor Bryns gate, rett syd for Torggata.<ref>Tollnes 2010, side 15, 55, 61 og 69.</ref>

''Rukleplassen'' var den eneste husmannsplassen innenfor grensene for ladestedet Sandefjord fra 1833. Da Nybyen ble anlagt fra 1854, fikk to av gatene navnene ''Nordre Ruklegade'' og ''Søndre Ruklegade''. Etter bybrannen i 1900 mente noen at de to navnene var gamle og klangfulle, mens andre ville ha navnet Rukla bort. Dette endte med at Nordre fikk navnet Tidemandsgade etter Johanne Tidemand, mens Søndre ble Schrøeters gate.<ref>Tollnes 2010, side 48 og 122.</ref>

Prinsens gate 18, et tilbygg til Sjøfartsmuseet, tegnet av arkitekt Roar Tollnes og innviet i 1966, fikk navnet ''Rukla''. Huset ble senere aktivitetshus for ungdom. Hovedpersonen i [[Dag Solstad]]s roman [[Genanse og verdighet]] heter ''Elias Rukla''.

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
*Tollnes, Roar L.: ''Byvandring i Sandefjord''. Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling, revidert utgave 2010. ISBN 978-82-995999-1-7.
*[https://www.nb.no/items/df8a0f1ba6785d608d5342daa7b98787?page=137&searchText=knut%20berg%20sandefjord%20h%C3%B8yres Arne Hoffstad og Knut Berg: ''Sandefjords historie – sett gjennom Sandefjords Blads spalter 1861–1983.'' Bind I 1861–1940.] Utgitt av Sandefjords Blad, 1983. På side 121 vises et bilde, uten år, av den åpne Ruklabekken i østenden av Badeparken.

[[Kategori:Elver i Sandefjord]]
[[Kategori:Bosetninger i Sandefjord]]