Redigerer Dverg (mytologi)

[[Fil:Men hur kommer man in i berget, frågade tomtepojken.jpg|thumb|Dverger i form av [[tomtar]] eller [[nisse]]r, tegnet av den svenske eventyrillustratøren [[John Bauer]] 1909.]]
[[Fil:Snow white 1937 trailer screenshot (2).jpg|thumb|right|I Disneys berømte tegnefilm ''[[Snehvit og de syv dverger]]'' fra 1937 har den svenske tegneren [[Gustaf Tenggren]] gitt hver enkelt  eventyrdverg en egen personlighet.]]
'''Dverger''' er et særegent vesen i [[germansk mytologi|germansk]] og [[norrøn mytologi]], [[eventyr]] og [[Fantastisk litteratur|fantasilitteratur]]. De har vanligvis [[magi]]ske talenter som ofte involverer [[metallurgi]].

Den opprinnelige sammenhengen til dvergene er vanskelig å avgjøre. Kildene har gradvis gitt dvergene mer [[Humor|komiske]] og [[overtro]]iske roller.<ref name="zwerge">'Zwerge' i Simek, Rudolf: ''Lexikon der germanischen Mythologie'', (Stuttgart, 1984)</ref> Dverger var opplagt menneskelignende, men kildene er motstridende over deres livsstil og deres likhet med [[alv]]ene. De kan ha hatt en sterk tilknytning til [[død]]en: blek hud; mørkt hår, tilknytning til [[jorden]] og det [[underjordiske]]; og deres rolle i [[mytologi]]en.<ref name="guidetogods100">[http://books.google.co.uk/books?id=KlT7tv3eMSwC&printsec=frontcover&dq=norse+mythology&sig=B73_Oay121S0H0QNeXVkM__U4pA#PPA100,M1 ''Norse Mythology: A Guide to the Gods, Heroes, Rituals, and Beliefs''], s. 100</ref><ref name="poeticedda">[http://books.google.com/books?id=j4bufbA_UpQC&pg=PA213&lpg=PA213&dq=pale+norse+dwarf&source=web&ots=1unNcgnnge&sig=OtqjZmbKRSCoIy3-yxSA3rFPf5A#PPA213,M1 ''The Poetic Edda: Essays on Old Norse Mythology''], s. 213</ref> De fulgte [[Animisme|animistiske]] tradisjoner og viste likheter med slike konsepter til de døde. De hadde tilknytning til andre vesener som omtales [[vette]]r, slike som alvene (som også var knyttet til døden), men det var også en del forskjeller.<ref name="guidetogods100" />

Levninger av mytologiske dverger dannet senere trekk i eventyr og [[folkeminne]] i [[tidlig moderne tid]], foruten også elementer i moderne fantasilitteratur.

Begrepet «dverg» kan også beskrive mennesker av liten vekst, uavhengig begrepets mytiske opprinnelse, og kalles da [[kortvoksthet]]. Den vanlige moderne beskrivelsen av de mytiske dvergene er noe som er liten av vekst, vanligvis assosiert med magi, det fantastiske, og med eventyr. Dverger er i mytologien utelukkende av [[Mann|hankjønn]], og kan således ikke formere seg, men moderne framstillinger begrenses ikke av kun ett kjønn.<ref name="Steinsland" >Steinsland, Gro: ''Norrøn mytologi. Myter, riter, samfunn''. Oslo 2005. Side 250</ref>

== Etymologi ==
Det [[norsk]]e ordet dverg kommer fra [[Norrønt|norrøne]] ''dvergr''<ref>Bokmålsordboka: [http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=dverg&bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&alfabet=n&renset=j ''Dverg'']</ref> som går tilbake til [[urgermansk]] ''*dwergaz''. Germansk slektskap omfatter ''angelsaksisk''e ''dweorȝ'', flertall ''dweorgas'', og [[gammelhøytysk]] ''twerg''. Den eldste skriftlige bevitnelse på angelsaksisk, som har gitt dagens [[engelsk]]e ''dwarf'', er fra ordlister fra mellom [[600-tallet|600-]] og [[800-tallet]], hvor ordet er gitt som oversettelse av [[latin]]ske ''nanus'', ''pygmaeus'', ''pumilio'', ''humiliamanus'' (= dverg, pygme, liten person). Det engelske begrepet, i motsetningen til det norrøne/norske og [[tysk]]e, har blitt blottet for alt [[mytologi]]sk innhold, og refererer kun til mennesker av begrenset vekst. Fra den tidligste attestasjon og fram til engelsk anvendelse av det norrøne/norske dverg ved lån-oversettelse på slutten av [[1700-tallet]], noe som begynte med [[Thomas Percy]]s verk ''Northern Antiquitites'' fra [[1770]].

En [[urindoeuropeisk]] forgjenger til ordet kan være ''*d<sup>h</sup>wérg<sup>wh</sup>os'', basert på en sammenligning med antikk [[gresk]] σερφος fra *τϝερφος (dverg/mygg).

[[Etymologi]]en av et indoeuropeisk rotord forbinder ''*d<sup>h</sup>wer'' til «å skade, forderve» ([[sanskrit]] ''dhvaras-'', en form for ondskapsfulle kvinnelige demoner i [[Rigveda]]).

== Germansk og norrøn mytologi ==
[[Fil:Ring35.jpg|thumb|Dvergen [[Regin]] avbildet som smed, av tegneren Arthur Rackham.]]
Dverger i norrøn mytologi er de tidligste kildene til forståelsen av de opprinnelige mytologiske dvergene. Dvergene er dyktige håndverkere, og det meste av deres [[magi]] involverer hardt arbeid, [[håndverk]], og metallurgi. De bodde i fjell og huler, og ut av berget hamret de metaller, først og fremst [[gull]], som de skapte [[smykker]] og verdigjenstander av.

De er i familie med [[vette]]ne, eller naturåndene. [[Alv]]ene er en rase med meget nære forbindelser til dvergene.<ref name="guidetogods100" /> «Alv» eller «Alf» opptrer ofte som en del av dvergenes navn, ''Álfr'', ''Gandálfr'', og ''Vindálfr'', og «mørkalver» synes å være en nær parallell med dvergene.

Alvene er ofte beskrevet som mennesker opphevet etter [[død]]en, eksempelvis som med den norske småkongen [[Olav Geirstadalv Gudrødsson|Olav Geirstadalv]]. Andre norrøne vesener og vetter har tilsvarende bibetydninger med døden. [[Nisse]]ne har den samme forestillingen om hardt arbeid som er knyttet til dvergene, og de lever også i [[gravhaug]]er og er [[underjordisk]]e. Døden er gjentagende motiv i norrøn mytologi, og en [[forfedrekult]] er en alminnelig praksis med [[Animisme|animistiske]] religioner. Norrøn mytologi har bilder av dverger som vokser fra [[larve]]r og [[Mark (dyr)|mark]] fra jotnen [[Yme]]s kjøtt og det uunngåelige mord som kom fra et dvergvåpen.<ref>[http://web.cn.edu/kwheeler/monster_list.html List of Monsters and Fabulous Beasts from Ancient and Medieval Cultures]</ref>

Dvergene har likheter med andre vesener som eksempelvis alver, men de hadde også trekk som skilte dem klart ut. Mens alvene var av både hunkjønn og hankjønn var dvergene nær utelukkende av hankjønn, og kunne således ikke forplante seg. Muligens er tanken at de kan smi seg selv og således opprettholde sin rase.

Som dyktige håndverkere som kan smi og forme [[metall]] til [[våpen]] og smykker er de likevel av interesse for både menn og kvinner. [[Fruktbarhetsreligion|Fruktbarhetsgudinnen]] [[Frøya (gudinne)|Frøya]] gikk til det skritt å skaffe seg vakre smykker hos dvergene ved å betale dem med [[sex]]; i tre netter sov hun med dvergene før hun kunne ta med seg [[Brisingamen]] hjem. Hvorfor dvergene i det hele tatt begjærte Frøya kan være et åpent spørsmål når de likevel ikke formerer seg, men det var kanskje ment å si mer om Frøya enn om dvergene.<ref name="Steinsland" />

Dvergenes funksjon er ofte som et middel, men som et middel er de langt annet enn betydningsløse. I henhold til [[Snorre Sturlason]] er verden båret oppe av fire dverger, en i hvert verdenshjørne: Vestre, Nordre, Østre og Søndre. De er heller ikke bare knyttet til døden, men også til skapelsen ved at de var med å skape de første menneskene. Noe som antagelig er årsaken til at navnene deres er minnet i en lang remse med navn i ''[[Voluspå]]''.<ref name="Steinsland" />

==Dverg i norsk folketradisjon==
Begrepet ''Dverg'' er brukt i norsk folketradisjon, men har ikke klart innhold. ''Dvergefolk'' kan brukes synonymt med ''Underjordsfolk''. Når ''Dvergen'' opptrer i fortellinger er det oftest [[vandresagn]] som vanligvis fortelles om [[nisse]]n. Dvergen kan også opptre som sykdomsdemon. I norske [[:Svarteboka|svartebøker]] finnes det råd for ''Draugslag'' og ''Draugsug'' på krøtter.

==Dverger hos Tolkien==
* ''Se egen artikkel, [[Dverg (Tolkien)|Tolkiens dverger]]''
I [[J.R.R. Tolkien]]s verden ble dvergene skapt av smeden [[Aulë]], som var en [[vala]], lenge før [[Alv (Midgard)|alvene]] og [[menneske]]ne. Aulë var utålmodig og ville ikke vente på [[Ilúvatar]]s barn for å få elever til smedkunsten. Derfor skapte han de syv forfedrene til dvergene i hemmelighet. De var kortvokste, og har tykke skjegg, og deres folk som senere skulle komme bodde oftest i grotter og huler i fjellet.

== Referanser ==
<references/>

{{Portal|litteratur}}
{{Norrøn mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn mytologi]]
[[Kategori:Overnaturlige vesener]]