Redigerer Harry Lindstrøm

{{Infoboks biografi
| utdannet ved = Norges tekniske høgskole (NTH), Universitetet i Oslo
| utdannelse = bergingeniør, jurist
| beskjeftigelse = Offentlig tjenestemann
}}
'''Harry Garman Lindstrøm''' (1916–1987) var en norsk [[embetsmann]] som i 1963 ble avskjediget fra sin stilling i Industridepartementet etter [[Kings Bay-ulykken]] på [[Svalbard]].   

I 1966 ble han av Høyesterett dømt til ubetinget fengsel i 1 år og tre måneder for grov utroskap mot staten og til å betale en erstatning på {{formatnum:53460}} kroner til staten. Han ble i 1967 dømt på ny i Eidsivating lagmannsrett, og straffen ble samlet satt til fengsel i 2 år og 6 måneder. Han ble dømt til å betale erstatning med {{formatnum:92700}} kroner. 

Saken mot Lindstrøm ble i offentligheten satt i sammenheng med [[Kings Bay-ulykken|gruveulykken]] 5. november 1962 som førte til [[Kings Bay-saken]] i 1963. Straffesaken mot Lindstrøm gjaldt økonomisk utroskap i forbindelse med handel med koks. Han var ikke tiltalt, og ble heller ikke dømt for forhold som hadde med ulykken å gjøre.  

I filmen ''Syndebukken'' (2018) på NRK sies det at Lindstrøm ble utpekt som [[syndebukk]] for å redde sentrale politikere med [[statsminister]] [[Einar Gerhardsen]] i spissen<ref>{{Kilde bok| forfatter = Henningsen, Alfred (1918-2012) | utgivelsesår = 1989 | tittel = Partisan og politiker: fortalt til Hans Chr. Finstad | isbn = 8210032232 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091708017 | side = 149f}}</ref>, til og med fra Stortingets talerstol. I 1983 skal Gerhardsen ha kommet med en privat unnskyldning til Lindstrøm for de belastninger han og hans familie ble utsatt for.<ref>[http://www.sfm.no/Serier/JUSTISMORD/Serie_om_justismord-11.htm Nettmagasinet Samfunnskontakt. Serie om justismord] {{Wayback|url=http://www.sfm.no/Serier/JUSTISMORD/Serie_om_justismord-11.htm |date=20100314065428 }}</ref>  Lindstrøm brukte store deler av livet sitt til å bevise at han ikke hadde gjort noe straffbart.

== Bakgrunn ==
Lindstrøm var befal i Bergkompani 2 ved [[Brigaden i Skottland]] under [[andre verdenskrig]] <ref name="BS" /> og deltok i frigjøringen av Finnmark i 1944&ndash;1945. Etter krigen ble han først utdannet som [[bergverk]]singeniør fra [[NTH]] og deretter [[jurist]] og [[bedriftsøkonom]]. Med sine gode papirer gjorde han raskt karriere innen den offentlige forvaltningen.

Han ble ansatt som avdelingsingeniør i [[Industridepartementet]] den 1. september 1954 og ble [[byråsjef]] i 1957. Han ledet planleggingen av koksverket i [[Mo i Rana]] og var sentral ved avviklingen av [[Kongsberg Sølvverk]]. Han var sekretær i avviklingsstyret for sølvverket 1956–1959 som ble ledet av høyesterettsadvokat [[Alf Nordhus]].

Lindstrøm satt som byråsjef i ''Bergverkskontoret'' og var ansvarlig for statens gruver i det daværende [[Industridepartementet|Industri- og bergverksdepartementet]] da gruveulykken i Kings Bay inntraff i 1962.[[Fil:Harry Lindstrom 02.jpg|thumb|260px|Forsiden av byråsjef Harry Lindstrøms forsvarsskrift mot «Fleischer-kommisjonens» gransking av Industridepartementet og Lindstrøm i Kings Bay-saken.]]

== Kings Bay-ulykken ==
:''Utfyllende artikler: [[Kings Bay-ulykken]] og [[Kings Bay-saken]]''
5. november 1962 mistet 21 gruvearbeidere livet i [[Kings Bay]]-gruven «Esther I» på [[Svalbard]]. Årsaken til denne ulykken ble aldri helt klarlagt, men det antas at gruven var i dårlig stand og hadde en for høy konsentrasjon av [[metan]]gass. Saken fikk store politiske konsekvenser, og [[Einar Gerhardsens tredje regjering|regjeringen Gerhardsen]] måtte året etter gå av som følge av ulykken. Den parlamentariske situasjonen på Stortinget var imidlertid ikke endret. Etter en kort periode med [[Lyng-regjeringen]] på sensommeren 1963 dannet Arbeiderpartiet [[Einar Gerhardsens fjerde regjering|ny regjering]].

== Avskjedigelse, gransking og dom ==
Rapporten fra [[sorenskriver]] [[Per Tønseth]], som skulle avdekke ansvarsforholdene rundt ulykken, ble lagt fram sommeren 1963. Lindstrøm gikk hardt ut mot denne og ønsket en mer faglig basert undersøkelse av hva som hadde utløst ulykken. Dette kom i tillegg til et påstått motsetningsforhold mellom Lindstrøm og statsråd [[Trygve Lie]] som kom inn som ny sjef for departementet sommeren 1963 etter at [[Kjell Holler]] hadde søkt avskjed etter ulykken.<ref>[http://virksommeord.uib.no/taler?id=131 Finn Gustavsen. Stortingstidende 1962/63, s. 4305-15.] {{Wayback|url=http://virksommeord.uib.no/taler?id=131 |date=20080214083644 }}</ref> Den 25. oktober 1963 ga regjeringen Gerhardsen Lindstrøm [[Embetsmann#Utnevnelse og avskjedigelse|avskjed]] fra stillingen som byråsjef.<ref>''Aftenposten'', 25. oktober 1963, side 1 og side 9</ref>

Ved kgl. resolusjon 15. november 1963 ble det nedsatt en granskingskommisjon ledet av byrettsjustitiarius [[Carl Johan Seckman Fleischer]] og ellers bestående av departementsråd [[Agnar Kringlebotn]] og høyesterettsadvokat [[Finn Arnesen sr. (jurist)|Finn Arnesen]]. Denne såkalte «Fleischerkommisjonen» rettet kritikk mot Lindstrøm og stadfestet i hovedsak Tønseths rapport. Lindstrøm fikk trykket opp et forsvarsskrift.<ref>Harry Lindstrøm, ''En gjennomgåelse og vurdering av Fleischer-kommisjonens behandling av notater som er skrevet av Harry Lindstrøm under tjeneste i Industridepartementet.'' Hefte i Finansdepartementets arkiv.</ref> Lindstrøm hevdet blant annet at et av medlemmene av Fleischerkommisjonen var inhabil, som fetter av en representant for et britisk firma som hadde blitt avvist i et anbud som Lindstrøm avgjorde i forbindelse med byggingen av [[Norsk Koksverk]] i Mo.

Lindstrøm ble i 1966 av [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] dømt dømt til fengsel i 1 år og 3 måneder for økonomisk utroskap, i forbindelse med handel med koks. Han ble også dømt til å betale kr 53 460 i erstatning til staten. Lagmannsretten hadde dømt Lindstrøm til fengsel i 2 år, men straffen ble nedsatt av Høyesterett. Han ble i 1967 dømt på ny i [[Eidsivating lagmannsrett]], og straffen ble samlet satt til fengsel i 2 år og 6 måneder og til å betale erstatning med 92 700 kroner.<ref>Rettstidende 1966 side 458.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Lindstrøm viste et forbrytersk forsett|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=9. juni 1967|side=|sitat=}}</ref> 

Lindstrøm hadde opparbeidet seg en del motstandere som nå kom på banen med ulike beskyldninger. Bevisene og dokumentasjonen for disse er blitt trukket i tvil med påstander om at dette var vikarierende begrunnelser for å bli kvitt en egenrådig og politisk brysom embetsmann.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/NOUer/2003/NOU-2003-29/13/87.html?id=382828 Eksempel på kritisk omtale av Lindstrøm: Justisdepartementet vedr. ''Caltex-saken'' i 1962]</ref> Rettsdokumentene i saken er underlagt taushetsplikt.<ref>[http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=21145 Spørsmål og svar i Stortinget 5. desember 2000]</ref>

== Ettermæle ==
Dommen mot Lindstrøm var knusende for ham personlig. [[Høyesterettsadvokat]] [[Alf Nordhus]] uttalte at Lindstrøm ble «grillet på Kings Bay-affærens brennalter».{{Sfn|Markussen|2000|s=33 og 88}}

Etter avtjent soning brukte Lindstrøm mye av sin energi på injuriesaker mot pressen – med et visst hell – og klarte seg slik økonomisk. Sakene endte vanligvis med forlik eller seier. Blant annet gikk redaktør [[Olav Brunvand]] i [[Arbeidernes Pressekontor]] et forlik på vegne av [[Arbeiderpressen]] på {{formatnum: kr. 40000}} {{Sfn|Markussen|2000|s=32}}

De etterlatte etter Lindstrøm har begjært saken gjenopptatt overfor [[Gjenopptakelseskommisjonen]].<ref>[http://www.jus.no/asset/32245/1/32245_1.pdf Juristkontakt nr. 5 – 2004] {{Wayback|url=http://www.jus.no/asset/32245/1/32245_1.pdf |date=20071108042421 }}</ref>

I 2018 kom det en dokumentarfilm om Harry Lindstrøm med tittelen ''Syndebukken: Prosessen mot Harry Lindstrøm''. I denne dokumentaren leter skuespilleren [[Mads Ousdal]] etter informasjon om Lindstrøm og hans skjebne. Regissør for filmen var [[Fredrik Horn Akselsen]], og filmen ble laget av produksjonsselskapet [[Sant & Usant]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.deichman.no/arrangement/syndebukken-prosessen-mot-harry-lindstrom|tittel=Syndebukken: Prosessen mot Harry Lindstrøm|besøksdato=2018-09-27|språk=nb|verk=www.deichman.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180927131312/https://www.deichman.no/arrangement/syndebukken-prosessen-mot-harry-lindstrom|arkivdato=2018-09-27|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV - Se Syndebukken|publikasjon=|url=https://tv.nrk.no/program/KMTE30000314/syndebukken|dato=|forfattere=|via=|språk=no|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2018-11-01|sitat=Mads Ousdal oppdager som voksen at hans faste barnevakt på 70-tallet, naboen Harry Lindstrøm, en gang var Norges mest hatede mann. Mads starter en undersøkelse for å finne ut hvorfor.}}</ref>
== Referanser ==
<references>
<ref name="BS">Eystein Fjærli: Den norske hær i Storbritannia 1940-1945, Oslo 1982</ref>
</references>

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok |ref={{SfnRef|Markussen2000}}| forfatter = Hjalmar Markussen | utgivelsesår = 2000 | tittel = Prosessen mot Lindstrøm : Et politisk justismord| isbn = 8299567602 | utgivelsessted = [Botnhamn] | forlag = Dokumentarforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016040848008 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Kilde www |url=https://tv.nrk.no/program/KMTE30000314/syndebukken |tittel=Syndebukken : Prosessen mot Harry Lindstrøm |utgiver=NRK Dokumentar |besøksdato=2018-10-27 |kommentar=Tilgjengelig til: Mandag 20. oktober 2025 kl. 23:59 ; Tilgjengelig i: Norge }}  [https://www.youtube.com/watch?v=QqoglJ43mU8 Filmen ligger i ettertid på YouTube]

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Lindstrøm, Harry}}
[[Kategori:Personer fra Stavanger kommune]]
[[Kategori:Norske embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Norske jurister]]
[[Kategori:Norske økonomer]]
[[Kategori:Norske ingeniører]]
[[Kategori:Medlemmer av Brigaden i Skottland]]
[[Kategori:Nordmenn dømt for økonomisk kriminalitet]]