Vis kilden til Lesing

[[Fil:Pakistani reading paper.jpg|thumb|83 % av verdens voksne befolkning kan lese. Bildet viser [[avis]]leser i [[Pakistan]].]]
'''Lesing''' er en ferdighet hvor man tolker [[bokstav]]er eller andre [[skrifttegn]] for å sette sammen [[ord]] og [[setning]]er. Å kunne lese regnes i moderne tid i de fleste samfunn som en basiskunnskap som alle forventes å tilegne seg. Like fullt er omkring 17% av verdens befolkning [[analfabetisme|analfabeter]], hvilket vil si at de ikke kan lese i det hele tatt eller ikke er funksjonelle lesere. 

Lesing kan også betegne det å lese [[note]]r, og det at man henter ut eller legger inn tekst i en datamaskin. 

==Typer==
[[Fil:Voskresnoye chteniye v selskoy shkole.jpg|thumb|En offentlig søndagslesning i en russisk landsbyskole på 1800-tallet. Maleri av [[Nikolai Bogdanov-Belsky]] fra [[1895]].]]

Man skiller ofte mellom flere typer lesing, som varierer etter formålet:

* Skumlesing: Når man ønsker å få overblikk over en tekst. Fanger særlig opp overskrifter, uthevede ord og begynnelsen av avsnitt.
* Punktlesing: Fokuserer på spesielle punkter i teksten, f.eks. i en rutetabell eller en kokebok.
* Nærlesing: Grundig lesing av teksten, når man ønsker å fordype seg i den. 
* Fornøyelseslesing: Når man ønsker å hygge seg med en tekst. Kan ofte variere mellom nærlesing og skumlesing.

I tillegg kan en snakke om stillelesning, det vil si å lese «inne i seg», og høytlesning. I antikken var det vanlig å lese høyt, det vil si gi lyd til tegnene, også når en leste for seg selv. Gamle [[bibliotek]]er var derfor preget av mumling og lyder. Høytlesning ble også brukt for å dele innholdet i brev og bøker med andre. I dag er høytlesning særlig forbundet med å lese for barn eller med [[opplesning]]er i [[radio]] og [[lydbøker]].

==Leseferdighet==

Lesing er en ferdighet som kan trenes opp. Den er avhengig ikke bare av det tekniske, det å kjenne skrifttegnene og metoden for å sette sammen disse til ord (avkoding), men også kjennskap til [[vokabular]]et på språket man leser. Bedring av leseferdighet kommer dermed ikke bare gjennom lesetrening, men også ved at man bygger seg opp et større vokabular i andre sammenhenger. Det er også viktig at leseren tilpasser hastigheten til egne evner, ellers vil forståelsen bli dårligere. 

Vanlig lesehastighet ligger på 100&ndash;200 ord i minuttet ved nærlesing, og 400&ndash;700 ved skumlesing. Dersom man ønsker å lære teksten utenat ligger hastigheten gjerne på under 100 ord i minuttet. Denne hastigheten er temmelig konstant så snart man har oppnådd grunnleggende leseferdigheter, såfremt teksten er tilpasset leserens alder. Ved vurdering av en persons leseferdigheter kombinerer man undersøkelse av lesehastighet med undersøkelse av forståelse. I Norge tester man ofte ved hjelp av [[Carlsten-testen]], laget av [[Carl Thomas Carlsten]] og [[Gerd Langeland]], som kontrollerer lesehastighet, forståelse og skriveferdigheter. Personer med lav lesehastighet og forståelse kan være lesekyndige i den forstand at de med anstrengelse kan lese det som er nødvendig å komme gjennom, men de kan falle utenfor begrepet «funksjonelle lesere». 

Personer som lider av [[dysleksi]] eller andre [[lese- og skrivevansker]] har spesielle problemer i forhold til lesing. For dyslektikere går det i første omgang direkte på forståelse av tegnene og hvordan disse kan settes sammen til ord, mens det ved andre tilstander kan gå f.eks. på evnen til å sette sammen flere ord til setninger.

==Utstyr==
[[Fil:Jan van Eyck 059.jpg|thumb|Detalj fra ''Madonna des Kanonikus Georg van der Paele'' fra [[1436]] malt av [[Jan van Eyck]].]]
Lesing er avhengig av godt lys og godt nok syn. Dersom lyset er for svakt vil det raskt bli slitsomt å lese, og det er derfor vanlig å ha leselamper på skrivebord og på steder hvor man like å sitte og lese. Man regner gjerne 600 til 800 [[lux]] som passende lysnivå. Svært mange er også avhengige av [[briller]] når de leser, også om de ved andre aktiviteter klarer seg uten.

Svaksynte kan også lese ved hjelp av [[blindeskrift]] og [[syntetisk tale]]. I tillegg har [[lydbøker]], innspilte opplesninger av populær skjønnlitteratur og annet, blitt svært utbredt, både blant svaksynte, lesesvake og ikke minst travle voksne som kan lytte til bøker mens de reiser eller gjør andre aktiviteter.

==Se også==
* [[Lesekyndighet]] og [[analfabetisme]]
* [[Leseopplæring]]
* [[Lettlestbøker]]
* [[Gi rom for lesing]]
* [[Visus (synsskarphet)]]

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2003/Gi-rom-for-lesing.html?id=106009 Kunnskapsdepartementets rapport ''Gi rom for lesing! Strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet '' fra 2003] Besøkt 11. desember 2020.
* [https://web.archive.org/web/20070928164404/http://www.foreldrenettet.no/cgi-bin/fug/imaker?id=24691 Foreldrenettet om lesing]
* [http://lesesenteret.uis.no/ Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger]
* [https://web.archive.org/web/20051014235928/http://www.foreningenles.no/ Foreningen !les]
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/hoytlesing.pdf Høytlesing] – artikkel Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved OsloMet – storbyuniversitetet), fra nettstedet Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil). Besøkt 11. desember 2020.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kunnskap]]
[[Kategori:Litteratur]]
[[Kategori:Pedagogikk]]