Redigerer Romansk arkitektur

{{omhandler|arkitektur|språk|Romansk språk}}
[[Fil:Durham.2.jpg|thumb|Kirkerommet i [[Durhamkatedralen]] var det første i Europa med ribbekrysshvelv og markerte høydepunktet i engelsk romansk arkitektur. Kraftige søyler alternerer med knipper av slankere søyler.{{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Stavanger Domkirke - 05.jpg|thumb|Portal fra [[Stavanger domkirke]] med engelsk inspirert chevron. {{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Chartres.jpg|thumb|Portalene i vestfronten i [[Chartreskatedralen]] har romanske trekk som kan sees i de langstrakte, stiliserte skulpturene {{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
'''Romansk arkitektur''' er fellestrekk ved kirkebygg i det katolske Vest-Europa i den [[arkitektoniske perioder|arkitektoniske perioden]] som dominerte gjennom 1000- og 1200-årene. I kunsthistorien er det vanlig å regne romansk arkitektur som fullt utviklet i tidsrommet fra omtrent [[1050]]<ref>Gunnarsjaa, Arne ''Arkitekturhistorie'', Oslo 2001, ISBN 82-7935-019-5</ref><ref>Janson, H.W. ''Romansk kunst''  i  '''Verdens kunsthistorie'''  bind 2 , Norsk utgave 1977 s. 42-63  ISBN 82-02-03836-7</ref> til omtrent [[1250]].

Navnet fikk perioden på 1800-tallet for å skille den fra [[gotikk]]en. Betegnelsen hentyder til ''romersk'' arkitektur, som den ''romanske'' arkitekturen viderefører mange stiltrekk fra. Flere motiver som kjennetegner romansk arkitektur opptrådte enkeltvis i forskjellige kirker gjennom de foregående århundrene, men først omkring [[1050]] ble flere av disse motivene kombinert i ett og samme byggverk.

Perioden etter vestromerrikets var en forfallstid for arkitekturen, som utviklet seg i ulike retninger i forskjellige deler av riket og mange steder fikk en mer primitiv karakter. Fra [[800]] kan vi spore tendensene som skulle munne ut i den romanske arkitekturen gjennom ''karolingisk'' og ''ottonsk'' arkitektur.

== Utviklingen i perioden ==
[[Karl den store]] forsøkte å gjenreise keiserriket og gjenopplive den romerske arkitekturen. Den ''karolingiske arkitekturen'' tar opp mange klassiske motiver. Keiserpalassene i [[Ingelheim]] og [[Aachen]] var inspirert av de romerske keiseres [[Palatin]] i [[Roma]], og programmet ble tydeliggjort gjennom utstrakt gjenbruk av klassiske arkitekturdetaljer, særlig [[søyle]]r. Best bevart er slottskapellet i Aachen.

''Den ottonske perioden'' har fått navn etter de tysk-romerske keiserne fra [[919]] til [[1024]]. Tyske katedraler fra 900-tallet hadde det massive preget som ble videreført i romansk arkitektur. Karakteristisk var ''vestverk'' med en forhall på grunnplanet og over denne en [[apside]] flankert av høye og smale trappetårn.

De viktigste innovasjonene omkring forrige årtusenskifte var å finne i planløsningene, som viste tendenser til å organisere rommet på nye måter. Mot øst kunne det apsidale koret bli omsluttet av en krans av kapeller, slik det første gang ble gjort i St. Martinskirken i [[Tours]] da den ble gjenreist etter brann i [[997]]. Noe tidligere opptrådte koravslutninger med flere sidestilte kapeller, som i klosterkirken i [[Cluny]], innviet i [[981]]. Begge planformer hadde bakgrunn i behovet for flere altere på grunn av tiltagende helgendyrkelse og kravet om at hver prest måtte holde en daglig messe.

I [[Tyskland]] ble det samtidig utviklet planer som delte kirkerommet i flere enheter, artikulert ved en veksling mellom kraftige og slanke søyler i [[arkade]]rekkene. Mikaelskirken i [[Hildesheim]], påbegynt rett etter 1000, er typisk for den nye tyske retningen, som også introduserte flere tverrskip og apsider. I [[Normandie]] tok kirkearkitekturen en retning som skulle bli karakteristisk for romansk arkitektur i [[England]]. Ved å føre slanke søyleskaft hele veien fra gulv til tak ble arkadeveggene tydeligere oppdelt i travéer.

== Periodens kjennetegn ==
[[Fil:Nef.eglise.Vezelay.png|thumb|left| [[Basilikaen Sainte-Marie-Madeleine de Vézelay]] tegnet av Eugène Viollet-le-Duc]]
Karakteristisk særlig for tidlig romansk arkitektur var massive murvegger med få og små åpninger, massive [[pilar]]er og sparsom bruk av dekor. Senere ble murflatene mer artikulert og fikk større åpninger, mens detaljene ble spinklere. Søyler og [[pilaster|pilastre]] fikk sammensatte tverrsnitt og rikere profilering.

Et av periodens fremste kjennetegn er ''rundbuer'' over portaler og vinduer. Av den grunn ble ''stilen'' tidligere ofte kalt «rundbuestil».  Buene kunne fremstå som rene utsparinger i det massive murverket, men etter hvert ble de rikere artikulert med recesser og profiler. I [[England]] ble siksak-border (''chevron'')  vanlige omkring [[1100]], og slike finnes også i mange norske kirker.

Søylene som dannet arkaderekker og flankerte åpninger ble avsluttet med [[Kapitél (arkitektur)|kapitel]]er som overgangsledd til [[Bue (arkitektur)|buene]]. De tidlige enkle ''terningkapitelene'' ble etter hvert omdannet til mer kompliserte ''foldekapiteler'', og  senere ble de rikere dekorert med skulptur. Utover i på 1100-tallet opptrådte nye former videreutviklet fra klassisk arkitektur.

[[Hvelv]] ble i tidlige romanske kirker bare brukt over apsider og som ''tønnehvelv'' over smale [[sideskip]] og kapeller, mens bredere [[Kirkeskip|midtskip]] fikk flate bjelkehimlinger. Omkring år [[1100]] lærte katedralbyggerne også å slå hvelv over større rom. I deler av [[Frankrike]] fortsatte man lenge å bruke tønnehvelv, mens videreutviklingen til krysshvelv først skjedde i [[Tyskland]], i katedralen i [[Speyer]]. Et avgjørende teknisk nyvinning ble utviklet i [[England]] under byggingen av katedralen i [[Durham (England)|Durham]] (se bildet), som fikk ''ribbekrysshvelv''. Det innebar at murerne først for hver [[travé]] slo buer eller ribber på langs og tvers og diagonalt i kryss. Når ribbene var på plass, kunne mellomrommene fylles ut med murte ''hvelvkapper''. Forskaling for ribbekrysshvelv var langt enklere og mer rasjonelt enn for massive hvelv.

Periodens kirker var relativt sparsomt dekorert, men steinskulptur forekom, og særlig rikt rundt portalene i kirkenes vestfront. Denne tendensen begynte i [[Spania]] omkring 1100 og spredte seg derfra til Syd-Frankrike og videre nordover. Profeter og helgener ble fremstilt i relieff i helfigur, etter hvert mer og mer løsrevet fra veggen til ren friskulptur. Romanske menneskefigurer var høyreiste, slanke og sterkt stiliserte.

Mot slutten av 1100-tallet opptrådte flere andre nye trekk som skulle bli videreutviklet i [[gotisk arkitektur]] gjennom de neste århundrene. ''Spissbuer'' fantes allerede i [[Cluny]], ''hvelvribber'' i Durham, og ''strebebuer'' i flere franske kirker.

== Skandinavia ==
Romanske stiltrekk preget de eldre steinkirkene i [[Skandinavia]] og fikk stor innflytelse også på [[stavkirke]]ne. 

[[Lund domkirke]] fra 1100-tallet ble et viktig forbilde for utbredelse av periodens stiltrekk. I [[Norge]] ble de relativt få romanske steinkirker reist etter at [[Nidaros]] ble en egen [[kirkeprovins]] (ca. 1153).{{tr}} Det er sannsynlig at en ''bygghytte'' med  utenlandske håndverkere har kommet fra [[Speyer]] via Lund til Norge.{{tr}} En kan finne spesielle stiltrekk fra denne bygghytten i flere monumenter i Norge.

De fleste kirkene på Vestlandet og Trøndelag viser sterkest påvirkning fra engelsk kirkearkitektur ([[normannisk arkitektur]]). Med unntak av domkirkene, var de fleste enskipete.  

I [[Bergen]] finner vi stiltrekk fra [[Nord-Italia]] bl.a. i det en har funnet av rester av [[Munkeliv kloster]], i [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] og i Tårnfoten fra [[Nonneseter kloster, Bergen|Nonneseter kloster]]. Dette kan sees bl.a. i baserelieffer som går langs yttermurene inne i kirkerommene. [[Stavanger domkirke]] har også italienske
stiltrekk i [[Stavanger domkirkes kapiteler|kapiteler]].

Noen viktige romanske kirkebygg i Norge: [[Selje_kloster#Albanuskirken|Albanuskirken]] på [[Selje]], [[Gamle Aker kirke]] i [[Oslo]], [[Nikolaikirken på Gran]], [[Mariakirken i Bergen]], skipet i [[Ringsaker kirke]], [[Stavanger domkirke]] og tverrskipene i [[Nidarosdomen]].

== Karakteristiske trekk ved perioden==
Karakteristiske trekk ved romansk arkitektur:{{tr}}
* [[Basilika|Basilikaen]] var opprinnelig et romersk rettslokale og bygningstypen  ble senere benyttet til kirkebygg.
* Bygningene har tykke massive murer hogd i stein eller [[tegl]].
* Åpningene i veggene er relativt små og gjerne avtrappet slik at de viser murtykkelsen i veggen.
* Bruk av tønnehvelv er også en av grunnene til de tykke veggene.{{tr}}  
* Den runde buen som dannes under hvelvene og som går igjen i portaler og vinduer er et av periodens viktigste arkitektoniske motiver.
* Den halvsirkelformete buen er et hovedelement i denne perioden og deler av den blir også kalt rundbuestil.
* Den runde buen går igjen både i plan, i konstruksjoner, i vinduer, i dører og til og med i noen av dekorasjonene.
* Karakteristisk for romansk arkitektur er bruken av tårn. De kan være sylindriske, mangekantede eller terningformete med kjegle- eller pyramidetopp. 
* Et annet typisk trekk er at bygningene ofte kan være satt sammen av klart definerte geometriske volumer som kan minne om et byggeklossprinsipp.{{tr}}
* En finner noen ganger rikt dekorerte halvsirkelformede [[tympanon]] med motiver fra [[dommedag]], over kirkedørene.
* Mange kapiteler og friser er dekorert med plantemotiver, menneskehoder med grimaser og av dyrefigurer.
* Der er et fortellende bildespråk i vindusmalerier og apismosaikk.{{tr}}  
* Gjengivelsene er ofte ikke naturalistiske, men symbolske.{{tr}}
* På 1100-tallet ble det vanlig med [[tverrskip]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Pevsner, Nikolaus ''An Outline of European Architecture'', Harmondsworth 1963
* Watkin, David ''A history of Western Architecture'', London 1986 ISBN 1-85669-082-2
* Lidén, Hans-Emil, ''Middelalderens steinarkitektur i Norge'' i '''Norges kunsthistorie''' bind 2 Oslo 1981 s.7-125 ISBN 82-05-12266-0
* Conant, Kenneth John, ''Carolingian and Romanesque architecture 800-1200'' reprint London 1990, ISBN 0-14-056113-7
* Toman, Rolf ed. ''Romanesque'' Berlin 2002 ISBN 3-936761-58-2

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20051030213014/http://www.norman-world.com/angleterre/Patrimoine_architectural/Angleterre/navigation/Archi_index.htm Romansk England]
* [https://web.archive.org/web/20070927023050/http://kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=England%2FSt.+Mary+i+Kilpeck+&sortby=name&order=asc Romansk arkitektur og skulptur i St. Mary i Kilpeck]
* [https://web.archive.org/web/20070708140242/http://kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=England%2FDurham&sortby=name&order=asc Durhamkatedralen]
* [https://web.archive.org/web/20060218073733/http://www.fou.uib.no/fd/1996/f/004001/helkirke.htm Kirkearkitektur by – land]
* [http://www.pitt.edu/~medart/ Middelalderarkitektur]
* [http://www.gotik-romanik.de/ Gotikk og romansk tysk base over middelalderkirker]
* [https://web.archive.org/web/20071116022655/http://www.circuloromanico.com/ Círculo Románico: Visigothic, Mozarabic an Romanesque art in Europe]

{{Kirkearkitektur}}
{{Stilarter arkitektur}}
{{Portal|kunst|arkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkitektoniske perioder]]