Redigerer Norges flagg

[[Fil:Flag of Norway.svg|høyre|mini|[[Fil:FIAV 100100.svg|15px]] Norges handels- og nasjonalflagg.]]
[[Fil:Flag of Norway, state.svg|høyre|mini|[[Fil:FIAV 011011.svg|15px]] Norges stats-, krigs- og orlogsflagg.]]
'''Norges flagg''' inneholder et mørkeblått [[Nordisk korsflagg|nordisk kors]] med hvite kanter på rød bunn. Den vertikale korsarm er forskjøvet mot flaggstangen etter mønster av de eldre [[Norden|nordiske]] [[flagg]]ene i [[Danmark]] og [[Sverige]]. [[Handelsflagg|Handels]]- og [[nasjonalflagg]]et har forholdet 16:22 (høyde til bredde), mens stat- og orlogsflagget har forholdet 16:27. 

== Teknisk ==
[[Fil:Norwegian flag in wind.jpg|thumb|Et norsk nasjonalflagg [[Flaggbruk|heises i en flaggstang]] på en [[Norges offisielle flaggdager|flaggdag]] eller for å markere en fødselsdag eller annen privat begivenhet.]]
[[Fil:Flaggborg 17mai.jpg|thumb|Flaggborg dannet av speidere i [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai-toget]] i Sandnes 2005.]]
[[Fil:Bakken2.jpg|thumb|upright|Norske flagg blant publikum i [[Holmenkollen]] i Oslo under [[ski-VM 2011]].]]

=== Proporsjoner ===
Proporsjonene til nasjonalflagget er 22:16 (bredde-til-høyde), og med fargene delt inn i 6:1:2:1:12 horisontalt og 6:1:2:1:6 vertikalt. Statsflaggets proporsjoner er 27:16, med fargeinndelingene 6:1:2:1:6:11 horisontalt og 6:1:2:1:6 vertikalt.
{| style="text-align:center"
| [[Fil:Flag of Norway with proportions.svg|280px|Handels- og nasjonalflagg: 6+1+2+1+12:6+1+2+1+6]]<br />Handels- og nasjonalflagg.
| width="50" |
| [[Fil:Flag of Norway, state with proportions.svg|340px|Stats- og orlogsflagg: 6+1+2+1+6+11:6+1+2+1+6]]<br />Stats-, krigs- og orlogsflagg.
|}

=== Farger ===
Fargene i det norske flagget er «høirødt» og «mørkeblaat»,<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/lov/1898-12-10-1|tittel=Lov om Norges Flag [flaggloven]|utgiver=Lovdata|besøksdato=2020-12-24}}</ref> men det finnes ikke noen mer grundig offentlig spesifisert fargekode. Det finnes flere typer [[Fargerom|fargereferansesystem]], men [[Pantone|Pantone Matching System]] (PMS) er et mye brukt system for å fastsette referanser for farger i flagg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fotw.info/flags/xf-colo.html|tittel=Colors of flags|besøksdato=2021-01-16|verk=www.fotw.info}}</ref> For trykking på papir kan Pantone-farger spesifiseres med et [[suffiks]]. Suffiksene sier noe om hva man trykker på, og de vanligste suffiksene i Pantone-systemet er C (Coated) og U (Uncoated) for henholdsvis blankt og matt papir. Ettersom suffiksene bare er relevante for trykk på papir bør de ikke brukes for å angi referanser for farger i flagg.<ref name="flaggfabrikk-1">{{Kilde www|url=https://www.flaggfabrikk.no/flagg-og-vimpler/fargene-i-det-norske-flagget/|tittel=Fargene i det Norske flagget|besøksdato=2020-12-24|utgiver=Flaggfabrikken a.s|arkiv-dato=2020-11-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201128021930/https://www.flaggfabrikk.no/flagg-og-vimpler/fargene-i-det-norske-flagget/|url-status=død}}</ref> Med mindre annet er nevnt er det som regel underforstått at man med PMS snakker om C-referansen på fysiske flagg.

==== Omstridte fargekoder ====
Våren 2018 meldte den norske avisen ''[[Aftenposten]]'' at en norsk flaggprodusent hadde sendt brev til [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] om at norske flaggprodusenter var fundamentalt uenige i de føringene Utenriksdepartementet ga for fargesammensetningen ved produksjon av norske flagg. Norske flaggprodusenter bruker, ifølge artikkelen, vanligvis rødfargen PMS 186 eller PMS 200 og blåfargen PMS 281<ref name="aftenposten-1">{{Kilde avis|tittel=UD og norske flaggprodusenter krangler om dette er det riktige norske flagget|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/wEb4pG/Norske-flaggprodusenter-UD-anbefaler-feil-farger-i-det-norske-flagget|besøksdato=2021-01-18|sitat=Flaggfabrikken-sjefen er så oppgitt over UDs fargebruk at han nylig sendte et brev til departementet med bønn om å rydde opp i fargekaoset. {{!}} – UD er kilde til feilinformasjon. Det trengs en opprydning her, det er full forvirring ute og går på nett, skriver Zagar i brevet. (---) Norske flaggprodusenter benytter seg gjerne av rødfargene 186 eller 200 på Pantones fargeregister. Begge disse er langt mer «høyrøde» enn den UD anbefaler.}}</ref> (bemerk at det ikke oppgis noen suffiks på PMS-kodene). PMS 200 og PMS 281 er også oppgitt på side 79 i publikasjonen «Flags and anthems manual, London 2012», og ble brukt i [[Sommer-OL 2012|Sommer-OL i London 2012]].<ref name="olympic">{{kilde www | url = https://library.olympic.org/Default/doc/SYRACUSE/34593/flags-and-anthems-manual-london-2012-spp-final-version-london-organising-committee-of-the-olympic-ga | tittel = Flags and anthems manual London 2012 : SPP final version / London Organising Committee of the Olympic Games and Paralympic Games | dato = 2012 | utgiver = Summer Olympic Games. Organizing Committee. 30, 2012, London | besøksdato = 2020-12-23 | språk = en}}</ref> 200 og 281 oppgis også av Oslo Orlogsforening.<ref>{{Kilde www  |url = https://osloof.org/flagget/ |tittel = Flagget vårt |besøksdato = 2020-12-23 |utgiver = Oslo Orlogsforening | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20200809045843/https://osloof.org/flagget/ | arkiv-dato = 2020-08-09 | url-status = live}}</ref> Flaggprodusenten Langkilde & Søn, samt nettsiden flaggregler.no, kaller Pantone 200 «norsk rød» og Pantone 281 «norsk blå».<ref name="langkilde">{{Kilde www|url=https://www.langkilde-flagg.no/norske-flaggregler/|tittel=Norske flaggregler|besøksdato=2020-12-24|utgiver=Langkilde & Søn}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://flaggregler.no|tittel=Generelle flaggregler|besøksdato=2020-12-24|utgiver=Flaggregler.no}}</ref> PMS 200 og 281 oppgis også av Kristiansand Flaggfabrikk as.<ref>{{Kilde www|url=http://www.flaggfabrikken.com/regler.php|tittel=Kristiansand Flaggfabrikk as - Regler|besøksdato=2021-04-07|verk=www.flaggfabrikken.com|arkiv-dato=2021-03-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210305155007/http://www.flaggfabrikken.com/regler.php|url-status=yes}}</ref> Per 2021 spesifiserer også [[Nordisk råd]] Pantone 200 og 281.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norden.org/en/information/norwegian-flag|tittel=The Norwegian flag {{!}} Nordic cooperation|besøksdato=2021-04-07|språk=en|verk=www.norden.org}}</ref>

[[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] hadde tidligere lagt til grunn at «flagget har samme rødfarge som det [[Dannebrog|danske flagg]] og samme blåfarge som det [[Frankrikes flagg|franske]]. Etter Pantone fargesystem skal man benytte PMS 032 U for rødfargen og PMS 281 U for blåfargen.».<ref name="ud-1">{{Kilde www | url = https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/ud/Lover-og-regler/Reglement/2006/instruks_for_utenrikstjenesten/13/id260737/ | tittel = Kapittel 13. Kontor og boliger | besøksdato = 2020-12-23 | utgiver = Utenriksdepartementet (Regjeringen Stoltenberg II) | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20180415191148/https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/ud/Lover-og-regler/Reglement/2006/instruks_for_utenrikstjenesten/13/id260737/ | arkiv-dato = 15. april 2018 | url-status=død}}</ref> Flaggprodusenter har argumentert for at disse fargene er feil.<ref name="aftenposten-1" /> Utenriksministeren har senere uttalt at denne retningslinjen kun var ment for trykk til intern bruk for trykk på silkepapir, og ikke som en lovpålagt definisjon.<ref name="ud-2">{{Kilde www | url = https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/svar_flagg/id2599490/ | tittel = Svar på spørsmål om fargen på det norske flagget | besøksdato = 2021-01-23 | utgiver = Utenriksdepartementet | fornavn = Ine Eriksen | etternavn = Søreide | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20190925195612/https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/svar_flagg/id2599490/ | arkiv-dato = 2019-09-25 | url-status = live}}</ref> Siden har utenriksdepartementet trukket tilbake anbefalingen i sin helhet.<ref name="flaggfabrikk-1" /><ref name="ud-2" />

Per januar 2021 har departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (underlagt regjeringen) en ordknapp beskrivelse av flagget der fargene er definert som PMS 186 C for rødt og PMS 281 C for blått.<ref name="dss">{{Kilde www|url=https://nettsteder.regjeringen.no/standarddesign/det-norske-flagg/|tittel=Det norske flagg|besøksdato=2020-12-24|utgiver=Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon|redaktør=Hild Mowinckel|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201224044859/https://nettsteder.regjeringen.no/standarddesign/det-norske-flagg/|arkiv-dato=2020-12-24|url-status=live}}</ref> Men ingen av de to kildene som det henvises til på siden ([[Store norske leksikon|Store norske leksikons]] side om det norske flagget<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Norges flagg|url=http://snl.no/Norges_flagg|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-03-06|besøksdato=2021-01-18}}</ref> og Utenriksdepartementets side om Norges flagg<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dep/ud/dep/norges-flagg-forskrift/id449230/|tittel=Norges flagg|besøksdato=2021-01-18|dato=2016-03-15|etternavn=Utenriksdepartementet|verk=Regjeringen.no}}</ref>) nevner disse fargekodene. Flaggprodusenten Flaggfabrikken a.s, som har vært i kontakt med utenriksdepartementet,<ref name="flaggfabrikken-2">{{Kilde www|url=https://www.flaggfabrikk.no/flagg-og-vimpler/norske-flagg-og-vimpler/brev-til-ud/|tittel=Brev til Utenriksdepartementet sendt 14.3.2018, purret 27.3.2018 (ikke besvart pr dags dato)|besøksdato=2020-12-24|utgiver=Flaggfabrikken a.s|arkiv-dato=2021-01-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210120172514/https://www.flaggfabrikk.no/flagg-og-vimpler/norske-flagg-og-vimpler/brev-til-ud/|url-status=død}}</ref> har likevel nevnt at denne definisjonen er brukbar som et utgangspunkt men at papirsuffiksene må fjernes og en ordentlig standard må opprettes.<ref name="flaggfabrikk-1" /> Andre organisasjoner og bedrifter har egne definisjoner av de norske fargene: [[Nordisk Flaggselskap]] oppgir rødfargen som PMS 186 og blåfargen som PMS 287.<ref name="nordisk-flaggselskap">{{Kilde www  | url = https://nordicflagsociety.org/wp-content/uploads/2016/09/Norway.pdf | tittel = Norge | besøksdato = 2020-12-23 | utgiver = Nordisk Flaggselskap | dato = september 2016 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20201112010721/https://nordicflagsociety.org/wp-content/uploads/2016/09/Norway.pdf | arkiv-dato = 2020-11-12 | url-status = live}}</ref> Nordisk råd henviste tidligere til Nordisk flaggselskaps retningslinjer, men oppgav rødfargen som Pantone 186 C (bemerk suffikset C), mens blåfargen var den samme (Pantone 287).<ref name="nordisk-råd-1">{{kilde www | url = https://www.norden.org/no/node/4736 | tittel = Norges flag {{!}} Nordisk Samarbejde | besøksdato = 2020-12-24 | utgiver = Nordisk råd | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20201223231038/https://www.norden.org/no/node/4736 | arkiv-dato = 2020-12-23 | url-status = live|sitat=Den officielle røde farve er pantone 186C {{!}} Den officielle blå farve er pantone 287}}</ref> I 2010, derimot, oppga Nordisk råd den lysere blåfargen Pantone 301.<ref name="nordisk-råd-2">{{kilde www | url = http://www.norden.org/da/fakta-om-norden/de-nordiske-flag/norges-flag | tittel = Norges flag | besøksdato = 2020-12-24 | utgiver = Nordisk råd | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20101111044935/http://www.norden.org/da/fakta-om-norden/de-nordiske-flag/norges-flag | arkiv-dato = 2010-11-11 | url-status=død}}
</ref>

Den 25. april 2018 anbefalte utenriksministeren at de norske flaggprodusentene selv tar initiativ til utvikling av en felles bransjestandard for flaggfargene ([[Norsk Standard]]), som eksempelvis er blitt gjort i Danmark (se artikkelen om [[Dannebrog]]).<ref name="DS-359-2005">{{Kilde bok|url=https://webshop.ds.dk/da-dk/standard/ds-3592005|tittel=Flagdug|dato=2005-02-24|forlag=Dansk Standard|opprinnelsesår=1963|utgave=2|utgivelsessted=Nordhavn|side=4|språk=dansk|type=standard|id=DS 359|sitat=Farve: Dannebrogsrød skal svare til PANTONE 186C.|utgivelsesår=2005|}}</ref> Det ble poengtert at det er fargen på det ferdige produktet som er viktig, og standarden dermed kan ende opp med ulike fargekoder for printing på stoff, papir eller til bruk på internett.<ref name="ud-2"/>

==== Fargene på digitale flater ====
Ettersom det er forskjell på hvordan farger gjengis på fysiske flagg og digitale flater (med [[webfarger]]) er det naturligvis ingen eksakt RGB-ekvivalent til Pantone-farger. Imidlertid kan en god tilnærming oppnås ved å bruke de følgende offisielle oversettelsene til webfarger ifølge Pantone Formula Guide. Dersom man tar utgangspunkt i de facto-standarden til norske flaggprodusenter med PMS 200 og 281, vil de tilsvarende webfargene, ifølge det offisielle Pantone Matching System, være {{code|#BA0C2F}} for PMS 200 (høyrød)<ref>{{Kilde www|url=https://www.pantone.com/color-finder/200-C|tittel=PANTONE® 200 C|besøksdato=2021-01-18|utgiver=Pantone|arkiv-dato=2021-07-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210716005916/https://www.pantone.com/color-finder/200-C|url-status=yes}}</ref> og {{code|#00205B}} for PMS 281 (mørkeblå).<ref>{{Kilde www|url=https://www.pantone.com/color-finder/281-C|tittel=PANTONE® 281 C|besøksdato=2021-01-18|utgiver=Pantone|arkiv-dato=2021-07-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210716084210/https://www.pantone.com/color-finder/281-C|url-status=yes}}</ref> Den offisielle oversettelsen til PMS 186 vil være {{code|#C8102E}}.<ref>{{Kilde www|url=https://www.pantone.com/color-finder/186-C|tittel=PANTONE® 186 C|besøksdato=2021-01-26|utgiver=Pantone|arkiv-dato=2021-05-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210515140142/https://www.pantone.com/color-finder/186-C|url-status=yes}}</ref>

=== Størrelser ===
Tabellen under viser noen vanlige flaggstørrelser i forhold til flaggstangens lengde.

{| class="wikitable" style="text-align: left;"
!Flaggstang
!Dagligflagg
!Festflagg
!Stormflagg
!Vimpel
|-
|6&nbsp;m
|200&nbsp;cm
|300&nbsp;cm
|120&nbsp;cm
|250&nbsp;cm
|-
|8&nbsp;m
|250&nbsp;cm
|400&nbsp;cm
|140&nbsp;cm
|300&nbsp;cm
|-
|9&nbsp;m
|300&nbsp;cm
|450&nbsp;cm
|180&nbsp;cm
|350&nbsp;cm
|-
|10&nbsp;m
|350&nbsp;cm
|500&nbsp;cm
|200&nbsp;cm
|400&nbsp;cm
|-
|12&nbsp;m
|400&nbsp;cm
|600&nbsp;cm
|240&nbsp;cm
|450&nbsp;cm
|-
|14&nbsp;m
|450&nbsp;cm
|700&nbsp;cm
|280&nbsp;cm
|500&nbsp;cm
|-
|16&nbsp;m
|500&nbsp;cm
|800&nbsp;cm
|320&nbsp;cm
|550&nbsp;cm
|-
|}

[[Flagg#Dagligflagg|Dagligflagg]] er en flaggdefinisjon, brukt i bl.a. [[Forsvaret]] på en flaggstørrelse som benyttes til daglig flagging. Alminnelig antatt forhold er at flaggets lengde skal tilsvare {{frac|1|3}} av flaggstangens høyde. Denne definisjonen anses også som rett flaggstørrelse for privat flagging i henhold til god flaggskikk, mens vimpler kan være noe lengre.<ref>{{Kilde www |url=https://www.flaggbutikken.no/flaggets-storrelse |tittel=Flaggets størrelse {{!}} Flaggbutikken |besøksdato=2018-12-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181206235415/https://www.flaggbutikken.no/flaggets-storrelse |arkivdato=2018-12-06 |url-status=død }}</ref> Se tabellen over for eksempelstørrelser på dagligflagg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.flaggfabrikk.no/flagg-og-vimpler/norske-flagg-og-vimpler/|tittel=Norske flagg & vimpler|besøksdato=2021-01-18|språk=nb-NO|verk=Flaggfabrikken a.s|arkiv-dato=2019-06-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190617173526/https://www.flaggfabrikk.no/flagg-og-vimpler/norske-flagg-og-vimpler/|url-status=død}}</ref> En tommelfingerregel er at {{frac|1|3}} av flaggstangen skal rage over husets [[møne]].<ref>{{Kilde www|url=https://flaggstang.no/flaggstenger/velg-riktig-hoyde/|tittel=Hvor høy skal en flaggstang være?|besøksdato=2021-01-18|språk=nb-NO|verk=Flaggstang Spesialisten|arkiv-dato=2019-10-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191003115513/https://flaggstang.no/flaggstenger/velg-riktig-hoyde/|url-status=yes}}</ref> Til hytter på fjellet passer dermed ofte stenger rundt 8–9 meter, mens stenger til hus ofte er 12, 14 eller 16 meter. Dette avhenger av bygningens høyde. For at {{frac|1|3}} av flaggstangen skal stikke over husets møne må stangen være 1,5 ganger så høy som huset.

[[Flagg#Festflagg|Festflagg]] er en flaggdefinisjon, brukt i bl.a. Forsvaret på en flaggstørrelse som benyttes ved høytidelige anledninger. Alminnelig antatt forhold er at flaggets lengde skal tilsvare {{frac|1|2}} av flaggstangens høyde. 

[[Flagg#Stormflagg|Stormflagg]] er en flaggdefinisjon, brukt i blant annet Forsvaret på en flaggstørrelse som benyttes ved sterk vind. Alminnelig antatt forhold er at flaggets lengde skal tilsvare {{frac|1|5}} av flaggstangens høyde. Stormflagg anbefales ved [[vindstyrke]] over 7–9 m/s (laber bris).<ref>{{Kilde www|url=https://www.fvv.stavern.no/flaggheising.html|tittel=Flaggheising - Fredriksvern Verfts Venner (FVV)|besøksdato=2021-01-18|forfattere=|dato=2019-12-20|verk=www.fvv.stavern.no|forlag=|sitat=}}</ref>

== Historie ==
[[File:Det første norske flagget i 1814.PNG|thumb|Eldste kjente tegning av det første norske flagget, datert 20. mai 1814.<ref>{{Kilde bok|tittel = Offisielt og i kulissene|etternavn = Riksarkivaren|fornavn = |utgiver = Riksarkivaren|år = 2013|isbn = 9788254801253|utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref>]]
{{Flere bilder
| justering   = right
| retning     = vertikal
| bredde      = 220
| bilde1      = Flag of Norway 1814.png 
| bildetekst1 = Norges flagg 1814–1821.
| bilde2      = Unionsorlogsflagg 1815 etter Anker.jpg
| bildetekst2 = Svensk-norsk unionsorlogsflagg 1815–1844.
| bilde3      = Unionshandelsflagg 1818 etter Anker.jpg
| bildetekst3 = Svensk-norsk unionshandelsflagg 1818–1844.
| bilde4      = Orlogsgjøs 1844.jpg
| bildetekst4 = «[[Unionsmerket|Sildesalaten]]» med svenske proporsjoner, brukt som felles orlogsgjøs og diplomatisk flagg 1844–1905.
}}
I [[antikken]] og [[middelalderen]] var det ikke vanlig at land hadde egne nasjonalflagg. Herskere og stormenn hadde derimot sine flagg, og kongens flagg var det som hans krigsfolk skulle samle seg rundt. Det er vanskelig å finne ut helt sikkert hva som var det tidligste norske flagget. Det er derimot kjent at [[Olav den hellige]] brukte et hvitt merke med en orm i under [[slaget ved Nesjar]] 1016. Før dette hadde [[ravn]]en og [[drage]]n vært i bruk. [[Magnus den gode]] brukte det samme merket som Olav den hellige, og [[Harald Hardråde]] brukte en ravn. Kong [[Inge Krokrygg|Inge I]] brukte en rød [[løve]] på gyllen duk, og [[Sverre Sigurdsson|Sverre]] brukte en [[ørner|ørn]] i gull og rødt. [[Eirik II Magnusson]] førte som våpen en gulløve med krone og øks på rød bunn fra 1280. Dette merket ble sannsynligvis også brukt som våpenbanner, innholdsmessig identisk med dagens norske [[kongeflagg]]. Det ble antagelig brukt av senere norske konger og ble etterhvert også brukt som skips- og festningsflagg. Den eldste sikre avbildningen er [[Ingebjørg_Håkonsdatter|hertuginne Ingebjørgs]] segl fra 1318. Løvebanneret vaiet blant annet over [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] så sent som i 1698. I 1641 ble [[den norske løve]] plassert i fanene til alle norske regimenter. Det norske løvebanneret ble også brukt på skip og andre festninger, men ble gradvis faset ut på 1600- og 1700-tallet. På 1500-tallet ble det vanlig internasjonalt at skip brukte hjemlandets flagg for å signalisere hvor de kom fra, men befalingen om at [[Dannebrog]] skulle være det eneste lovlige handelsflagget kom ikke før i 1748. 

I Norge begynte man fra og med 1600-tallet å bruke [[Dannebrog|Danmarks flagg]] på skip og festninger på grunn av [[Danmark-Norge|unionen]] med [[Danmark]], og løveflagget ble faset ut, men det er fremdeles [[det norske kongeflagget]].

== Flagg for det selvstendige Norge i 1814 ==
Etter at den selvstendige norske stat ble proklamert 19. februar [[1814]], innførte [[regent]]en [[Christian Frederik]] ved kunngjøring av 27. februar som provisorisk norsk flagg det danske flagg med [[Norges riksvåpen|riksvåpenet]]s løve i [[kanton (heraldikk)|kanton]]en, det øvre [[heraldisk høyre og venstre|herraldisk høyre felt]].<ref>Munksgaard 2013, s. 37</ref> Dette flagget var i bruk til 1821 i nordlige farvann. Det overordentlige [[Stortinget i 1814]] fastslo i § 111 i [[Novembergrunnloven]] av 4. november at «Norge har Ret til at have sit eget Koffardie-Flag. Dets Orlogs-Flag bliver et Unions-Flag». Dette Stortinget diskuterte en rekke forslag til et permanent norsk handelsflagg, men det lyktes ikke å komme til enighet. [[Odelstinget]] vedtok derfor 18. november at «det nuværende Norske Handelsflag skal, indtil næste ordentlige Storthing anderledes bestemmer, bruges paa alle de Skibe, som udexpederes paa de kortere Farvande, og som ikke behøve Søpasse».<ref>Munksgaard 2013, s. 57-64</ref>
I mellomtiden var [[unionen mellom Sverige og Norge]] inngått, og det ga norske skip adgang til å seile under [[Sveriges flagg]] i [[Middelhavet]], der de ellers risikerte å bli [[kaperfart|kapret]] av [[sjørøveri|sjørøver]]e fra «Røverstatene» i [[Nord-Afrika]], fordi Norge ikke betalte [[tributt]] til disse statene.

== Union med Sverige ==
I 1815 ble det innført et unionelt svensk-norsk stats- og orlogsflagg for begge riker, det [[Sveriges flagg|svenske orlogsflagg]] med et hvitt kryss på rød bunn i kantonen. 26. oktober 1818 fikk rikene også et unionelt handelsflagg etter samme mønster, men rettskåret. Det ble brukt i fjerne farvann (sør for [[Kapp Finisterre]]) til beskyttelse mot nordafrikanske pirater, som mottok frikjøpspenger fra [[Sverige]]. Norske skip kunne også velge å seile under det rene svenske flagget i fjerne farvann. Mellom 1818 og 1821 bruktes altså tre forskjellige handelsflagg samtidig.

De ordinære Stortingene i 1815 og 1818 drøftet også flaggsaken uten å komme til enighet. Ett problem var at landet ikke hadde råd til å betale så store summer som skulle til for å seile fritt i Middelhavet. Det var derfor på tale å innføre et felles norsk-svensk handelsflagg, men dette ble ikke realisert. I mellomtiden fikk saken sin foreløpige løsning i form av unionshandelsflagget av 1818, selv om dette i Norge ble oppfattet som uverdig for en selvstendig stat.<ref>Munksgaard 2013, s. 71-83</ref>
 
== Norges flagg av 1821 ==
Stortinget løste i 1821 flaggsaken. Flaggkomiteen som ble nedsatt hadde atten forskjellige utkast til vurdering da Odelstinget drøftet saken 30. april 1821. Et vesentlig stridstema var om hovedfargen skulle være rød med referanse til unionen med Danmark, eller blå av hensyn til unionen med Sverige. Komiteen gikk inn for en omarbeidet versjon av et forslag fra kjøpmann [[Gabriel Schanche Kielland|Gabriel Kielland]] i [[Stavanger]]. Det var delt horisontalt og vertikalt i fire rektangler, det øverste ved stangen og det diagonalt motsatte hvite, og de to øvrige blå, men flaggkomiteen valgte å erstatte blått med rødt i Kiellands flagg. De beholdt imidlertid hans forslag om å plassere Den norske løve i det øvre hvite feltet, kantonen. I det diagonalt motstående hvite feltet anbrakte de fem gule stjerner eller [[malteserkors]] for å symbolisere landet fem [[bispedømme]]r.

I tillegg til Kiellands og komiteens forslag var det ett annet som fikk særlig oppmerksomhet, innsendt av en komité av borgere fra [[Bergen]]. Det besto av tre alternativer, alle med korsflagg av nordisk type; A og C med blått kors på hvit duk. A hadde Norges løve i rød kanton, C hadde løven i en rød spuns i midten av korset. Alternativ B hadde derimot hvitt kors mellom røde og blå rektangler, med norsk løve i det øvre røde feltet. Rett før Odelstinget kom sammen, fremkastet stortingsmann [[Fredrik Meltzer]] fra Bergen (som selv hadde vært med i komiteen bak Bergens-forslaget) sin privat versjon av alternativ B. Den viktigste forskjellen var at han ville sløyfe løven. 

Meltzer  begrunnet i et brev til Odelstinget. Han mente at flagget burde være lett å oppfatte til sjøs i dårlig vær og på lang avstand, og derfor burde kompliserte figurer som løven og stjernene sløyfes. Valget av de tre fargene rødt, hvitt og blått begrunnet han med at de «nu betegne Friheden, saaledes som vi have seet det i det franske Friheds Flag, og endnu see det i Hollændernes og Americanernes Flag, og Engellændernes Union.» Samtidig ville de være en høflig oppmerksomhet overfor tidligere og nåværende unionspartnere. Dette forslaget fikk stor oppmerksomhet, og det ble besluttet å utsette avgjørelsen til 4. mai.<ref>Munksgaard 2013, s. 99</ref>

I løpet av disse dagene utarbeidet Fredrik Meltzer utkastet vi kjenner som det nåværende norske flagg, med blått og hvitt kors på rød bunn. Det ble så godt mottatt at Odelstinget sent på kvelden 4. mai vedtok det med 40 av 59 stemmer. Han skrev i dagboken at det var nødvendig å forandre forslaget «Da man absolut vilde have rødt Flag med hvidt Kors i og desuden noget blaat for at tegne Foreningen med Sverige, og saaledes at man kunde bruge de gamle Flag uden at bekoste nye.»<ref>Munksgaard 2012, s. 100</ref> Et sparsommelig Storting satte antagelig pris på at det var mulig å klippe gamle danske flagg i fire deler midt langs de hvite korsarmene og deretter sy inn striper av blå flaggduk. Resultatet ville bli et billig norsk flagg med nesten riktige proporsjoner. Et lovforslag basert på Meltzers utkast ble enstemmig vedtatt av Lagtinget 16. mai 1821.

Men kong [[Karl III Johan|Karl Johan]] avslo å sanksjonere vedtaket som lov. I stedet ble flagget approbert ved kongelig resolusjon av 13. juli 1821. En ny kongelig resolusjon av 17. juli samme år bestemte at det nye trefargede flagget bare kunne brukes i nordlige farvann. Fra nå av måtte begge lands skip sør for Kapp Finisterre bruke det felles unionshandelsflagget av 1818, det svenske flagg med «norske» farger i kantonen.

== Flaggets frigjøring ==
Etter at Frankrike i 1830 hadde erobret de nordafrikanske [[Barbareskkysten|Barbareskstatene]], opphørte Sveriges betaling av tributt til piratene. Fra norsk politisk hold ble det derfor arbeidet for å få godkjent det norske flagg for bruk også i fjerne farvann. «Flaggets frigjøring» ble gjennomført i 1838. Siden orlogsflagget i henhold til [[Norges Grunnlov|den norske Grunnloven]] av 4. november 1814 skulle være et unionsflagg, ble orlogsflagget av 1815 fortsatt brukt av begge land.

== «Sildesalaten» ==
[[Fil:Skandinavism.jpg|thumb|[[Skandinavisme]]n som politisk visjon i en propagandaillustrasjon fra 1848, da norske og svenske frivillige støttet det danske broderfolket i [[første slesvigske krig]] mot tyskerne. Både det norske og svenske flagget har [[unionsmerket]].]]
[[Fil:Flaggsirkulære 1899.jpg|thumb|Flaggsirkulæret av 18. oktober 1899 fra den svenske utenriksministeren med informasjon om den norske flaggloven.]]
Gjennom Karl Johans regjeringstid tiltok den norske misnøyen med et flaggsystem som markerte svensk overhøyhet i unionen. Etter forslag fra en felles svensk-norsk komité innførte Kong [[Oscar I]] i 1844 nye flagg som imøtekom de norske krav ved å markere full likestilling mellom rikene. Begge land fikk sine egne handels- og orlogsflagg, men med et felles unionsmerke i kantonen. Merket kombinerte begge lands flaggfarger, likelig fordelt. [[Unionsmerket]] gikk blant folk i begge land under navnet «Sildesalaten» fordi det minnet om en fargerik rett på begge lands frokostbord. Tilnavnet oppsto først i Sverige, hvor det var en viss motstand mot tapet av det rene svenske flagget. Unionsmerket ble derimot godt mottatt i Norge, som omsider hadde fått symbolkravene oppfylt. 

Unionsmerket alene ble også brukt som [[gjøs]] i baugen på marinefartøyene. Det ble dessuten brukt som et felles flagg for begge riker av landenes diplomatiske representasjoner i utlandet. Men da hadde det alltid en langstrakt form med proporsjonene 4:5 som unionsmerket i svenske flagg, og ikke den kvadratiske formen som det hadde i norske flagg.

Norske unionsflagg hadde den samme mørke blåfargen både i hovedflaggets kors og i de svenske delene av unionsmerket. Det var aldri mer enn én blåfarge i unionsflagget. Det samme gjaldt for svenske unionsflagg. Blåfargen i svenske flagg på 1800-tallet var mørkere enn nå, men kunne variere noe. Svenskene brukte alltid den samme blåfargen i de norske delene av unionsmerket, selv om den var lysere enn den offisielle norske.

{| style="text-align:center"
| [[Fil:Norge-Unionsflagg-1844.svg|220px|Norsk unionsflagg 1844-1899]]<br />Norsk unionsflagg 1844–1899.
| width="50" |
| [[Fil:Jack of Sweden and Norway (1844–1905).svg|160px|«Sildesalaten»]]<br />«Sildesalaten».
| width="50" |
| [[Fil:Swedish norwegian union flag.svg|250px|Svensk unionsflagg 1844-1905]]<br />Svensk unionsflagg 1844–1905.
|}

== Det rene flagg ==
[[File:Norsk soldatbok Forsvarsdepartementet 1928 Flagg Riksvåpen Rikssegl Kongeflagg General Admiral etc (Norwegian flags and Coat of arms) Public domain 600ppi cropped.jpg|thumb|upright|[[Det norske kongeflagget|Kongeflagg]], kronprinsflagg, [[Norges riksvåpen|riksvåpen]], [[rikssegl]] og militære rangflagg for kommanderende general og adimral med mer 1928.{{byline|type=Plansje|Fra ''Norsk soldatbok''.}}]]

[[File:Norsk soldatbok Forsvarsdepartementet 1928 Flagg Riksvåpen Orlogsflagg vimpel stander Gjøs Røde Kors Veterinærflagg etc (Norwegian flags banners) Public domain 600ppi cropped.jpg|thumb|upright|[[Orlogsflagg]], [[handelsflagg]], orlogsvimpel, [[orlogsgjøs]] og andre flagg, vimpler og bannere 1928.{{byline|type=Plansje|Fra ''Norsk soldatbok''.}}]]

Økende motstand mot unionen gjorde unionsmerket upopulært, og «det rene flagg» ble en merkesak for [[Venstre]]. Det ble vedtatt av Stortinget i 1892, 1895 og 1898, og ble lovfestet uten kongelig sanksjon 10. desember 1898 og innført 15. desember 1899 for handels- og nasjonalflagget. Samtidig ble det innført et ''statsflagg'' for bruk på statens sivile bygninger, et rent norsk flagg med splitt og tunge. Det grunnlovsfestede orlogsflagget måtte beholde unionsmerket til [[unionsoppløsningen]] i 1905. Det rene orlogsflagget uten unionsmerke ble heist 9. juni 1905, like etter at unionen med Sverige var avsluttet. Det svenske flagget beholdt unionsmerket til 1. november 1905.
<gallery>
Fil:Carl Sundt-Hansen En begravelse ombord.jpg|[[Carl Sundt-Hansen]]: «En [[begravelse]] ombord» (1889). Den døde er drapert i det norske flagg med [[unionsmerket]]. {{Byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]].}}
Fil:Krohg-17.mai.1893.jpg|[[Christian Krohg|Christian Krohgs]] maleri av [[17. mai]] 1893 viser et norsk flagg uten «sildesalaten».
Fil:Unionsoppløsningen flagg.jpg|[[Postkort]] med flagg fra folkeavstemningen om [[unionsoppløsningen]] 1905.
Fil:Norsk örlogsflagga.jpg|Et norsk orlogsflagg heist på [[Fredriksten festning]].
<!--Fil:Flag of the Kingdom of Norway (1814).svg|Det norske flagg, 1814-1821, slik det var utformet ved [[Fredriksten festning]].-->
</gallery>

== Se også ==
*[[Liste over Norges flagg]]
*[[Norges historie]]
* [[Norges riksvåpen]]
* [[Flagg]]
* [[Flaggbruk]]
* [[Det samiske flagget]]
* [[Stormflagg]]
* [[Dagligflagg]]
* [[Festflagg]]
* [[Liste over nasjonalflagg]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Anker, C. J.: ''Tegninger af Norges Flag. Kristiania 1888
* Aubert, L. M. B.: ''Det norske Handelsflag. En historisk og statsretslig Undersøgelse'', Christiania, 1879
* {{Kilde bok |forfatter=Amundsen, Sverre S. |utgivelsesår=1936 |tittel=Norges flagg |utgivelsessted=Oslo |forlag=Cappelen |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018051448595 |side= }}
* «Flagget – den store symbolsaken», ''Stortinget og unionen med Sverige 1814-1905. Dokumenter fra Stortingets arkiver 1814-1905'', Oslo, 2005, s. 110-121
* Nygaard, Knut: ''Hvorledes det norske flagg ble til'', Bergen 1953
* [[Hans Cappelen (1945-)|Cappelen, Hans]] og Peter Beck: ''Fakta om flagget'', Oslo, 1987
* Landmark, Brynjar og [[Reidar Warme|Warme, Reidar]]: «Flaggets historie». Etnisk forlag, Oslo 1998
* Christensen, R., Drægni, K. og Gram T.: «Faner og Flagg». ''Forsvarsmuseets skrifter'' nr 6, 2008,  ISBN 9788291218496
* Landmark, Brynjar og [[Reidar Warme|Warme, Reidar]]: ''Flaggets historie'', 2.rev. utgave. [[Tårnseilerne]] 2011, ISBN 978-82-303-1788-4
* Munksgaard, Jan Henrik: ''Flagget – Et nasjonalt symbol blir til''. Årbok Vest-Agder-museet 2013. ISBN 978-82-91178-26-4

=== Artikler ===
* Cappelen, Hans: «The Struggle for a «pure» Norwegian Flag: Nationalism and Symbolism in the 19th Century», ''7ICV Report'', ''The Flag Bulletin'' (XIX:3-5), [[Winchester]] 1980 side 87-97
* Munksgaard, Jan Henrik: «Det norske flagg skal være lyse-grønt med hvidt kors», ''PM. Populærvitenskapelig Magasin'', nr. 5, 1987, s. 6-12
* Bratbak, Bjørn: «Det norske flagget – Stavanger stod bak», ''Stavanger Museums årbok 1988'', s. 37-59
* Bratbak, Bjørn: «Flagget fra 1814», ''Sjøfartshistorisk årbok 1988'', s. 7-31
* Bratbak, Bjørn: «Grønt og grått – nasjonalfargene i 1814», ''Norsk sjøfartsmuseums årbok 1989'', s. 189-234
* Heimer, Željko og Jan Oskar Engene «Unionstidens norske flagg. Norwegian flags of the union period», ''Nordisk flaggkontakt'', nr. 40, 2005, s. 33-49
* [[Jan Henrik Munksgaard|Munksgaard, Jan Henrik]]: «Et nytt flagg for Norge 1814-1821», ''Nordisk Flaggkontakt'', nr. 40, 2005, s. 19-31

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.lovdata.no/all/hl-18981210-001.html Lov om Norges Flag] (1898) (Lovdata)
* [http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Historisk-dokumentasjon/Flaggloven/ Stortingets sider om flaggloven] {{Wayback|url=http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Historisk-dokumentasjon/Flaggloven/ |date=20210204133023 }}
* [http://www.sidene.no/17mai/flagget.htm Flaggets historie], sidene.no
* [http://www.crwflags.com/fotw/flags/no.html Flags Of The World: Norway], crwflags.com
* [http://www.ub.uib.no/fag/rettsvit/flagg.htm Det norske flagget fra middelalderen til det samiske flagget], UiB.no
* [https://web.archive.org/web/20051129090519/http://www.forskning.no/Artikler/2002/mai/1021377100.6 Rødt, hvitt og blått...eller?], forskning.no
* [https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/norges-dokumentarv/godkjennelsen-av-det-norske-flagget Karl Johan og flagget i 1821]
* [https://www.ffi.no/no/Rapporter/85-4005.pdf FFI rapport til UD 1985]

{{Emner om Norge}}
{{Europeiske flagg}}
{{Portal|Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges flagg| ]]