Vis kilden til Hvordan Norge ble bygd

'''''Hvordan Norge ble bygd''''' ([[Norrønt språk|norrønt]] ''Hversu Noregr byggðist'' eller ''Fundinn Noregr''<ref>Prosjekt Runeberg: [https://runeberg.org/nfbi/0068.html Nordisk familjebok: Oppslagsord Fundinn Noregr]</ref>) er en [[island]]sk opptegnelse om opprinnelsen til ulike [[mytologi]]ske [[Norge|norske]] slekter. Det eneste eksemplaret av denne teksten er gjenfunnet i ''[[Flatøybok]].

== Skapelsesmyte ==
I ''Hvordan Norge ble bygd'' beskrives en fiktiv slektslinje fra [[jotne]]n [[Fornjot]] i [[Finland]] til dennes etterkommer, [[Kong Nor|sagnkongen Nor]], som erobret Norge og ga navn til landet. Kong Nor som [[eponym]]isk for Norge er både uhistorisk og [[filologi]]sk ukorrekt, liksom [[Saxo]] oppga den fiktive «kong Dan» som opphav til navnet «[[Danmark]]», og Dans bror Angel som [[anglere|anglernes]] første konge.<ref>Skovgaard-Petersen, Inge: «Dan - sagnkonge» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 25. juli 2024 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Dan_-_sagnkonge]</ref> [[Snorre Sturlason]] forsøker seg på lignende forklaringer innledningsvis i ''[[Heimskringla]]''. Tilsvarende slår teksten fast at Nors like fiktive sønn Trond bosatte seg i det området som ble navngitt etter ham, [[Trondheim]] (''Þrándr er nefndr konungr sá, er fyrstr réð fyrir Þrándheimi''). Teksten gir deretter detaljer om Nors og av hans bror [[Kong Gor|Gors]] etterkommere i en seksjon kalt ''Ættartölur'' («Ættetavle»).

== Samme myte i Orknøyingenes saga ==
Denne opptegnelsen har en nær parallell i de tre første kapitlene av ''[[Orknøyingenes saga]]'' som gir en annen versjon av den samme fortellingen med detaljer om Gors etterkommere, foruten informasjon som ikke finnes i ''Hvordan Norge ble bygd''. Opptegnelsen i ''Orknøyingenes saga'', som man antar er eldre enn ''Flatøyboks'' versjon, blir stundom referert til som ''Grunnleggelsen av Norge'' (''Fundinn Noregr'' eller ''Fundin Noregr''). Mye av stoffet i disse to opptegnelsene finnes ikke noe annet sted, spesielt mange gjæve familiers angivelige avstamning fra jotner, heller enn fra [[Odin]] som Snorre oppgir.

== Konge, jarl og herse ==
Jarletittelen ble angivelig tatt i bruk da Nors sønnesønn Gudbrand nektet å bli kalt «konge», og ga seg selv tittelen «jarl» isteden (''ok lét gefa sér jarlsnafn''). Tre generasjoner senere avviste en annen Gudbrand titlene «konge» og «jarl», og ga seg i stedet tittelen «herse». I [[skaldekvad]] kalles [[Erling Skjalgsson]] med den gamle høvdingtittelen «herse» og den nye betegnelsen «[[lendmann]]»; «hordenes vokter» (''vorðr Horða'') som knyttet ham til [[Hordaland]], mens [[saga]]ene kalte ham «Rygekongen» som knyttet ham til [[Rogaland]].<ref>Krag, Claus: «Erling Skjalgsson» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 25. juli 2024 fra [https://nbl.snl.no/Erling_Skjalgsson]</ref>

Slektslistene fremstiller slekter som minnes i nordisk tradisjon, men ikke var lokalisert i Norge, som om de faktisk <u>var</u> norske; de fleste som etterkommere av kong Nors etterkommere, den like fiktive Halvdan den gamle, omtalt i ''[[Hyndluljod]]'', i [[Snorre]]s Edda og i ''Ættetal'' i ''[[Flatøybok]]''. Halvdan skal ha vært konge på [[Ringerike]] som far til 18 sønner og stamfar til flere slekter. Fra hans sønn Dag og Tora Drengjamor stammet angivelig [[Harald Hårfagre]]s mor, [[Ragnhild Sigurdsdatter]], den første kvinnen født i Halvdans ætt på 300 år.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Halvdan den gamle» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 25. juli 2024 fra [https://snl.no/Halvdan_den_gamle]</ref>

== Ætt fra både Adam og Odin ==
Den islandske filologen [[Sigurður Nordal]] (1896-1974) mente at ''Hvordan Norge ble bygd'' ble skrevet som en introduksjon til ''Ættartölur'' som fremstiller Harald Hårfagre som etterkommer av storheter som Odin, [[Priamos]] av [[Troja]], [[Saturn (gud)|Saturn]] og [[Noa]], helt tilbake til [[Adam og Eva|Adam]]. De to [[prest]]ene Jon Tordsson og Magnus Torhallsson som skrev ''Flatøybok'' på 1380-tallet, samlet tekster fra mange tider som kildegrunnlag. Der Snorre mente at nordmenn og Odin stammet fra [[Asia]] og var innvandret østfra, kom Tordsson og Torhallsson med en stamfar som het kong Nor og kom nordfra.<ref>[https://www.forskning.no/boker-historie-vikingtiden/hvorfor-kommer-den-fulle-historien-om-vikingtiden-og-hoymiddelalderen-forst-na/1601836 Bård Amundsen: «Hvorfor kommer den fulle historien først nå», ''forskning.no'' 3. desember 2019]</ref>

''Flatøybok''  ender med en slektsliste for Harald Hårfagres etterkommere fram til [[Olav Håkonsson]] ([[1370]]&ndash;[[1387|87]]) og med et utsagn om at opptegnelsen var nedskrevet i [[1387]], og en omtale av Olavs mor, [[Margrete I|dronning Margrethe]], som Norges hersker.

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* ''[[Frá Fornjóti ok hans ættmönnum]]

== Litteratur ==
* Rowe, Elizabeth Ashman: [https://web.archive.org/web/20070628211659/http://www.arts.usyd.edu.au/departs/medieval/saga/pdf/441-rowe.pdf ''Origin Legends and Foundation Myths in Flateyjarbók, Old Norse Myths, Literature and Society, Proceedings of the 11th International Saga Conference'' 2-7 juli 2000,] [[University of Sydney]]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Hversu_Noregr_byggðist ''Hversu Noregr Byggðist, Heimskringla.no]
* [http://www.snerpa.is/net/forn/fornjot.htm ''Hversu Noregr Byggðist, Snerpa.is]

[[Kategori:Norrøn litteratur]]
[[Kategori:Norrøn mytologi]]
[[Kategori:Norges historie]]