Redigerer Insekter

{{Taksoboks
| bilde= Insects collage.jpg 
| bildetekst= Insekter er jordens mest tallrike artsgruppe
| norsknavn= insekter<ref name="adb_taxon_89" />
| vitenskapsnavn= Insecta
| autor=[[Carl von Linné|Linné]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Leddyr]]
| unranked_subphylum = [[Hexapoder]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall= anslag: 6-{{formatnum:30000000}}<br />beskrevet: ca. {{formatnum:1000000}}<ref name="EBH-2009">Hågvar, Eline Benestad. 2009.</ref><br />ca. {{formatnum:21000}} i Norge
| utbredelse= Hele jorden 
| habitat= Terrestrisk og limnisk
}}
* [[Archaeognatha]]
* [[Vingede insekter]]
* [[Zygentoma]]
{{Taksoboks-slutt}}

'''Insekter''' er &ndash;&nbsp;målt i antall [[art]]er&nbsp;&ndash; en stor og suksessrik [[leddyr]]gruppe: mer enn åtte av ti kjente [[dyr]]earter er insekter. De forekommer i de fleste [[naturmiljø]]er, bortsett fra [[havet]]. Læren om insekter heter [[entomologi]].

Insekter har stor betydning for de fleste andre [[dyr]], for noen som [[Predasjon|predatorer]] eller som [[parasittisme|parasitter]]. Ikke minst så inngår insekter i [[næringskjede]]n til mange høyerestående dyr – enten direkte som næring, eller lavere ned i næringskjeden. Et eksempel på det siste er [[rovfugler|rovfuglen]] [[spurvehauk]] som ikke lever av insekter, men av andre [[fugler]] som igjen har insekter som sin viktigste føde.

Betydningen for [[menneske]]t er også stort, både medisinsk som parasitter og [[Biologisk vektor|vektorer]] for sykdommer, men kanskje mest økonomisk, som [[Skadedyr|skade-]] eller [[nyttedyr]] i [[Landbruk|landbruket]]. Nyttige er de fordi mange [[planter]] er avhengig av insekter for [[pollinering]], eller de kan være glupske «rovdyr» på skadedyr i landbruket. Enkelte fluelarver ([[maggot]]) kan brukes i [[Fluelarver (bioterapi)|bioterapi]], en behandlingsform for å lege sår. Et annet eksempel er [[silkeorm]]en, larven til en sommerfuglen i gruppen [[silkespinnere]] eller [[skjoldlus]] som særlig tidligere ble brukt til å lage [[lakk]] og [[voks]]. Stor betydning har også [[honning]] fra [[honningbie]]n.

Det er blitt registrert en betydelig [[reduksjon av insektpopulasjoner]] flere steder i verden. For noen insektgrupper som visse sommerfugler, bier og biller, har nedgang i antall og mangfold blitt dokumentert i europeiske studier. Data for å vurdere områder eller arter som er utsatt for risiko mangler i tropiske regioner og de fleste steder på den sørlige halvkule. Nedgangen er tilskrevet habitatødeleggelse forårsaket av intensivt jordbruk og urbanisering, sprøytemiddelbruk, fremede arter, klimaendringer og kunstig belysning.

== Den mest suksessrike dyregruppen ==
Insektene er den mest vellykkede dyregruppen på jorden. De er den mest artsrike gruppen og utgjør mer enn halvparten av alle nålevende arter. Mange arter er ennå ikke [[artsbeskrivelse|beskrevet]] og er således ukjente for mennesket. Samtidig utryddes stadig flere arter. Dette skjer daglig, særlig ved at [[regnskog]] hugges<ref name="EBH-2009" />. Det er særlig noen faktorer som er viktige for å forklare denne suksessen.

* Insektenes evne til å fly gjør at de kan finne nye og gode leveområder (habitat), eller slippe unna fiender.
* Det harde ytre hudskjelettet som både beskytter insektet og de indre organene fra uttørking. 
* De har en kort livssyklus og evnen til å formere seg i stort antall. 
* De fleste insekter er små av størrelse og kan derfor være spesialister i å utnytte små leveområder. Noen lever på blomster, [[blad]] og [[urt]]er. Andre i stengelen, i jorden, i mudder og [[sump]], i [[vann]], andre på tørr sand eller blant stener. Insektene finnes overalt, unntatt i [[hav]]et ([[Sjøvann|saltvann]]).

== Evolusjon ==
[[Fil:Fossil_Libellula_doris_larvae_Italy.jpg|thumb|right|Fossil av insekt]]
De eldste insekter er kjent fra [[devon (geologi)|devon]], det må altså ha eksistert insekter i minst 380 millioner år. Vanligvis er det antatt at de øvrige [[Hexapoda|seksfotede leddyrene]] er insektenes nærmeste slektninger, men ut over dette er det uenighet om hva som utgjør [[søstergruppe]]n til insektene.<ref name="Gullan">{{Cite book|author=P. J. Gullan, Peter Cranston |year=2010 |title=The Insects: an Outline of Entomology |edition=4th |publisher=[[John Wiley and Sons]] |isbn=978-1-4443-3036-6 |chapter=Insect systematics: phylogeny and classification |pages=189–222 |url=http://books.google.co.uk/books?id=S7yGZasJ7nEC&pg=PA201}}</ref> Man hadde lenge antatt at [[mangefotinger|mangefotingene]] var insektenes og de øvrige seksfotingenes nærmeste [[slektskap (evolusjon)|slektninger]].
Dette bl.a. fordi både insekter og tusenbein mangler det andre antenneparet, har [[traké]]er og [[Malpighi-rør]].
På 1990-tallet ble det derimot klart at insekter er nærmere beslektet med [[krepsdyr]] enn med mangefotinger. [[Chelicerata]] er blitt foreslått som mangefotingenes nærmeste nålevende slektninger.
Fellestrekkene med mangefotingene må derfor tolkes som [[konvergens]]er på grunn av at begge gruppene &ndash;&nbsp;uavhengig av hverandre&nbsp;&ndash; ble [[domestisering|tilpasset]] til et liv på land.
Fortsatt råder det usikkerhet om hvorvidt krepsdyrene som helhet (eller muligens bare en delgruppe av disse) står insektene nærmest. En av de mest omtalte teoriene for tiden, er at gruppene [[Remipedia]], [[Storkreps|Malacostraca]] og Hexapoda til sammen danner [[klad]]en [[Pancrustacea]].<ref>{{Cite journal|last=Giribet|first=Gonzalo|last2=Edgecombe|first2=Gregory D.|date=2012-01-07|title=Reevaluating the Arthropod Tree of Life|journal=Annual Review of Entomology|volume=57|issue=1|pages=167–186|doi=10.1146/annurev-ento-120710-100659|pmid=21910637|issn=0066-4170|url=https://semanticscholar.org/paper/80b3c81377fd6ed27f0aed56469e1515889bf5aa}}</ref>
Tidligere har også den relativt ukjente gruppen leddyr [[Euthycarcinoidea]] vært foreslått som insektenes opphav.

Det er også indikasjoner på at [[Hexapoda]] som helhet er en [[polyfyletisk gruppe]]. At medlemmene er utstyrt med enkelte fellestrekk som tre par ben kan være resultatet av en parallell utvikling, og at Entognatha og Ectognatha ikke nødvendigvis hører sammen. Spretthalene regnes da heller ikke lenger til insektenes stamtre, og det er til og med spekulasjoner om hvorvidt de bør plasseres utenfor den potensielle Pancrustacea. Proturer og tohaler er ennå ikke blitt studert like inngående.

== Ytre bygning ==
[[Fil:Tipula paludosa7.jpg|thumb|right|Kroppen er tredelt. På brystpartiet finnes vinger og bein.]]

Insekter har som de andre leddyrene et [[ytre skjelett]] (hudplater) som holder de bløte delene i kroppen på plass. Disse er bygd opp for det meste av [[kitin]]. Enkelte insekter har harde hudplater med mye kitin, som de fleste billene. Mens andre insekter er svært tynn- eller bløthudet.

Som hos alle leddyr er insektenes kropp delt i ledd (''[[segment (biologi)|segment]]er''), som i sin tur i [[evolusjon]]ens løp har blitt sammenfattet til større kroppsavsnitt (''[[tagma]]ta''). Insekter er unike blant leddyr om å ha tre slike avsnitt, hodet, brystet og bakkroppen.

* '''[[Hode (insekt)|Hodet]]''' (''caput'') består av seks segmenter. De fleste av disse bærer spesialiserte ekstremiteter (lemmer). «Overleppen» (''labrum'') dannes av det fremste segmentet; det neste bærer et par ''[[Antenne (insekt)|antenner]]'' («følehorn»); mens segmentet bak har mistet antennene (jf. [[krepsdyr]], som har to par antenner). Så følger tre segmenter med «munnføtter», dvs. ekstremiteter som er spesialisert på næringsopptak: overkjeven (''mandibel''), underkjeven (''maxillen'') og underleppen (''labium''). Underleppen ble dannet ved at de to delene av det andre underkjeveparet smeltet sammen til ett organ. Munndelene i insektenes [[stamart]] var bitende. I flere delgrupper er disse omdannet til sugende (bl.a. [[sommerfugler]]) eller stikkende munndeler (bl.a. [[teger]]). Hodet bærer dessuten to [[fasettøye|fasettøyne]] og hos noen arter også tre enkelt bygde [[medianøye|medianøyne / punktøyne]] (''ocelli'').
* '''[[Thorax (leddyr)|Bryststykket]]''' (''thorax'') består av tre segmenter, som heter ''prothorax'', ''mesothorax'' og ''metathorax'', henholdsvis for-, mellom- og bakbryst. Brystpartiet består hovedsakelig av muskulatur til vingene. Det er kun de seks ekstremitetene på thorax som brukes som [[Bein (insekt)|gangbein]] (derav navnet ''hexa-poda'' = «seksføttinger»). I arter som har [[Vinge (insekt)|vinger]], finner man et par av disse på meso- og et på metathorax.
* '''[[Bakkropp]]en''' (''abdomen'') består av de fleste vitale organ, som tarmen, hjertet og forplantnigsorganet. Også spytkjertelen er hos flere insekter plassert i bakkroppen, da det «ikke er plass» i hodet eller det muskuløse brystpartiet. Bakkroppen har elleve segmenter pluss et såkalt ''[[telson]]'' («hale»). I mange arter er rester etter ekstremitetene bevart på bakkroppen i form av haletråder (''cerci''), eggleggingsbrodder (''gonopoder'') eller såkalte ''styli'' med ukjent funksjon.

'''Vinger''' finnes hos de fleste insekter, men var ikke til stede i insektenes stamart. De oppstod senere, i stamarten til en stor delgruppe som av denne grunn omtales som [[vingede insekter]]. Noen insekter (f.eks. [[lus]] og [[lopper]]) mangler vinger selv om de hører til de vingede insektene. I disse gruppene har altså vingene gått tapt igjen i evolusjonens løp, de er med andre ord ''sekundært'' vingeløse.

Det fins også en del ''primært'' vingeløse insekter. Disse ble i eldre systematikk sammenfattet som ''urinsekter'' («Apterygota» = «vingeløse»). Men man vet i dag at denne gruppen er [[gruppe (biologi)#Naturlige og kunstige grupper|kunstig]], fordi f.eks. [[sølvkre]] (som er vingeløs) er nærmere beslektet med vingede insekter enn med [[spretthaler]] (som også er vingeløse).

'''Beina''' består av hoften ("coxa"), hofteringen ("trochanter"), låret (''femur''), leggen (''tibia'') og foten (''tarsi''). Foten består av flere ledd. Ytterst sitter et kloledd. Noen insekter, blant annet hos tovingene, har også fotputer sammen med kloleddet.

[[Fil:Robal.png|thumb|300px|'''Skjematisk oversikt over kroppsbygningen til de [[vingede insekter|vingede insektene]].''' <br />A: hode, <br />B: bryststykke, <br />C: bakkropp, <br />1: antenne, <br />2 og 3: punkøyne (''ocelli''), <br />4: fasettøye, <br />5: hjerne eller forhjerne, <br />6: forbryst (''prothorax''), <br />7: pulsåre, <br />8: trakérør og spirakle, <br />9: midtbryst (''mesothorax''), <br />10: bakbryst (''metathorax''), <br />11: framvinge, <br />12: bakvinge, <br />13: midttarm eller mage, <br />14: hjerte, <br />15: eggstokk og [[sædgjemme]]r <br />16: bakerste tarm, <br />17: endetarmsåpning, <br />18: vagina <br />19: bukmarg (nervestreng med nerveknuter) <br />20: malpighiske rør,<br />21: fotpute, <br />22: klo, <br />23: fot eller fotleddene, (''tarsus''),<br />24: legg (''tibia''), <br />25: lår (''femur''), <br />26: hoftering (''trochanter''), <br />27: framtarm ([[kro (anatomi)|kro]]) <br />28: nerveknute (''ganglia'') <br />29: hofte (''coxa''), <br />30: spyttkjertel, <br />31: bakhjernen eller den fremerste neveknuten, <br />32: munndeler (fra venstre: overleppe, overkjeve, underkjeve med palper, underleppe med palper)]]

== Fysiologi ==
'''Åndedrettet''' består et nett av tynne rør, trakérør, som forsørger alle kroppens celler direkte med atmosfærens [[oksygen]]. Insekter som har larvestadiene i vann puster ofte med [[gjelle]]r, og det finnes flere typer gjeller. Noen insekter som lever i vann, som [[vannkalver]], og alle landlevende insekter puster med [[traké]]er, disse finnes på alle kroppssegmenter. Disse trakeene oppstod uavhengig av [[mangefotinger|mangefotingenes]] og [[fløyelsdyr]]enes trakéer, som [[respirasjon|åndedrettets]] [[domestisering|tilpasning]] til livet på land.

'''Fordøyelsen''' skjer i tarmen, som er delt i tre soner, og ender i endetarmsåpningen. [[Ekskresjon]]en skjer ved hjelp av det [[malpighiske rør]]. Også dette oppstod uavhengig av mangefotingenes og [[edderkoppdyr]]enes malpighiske rør.

'''[[Sirkulasjonssystem]]et''' er, som hos alle leddyr, åpent med et langstrakt hjerte, på ryggsiden i bakkroppen, som pumper kroppsvæsken (hemolymfen) framover i kroppen, gjennom en pulsåre. Insekter har ikke et lukket [[blodåre]]system som høyere dyr, [[blod]] og [[lymfevæske]] er ikke skilt fra hverandre slik som hos [[virveldyr]], men er blandet. Kroppsvæsken sirkulerer på en slik måte at væsken sirkulerer i hele kroppen, også i vingenes årer sirkulerer den.

'''[[Nervesystem]]et''' består, i likhet med alle leddyr, av en [[bukmarg]] med to nervestrenger og én nerveknute (''ganglion'') i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

== Insekters formering ==
Hannens [[kjønnsorgan]] kalles aedeagus, mens hunnens kjønnsorgan kalles ovipor. Hunner hos de fleste arter, har et [[eggleggningsrør]] (Ovipositor), hos enkelte arter kan dette være stort, mens det hos andre er lite og mer skjult.

=== Kopulasjon og egglegging ===
Under kopulasjonen overfører hannen hos de aller fleste insekter spermier gjennom penis (aedeagus) til en serie [[sædgjemmer]]e inne i hunnen. Her lagres spermiene, som befrukter hunnens egg etter hvert som de produseres og går gjennom egglederen. Hos [[bladlus]] og [[pinnedyr]] er alle eller neste alle individene hunner og [[partenogenese]] («jomfrufødsel») vanlig. De fleste artene vi imidlertid produsere en kjønnet generasjon når forholdene tilsier det, og pare seg normalt. Hos enkelte grupper, særlig [[teger]] forekommer [[traumatisk inseminasjon]], der hannen befrukter hunnen gjennom et sår i kroppen. Hos [[ametabile insekter]], [[gresshopper]] og enkelte andre primitive grupper overføres spermiene vie an [[spermatofor]]. Dette systemet forekommer også hos enkelte mer avanserte grupper. [[Øyestikkere]] har indirekte befrukting, ved at hannen fyller et egen sædreservoar på 2. ledd på bakkroppen som han fyller med spermier før paring, og som tømmes i hunnens kjønnsåning (på enden av hennes bakkropp) ved paring.<ref name="RuppertFoxBarnes2004P537To539">{{cite book
| author=Ruppert, E.E., Fox, R.S., and Barnes, R.D. | title=Invertebrate Zoology
| url=https://archive.org/details/isbn_9780030259821 | publisher=Brooks / Cole | edition=7 | isbn=0-03-025982-7 | year=2004 | pages=[https://archive.org/details/isbn_9780030259821/page/536 536]-537
}}</ref>

De aller fleste insekter er [[ovipari|eggleggende]], men mange arter av [[fluer]] føder levende unger (larver), ellers er eggene så langt utviklet at de klekkes straks etter legging ([[ovovivipari]]). Bladlus er også [[vivipari|levendefødende]]. Hos mange hemimetabole insekter legges eggene i vann, og larvene tilbringer livet i vann fram til de blir kjønnsmodne. De fleste holometabole insekter legger eggene på land og har landlevende [[larve]]stadier.

== Utvikling ==
[[Fil:Snodgrass Adalia bipunctata.jpg|thumb|right|Utvikling fra egg, via larvstadiene til puppe og voksent insekt Dette er [[toprikket marihøne]].]]

Alle insekter gjennomgår flere [[larve]]stadier i løpet [[utvikling (biologi)|individualutviklingen]]. For å kunne [[vekst|vokse]], må insektene av og til kvitte seg med sin gamle [[kutikula|hud]], og gjennomgå et [[hudskifte]] (''ekdysis''). Dette skjer ved overgangen fra et larvestadium til neste. Veksten skjer bare i denne korte perioden, før den nye huden er herdet. Ulike arter har forskjellig antall hudskifter, alt fra noen få og opptil tyve.

Grovt sett finner man tre typer for utvikling hos insekter:
* [[Ametabole insekter|''Ametabole'' insekter]] ([[gresk]] ''a-'' = «uten», ''metabole'' = «forvandling») har larver som ligner på voksne. Det skjer ingen gjennomgripende endringer i løpet av livsløpet. Ametabol utvikling forekommer hos de primært vingeløse insektene.
* [[Holometabole insekter|''Holometabole'' insekter]] eller insekter med ''fullstendig forvandling'' ([[gresk]] ''holos'' = «fullstendig») gjennomgår en [[metamorfose (biologi)|metamorfose]] i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Metamorfosen, der larvens spesielle organer forsvinner og den voksnes organer blir dannet, finner sted i et ubevegelig hvilestadium, ''puppen''. De holometabole insektene ([[biller]], [[sommerfugler]], [[vepser]] m.fl.) utgjør en [[Gruppe (biologi)#Naturlige og kunstige grupper|naturlig gruppe]] som er oppkalt etter denne egenskapen.
* [[Hemimetabole insekter|''Hemimetabole'' insekter]] eller insekter med ''ufullstendig forvandling'' ([[gresk]] ''hemi'' = «halv») gjennomgår endringer i livsløpet, men uten puppestadium og metamorfose. Larvene blir likere de voksne med hvert hudskifte. Hemimetabol utvikling forekommer hos de vingede insektene som ikke har holometabol utvikling.
Larvene til insekter med a- eller hemimetabol utvikling omtales ofte som ''[[nymfe (zoologi)|nymfe]]r''.
De voksne (kjønnsmodne) insektene hos insekter med hemi- eller holometabol utvikling kalles ''imago''.

== Sanseorgan == 
Å kunne oppfatte [[lyd]]er, [[Bevegelse (fysikk)|bevegelse]]r, [[smak]], [[temperatur]] er viktig også for insekter. Sanseorganene finnes i form av:
* '''Synsorgan''' eller øyne finnes som to typer. [[Fasettøye|Fasettøyne]] er sammensatt av flere enkeltøyne til ett øye. Dette er stort og ofte lett synlig. [[Medianøye|Punktøyne]] finnes bare hos noen, og er ett enkelt øye. Ofte er det tre punktøyne i en gruppe.
* '''Føleorgan''' som børster og hår på [[ytre skjelett|hudskjelettet]] (kitikula) er følsomme for vibrasjoner, lufttrykk, vind og berøring. Disse finnes som hår over hele kroppen og kan oppfatte ytre [[trykk]], [[tyngdekraft]] og [[likevekt]]. Insektene har også ofte kopp- eller tappformede sanseorganer (sensiller), særlig på beina. Funksjonen til disse er ofte usikker.
* '''Høreorganer''' kan finnes på litt forskjellige steder på kroppen eller på beina. Det er flere måter å oppfatte lyd på, som med [[tympanalorgan]] eller [[akustikk|akustiske]] sansehår. Tympanalorgan oppfatter lyder, og slike organ ligner litt på et [[øre]]. [[Løvgresshopper]] og [[sirisser]] har dem på frambeina, litt høyt oppe på leggen. Ved å snu på seg kan de også retningsbestemme hvor lyden kommer fra. Andre har slike hørselsorgan på bakkroppen. Insekter kan oppfatte frekvenser helt opp mot 200&nbsp;kHz. Det er langt høyere enn det mennesker kan oppfatte (15–20&nbsp;kHz). Det å kunne høre er nyttig for å finne en partner (forplantning), for å unngå fiender og oppdage fare. Noen nattaktive insekter, blant annet [[nattfly]], har evnen til å høre lyden fra [[flaggermus]] som er på jakt. Like før flaggermusen angriper slipper sommerfuglen seg ned, og unngår dermed å bli spist.
* '''Smaksorgan''' (kjemiske sanseorgan) finnes på forskjellige steder på kroppen, er nyttig for å finne et egnet sted for eggleggning, finne mat, kjenne igjen artsfrender, finne en partner – eller som hos maur, for å kjenne igjen artsfrender fra den samme kolonien. Slike sanseorgan kan være på antennene eller på kroppen, men oftest i munnen (tungen) eller på beina, noe som kan være svært praktisk.
* '''Luktorgan''' for å kjenne lukt i luft, sitter helst på antennene. Disse kjemiske [[reseptor]]ene kan oppfatte lukt på lang avstand. Noen arter har spesialiserte sanseceller for å skille ut helt spesifikke lukter, såkalt [[feromon]]er. Slike luktstoff (feromon) brukes for det meste for at hunnen og hannen skal finne hverandre for paring, og kalles da for ''seksualferomoner''. Det er som regel hunnen som skiller ut feromonet, mens hannen som finner et slikt luktspor, søker henne opp. Når dette skjer (har skjedd), skiller hunnen ofte ut en litt annen lukt noe vi kan kalle ''kjærlighetsferomon'' og som stimulerer til paring.
* '''Temperatursans'''
* '''Fuktighetssans'''

== Lyd ==
Ikke alle insekter kan lage lyder. De som gjør det, er vanligvis også i stand til å oppfatte lyder (høre). Lyder frambringes på flere måter, vanligvis fordi kjønnene skal finne hverandre, for å kunne [[kjønnet formering|pare]] seg. Noen sikader kan lage lyd som høres på en kilometers avstand.

Lyd frambringes ved 
* Tromming eller banking. 
* Vibrasjoner kan være summing som oppstår under flygning. Mange arter, som [[tovinger]], bruker summing i ulike [[frekvens]]er for å kjenne igjen artsfrender.
* Spesielle [[stridulasjonorgan]]er. [[Løvgresshopper]] gnir vingene sammen, [[markgresshopper]] gnir baklårene mot vingekanten. Andre insekter stridulerer ved å gnisse kjevene mot hverandre.
* En unik mekanisme finnes hos arten [[hvesekakerlakk]], som lager en hvesende lyd ved presse luft ut av åndehullene (spiraklene). Sommerfuglen [[Acherontia styx]] kan lage lyd ved å presse luft ut gjennom sugesnabelen. Dette kan neppe kalles plystring, da den ikke ha lunger, men er vel nærmest å sammenligne med raping.

== Allsidig kosthold og utvikling ==
En av grunnene til insektenes suksess er den allsidighet de har ved å leve på mange ulike steder og av ulik føde. Insekter med [[holometabole insekter|fullstendig forvandling]] lever ofte på ulike steder som larve og voksen. Ofte lever de av forskjellig føde. Larvene kan være [[Predasjon|predatore]] (rovdyr), mens de voksne er planteetere som lever av nektar og pollen. Over halvparten av de kjente insektartene er plantespisere, mens de er representanter for bare åtte av de omtrent tretti ordenene.

* [[Predasjon|Predator]] – rovdyr som lever av og spiser andre dyr, eller suger ut kroppsvæsken. Blant annet [[øyenstikkere]], [[dansefluer]], [[rovteger]] og enkelte [[biller]] og [[vepser]]. 
* [[Planteetere]] (herbivorne) – plantespisende arter – som lever av plantmateriale som blomster, urter og trær. Nektar og pollen. Blant annet [[teger]], [[bladlus]], [[dvergsikader]], [[trebukker]], [[tyvbiller og borebiller]], [[barkbiller]], larver til [[sommerfugler]] og flere arter [[plantevepser]]. Galledannende arter, som [[gallmygg]] og [[gallvepser|gallveps]].
* [[Saprofager]] (detritivorne)- som i larvestadiene og/eller i det voksne stadiet (imago), lever av råtnende organisk materiale. Det kan være i bedervet eller råtnende kjøtt (døde dyr), som [[spyfluer]], [[åtselbiller]], i råtnende plantemateriale, gjødsel (avføring) eller mudder. Blant annet [[tordivler]], [[gjødselbiller]] og mange [[tovinger|tovingelarver]].
* [[Soppetere]] (fungivore) – som lever av [[sopper|sopp]], av fruktlegemet til soppen og dens skjulte hyfer, sporer og andre små partikler. . Blant annet flere familier av [[biller]], [[soppmygg]] og [[spretthaler]].
* [[Parasittisme|Parasitter]] (parasitoide) – lever innvendig eller utenpå andre dyr, ofte uten å drepe, selv om døden som regel er resultatet. Blant annet svært mange arter av [[snyltevepser]] og [[snyltefluer]]. Innvortes parasitter på virveldyr - forholdsvis få arter av [[tovinger]], særlig i familien [[bremser]]. Noen er ytre parasitter som suger blod av virveldyr, som [[lopper]], [[veggedyr]], [[mygg]] og noen [[fluer]]. 
* [[Falsk placenta]] (psaudoplasentral) – larven lever i et lukket hulrom i kroppen til hunnen, og går rett over i puppestadiet etter «fødselen». Som hos [[tsetsefluer]] og [[lusfluer]].

== Overvintring (kuldetoleranse) ==
Hvor blir insektene av når frosten kommer om høsten? De fleste fryser i hjel og dør, men på ett eller annet vis må alle insekter overleve vinteren. Insektene overvintrer i alle livets stadier, noen som egg, andre som larver og noen som voksne. I overvintringsstadiet (egg, larve eller voksen) tåler insektene minusgrader og vanlig norsk vinter.

I alle levende [[celle]]r er det vann, om vannet fryser dør cellen. Insekter (og mange andre dyr) har en «frostvæske» med seg, i kroppen, den gjør de tolerante mot kulde. Enkelte [[biller]] kan tåle kulde ned mot minus 30 grader, og deretter når de tiner leve videre.

== Alder ==
Et insekts liv starter når egget legges, og går via flere larvestadier, til utvokst forplantningsdyktig insekt. De aller fleste insekter i Norge lever omtrent ett år. Men, noen kan ha flere raske generasjoner i løpet av sommeren, disse sommergenerasjonene lever bare noen måneder. Andre bruker mange år på sin utvikling fra egg til voksen. Noen [[trebukker]], bruker opptil 6-7 år på larvestadiet, før den voksne [[Trebukker|trebukken]] får en hektisk sommer til å føre slekten videre. I enkelte tilfeller har utviklingen hos [[praktbiller]] i død ved tatt så mye som 50 år, men dette skyldtest trolig eksepsjonelle forhold. Hos [[eusosialitet|sosiale insekter]] som [[humler]], [[stikkvepser|veps]] og [[maur]] er det litt omvendt, larvestadiet er svært kort, mens livet som voksen er lengre.

== Insekter som hobby ==
[[Fil:Samia cynthia adult male sjh.JPG|thumb|right|[[Samia cynthia]]-hann, fra samlingen. ''Texas A&M Insect Collection in College Station, Texas''. Legg merke til den viktige etiketten: uten den – ingen vitenskapelig verdi.]]

Å samle insekter er å bli innviet i en verden som ikke så mange andre kjenner, og å bli kjent med insektenes hemmelighetsfulle og underlige liv. Det er mye å lære om innsamlingsteknikk, preparering, oppbevaring og bestemmelse av dyrene. Innkjøp av insektlitteratur på de ulike gruppene, det blir gjerne et lite hobbybibliotek etter hvert. De fleste som begynner å samle insekter starter med sommerfugler, men det finnes mange like interessante grupper å samle på. Fordi artsantallet er så stort velger de fleste å samle på en liten gruppe. Det er ikke uvanlig å spesialisere seg på denne gruppen.

En som studerer insekter kalles en ''[[entomologi|entomolog]]'', og det finnes en forening for insektinteresserte, [[Norsk entomologisk forening]]. Den er for både profesjonelle og amatører. Arbeidet til amatørentomologene er svært viktig og har hatt en enorm betydning for forståelsen og kunnskapen om insektenes utbredelse.

For at det innsamlede materialet skal ha vitenskapelig verdi, er det viktig at det lages en [[etikett]]. Denne skal innholde minst tre hovedopplysninger, ''sted'', ''dato'' og ''navnet til samleren''.

Det finnes motforestillinger mot innsamling av insekter. Særlig av de fargerike og vakre [[dagsommerfugler|dagsommerfuglene]] eller de nyttige [[humler|humlene]]. Uten innsamling hadde det vært umulig å vite utbredelse og hvilke arter vi har i Norge. De sjeldne og truede artene finnes i et lite antall, og det er sjeldent at de blir innsamlet. Men, det skjer noen ganger, og opplysninger om disse er svært viktige i forvaltningen av naturen. Det er laget lister over de sårbarte og truede artene, listen kalles [[Norsk rødliste for arter]], den har kategorier for hvor truet en art er. Over 50 % av de rødlistede norske artene er insekter. Dette tallet endres stadig ettersom nye reviderte rødlister utkommer. Sammen med [[Naturmangfoldloven]] er det myndighetenes mål å redusere antall arter på rødlisten.

== Navn ==
[[Fil:Carl Spitzweg Der Schmetterlingsjäger 1840.jpg|thumb|right|Maleriet ''«Der Schmetterlingsfänger»'' (sommerfuglfangeren) av [[Carl Spitzweg]]]]

Navnet ''insekt'' kommer fra det [[latin]]ske ordet ''insectum'' (flertall: ''insecta''), som betyr «snørt inn».
Dette refererer til innsnøringene mellom de tre kroppsavsnittene. Det greske "''entomon''", som man finner igjen i ordet "entomologi", betyr det samme.

Det [[nomenklatur (biologi)|vitenskapelige navnet]] ''Insecta'' dekker bare de såkalte '''ekte insektene''' (Ectognatha; jf. [[#Systematisk inndeling|insektenes inndeling]]). '''Insekter i vid forstand''', alle de seksfotede leddyrene, omtales som ''[[Hexapoda|seksfotinger]]'' (= Hexapoda; dvs. ekte insekter pluss [[proturer]], [[spretthaler]] og [[tohaler]]). I systematiske arbeider som omhandler slektskapet til gruppen er ofte insektene og gjemtkjevingene analysert under ett, og ''Hexapoda'' i dag mer vanlig enn ''Insecta''. På [[norsk]] har ''insekter'' blitt brukt både om klassen i streng forstand og som en litt løsere sekkebetegnelse på hele gruppen.

'''Norske navn''' finnes bare på noen av insektene. Det er stort sett de mest vanlige, de mest fargerike eller store insektene som har fått norske navn. Insekter som er nyttige eller som er [[parasittisme|parasitter]], [[skadedyr]] eller plagsomme for menneskene har også sine norske navn. Noen arter har opptil flere navn, dette har skjedd som følge av [[dialekt]]ene i Norge. I [[litteratur]]en finnes det også dessverre ulike norske navn på samme arten. Dette kan føre til misforståelser, derfor brukes [[Nomenklatur (biologi)|latinske navn]] i fagmiljøet blant insekforskere. Norske navn funger vel bare i Norge, og det er helt umulig å kommunisere over landegrensene, dersom alle land skulle brukt sine nasjonale navn på de mange tusen artene av insekter.

Et eksempel på en navnekonflikt er bruken av [[Nattspinner]] og [[Bartrespinner]] på edderkopper i familien [[Hjulspinnere]] (Araneidae). Det å bruke ''..spinner'' som siste ledd i navnet på enkelte grupper av [[edderkopper]] er svært naturlig, ettersom de spinner fangstnett. Problemet er at det er mange grupper av [[leddyr]] som kan spinne tråder. Mest kjent er selvsagt [[silkespinner]]en, en [[sommerfugler|sommerfugl]]. Denne sommerfuglen spinner en [[kokong]] som brukes til å framstille [[silke]]stoff. Navnekonflikten består i at endelsen ''..spinner'', er et godt etablert navn på denne sommerfuglgruppen, og flere andre sommerfuglgrupper. Derfor blir det komplisert om også edderkopper skal bruke samme siste ledd, i sine navn.

Det arbeides med å sette navn på alle de insekter som er representert i norsk fauna. Flere grupper har etterhvert begynt å få norske navn. Dette er et tidkrevende arbeid der en forsøker å ta hensyn til allerede etablerte norske navn, samtidig som det må tenkes helhetlig. Mange insekter har navn som begynner på ''vanlig ... '', ''liten ... '' – navn ([[adjektiv]]er) som kan være problematiske å bruke fordi det kan være en annen art som er ''mindre'' eller kanskje ''vanligere''. (liten vannkalv, mindre vannkalv, enda mindre vannkalv, osv). Derfor forsøker en å unngå slik bruk av adjektiver i navn, og helst ta utgangspunkt i levestedet, utseendet, næringsgrunnlaget.

== Systematisk inndeling ==
[[Slektskap (evolusjon)|Slektskap]]sforholdene mellom forskjellige [[Gruppe (biologi)|gruppene]] av insekter og deres nermeste slektninger er avklart i ulik grad. Det er uklart hvor nært de ordenene som plasseres i [[gjemtkjevinger]], er beslektet med hverandre, og hvor nært de er beslektet med de egentlige insektene.<ref name="Gullan" /> Noen forskere foretrekker å la klasse Insecta omfatte også de andre seksbeine leddyrene ([[gjemtkjevinger]]). I så fall blir insektene en underklasse av [[Hexapoda|de seksbeinte leddyrene]], og omtales da som [[Ectognatha]].<ref>{{Kilde bok|redaktør=Foerty, R.A. & Thomas, R.H.|tittel=Arthropod Relationships|utgivelsesår=1998|forlag=Springer Netherlands|utgivelsessted=Dordrecht|isbn=978-94-011-4904-4|kapittel=Phylogenetic relationship between higher taxa of tracheate arthropods|side=295|etternavn=Kraus|fornavn=O.|url=https://books.google.no/books?id=xTzsCAAAQBAJ&pg=PA295&lpg=PA295&dq=hennig+ectognatha&source=bl&ots=hDf_0a2XPC&sig=Vvts6X1DBbAyZe1CfweryyCD6YA&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwj78ZeqrvLJAhUBtywKHTSeA9cQ6AEIHjAA#v=onepage&q=hennig%20ectognatha&f=false|besøksdato=2015-12-23}}</ref>

Inndelingen i undergrupper varierer også sterkt. Tre hovedgrupper peker seg ut som underklasser: de primitive [[ametabole insekter]] som mangler vinger som voksne, de [[hemimetabole insekter]] som har vinger, men ikke gjennomgår noe puppestadie, og de [[holometabole insekter]], som gjennomgår fullstendig forvandling. De to første gruppene er parafyletiske, men denne måten å dele inn insekter på er hensiktsmessig nok til at den likevel ofte brukes.

Dette går frem av denne oversikten i [[Stamtre (evolusjon)#Hierarkisk skrivemåte|hierarkisk skrivemåte]] (hvis flere enn to delgrupper står med samme innrykk under en [[Gruppe (biologi)#Overordnede og delgrupper|overordnet gruppe]], betyr dette at de nøyaktige slektskapsforholdene disse delgruppene imellom fremdeles er uavklarte):

'''Overklasse [[Hexapoda]]'''
{{tre}}
* '''Klasse [[Gjemtkjevinger]]''' (Entognatha)
** [[Proturer]] (Protura)
** [[Spretthaler]] (Collembola)
** [[Tohaler]] (Diplura)
* '''Klasse [[Insecta]]''' (=[[Ectognatha]], «ekte insekter»)
** [[Archaeognatha]] <!-- Hoppebørstehaler (Halvard)-->
** '''Dicondylia'''
*** [[Zygentoma]] (f.eks. [[sølvkre]])
*** '''[[Vingede insekter]]''' (Pterygota)
**** [[Døgnfluer]] (Ephemeroptera)
**** [[Øyenstikkere]] (Odonata)
**** '''Neoptera''' («nyvinger»)
***** [[Grylloblattider]] (Notoptera)
***** [[Jordlus]] (Zoraptera)<!-- endret nov 2005, fra slektsnavn til navn på orden, av Halvard Hatlen -->
***** [[Mantophasmatidae|Mantophasmatodea]] (har ikke norsk navn)
***** [[Saksedyr]] (Dermaptera)
***** [[Spinnfotinger]] (Embioptera)
***** [[Steinfluer]] (Plecoptera)
***** '''[[Dictyoptera]]'''
****** [[Termitter]] (Isoptera) <!-- endret noe i henhold til The tree of life. (Halvard) -->
****** [[Knelere]] (Mantodea)
****** [[Kakerlakker]] (Blattodea)
***** '''[[Orthopteroida]]'''
****** [[Gresshopper]] (Caelifera)
****** [[Vortebitere og sirisser]] (Ensifera)
****** [[Spøkelsesinsekter]] (Phasmatodea; bl.a. [[pinnedyr]], [[vandrende blad]])
***** '''[[Eumetabole insekter]]''' (Eumetabola, «insekter med forvandling»)
****** '''[[Parametabole insekter]]''' (Paraneoptera)
******* [[Lus]] (Psocodea; bl.a. [[menneskelus]], [[pels- og fjærlus]], [[støvlus]])
******* [[Nebbmunner]] (Hemiptera; bl.a. [[teger]], [[vannløpere]], [[sikader]], [[bladlus]])
******* [[Trips]] (Thysanoptera)
****** '''[[Holometabole insekter]]''' (Holometabola, «insekter med fullstendig forvandling»)
******* '''Neuropteriformia'''
******** [[Biller]] (Coleoptera; bl.a. [[marihøner]], [[løpebiller]], [[snutebiller]], [[åtselbiller]], [[trebukker]], [[bladbiller]], [[barkbiller]], [[vannkalver]])
******** [[Viftevinger]] (Strepsiptera)
******** '''[[Neuropteroidea]]'''
********* [[Kamelhalsfluer]] (Raphidioptera)
********* [[Mudderfluer]] (Megaloptera)
********* [[Nettvinger]] (Planipennia; bl.a. [[gulløyer]], [[maurløver]], [[bladlusløver]])
******* '''Mecopteriformia'''
******** [[Vepser]] (Hymenoptera; bl.a. [[vepser]], [[bier]], [[humler]], [[maur]])
******** '''Mecopteroidea'''
********* '''Antliophora'''
********** [[Lopper]] (Siphonaptera)
********** [[Nebbfluer]] (Mecoptera)
********** [[Tovinger]] (Diptera; bl.a. [[mygg]], [[fluer]], [[klegger]], [[blomsterfluer]], [[spyfluer]])
********* '''Amphiesmenoptera'''
********** [[Vårfluer]] (Trichoptera)
********** [[Sommerfugler]] (Lepidoptera; bl.a. [[møll]], [[mott|pyralider]], [[målere]], [[nattsvermere]], [[nattfly]], [[viklere]], [[bjørnespinnere]], [[hvitvinger]], [[blåvinger]])

== Reduksjon av insekter ==
{{Hoved|Reduksjon av insektpopulasjoner}}

Entomological Society of America sa i 2019 at det er observert betydelige reduksjoner av flere insektpopulasjoner, men at det ikke er tilstrekkelige data for å fremskrive en nært forestående masseutryddelse av insekter. For noen insektgrupper som visse sommerfugler, bier og biller, har nedgang i antall og mangfold blitt dokumentert i europeiske studier. I andre regioner har det vært en økning av noen insektarter, selv om trender i de fleste regioner foreløpig er ukjente. Det er vanskelig å vurdere langsiktige trender for insektforekomster eller mangfold, fordi historiske målinger generelt ikke er tilgjengelig for mange arter. Robuste data for å vurdere områder eller arter som er utsatt for risiko mangler i [[tropisk]]e regioner og de fleste steder på den [[sørlige halvkule]].<ref name=FAQEntSocAm2019>{{citation |url=http://www.entsoc.org/sites/default/files/files/Science-Policy/2019/Global%20Insect%20Biodiversity%20FAQs.pdf |title=Global Insect Biodiversity:Frequently Asked Questions|publisher=Entomological Society of America|date=mars 2019|postscript=.}}</ref>

=== Antatte årsaker og konsekvenser ===
Nedgangen er tilskrevet habitatødeleggelse forårsaket av intensivt jordbruk og [[urbanisering]],<ref name=Tscharntke2005>{{cite journal |last1=Tscharntke |first1=Teja |last2=Klein |first2=Alexandra M. |last3=Kruess |first3=Andreas |last4=Steffan-Dewenter |first4=Ingolf |last5=Thies |first5=Carsten |title=Landscape perspectives on agricultural intensification and biodiversity and ecosystem service management |journal=Ecology Letters |date=august 2005 |volume=8 |issue=8 |pages=857–874 |doi=10.1111/j.1461-0248.2005.00782.x |issn=1461-023X }}</ref><ref name=Sauvion2017>{{cite book|last1=Sauvion|last2=Calatayud|first2=Nicolas|last3=Thiéry|last4=Denis|title=Insect-plant interactions in a crop protection perspective|publisher=Elsevier/AP|location=London|date=2017|isbn=978-0-12-803324-1 |pages=313–320}}</ref><ref name=Sánchez-Bayo2019>{{citation |journal=Biological Conservation |date=31. januar 2019 |volume=232 |pages=8–27 |title=Worldwide decline of the entomofauna: A review of its drivers |first1=Francisco|last1=Sánchez-Bayo |first2=Kris A.G. |last2=Wyckhuys |doi=10.1016/j.biocon.2019.01.020|postscript=.}}</ref> sprøytemiddelbruk,<ref name=Braak2018>{{citation|last1=Braak |first1=Nora |last2=Neve |first2=Rebecca |last3=Jones |first3=Andrew K. |last4=Gibbs |first4=Melanie |last5=Breuker |first5=Casper J. |title=The effects of insecticides on butterflies – A review |journal=Environmental Pollution |date=november 2018 |volume=242 |issue=A |pages=507–518 |doi=10.1016/j.envpol.2018.06.100|pmid=30005263 |postscript=.}}</ref> fremede arter,<ref name=Wagner2010>{{cite journal |last1=Wagner |first1=David L. |last2=Van Driesche |first2=Roy G. |title=Threats Posed to Rare or Endangered Insects by Invasions of Nonnative Species |journal=Annual Review of Entomology |date=januar 2010 |volume=55 |issue=1 |pages=547–568 |doi=10.1146/annurev-ento-112408-085516|pmid=19743915 }}</ref><ref name=Sánchez-Bayo2019 /> [[klimaendring]]er,<ref name=Sánchez-Bayo2019 /> og kunstig belysning.<ref name=OwensLewis2018>{{citation|last1=Owens |first1=Avalon C. S. |last2=Lewis |first2=Sara M. |title=The impact of artificial light at night on nocturnal insects: A review and synthesis |journal=Ecology and Evolution |date=november 2018 |volume=8 |issue=22 |pages=11337–11358 |doi=10.1002/ece3.4557|pmid=30519447 |pmc=6262936|postscript=.}}</ref> Økende bruk av [[insektmidler|insekt-]] og [[pesticid|ugressmidler]] på avlinger, påvirker insektarter som ikke er ment å bli påvirket av giften, men også plantene disse lever av. Klimaendringer og introduksjon av [[Fremmed art|fremede arter]] som konkurrerer med de opprinnelige artene, setter de lokale artene under press. De lokale artene blir dermed mer utsatte for å bukke under for [[patogen]]er og parasitter.<ref name=Reckhaus2017>{{citation|last=Reckhaus |first=Hans-Dietrich |title=Why Every Fly Counts: A Documentation about the Value and Endangerment of Insects |url=https://books.google.com/books?id=TVcoDwAAQBAJ&pg=PA2 |year=2017|publisher=Springer International Publishing|location=Cham|isbn=978-3-319-58765-3 |pages=1–5|postscript=.}}</ref> Den totale [[biomasse]]n av insekter er estimert å synke med rundt 2,5 % per år.<ref name=MainNatGeographic14Feb2019>{{cite news |last1=Main |first1=Douglas |title=Why insect populations are plummeting—and why it matters |url=https://www.nationalgeographic.com/animals/2019/02/why-insect-populations-are-plummeting-and-why-it-matters/ |work=National Geographic |date=14. februar 2019 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20190215024357/https://www.nationalgeographic.com/animals/2019/02/why-insect-populations-are-plummeting-and-why-it-matters/ |archivedate=15. februar 2019|url-status=live}}</ref>

Populasjonsnedgangen for insekter påvirker [[økosystemer]], andre dyrepopulasjoner og mennesker.<Ref name=Sánchez-Bayo2019 /> En global oversikt fra 2019 advarte om at hvis ikke nedgangen avbøtes med handling, vil tilbakegang ha en katastrofal innvirkning på klodens økosystemer.<ref name=Sánchez-Bayo2019 /> Fugler og større pattedyr som spiser insekter kan bli direkte påvirket av tilbakegangen. Reduserte insektpopulasjoner kan redusere [[økosystemtjenester]] levert av nytteinsekter, for eksempel [[pollinering]] av nyttevekster og biologisk nedbryting.<Ref name=MainNatGeographic14Feb2019 />

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_89">{{Kilde www
 |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/89
 |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
 |besøksdato = 2020-09-11
 |utgiver = Artsdatabanken
 |dato = 2020-09-11
 }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* [[Lita Greve Jensen|Greve, Lita]]. 1995. ''Insekter og kulturhistorie – noen smakebiter fra et «mangeslungent» område.'' [[Insekt-Nytt]] 20 (1/2) side 52-56
* [[Michael Chinery|Chinery, Michael]]. 1986 (1991). ''Collins Guide to the Insects of Britain and Western Europe.'' ISBN 0-00-219170-9
* [[Eline Benestad Hågvar|Hågvar, Eline Benestad]]. 2009. ''Insektene – hvem er de og hvorfor er de så viktige?'' [[Biolog (tidsskrift)|Biolog]], (27) 4, side 22-26.
* [[Preben Ottesen|Ottesen, P.S]]. (red.) 1993 ''Norske Insektfamilier og deres artsantall.'' [[Norsk institutt for naturforskning|NINA]] utredning 055, 40 sider.
* [[Jan Stenløkk|Stenløkk, Jan]]. 1995. ''400 millioner år med insekter.'' [[Insekt-Nytt]] 20 (1/2), side 9-12
* [[Lauritz Sømme|Sømme, Laurits]]. 1995. ''Insektenes suksess.'' [[Insekt-Nytt]] 20 (1/2) side 5-8
* [[Lauritz Sømme|Sømme, Laurits]] 2001. ''Insekter''. (Original: McGavin, George C. 2000. ''Insects, spiders and other terrestical arthropods''.) [[Damm|N. W. Damm & Søn AS]]. ISBN 82-512-0601-4
* Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. ''Insekter. Teknologisk forlags store bok om insekter.'' [[Damm|N. W. Damm & Søn AS]].
* [[Anne Sverdrup-Thygeson]] ''Insektenes planet - om de rare, nyttige og fascinerende småkrypene vi ikke kan leve uten'' Stenersens forlag 2018 ISBN 9788272016509
* Anne Sverdrup-Thygeson ''Insektenes hemmeligheter - Snorkelmygg, zombiebiller og andre småkryp rundt deg'', illustrert av [[Nina Marie Andersen]] Kagge 2019 ISBN 9788248924401
* Anne Sverdrup-Thygeson ''På naturens skuldre Hvordan ti millioner arter redder livet ditt'' Kagge forlag 2020 ISBN 9788248926405

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* Halvor Aanes, [http://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/zoologi/insekt.pdf ''Rekke leddyr (Arthropoda)''], oversikt over grupper, ''Universitetet i Oslo'', besøkt 15. mars 2014.
* [http://www.entomologi.no Norsk entomologisk forening] – for deg som vil lære mer om insekter
* [http://www.entomologi.se SMÅKRYP] – alt om insekter (svensk)
* [http://www.entomologi.se/hexapoda/morfologi/morfologi_show2.html SMÅKRYP] – morfologi
* [http://www.biodiversitylibrary.org/bibliography/7406 Danmarks Fauna] – eldre bestemmelseslitteratur til de fleste norske insekter
* [https://web.archive.org/web/20060215072743/http://www.dirnat.no/wbch3.exe?p=2430 Norsk rødliste for arter] - en oversikt over plante- og dyrearter som er sårbare eller truet.
* [http://www.faunaeur.org/ Fauna Europa] {{Wayback|url=http://www.faunaeur.org/ |date=20170602005826 }} - database over Europas fauna. Søkbar med latinske navn, utbredelseskart m.m.
* [https://web.archive.org/web/20050403132034/http://eny3005.ifas.ufl.edu/lab1/index.htm Insect Orders and Common Families]
* [http://tolweb.org/tree?group=Insecta&contgroup=Hexapoda Tree of Life. Insekter] - Livets tre (slektskap) (engelskspråklig)
* [http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/1937150.stm BBCNews, 18 April, 2002, New insect order discovered]
* [http://www.photomacro.it/videomacrofotografia.asp Macrophotography] – hvordan fotografere insekter

{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Insekter]]
[[Kategori:Entomologi]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]