Redigerer Krigen om vannet

{{objektivitet|Nokså mye ladete ord og vendinger}}
{{Infoboks slag
| navn = Krigen over vannet
| bilde = JordanRiver en.svg
| konflikt = [[Midtøsten-konflikten]]
| dato = november [[1964]]&ndash;mai [[1967]]
| sted = [[Golanhøyden]] og breddene av [[Jordanelva]]
| resultat = Israelsk seier

Israel hindrer Syria og Libanon i å avlede [[Jordanelva]]

Spenningene bidrar til oppstarten av [[seksdagerskrigen]]
| part1 = {{flagg|Israel|størrelse=22px}} [[Israel]]
| kommandant1 = {{flagg|Israel}} [[Yitzhak Rabin]]
| part2 = {{flagg|Syria}} [[Syria]]<br />{{flagg|Libanon}} [[Libanon]]
| kommandant2 = ''Ukjent''
}}
[[Fil:Abbud24C.jpg|thumb|290px|Et kolorert postkort av Jordanelven fra 1920-tallet]]
[[Fil:Jordanvalley.jpg|thumb|290px|Jordandalen, sett sør fra Galileasjøen <small>(bildet er fra 2006)</small>]]

'''Krigen over vannet''' er navnet på en periode på to og et halvt år med grensetrefninger og slag om kontrollen over [[ferskvann]]et i [[Jordanelva]]. Striden foregikk fra 1964 til 1967 og stod mellom Israel på den ene siden – og Syria og Libanon på den andre siden. Israel mente at dette vannet var livsviktig for at staten skulle ha fremgang og utvikling, mens de tilstøtende araberlandene var redd for at Israel skulle bli for mektig, og at avledningen skulle skade deres lands muligheter for vekst og utvikling.

Spenningen som denne konflikten skapte var en faktor som var med å bidro til [[seksdagerskrigen]] i 1967.

==Bakgrunn==
Konflikten rundt benyttelsen av vannet i [[Jordanelva]] begynte i 1940-årene. Elva ble ansett som meget viktig for de tilstøtende landenes utvikling og vekst.<ref name=VG3/>

I [[1955]] tilbød [[USA]] 121 millioner dollar som startkapital for et stort [[demning|damanlegg]] ved [[Galileasjøen]]. Vannet fra dette anlegget skulle fordeles med en tredjedel til Israel og to tredjedeler til de tilstøtende araberstatene. Israel sa seg positiv til forslaget, men araberstatene var skeptisk og avviste planen.<ref name=VG3>{{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619600429Ar00700&product=&docdate=19600429&page=7&part=&timestamp=-305334000 |tittel=VG - Araberne truer: Vi demmer opp elven ved grensen hvis Israel prøver å føre Jordan ut i Negev-ørkenen (29.04.1960, s.7) |besøksdato=2010-03-29 |arkiv-dato=2016-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160306001932/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619600429Ar00700&product=&docdate=19600429&page=7&part=&timestamp=-305334000 |url-status=død }}</ref> Det har blitt antatt at dette var hovedårsaken til at Israel etterhvert bestemte seg for legge egne planer for å avlede vann fra Jordanelva.<ref name=VG3/>

Rundt [[1960]] tilkjennegav Israel en plan som gikk ut på å utlede en tredjedel av Jordanelvens vann ut ved Genesaretsjøen. Derfra skulle vannet føres via et omfattende system av kanaler, tuneller og rørledninger til [[Negevørkenen]], som ligger over 20 mil lenger sør. På vei til Negev skulle deler av vannet etter planen benyttes til både kraftstasjoner og overislingsanlegg - og resten til å gjøre Negev fruktbart. Israelerne regnet med å kunne skape dyrkbart land for 600 000 mennesker på kort sikt og over to millioner på lengre sikt.<ref name=VG3/> Disse planene, samt en rekordtørke i [[Jordandalen]] i 1960, bidro til å tilspisse situasjonen mellom partene. De arabiske nabolandene mente planene ville føre til en katastrofe for dem.<ref name=VG3/>

Israel gjentok i 1964 at de måtte avlede vann fra [[Jordanelva]] for å overleve på lengre sikt, ekspandere, samt skape livsvilkår for nye israelere.<ref name=VG2>[http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619640104Ar00800&product=&docdate=19640104&page=8&part=&timestamp=-189122400 VG - Vanntørst forklarer blodtørst (04.01.1964, s.8)]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Israels naboland fryktet på sin side at de israelske planene med elvevannet vil gi grunnlag for en betydelig økning av folketallet i Israel og styrke landets militære og økonomiske makt.<ref name=VG1>{{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619640113Ar00803&product=&docdate=19640113&page=8&part=&timestamp=-188344800 |tittel=VG - Araber-toppmøtet øker presset mot Israel (13.01.1964, s.8) |besøksdato=2010-03-29 |arkiv-dato=2016-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160306204804/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619640113Ar00803&product=&docdate=19640113&page=8&part=&timestamp=-188344800 |url-status=død }}</ref> Forhandlinger om en israelsk avledning av elvevannet førte ikke frem. Dette førte til at Israel besluttet å sette planen i verk uten noen form for avtale.<ref name=VG2/>  Araberne truet med krig for å velte hva de betegnet som «Israels aggressive og egenrådige plan». Araberne hevdet videre at den israelske planen var en krenkelse av våpenhvileavtalen av. 1948, at den var en krenkelse av en av Sikkerhetsrådets resolusjoner, at den krenket nabostatenes folkerettslige rettigheter, at elvevannet sør for avledningsstedet vil bli så salt at Jordan ikke kunne bruke det til sine vanningsprosjekter og at en økning av den israelske bosetning i Negev ville «øke trusselen mot araberverdenen».<ref name=VG2/> Israels regjering mente i 1964 at den hadde gjort alle innrømmelser til araberne som den kunne gjøre, og at tiden nå var kommet for å begynne å pumpe vann fra Jordanelven til Negevørkenen.<ref name=VG2/>

I 1963/64 fastslo eksperter fast (etter 20 års studier) at 77 prosent av vannmassene hadde sitt utspring på arabisk territorium, 23 prosent på israelsk.<ref name=VG2/> I 1964 ble ca. en syvendedel av vannet utnyttet. Resten rant ut i [[Dødehavet]] eller fordampet.<ref name=VG2/>

== Opptakt ==
På høsten 1959 besluttet Israel å avlede vann fra elva [[Jordan (elv)|Jordan]]. Da [[Den Forente Arabiske Republikk]] sin regjering diskuterte spørsmålet på høsten 1959 ville de syriske lederne at man som mottrekk skulle sperre av [[Tiransundet]]. [[Gamal Abdel Nasser|Nasser]] vegret seg, vel vitende om at man ikke hadde mulighet til å klare en krig særlig bra. I stedet begynte Syria og Libanon å avlede vann til sitt eget jordbruk.

Ved det arabiske toppmøtet som ble holdt i [[Kairo]] 13. til 17. januar 1964 ble det besluttet å ikke anvende militærmakt for å hindre Israel i å ta vann fra Jordan. Med hjelp av oljepenger bestemte de å endre løp på elva [[Hasbani]] slik at vannet i stedet havnet i elva [[Banias (elv)|Banias]] i Syria og derfra til [[Jarmuk]] i Jordan. Araberlandene uttrykte frykt for at de israelske planene med elvevannet vil gi grunnlag for en betydelig økning av folketallet i Israel og styrke landets militære og økonomiske makt.<ref name=VG1/> [[Sovjet]]s leder, [[Nikita Khrusjtsjov]], gav like etter toppmøtet full støtte til den arabiske siden og beskyldte Israel for å ha imperialistiske hensikter.<ref>{{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619640512Ar00804&product=&docdate=19640512&page=8&part=&timestamp=-177980400 |tittel=VG - Denne har vi ikke oppfunnet (12.05.1964, s.8) |besøksdato=2010-03-29 |arkiv-dato=2016-03-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160307192838/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619640512Ar00804&product=&docdate=19640512&page=8&part=&timestamp=-177980400 |url-status=død }}</ref>

I [[Knesset]] forklarte den israelske statsministeren [[Levi Eshkol]] at Israel skulle gripe inn dersom dette ødela for de israelske planene.<ref>[http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619650208Ar00804&product=&docdate=19650208&page=8&part=&timestamp=-154476000 VG - Konflikten araberstatene-Israel mot nytt høydepunkt (08.02.1965, s.8)]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Araberlandene bestemte seg deretter for å sette opp en felles militærkommando, og en rekke trefninger fulgte.

== Konflikten ==
I mai 1964 begynner Israel å avlede vann fra Jordanelva. Den 10. juni 1964, avsluttet Israel byggingen av anlegg som forsynte store deler av Israel med vann.

Syria forsøkte å avlede Jordanelva til å gå via Jordan i stedet for Israel, noe de fikk støtte i fra Libanon, og som Israel satte seg kraftig til motverge mot.

Beslutningen om å avlede Jordanelva til å gå via Jordan var akseptert på det arabiske toppmøtet. Syria, som ønsket å starte en krig med Israel i utgangspunktet, aksepterte avgjørelsen og begynte målinger og forberedelse til bygging. Libanon deltar i den syriske byggeplanen.

I september 1964 hadde [[Den arabiske liga]] godkjent planen om at arbeidet med avledning av vann ville starte i november samme år. Israel ønsket å motarbeide dette. I tillegg ønsket de å få slutt på stadige syriske beskytninger av israelsk territorium. Derfor besluttet Israel å angripe de syrisk-libanesiske anleggene mens de var under bygging.

Selv om Syria og Libanon flyttet byggingen bort fra den israelske grensen, gav ikke Israel opp, og gjennomførte stadige angrep for å forhindre prosjektet.

Ved utgangen av juli 1965 innser Libanon at de ikke vil lykkes i å etablere en fabrikk mens Israel fortsetter å angripe arbeidet på anlegget, så de bestemte seg for å stoppe byggingen.

Syrerne fortsetter å arbeide i forskjellige seksjoner, men prosessen gikk svært tregt.

I løpet av konflikten skjedde det flere skyteepisoder mellom de to sidenes styrker. Til slutt gav Syria opp prosjektet, og dermed gikk Israel seirende ut av konflikten.

== Resultat ==
Konflikten skadet forholdet mellom Israel og Syria, og førte til sterke spenninger som igjen førte til opptakten av [[seksdagerskrigen]].

== Se også ==
*[[Liste over kriger Israel har deltatt i]]

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Midtøsten-konflikten]]
[[Kategori:Kriger med deltagelse av Israel]]
[[Kategori:Konflikter i 1964]]
[[Kategori:Konflikter i 1966]]
[[Kategori:Konflikter i 1967]]