Redigerer Fetetirsdag

[[Fil:Fastelavensbolle.jpg|mini|[[Fastelavensbolle]] med [[krem]], [[syltetøy]] og [[melis]]dryss. [[Bolle (bakverk)|Boller]] til [[fastelavn]] ble tradisjonelt spist for å feite seg opp, gjerne nettopp på feitetirsdag, før den kristne [[faste]]n startet på [[askeonsdag]]. I dag er fastelavnsboller like gjerne knyttet til [[fastelavnssøndag]]en. {{byline|Anne-Cathrine Nyberg}}]]
'''Fetetirsdag''' ('''feitetirsdag''' eller '''feittirsdag''', også kalt '''grautatirsdag''', '''hvitetirsdag''', '''sjumålsdagen''', '''smørtirsdag''' og '''spreng-ikveld-dan'''<ref name=Tvedestrandsposten>{{Kilde avis | utgivelsesår = 1998 | tittel = Tvedestrandsposten 1998.02.21 | utgivelsessted = Tvedestrand | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_tvedestrandsposten_null_null_19980221_126_22_1 | side =2}}</ref>) er dagen før [[fastetiden]] begynner. Fetetirsdag er [[tirsdag]]en etter [[fastelavnssøndag]] og [[blåmandag]] og dagen før [[askeonsdag]]. Datoen for fetetirsdag varierer mellom [[3. februar]] og 9. [[Mars (måned)|mars]] ut fra [[påske#Påsketiden|når påsken faller]]. 

Fetetirsdag faller på [[{{Dato for bevegelig merkedag|fetetirsdag|{{CURRENTYEAR}}}}]] i [[{{CURRENTYEAR}}]], og på [[{{Dato for bevegelig merkedag|fetetirsdag|{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+1}}}}]] i [[{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+1}}]].

==Norske tradisjoner==
[[File:Komlemiddag.jpg|mini|Saltkjøtt, pølse og rotmos er tradisjonell mat på fetetirsdag. {{byline|Jarle Vines}}]]
Siste dag før fasten skulle det tradisjonelt fylles opp med kraftig kost.{{Sfn|Hodne|1999|s=104}} Det er fortsatt mange steder i Norge, spesielt i [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]], tradisjon for å spise saltkjøtt og [[kålrot]]stappe på fetetirsdag.<ref>{{Kilde www|url=http://matmerk.no/nyhet/2009/stolte-plsemakere-i-trondheim|utgiver=Matmerk|tittel=Stolte pølsemakere i Trondheim|besøksdato=2012-02-13}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> En annen tradisjon er å spise [[rømmegrøt]], melkemat, egg og melmat eller [[fastelavnsbolle]]r, som en overgang til de magre fastedagene. Betegnelsen hvitetirsdag skal ha sammenheng med denne tradisjonen.

På [[Østlandet]] ble dagen kalt sjumålsdagen fordi en da skulle spise sju [[måltid]]er.<ref name=Tvedestrandsposten/>

Fetetirsdagen er en folkelig fest som ikke har noen plass i [[kirkeåret|liturgiske kalendrer]] eller kirkeårsliturgier. Den er heller ikke del av fastetiden. Men dagen har [[Antitese|antitesisk]] tilknytning til fastetiden ved sitt iboende budskap om den tilskyndende faste.

==Regionale varianter==
I mange land er fetetirsdagen kjent som ''mardi gras'' (fra fransk) og er den siste dagen i [[karneval]]et. Blant de mest kjente mardi gras-feiringene er [[New Orleans Mardi Gras]] og [[Karneval#Brasil|karneval i Brasil]].

==Se også==
*Artikkelen [[bevegelige merkedager]] viser datoer til 2109, fetetirsdag er én dag før askeonsdag.

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* {{ Kilde bok |ref={{SfnRef|Hodne1999}}|forfatter=[[Ørnulf Hodne]]| utgivelsesår = 1999 | tittel = Norsk folketro | isbn = 8202186323 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102300022 | side =104 }}

==Eksterne lenker==
* {{Commonscat|Category:Shrove Tuesday}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk mat]]
[[Kategori:Fastetiden]]
[[Kategori:Karneval]]