Redigerer Amelia Earhart

{{Infoboks biografi}}
'''Amelia Mary Earhart''' (født [[24. juli]] [[1897]], forsvunnet [[2. juli]] [[1937]]) var en [[USA|amerikansk]] [[flyver]], flypioner og forfatter.<ref> Morey, Eileen (1995): ''The Importance of Amelia Earhart'', s. 11.</ref><ref name="Oakes"> Oakes, Claudia M. (1985): ''United States Women in Aviation 1930–1939''. Sitat: «Charles Kuralt said on CBS television program Sunday Morning, referring to Earhart: 'She was a pioneer in aviation... she led the way so that others could follow and go on to even greater achievements,' further stating, 'trailblazers prepare the rest of us for the future'.»</ref>

Earhart var den første kvinnelige flyveren som fløy solo over Atlanterhavet.<ref> Pearce, Carol Ann (1988): ''Amelia Earhart'', s. 95.</ref> Hun var mottaker av den militære utmerkelsen [[Distinguished Flying Cross (USA)|''Distinguished Flying Cross'']], eksepsjonell innsats i luftfarten, for denne innsatsen.<ref> Goldstein & Dillon (1997): ''Amelia: The Centennial Biography of an Aviation Pioneer'', s. 111, 112.</ref> Hun satte flere andre rekorder,<ref name="Oakes"/><ref> Ferdinando, Lisa (19. mars 2012): [http://www.voanews.com/content/clinton-celebrates-american-pioneer-amelia-earhart-143507376/179233.html «Clinton Celebrates Pioneer Aviatrix Amelia Earhart»], ''Voice of America''. Earhart satte flere rekorder, den første kvinne over Atlanterhavet, først som passasjer, deretter som solopilot. Tidsepoken for betegnelse for kvinnelig pilot var «aviatrix», noe som kan oversettes til «pilotinne», noe som ikke benyttes på norsk.</ref> skrev bestselgende bøker om sine flyerfaringer og var medvirkende til opprettelsen av foreningen [[Ninety-Nines]], en organisasjon for kvinnelige piloter.<ref name="Lovell1989_152"> Lovell, Mary S. (1989): ''The Sound of Wings'', s. 152.</ref> I [[1935]] ble Earhart besøkende fakultetsmedlem av [[Purdue University]] som rådgiver av flyteknikk og en karriererådgiver for kvinnelige studenter. Hun var også et medlem av [[National Woman's Party]] (NWP), og som en tidlig [[feminist]] støttet hun [[likestilling]]. Hun støttet også forslaget om en utvidelse av [[USAs grunnlov|den amerikanske grunnloven]] som gjenspeilte likestilling med ''Equal Rights Amendment'', presentert for den amerikanske [[Kongressen (USA)|kongressen]] for første gang i [[1923]].<ref> [http://www.feminism101.com/timelineera.html «Timeline: Equal Rights Amendment, Phase One: 1921–1972»], Feminism101.com.</ref><ref> Francis, Roberta W.: [http://www.feminism101.com/timelineera.html «The History Behind the Equal Rights Amendment»], ''Equalrightsamendment.org''.</ref>

I et forsøk på å fly rundt jorden i [[1937]] i et fly av typen [[Lockheed L-10 Electra]], støttet av Purdue University, forsvant Earhart et sted over midten av [[Stillehavet]] i nærheten av [[Howlandøya]]. Uten spor av flyvraket har hennes liv, karriere og forsvinning vært en kilde til stadig fascinasjon og undring.<ref> Moe, Sigrid (23. juni 2013): [http://www.dagbladet.no/2013/06/23/nyheter/amelia_earhart/utenriks/forsvinning/historie/27849717/ «- Disse bildene kan gi svar på Amelia Earhart-mysteriet»], ''Dagbladet''</ref>

Earhart fikk i [[1968]] sin plass blant USAs mange berømte flyvere i [[National Aviation Hall of Fame]], og i [[1973]] ble hun innvotert i [[National Women's Hall of Fame]]. 

== Liv og virke ==
[[Fil:Amelia earhart 1937.jpg|thumb|left|Amelia Earhart]]
Amelia Earhart ble født i [[Atchison (Kansas)|Atchison]], [[Kansas]] og hennes flykarriere begynte i [[Los Angeles]] i 1921 da hun var 24 år gammel og tok flytimer hos [[Neta Snook]] og kjøpte sitt første fly, en [[Kinner Airstar]].

På grunn av familiens økonomiske situasjon måtte hun selge flyet i 1924 og flyttet til østkysten hvor hun fikk jobb som [[helsefagarbeider]]. Fire år senere gikk hun tilbake til flyvningen, og kjøpte en [[Avro Avian]] to-dekker og ble den første kvinne til å fly solo tvers over det amerikanske kontinent, tur-retur. Fra da av fortsatte hun å sette egne og nye rekorder, både når det gjaldt farts- og distanseflyvninger og luftakrobatikk, oppmuntret av sin mann, bokforleggeren [[George P. Putnam]]. Hun var blant annet den første personen som fløy solo fra [[Hawaii]] til det amerikanske fastlandet, og den første kvinnelige piloten som fløy alene over [[Atlanterhavet]] i 1932.

Earharts ble kjent og hun ble berømt etter atlanterhavsflyvningen. Denne gjennomførte hun på 5-årsdagen for [[Charles Lindbergh]]s bedrift. Hun fløy en [[Lockheed Vega]] fra Harbor Grace, [[Newfoundland]] til [[Londonderry]], [[Irland]]. For bedriften fikk hun «Distinguished Flying Cross» fra Kongressen, ridderkorset av [[Æreslegionen]] fra den franske regjering og [[National Geographic]] Societys gullmedalje fra President Hoover.

[[Fil:Lockheed_Vega_5b.jpg|left|thumb| Lockheed Vega 5b ble fløyet av Amelia Earhart hvor hun satte to verdensrekorder]]
I januar 1935 ble Earhart den første til å fly solo over [[Stillehavet]] fra [[Honolulu]] til [[Oakland]], [[California]]. Senere samme år fløy hun solo fra [[ Los Angeles]] til [[Mexico by]] og tilbake til [[Newark (New Jersey)|Newark]], [[New Jersey]] I juli 1936 fikk hun en [[Lockheed L-10 Electra]] fra Purdue University, og begynte å planlegge sin Jorden-rundt flyvning.

[[Fil:Earhart-electra 10.jpg|thumb| Earharts Electra for Jorden-rundt flyvningen]]
[[File:Earhart balchen.jpg|thumb|Earhart og [[Bernt Balchen]], som hjalp til med forberedelsene til atlanterhavsflygningen i 1932]]
Earharts jorden-rundt flyvning ville ikke bli den første, men den ville bli den lengste. ([[Wiley Post]] fløy jorden rundt i 1931, men fulgte en rute langs den 60. breddegrad) Hun skulle følge en rute, mest mulig langs [[Ekvator]] &ndash; {{formatnum:46000}} km. Den [[17. mars]] [[1937]] fløy hun første etappe fra [[Oakland]], California til Honolulu, Hawaii. Under start fra Hawaii ble flyet sterkt skadet og måtte sendes med båt tilbake til California for reparasjoner, Andre forsøket startet i [[Miami]]. Nå ville hun fly motsatt vei, fra vest mot øst. Med seg hadde hun som [[navigatør]] [[Fred Noonan]], en tidligere [[Pan Am]]-navigatør. De forlot Miami den [[1. juni]], og etter en rekke stopp i [[Sør-Amerika]], [[Syd-Afrika]] og over den sydlige del av det [[asia]]tiske kontinentet kom de frem til [[Lae]], [[Ny-Guinea]] den [[29. juni]]. Nå hadde de fløyet omtrent {{formatnum:35000}} km. av turen, mao var ca. tre fjerdedeler av turen gjennomført. Nå gjenstod {{formatnum:10000}} km, alt over det åpne [[Stillehavet]]. 

Den [[2. juli]] [[1937]] startet Earhart og Noonan fra Lae på den neste etappe på 4&nbsp;000 km til [[Howlandøya]], en liten øy bare noen få kilometer lang og kun 3 meter høy. Etter å ha fløyet ca. {{formatnum:1200}} km. ble all kontakt med omverdenen brutt. 

Det ble snart klart at hverken Earhart eller Noonan hadde noen særlig øvelse i navigering. Heller ikke var det radioutstyret hun hadde ombord brukbart for navigering og de hadde store problemer med å oppnå kontakt med fartøyer langs ruten.

En leteaksjon fra den amerikanske kystvakten og marinen ble satt igang, men uten resultat. Earharts og Noonans skjebne har vært gjenstand for mange rykter og spekulasjoner. Fra tid til annen har det dukket opp meldinger om at de skulle ha vært sett i live på en eller annen øy i Stillehavet. Og flyentusiastorganisasjonen The International Group for Historic Aircraft Recovery (TIGHAR) har i en årrekke arbeidet for å bevise at Earhart faktisk måtte nødlande på en øde øy, og at hun var strandet der i lang tid før hun døde. Gruppen har forsøkt å bevise siden 1998 dette i forbindelse med et skjelett som ble funnet på øya Nikumaroro av britiske myndigheter i 1940.<ref>Pequenino, Karla (1. november 2016): [http://www.cnn.com/2016/11/01/world/history-rewritten-amelia-earhart-trnd/index.html «Amelia Earhart died as a castaway, not in a crash»], ''CNN''.</ref>

En annen teori er at hun og navigatøren ble tatt til fange av japanerne,<ref>{{Kilde www | url = http://www.nbcnews.com/news/us-news/amelia-earhart-may-have-survived-crash-landing-never-seen-photo-n779591?cid=sm_npd_nn_tw_ma | tittel = Amelia Earhart May Have Survived Crash-Landing, Newly Discovered Photo Suggests | utgiver = ''NBC News'' | dato = 2017-07-05 | besøksdato = 2017-07-06 }}</ref> men dette anses som usannsynlig.<ref>{{Kilde www | url = https://www.theguardian.com/us-news/2017/jul/11/blogger-discredits-claim-amelia-earhart-was-taken-prisoner-by-japan | tittel = Blogger discredits claim Amelia Earhart was taken prisoner by Japan | utgiver = ''The Guardian'' | dato = 2017-07-11 | besøksdato = 2017-07-11 }}</ref>

I mars 2018 ble det kjent at [[Richard Jantz]], [[Professor|professor emeritus]] i [[antropologi]], hadde analysert beinrestene fra Nikumaroro, og at knoklene «mest sannsynlig» tilhører Earhart.<ref>{{Kilde avis|tittel=Beinrester fra Stillehavet tilhører trolig Amelia Earhart|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/beinrester-fra-stillehavet-tilhorer-trolig-amelia-earhart/69593384|besøksdato=2018-03-09|dato=2018-03-09|språk=no}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
I USA er det skrevet en rekke bøker om hennes liv, inklusive en fiktiv [[selvbiografi]]. Selv skrev hun to bøker om sine flyvninger; ''The Fun Of It'' (1932) og ''20 Hrs., 40 Min.'' (1928) om flyvningen over Atlanterhavet. ''Last Flight'' (1937), satt sammen av hennes ektemann G.P. Putnam etter at hun forsvant, inneholder de dagboknotater hun sendte tilbake til USA. På norsk foreligger det kun en bok om Earhart, se under.
 
;Norskspråklig litteratur:
* Leeuw, Adèle De (1977): ''Amelia Earhart'', oversatt av Kari Gran. Oslo: Forlagshuset, ISBN 82-511-0264-2. Originaltittel: ''The story of Amelia Earhart''.

;Engelskspråklig litteratur:

* Goldstein, Donald M. & Dillon, Katherine V. (1997): ''Amelia: The Centennial Biography of an Aviation Pioneer'', Washington, D.C.: Brassey's, ISBN 1-57488-134-5.
* Lovell, Mary S. (1989): ''The Sound of Wings'', New York: St. Martin's Press, 1989. ISBN 0-312-03431-8.
* Morey, Eileen (1995): ''The Importance of Amelia Earhart'', San Diego: Lucent Books, ISBN 1-56006-065-4.
* Oakes, Claudia M. (1985): ''United States Women in Aviation 1930–1939'', Washington, D.C.: Smithsonian Institution Press, ISBN 0-87474-380-X.
* Pearce, Carol Ann (1988): ''Amelia Earhart'', New York: Facts on File, ISBN 0-8160-1520-1.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|en}} [http://www.ameliaearhartmuseum.org/ Amelia Earhart Birthplace Museum]
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20071119104508/http://nationalaviation.blade6.donet.com/components/content_manager_v02/view_nahf/htdocs/menu_ps.asp?NodeId=-242644181&Group_ID=1134656385&Parent_ID=-1 National Aviation Hall Of Fame]
* {{språkikon|en}} [http://images.google.com/images?q=amelia+earhart&svnum=10&hl=no&lr=lang_en|lang_no&client=safari&rls=no-no&sa=N&imgsz=xxlarge En samling fotoer]


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Earhart, Amelia}}
[[Kategori:Luftfartspionerer]]
[[Kategori:Flyvere fra USA]]
[[Kategori:Forsvunne personer]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:National Women's Hall of Fame]]
[[Kategori:Atlanterhavsflyvere]]
[[Kategori:Personer fra Atchison County i Kansas]]
[[Kategori:Personer fra Des Moines]]
[[Kategori:Flyvere omkommet i luftfartsulykker]]