Redigerer Luft

[[Fil:Alchemical air symbol (fixed width).svg|thumb|right|[[Alkymi|Alkemisk]] symbol for luft|200px]]
'''Luft''' er en samling gasser, partikler og dråper som utgjør [[atmosfære]]n rundt [[jorden]]. Menneskene er avhengig av luftens [[oksygen]] for å kunne puste, i likhet med andre pattedyr. Planter omsetter luftens [[karbondioksid]] i [[fotosyntese]]. For de fleste planter er dette den eneste kilden til [[karbon]].

Da [[Atmosfærisk trykk|det samlede trykket av luften]] avtar jo høyere man er, er det nødvendig å forhøye trykket i [[fly]]kabiner. I [[undervannsbåt]]er og ved [[dykking]] blir det ofte anvendt [[Pneumatikk|trykkluft]].

==Sammensetning==
{| class="wikitable"
|+'''Sammensetningen av tørr atmosfære, per volum'''<ref>Kilde for CO<sub>2</sub>, metan og lystgass er IPCCs sixth assessment report (2021) WG1, kapittel 2</ref>
|colspan=2 style="font-size: 85%" |
|-
!align = "left" | Gass
!align = "left" |Andel
|-
| [[Nitrogen]] (N<sub>2</sub>) || 78,084 %
|-
| [[Oksygen]] (O<sub>2</sub>) || 20,946 %
|-
| [[Argon]] (Ar) || 0,9340 %
|-
| [[Karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>) || 0,041 % (økende)
|-
| [[Neon]] (Ne) || 0,001818 %
|-
| [[Helium]] (He) || 0,000524 %
|-
| [[Metan]] (CH<sub>4</sub>) || 0,000187 % (økende)
|-
| [[Krypton]] (Kr) || 0,000114 %
|-
| [[Hydrogen]] (H<sub>2</sub>) || 0,000055 %
|-
| [[Dinitrogenoksid|Lystgass]] (N<sub>2</sub>O) || 0,000033 % (økende)
|-
| [[Xenon]] (Xe) || 9{{e|&minus;6}} %
|-
| [[Ozon]] (O<sub>3</sub>) || 0 - 7{{e|&minus;6}} %
|-
| [[Nitrogendioksid]] (NO<sub>2</sub>) || 2{{e|&minus;6}} %
|-
| [[Karbonmonoksid]] (CO) || 0,00001 %
|-
| Colspan=2 |'''Utelatt i tørr atmosfære over:'''
|-
| [[Vanndamp]] (H<sub>2</sub>O) || ~0,40 % av hele luftsøylen, typisk 1-4 % ved bakken
|}

Ved en temperatur av 40°C kan luft inneholde 0-7 % vanndamp. Andelen vanndamp avhenger av temperatur og tilgjengelig fuktighet begrenset oppad til vannets [[metningstrykk]]. Vanndampinnholdet og overgangen mellom vann i gassfase, væskefase og fast form er vesentlig for [[Vær (meteorologi)|været]].

Andelen [[karbondioksid]] varierer. I nærheten av vegetasjon vil det være en sterk døgnlig variasjon. Når den døgnlige variasjonen er midlet ut er variasjonen over året omkring 6,5 ppmV (milliondel av totalvolumet). Dessuten øker mengden med 1,2–1,4 ppmV årlig. Gjennomsnittlig konsentrasjon var nådd 410 ppmV (0,041 %) i 2019, fra førindustrielt nivå 278 ppmV, 315 ppmV i 1958, 330 ppmV i 1974 og 353 ppmV i 1990. Denne [[Klimagass|drivhusgassen]] er viktig for en [[global oppvarming]] av planeten.

[[Metan]] er en annen viktig [[Klimagass|drivhusgass]] som også øker: 0,800 ppmV i førindustriell tid, 1,585 ppmV i 1985, 1,676 ppmV i 1996 og 1,87 ppmV i 2019.

Sammensetningen av atmosfæren varierer med høyden. Luften sammensetning varierer spesielt ved [[respirasjon]]: luft som pustes ut har et høyere innhold av vanndamp og karbondioksid enn luft som pustes inn. Frostrøyk forekommer når metningstrykket er overskredet.

==Fysikalske egenskaper==
{| border="2" cellspacing="0" align="right" width="400px" cellpadding="4" rules="all" style="border-collapse:collapse; empty-cells:show; margin: 1em 0em 1em 1em; border: solid 1px #aaaaaa;"
|+ Temperaturavhengighet
|- class="hintergrundfarbe6"
! [[Temperatur]]<br />[°C]
! [[Lydens hastighet]]<br />[m/s]
! [[Tetthet]]<br />[kg/m³]
! [[Akustisk impedanse]]<br />[N·s/m³]
|-
| - 10 || 325,4 || 1,341 || 436,6 
|-
| - 5 || 328,5 || 1,317 || 432,5 
|-
| 0 || 331,5 || 1,293 || 428,5 
|-
| + 5 || 334,5 || 1,270 || 424,6
|-
| + 10 || 337,5 || 1,247 || 420,8
|-
| + 15 || 340,5 || 1,225 || 417,1
|-
| + 20 || 343,4 || 1,204 || 413,5
|-
| + 25 || 346,3 || 1,184 || 410,0
|-
| + 30 || 349,2 || 1,164 || 406,6
|}

=== Tetthet ===
I [[standardatmosfære]]n er [[tetthet]]en ved havnivå 1,293 kg/m³ ved 0°C og 1,204 kg/m³ ved 20°C .

Tørr luft har [[molar masse]] (molmasse) 28,9644 g/mol ([[standardatmosfære]]n). Da molmassen av [[vanndamp]] bare er om lag 18 g/mol er fuktig luft lettere enn tørr.

=== Trykk ===
{{hoved|Atmosfærisk trykk}}
Vekten av en tenkt vertikal luftsøyle betegner i [[statikk]]en '''lufttrykk'''. Lufttrykket varierer etter hvor på jordoverflaten det blir målt. Beskrivelsen av variasjonene i lufttrykk utgjør en viktig del av [[meteorologi|den meteorologiske]] forståelsen. Lufttrykket over en kvadratmeter av jordoverflaten tilsvarer en vekt av omkring 10 000 kg. Ved hjelp av [[Daltons lov]] kan [[partialtrykk]]et
for hver av gasskomponentene i luften bestemmes.

=== Luftfuktighet ===
{{hoved|Luftfuktighet}}
Målet på hvor mye vanndamp det er i luften kan angis enten som relativ luftfuktighet, absolutt luftfuktighet eller spesifikk luftfuktighet. Mengden vanndamp er begrenset av vannets [[damptrykk]], slik at [[duggpunkt]] også kan benyttes for å tallfeste luftfuktigheten.

=== Varme ===
[[Spesifikk varmekapasitet]]
:<math>c_p</math> = 1,005 kJ/(kg K) = 0,279 kWh/(tonn K) (endring ved konstant trykk)
:<math>c_v</math> = 0,718 kJ/(kg K) = 0,199 kWh/(tonn K) (endring ved konstant volum)

=== Lyd ===
I [[standardatmosfære]]n er [[lydens hastighet]] 331,5 m/s.

=== Lys ===
[[Brytningsindeks]]en i luft er under normalforhold omtrent 1,00029 for [[lys|synlig lys]]. Brytningsindeksen avhenger først og fremst av luftfuktigheten, og i mindre grad av trykket, temperaturen og luftens øvrige sammensetning. 

==Luftforurensning==
{{hoved|Luftforurensning}}
Forekomsten av skadelige eller uønskede stoffer utgjør [[forurensning]]en av luft. Begrepsmessig forekommer luftforurensning på ulike skalaer: Innendørs forurensning, lokal luftforurensning, regional eller langtransportert luftforurensning, global luftforurensning. På hver skala er det fokus på ulike stoffer, og det blir benyttet ulike virkemidler for å redusere forurensningene.

===Eksempel på innendørs forurensning===
Opphopning av [[radon]] fra lokale bergarter bekjempes best ved god utlufting.

Utskillelse av [[formaldehyd]] eller andre [[flyktige organiske forbindelser]] fra bygningsmaterialer og overflatebehandling som lakk og maling kan være akutt giftig.

===Eksempel på lokal luftforurensning===
{{utdypende artikkel|miljøkvalitet#Luftkvalitet}}

Utslippene fra biltrafikken har ført til omfattende helseskader, ved [[bly]]tilsetning i bensin, [[nitrogenoksid]]er og [[støv|partikler]].

===Eksempel på regional eller langtransportert luftforurensning===
Utslippene av nitrogenoksider og flyktige organiske forbindelser danner sammen med sollys bakkenær [[ozon]] som i høye konsentrasjoner er helseskadelig og skader planter.

Utslippene av nitrogenoksider og svovel gir etter omdannelse i skydråpene [[sur nedbør]] som skader spesielt vannlevende organismer i områder som ikke har tilstrekkelig [[naturens tålegrense|bufringskapasistet]].

Utslippene av nitrogenoksider gir en gjødslingseffekt som i utsatte områder utgjør et bidrag til [[Eutrof|overgjødsling]].

===Eksempel på global luftforurensning===
Utslipp av [[klorfluorkarbon]]er har ført til nedbryting av stratosfærisk ozon og en tilhørende økt skadelig innstråling i de berørte områdene.

Utslipp av [[Klimagass|drivhusgasser]] har ved sitt [[strålingspådriv]] ført til en økning i jordens midlere temperatur ved overflaten og en tilhørende økt dynamikk i været.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.miljostatus.no/Tema/Luftforurensning/ Miljøstatus i Norge: Luftforurensning] {{Wayback|url=http://www.miljostatus.no/Tema/Luftforurensning/ |date=20130625215700 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Termodynamikk]]
[[Kategori:Meteorologi]]
[[Kategori:Jordens atmosfære]]