Redigerer Venetiansk

{{Infoboks språk
|egetnavn=vèneto
|land={{flagg|Italia|lenke}}<br />{{flagg|Slovenia|lenke}}<br />{{flagg|Kroatia|lenke}} 
|region={{flagg|Veneto|lenke}}
|antall=3.9 millioner  (2002)
|slektskap=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
|slekt2=[[Italisk]]
|slekt3=[[Romansk]]
|slekt4="Venetiansk"
|skriftsystem=[[Det latinske alfabetet]]
|offisielt={{flagg|Veneto|lenke}} ([[Italia]])
|iso3=vec}}
[[File:Calle berlendis, Venice.jpg|thumb|Et gateskilti Venezia som benytter det venetiansk ''calle'' framfor det italienske ''via''.]]
[[Fil:Targa dialetto veneto.JPG|thumb|Et skilt som forteller at «Her snakker vi også venetiansk»]]
'''Venetiansk''' (''vèneto'' på venetiansk og ''veneto'' på [[italiensk]]), ikke til å forveksle med [[venetisk]], er et [[Romanske språk|romansk språk]] som snakkes som [[morsmål]] av over to millioner mennesker, <ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=vec/ «Venetian»], ''Ethnologue''</ref> hovedsakelig i regionen [[Veneto]] i nordlige [[Italia]], hvor fem millioner innbyggere bortimot kan forstå det. Det er tidvis snakket og ofte godt forstått utenfor Veneto, som i [[Trentino]], [[Friuli]], [[Friuli-Venezia Giulia|Venezia Giulia]], [[Istria]], og en del byer i [[Dalmatia]], totalt opp til 6 til 7 millioner mennesker. Språket er kalt for ''vèneto'' eller ''vènet'' på venetiansk, ''veneto'' på italiensk; den varianten som snakkes i Venezia er kalt for henholdsvis ''venexiàn/venesiàn'' eller ''veneziano''. Selv om det er referert til som en italiensk [[dialekt]] (''Ven diałeto, It dialetto''), selv av de som snakker det, er det faktisk et adskilt språk, ikke en avart eller avledet av italiensk. Venetiansk adskiller seg både i [[grammatikk]], [[fonetikk]], og ordforråd. [[Språktypologi|Typologisk]] har venetiansk lite til felles med de [[gallisk-italiske språk]]ene i nordvestlige Italia, men viser en del slektskap med det nærliggende [[istriotiske språk]] som blir snakket i de vestlige delene av [[Istria]] i [[Kroatia]].

Venetiansk er ikke beslektet med [[venetisk]], et utdødd [[indoeuropeisk]] språk som ble snakket i regionen Veneto en gang på 600-tallet f.Kr.

== Historie ==
Venetiansk nedstammer fra [[vulgærlatin]], påvirket av [[Gallia|gallere]], og muligens delvis fra et venetisk underlag, og av språkene til germanske stammer som [[vestgotere]], [[østgotere]], og [[langobarder]] som invaderte Italia på [[400-tallet]]. Venetiansk, som et kjent skriftlig språk, er dokumentert på [[1200-tallet]]. Det finnes også påvirkninger og parallellismer med [[gresk]] og [[albansk]] i ord som ''piròn'' (gaffel), ''inpiràr'' (å dele), ''carega'' (stol) ''fanela'' (skjorte).

Språket fikk betydelig prestisje i tiden til [[republikken Venezia]] da det fikk status som et ''[[lingua franca]]'' i [[Middelhavet]]. Kjente venetiansk-språklige forfattere var dramatikerne [[Angelo Beolco]] (1502–1542) og [[Carlo Goldoni]] (1707–1793). Både Ruzante og Goldoni, som fulgte den gamle italienske teatertradisjonen ''[[commedia dell'arte]]'', benyttet venetiansk i deres [[komedie]]r som morsmålet til vanlige folk. De er vurdert som blant de fremste italienske dramatikerne gjennom tidene, og Goldonis skuespiller blir fortsatt framført i dag. Andre kjente verker på venetiansk er oversettelsene av ''[[Iliaden]]'' av [[Giacomo Casanova]] (1725–1798) og Francesco Boaretti, og diktene til [[Biagio Marin]] (1891–1985). Kjent er også et venetiansk manuskript med tittelen ''Dialogo de Cecco da Ronchitti da Bruzene in perpuosito de la stella Nova'', om en [[Nova (stjerne)|nova]] og andre [[astronomi]]ske emner, som er tilskrevet [[Galileo Galilei]] (1564–1642).

Men som et litterært språk ble venetiansk overskygget av [[Dante Alighieri]]s [[toskansk]] «dialekt» og [[fransk]]e språk som [[provençalsk]] og [[langues d'oïl]] (historisk betegnelse på de gallisk-romanske språk og dialekter).

Selv før nedgangen for republikken Venezia, hadde venetiansk gradvis opphørt å bli benyttet for administrative arbeid til fordel for toskansk-avledet italiensk som hadde blitt foreslått og benyttet som et virkemiddel for en felles italiensk kultur sterkt støttet av framstående [[Humanisme|humanister]] og poeter i Venezia, fra [[Pietro Bembo]] (1470–1547), en avgjørende figur i utviklingen av det italienske språk, til [[Ugo Foscolo]] (1778–1827).

For øyeblikket er bortimot alle de som snakker venetiansk det som heter ''[[diglossi]]ske'', det vil si en stabil språksituasjon hvor høyspråk og lavspråk lever side om side, og de benytter venetiansk i uformelle sammenhenger. Dagens situasjon fremmer spørsmål om språkets betingelser for å overleve som et levende språk. Til tross for skritt for å anerkjenne det, har venetiansk forblitt et språk som stadig vanskeligere lar seg overføre til neste generasjon da yngre generasjoner synes å foretrekke standard italiensk i mange situasjoner. Dette problemet er også blitt ytterligere komplisert av større andel innvandrere som kun snakker eller lærer seg standard italiensk.

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Venetisk]]

{{InterWiki|kode=vec|språk=venetiansk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romanske språk]]