Redigerer Tidspreferanse

'''Tidspreferanse''' er en antakelse, som gjøres av [[økonom]]er, om at en [[forbruker]] vil foretrekke å få sine behov eller interesser tilfredsstilt nært i tid, framfor fjernt i tid. Når en person har ''høyere tidspreferanse'' betyr det at personen ønsker å konsumere og forbruke nå, snarere enn å [[sparing|spare]] og utsette. En person med ''lav tidspreferanse'' er en person som er villig til å spare også. 

Typeeksemplet på personer med høy tidspreferanse er [[barn]], som i en viss alder finner det utålelig å vente på tilfredsstillelse. Andre eksempler er kriminelle som finner det utålelig å gjøre det arbeid som skal til for å kunne kjøpe seg de goder vedkommende har lyst på nå. Typeeksemplet på en person med lav tidspreferanse er en skogbonde som planter skog i påvente av å kunne begynne å høste av skogen først om en 20-40 års tid. Et annet eksempel er de menneskene som begynte å dyrke jord under jordbruksrevolusjonen. De var nødt til å spare såkornet, og ikke falle i fristelse til å spise det opp.

[[Tidspreferanseteorien om renter]] er et forsøk på å forklare renter gjennom etterspørsel etter akselerert tilfredsstillelse. Dette har vært av stor betydning i [[mikroøkonomi]]en. Den østerrikske skolen betrakter tid som roten til usikkerhet i økonomisk teori.

I sin bok ''[[Kapital og Renter]]'' bygde den [[Østerrike|østerrikske]] økonomen [[Eugen von Böhm-Bawerk]] videre på den østerrikske økonomen [[Carl Menger]]s idé om tidspreferanse, og insisterte på at det alltid er en forskjell i verdi mellom nåværende og fremtidige goder av samme kvalitet, kvantitet og type. Videre hevdet han at verdien av fremtidige goder minker med lengden av tid som det tar å frembringe dem.

Böhm-Bawerk henviser her til tre grunner for hvorfor det er en slik forskjell. 
# I en voksende økonomi vil tilbudet av goder alltid være større i fremtiden enn i nåtiden.
# Folk har en tendens til å undervurdere deres fremtidige behov, bla. som følge av kortsiktighet, innfall, lettsindighet, bekymringsløshet etc.
# [[Entreprenør]]er vil foretrekke å sette igang produksjon av goder som allerede er tilgjengelig, snarere enn å vente på fremtidige goder og utsette produksjon.

I boka «Democracy: The God that Failed» har [[Hans-Hermann Hoppe]] videreutviklet innsikten om tidspreferanse til et '''mål på graden av sivilisasjon''' i et gitt samfunn. Teorien er at lover som i et samfunn bryter med eiendomsretten, bidrar til høyning av tidspreferansen i samfunnet, mens en sivilisasjon som har tradisjon for å respektere eiendomsretten, bidrar til samfunn med lavere tidspreferanse.

== Eksterne lenker ==
* Ludwig von Mises, [http://www.mises.org/humanaction/chap18sec1.asp#p483 Human Action, s. 483ff].
* George Reisman, [http://www.capitalism.net/ Capitalism: A Treatise on Economics], s. 743ff och 792ff
* Hoppe, Hans-Hermann [https://web.archive.org/web/20040521000215/http://www.hanshoppe.com/publications/time_preference.pdf Time Preference, Governement, and The Process of De-Civilization – From Monarchy to Democracy (PDF)], Journal des Economistes et des Etudes Humaines. A bilingual journal of interdisiplinary studies.
* Hoppe, Hans-Hermann, [https://web.archive.org/web/20060420045031/http://www.hanshoppe.com/publications.php#democracy Democracy: The God That Failed] (Transaction, 2001).
* Hoppe, Hans-Hermann, [http://mises.org/journals/jls/9_2/9_2_5.pdf Marxist and Austrian Class Analysis (PDF)] s. 81ff, The Journal of Libertarian Studies, Vol, IX, No. 2 (Høst 1990).
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mikroøkonomi]]
[[Kategori:Økonomisk teori]]