Vis kilden til Bartrær

{{Taksoboks
| navn=Bartrær 
| bilde=Chamaecyparis Nootkatensis.jpg
| bildetekst=[[Nutkasypress]] (Chamaecyparis Nootkatensis) 
| norsknavn=bartrær, <br />nåletrær, <br />koniferer 
| vitenskapsnavn=Pinales
| autor=[[Barthélemy Charles Joseph Dumortier|Dumort.]]
| autorår=[[1829]]
| synonymer=[Pinatae],<br />[Coniferae],<br />[Coniferales] 
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Nakenfrøede planter]]
| subclassis = [[Pinopsida]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=600 
| utbredelse=alle verdensdeler unntatt Antarktis 
| habitat=terrestrisk}}
* [[apeskrekkfamilien]]
* [[barlindfamilien]]
* [[Cephalotaxaceae]]
* [[furufamilien]]
* [[skjermtre]]familien
* [[Gultrefamilien]]
* [[sypressfamilien]]
{{Taksoboks-slutt}}

[[Fil:Pinie irgendwo toscana.jpg|right|thumb|240px|[[Pinje]] er en art i furuslekten.]]
[[Fil:Cedre-large.jpg|right|thumb|240px|[[Seder]]tre.]]
[[Fil:Mélèze en Automne.JPG|right|thumb|240px|Europeisk [[lerk]] i høstfarger.]]
[[Fil:Taxus baccata MHNT.jpg|thumb|right|240px|Blader og frukt av [[barlind]].]]
[[Fil:Araucaria araucana1.jpg|thumb|right|240px|apeskrekktre.]]

'''Bartrær''' (Pineales eller Pinophyta) er den overlegent største nålevende [[Gruppe (biologi)|gruppa]] av [[nakenfrøede planter]]. I tradisjonell taksonomi karakteriseres de nålevende artene som én orden furuplanter (Pinales), men det finnes også utdødde grupper som til sammen utgjør [[klasse (biologi)|underklassen]] [[Pinopsida]]. De oppstod for omkring 300 millioner år siden helt i slutten av [[karbon (geologi)|karbontiden]] med slekten ''Walchia'', men først mot midten av [[Perm (geologi)|perm]] utviklet dagens bartrær seg i de kjølige, [[boreal barskog|nordlige]] strøkene omkring 275 millioner år siden. Fortsatt dominerer [[barskog]] i det store, nordligste [[skogbelte]]t på jorden.

Gruppen er delt inn i sju [[familie (biologi)|familier]]. Den har om lag 50 [[slekt (biologi)|slekter]] og ca. 550 [[art]]er over hele verden, men i overveiende grad på den nordlige halvkule. I [[Norden]] vokser 43 arter,<ref>Stenberg, L, Bo Mossberg, Steinar Moen (red), ''Gyldendals store nordiske Flora'', 2003, Oslo 2007, side 60-67. ISBN 978-82-05-32563-0</ref> i [[Norge]] trolig 37.<ref>Lid, Johannes, D. T. Lid og Reidar Elven (red), ''Norsk Flora'', 7. utgave, Det norske Samlaget, Oslo 2005 (2007), side 141-149. ISBN 978-82-521-6029-1</ref>

Bartrærne består av [[tre|trær]] eller [[busk]]er med ofte busk- eller konisk form. Artene har enten skjell- eller nåleformede [[blad]]er, med unntak av [[kaurislekten]] i [[apeskrekkfamilien]],<ref>[https://www.dlium.com/2020/09/amboyna-pine-agathis-dammara.html Amboyna pine (Agathis dammara) - Dlium]</ref> og [[nageiaslekten]] i [[gultrefamilien]], som har brede blad som ligner på hva vi finner hos enkelte løvtrær. Nålene kan sitte på i flere år før de faller av. [[Frø]]ene sitter inne i [[kongle]]r, oftest beskyttet av harde skjell, som kan være lukkede eller mer eller mindre åpne. Enkelte arter sprer frøene med dyr og fugler, andre baserer seg på brannspredning eller vindspredning. Noen arter har hunn- og hannkongler på separate trær.

[[furu (art)|Furu]], [[Gran (art)|gran]], [[einer]] og [[barlind]] er de vanligste, og de eneste ''naturlige'' bartrærne i [[Norge]], de to sistnevnte også i hele Skandinavia inklusive [[Danmark]]. I [[Storbritannia]] vokser alle unntatt gran naturlig.<ref>Owen Johnson & David More, ''Collins Tree Guide'', London 2004, ISBN 978-0-00-720771-8</ref> De er hardføre og var tidlige til å etablere seg etter istiden. De øvrige 33 artene i Norge er alle innførte og naturalisert.

== Utvikling ==
De første trærne var [[trebregner]] og ulike gigantiske [[karsporeplanter]] og [[bregner]] i [[karbon (geologi)|karbon]]-perioden. Det er funnet fossile trær fra midtre [[Devon (geologi)|Devon]] om lag 385 millioner  år siden, men også dette var trolig trebregner. Deretter utviklet bartrærne seg i [[trias]], sammen med [[ginkgo]] og ulike andre arkaiske grupper, omkring 320 millioner  år siden.<ref>Jiao, Y, et. al., «Ancestral polyploidy in seed plants and angiosperms», i: ''Nature'', volum 473, utgave 7345, side 97-100. doi 10.1038/nature09916.</ref> Bartrærne dominerte helt i [[mesozoikum]] (245 - 65 millioner år siden), mens dagens løvtrær ble utviklet for alvor i [[kritt (geologi)|kritt]]-perioden. I [[tertiær]] begynte trærne å dominere og dekke jordkloden, men med [[istid]]ene som startet for om lag 1,5 millioner år siden trakk skogene seg tilbake.

== Arter i Norge ==
Det samlede antallet av [[art]]er som forekommer i Norge gjennom utplanting eller som er forvillet fra hager og parker, er 37, gjengitt nedenfor fordelt på slektene de tilhører:
* '''[[Furuslekten]]:''' [[furu]], [[lappfuru]], [[buskfuru]], [[bergfuru]], [[vrifuru]], [[sembrafuru]], [[sibirsk sembrafuru]]
* '''[[Granslekten]]:''' [[gran]], [[sibirgran]], [[kvitgran]], [[sitkagran]], [[engelmannsgran]], [[serbergran]], [[blågran]], [[lutzgran]]
* '''[[Douglasgranslekten]]:''' [[douglasgran]]
* '''[[Edelgranslekten]]:''' [[edelgran]], [[sibiredelgran]], [[nobelgran]], [[balsamedelgran]], [[koloradoedelgran]], [[kjempeedelgran]], [[fjelledelgran]], [[nordmannsedelgran]]
* '''[[Hemlokkslekten]]:''' [[vestamerikansk hemlokk]], [[kanadahemlokk]], [[fjellhemlokk]]
* '''[[Lerkeslekta (botanikk)|Lerkeslekta]]:''' [[europalerk]], [[sibirlerk]], [[mongollerk]], [[japanlerk]]
* '''[[Einerslekten]]:''' [[einer]], [[fjelleiner]]
* '''[[Barlindfamilien]]:''' [[barlind]], [[hybridbarlind]], [[japanbarlind]]
* '''[[Dvergsypresslekten]]:''' [[lawsonsypress]], [[nutkasypress]]
* '''[[Tujaslekten]]:''' [[tuja]], [[kjempetuja]]

Fordelingen mellom de ulike hovedgruppene av skog i Norge er slik: <ref>[http://www.byggebolig.no/index.php?action=dlattach;topic=2469.0;attach=7136 Byggebolig.no]{{Død lenke|dato=juni 2019 |bot=InternetArchiveBot }} - artikkel ''Litt om skogindustrien''.</ref>

{| class="wikitable"
! Treslag
! Stående volum (mill m³)
! Fordeling
! Tilvekst (mill m³)
! Fordeling
! Hogst 1993 (mill m³)
|-
|  [[Granslekten|Gran]]
| 273
| 47 %
| 10,5
| 54 %
| 7,0
|-
| [[Furuslekten|Furu]]
|  188
| 32 %
| 4,8
| 25 %
| 2,1
|-
| [[Løvtrær]]
|  123
| 21 %
| 4,1
|  21 %
|  1,1
|-
| '''TOTALT'''
| '''584'''
| ''' 100 %'''
| '''19,5'''
|  '''100 %'''
| '''10,2'''
|}

== Bartrærnes taksonomi ==
''For en mer overordnet taksonomi, se: [[Karplanter]]''<br />
''For en mer detaljert oversikt, se artiklene om de enkelte familier og slekter.''

Taksogrupperingen av bartrærne er nedenfor gjengitt med basis i internasjonal systematikk – [[Liste over planteordener#Kilde|The Angiosperm Phylogeny Group]] og [[APG II-systemet]] fra [[2003]] med 83 ordener og 461 familier av karplanter – og det nyeste nordiske standardverket<ref>Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): ''Gyldendals store nordiske flora'', Gyldendal 2003 (Oslo 2007).</ref> med 5 klasser og 155 familier av planter i Norden.

For de familiene som er vanlige i [[Norden]], merkes utbredelsen med landkode i fet skrift med basis i det norske standardverket (2005)<ref>Johannes Lid og Dagny Tande Lid, Reidar Evjen (red.), ''Norsk Flora'', 7. utgave, Det norske Samlaget, Oslo 2005. ISBN 978-82-521-6029-1.</ref> og det nyeste nordiske standardverket (2007).<ref>Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): ''Gyldendals store nordiske flora'', Gyldendal 2003 (Oslo 2007). ISBN 978-82-05-32563-0.</ref> 

Landkodene for nordisk utbredelse er: '''d''' Danmark. '''f''' Finland. '''i''' Island. '''n''' Norge. '''sv''' Svalbard. '''s''' Sverige. '''uk''' Storbritannia. Landkoder i fete typer angir naturlig forekommende arter, mens landkoder i ''kursiv'' angir naturaliserte arter som har spredd seg etter utplanting eller hagehold.

Listen nedenfor omfatter alle 50 slektene, og 90 av de om lag 550 artene av bartrær som finnes. Samtlige arter oppgis i de separate artiklene for familier og slekter.

Underklasse: '''BARTRÆR ''(PINOPSIDA)'' ''', 8 familier, 3 i Norden<ref>Lennart Stenberg (red), Steinar Moen: ''Gyldendals store nordiske flora'', 2003 (Oslo 2007), side 60-67.</ref>
* '''Orden: Pinales'''
** '''[[Furufamilien]] (Pinaceae) ''', 11 slekter, 5 i Norden
*** [[Furuslekten]] ''(Pinus)'', 115 arter
**** [[furu]] ''(Pinus sylvestris)'' '''f n s uk'''
**** [[lappfuru]] ''(Pinus sylvestris.'' var. ''lapponica)''
**** [[revehalefuru]] ''(Pinus aristata)'' ''i''
**** [[vrifuru]] eller «kontortafuru» ''(Pinus contorta'' ssp ''latifolia)'' ''n''
**** [[kystvrifuru]] ''(Pinus contorta'' subsp. ''contorta)'' ''n uk''
**** [[aleppofuru]] ''(Pinus halepensis)''
**** [[buskfuru]] ''(Pinus mugo'' ssp. ''mugo)'' ''d n s''
**** [[bergfuru]] ''(Pinus mugo'' ssp. ''uncinata)'' ''n s''
**** [[alpefuru]] ''(Pinus mugo'' ssp. x ''rotundata)''
**** [[svartfuru]] eller «Austrian Pine» ''(Pinus nigra)'' ''d s uk''
**** [[strandfuru]] eller [[klyngefuru]], «Cluster Pine», «Maritime Pine» ''(Pinus pinaster)'' ''uk''
**** [[pinje]] ''(Pinus pinea)''
**** [[montereyfuru]] ''(Pinus radiata)'' ''uk''
**** [[rødfuru]] eller «Norway Pine» ''(Pinus resinosa)''
**** [[sibirsk sembrafuru]] eller «Sibirfuru» ''(Pinus sibirica) '' ''f n s''
**** [[weymouthfuru]] ''(Pinus strobus) '' ''d s uk''
*** [[Granslekten]] ''(Picea)'', 35–40 arter
**** [[gran (art)|gran]] (''Picea abies'') ''d'' '''f n s'''
**** [[sibirgran]] (''Picea obovata'') '''f n s''' <small>(mulig underart)</small>
**** [[engelmannsgran]] (''Picea engelmanni'')
**** [[kvitgran]] (''Picea glauca'') ''d n s''
**** [[lutzgran]] eller ''Lutsigran'' (''Picea glauca x sitchensis'')
**** [[sitkagran]] (''Picea sitchensis'') ''n uk''
**** [[svartgran]] (''Picea mariana'')
**** [[serbergran]] (''Picea omorika'')
**** [[orientgran]] (''Picea orientalis'') ''uk''
**** [[blågran]] (''Picea pungens'')
*** [[Edelgranslekten]] ''(Abies)'', 50 arter
**** [[Balsamedelgran]] (Abies balsamea) (østre Canada) ''n s''
**** [[edelgran]] eller «Silver Fir» ''(Abies alba)'' ''d n s uk''
**** [[fjelledelgran]] (Abies lasiocarpa) (Rocky Mountains) 
**** [[Nordmannsedelgran|nordmanns(edel)gran]] ''(Abies nordmanniana) '' ''n s''
**** [[nobelgran]] ''(Abies procera) '' ''n s''
**** [[sibiredelgran]] ''(Abies sibirica)'' ''f n s''
**** [[kjempeedelgran]] ''(Abies grandis)'' ''f n s uk''
*** [[Hemlokkslekten]] ''(Tsuga)'', 9 arter
**** [[Kanadahemlokkemlokk]] eller «Østamerikansk hemlokk» ''(Tsuga canadensis)''
**** [[vestamerikansk hemlokk]] ''(Tsuga heterophylla)'' ''n s uk''
**** [[fjellhemlokk]] ''(Tsuga mertensiana)''
*** [[Lerkeslekta (botanikk)|Lerkeslekta]] ''(Larix)'', 14 arter
**** [[europalerk]] ''(Larix decidua)'' ''d n s''
**** [[japanlerk]] ''(Larix kaempferi)''
**** [[amerikansk lerk]] eller «Tamarack» ''(Larix laricana)'' ''uk''
**** [[sibirlerk]] ''(Larix sibirica)'' ''f n s''
**** [[mongollerk]] ''(Larix dahurica, Larix gmelinii)'' 
*** ''[[Gullerkslekten]]'' ''(Pseudolarix)'', 1 art
**** [[gull-lerk]] ''(Pseudolarix amabilis)''
*** [[Cathayaslekten]] ''(Cathaya)'', 1 art
**** ''[[Cathaya argyrophylla]]''
*** [[Douglasgranslekten]] ''(Pseudotsuga)'', 5 arter
**** [[douglasgran]] eller «Kystdouglasgran» ''(Pseudotsuga menziesii'' subsp. ''menziesii)'' ''n s uk''
**** [[Rocky Mountain-douglasgran]] ''(Pseudotsuga menziesii'' subsp. ''glauca)'' 
**** [[kinesisk douglasgran]] ''(Pseudotsuga sinensis'' var. ''sinensis)'' 
*** [[Keteleeria]] ''(Keteleeria)'', 3 arter
*** [[Sederslekten]] ''(Cedrus)'', 5 arter
**** [[atlasseder]] ''(Cedrus atlantica)''
**** [[himalayaseder]] (''Cedrus deodara'')
**** [[libanonseder]] (''Cedrus libani'')
*** [[Nothotsuga]] ''(Nothotsuga)'', 1 art
**** ''[[Nothotsuga longibracteata]]''
** ''' [[Barlindfamilien]] ''(Taxaceae)'' ''', 3 slekter, 15 arter<ref>Henføres noen ganger til Orden: ''Taxales''.</ref>
*** [[Barlindslekten]] ''(Taxus)'' 
**** [[barlind]] eller europeisk barlind ''(Taxus baccata) '' '''d n s uk'''<ref>I Danmark kun i [[Vejle]] kommune.</ref>
**** [[canadisk barlind]] ''(Taxus canadensis)''
**** [[kinesisk barlind]] ''(Taxus chinensis)''
**** [[japansk barlind]] ''(Taxus cuspidata)''
*** [[Pseudotaxusslekten]] ''(Pseudotaxus)''
*** [[Sørbarlindslekten]] ''(Austrotaxus)''
** ''' [[Blomsterbarlind-familien]]''' eller '''[[druetaksfamilien]]''' ''(Cephalotaxaceae)'', 3 slekter, 22 arter<ref>Henføres noen ganger til barlindfamilien ''(Taxaceae)''.</ref>
*** [[Nøttebarlindslekten]] ''(Torreya)''
*** [[Druetaksslekten]] eller «plommebarlindslekten» ''(Cephalotaxus)''
*** [[Catkinbarlindslekten]] ''(Amentotaxus)''
** '''[[Sypressfamilien]] ''(Cupressaceae)'' ''', 30 slekter, 4 i Norden
*** [[Einerslekten]] ''(Juniperus)'', 50–67 arter
**** [[kinaeiner]] ''(Juniperus chinensis)''
**** [[einer]] ''(Juniperus communis)'' '''d f n s uk'''
***** [[fjelleiner]] ''(Juniperus communis ssp alpina) '' ''d n s''
**** [[syrisk einer]] ''(Juniperus drupacea)''
**** [[taiwansk einer]] eller «Chinese Prickly Juniper» ''(Juniperus formosana)''
**** [[tempeleiner]] ''(Juniperus rigida)''
**** [[østlig einer]] eller «Eastern Red Cedar», «Pencil Cedar» ''(Juniperus virginiana)''
*** [[Sypressfuruslekten]] ''(Actinostrobus)'', 3 arter
*** [[Tasmaniasypresslekten]] ''(Athrotaxis)'', 2–3 arter
*** [[Austrocedrusslekten]] ''(Austrocedrus)'', 1 art
*** [[Callitrisslekten]] ''(Callitris)'', 15 arter
*** [[Røkelsessederslekten]] ''(Calocedrus)''
*** [[Dvergsypresslekten]] ''(Chamaecyparis)''
**** [[taiwansypress]] ''(Chamaecyparis formosensis)''
**** [[lawsonsypress]] eller «edelsypress» ''(Chamaecyparis lawsoniana)'' ''d s uk''
**** [[solsypress]] ''(Chamaecyparis obtusa)''
**** [[Nålesypress]] ''(Chamaecyparis pisifera)''
**** [[atlantersypress]] ''(Chamaecyparis thyoides)''
*** [[Sypresslekten]] ''(Cupressus)''
**** [[arizonasypress]] ''(Cupressa arizonica)''
***** [[glatt arizonasypress]] ''(Cupressa arizonica'' var. ''glabra)''
**** [[guadalupesypress]] ''(Cupressus guadalupensis)''
**** [[montereysypress]] ''(Cupressus macrocarpa)'' ''uk''
**** [[meksikansk sypress]] ''(Cupressus lindleyi)''
**** [[vanlig sypress]] eller «Italiensk sypress» ''(Cupressus sempervirens)''
**** [[himalayasypress]] eller «vestlig himalayasypress» ''(Curpressus torulosa)''
***** [[Gullsypresslekten]] i ''Nord-Amerika'' ''(Callitropsis)'' = syn. ''Cupressus''
**** [[Nutkasypresslekten]] ''(Callitropsis, Xanthocyparis)'' = syn. ''Cupressus, Chamaecyparis''
***** [[nutkasypress]] ''(Xanthocyparis nootkaensis)'' = syn. ''Cupressus nootkatensis, Chamaecyparis nootkaensis'' ''uk''
*** [[Sugislekten]] eller «Japansederslekten» ''(Cryptomeria)'' 
**** [[japanseder]] ''(Cryptomeria japonica)'' 
*** [[Cunninghamiaslekten]] ''(Cunninghamia)'', 2 arter
*** [[Diselmaslekten]] ''(Diselma)'', 1 art
**** ''[[Diselma archeri]] (Tasmania)''
*** [[Fitzroyaslekten]] ''(Fitzroya)'', 1 art
**** [[Patagoniasypress]] ''(Fitzroya cupressoides)''
*** [[Fujiansypresslekten]] ''(Fokienia)'', 1 art
**** [[Fujiansypress]] ''(Fokienia hodginsii)''
*** [[Glyptostrobusslekten]] ''(Glyptostrobus)'', 1 art
**** ''[[Glyptostrobus pensilis]]''
*** [[Libocedrusslekten]] ''(Libocedrus)'', 5 arter
*** [[Papuacedrusslekten]] ''(Papuacedrus)'' = syn. ''Libocedrus'', 1 art
*** [[Pilgerodendronslekten]] ''(Pilgerodendron)'' = syn. ''Libocedrus'', 1 art
*** [[Microbiotaslekten]] ''(Microbiota)'', 1 art
*** [[Neocallitropsisslekten]] ''(Neocallitropsis)'', 1 art
*** [[Orienttuja]] ''(Platycladus)'', 1 art?
**** [[orienttuja]] ''(Platycladus orientalis)'' ''uk''
*** [[Redwoodslekten]]''(Sequoia)''
**** [[kystsequoia]] eller «redwood»  ''(Sequoia sempervirens)''
*** [[Kjempesequoiaslekten]]''(Sequoiadendron)''
**** [[mammuttre]]eller «kjempesequoia» ''(Sequoiadendron giganteum)''
*** [[Metasequoiaslekten]] ''(Metasequoia)''
**** [[urtre]], «urtidstre» eller «vannsypress» ''(Metasequoia glyptostroboides)''
*** [[Taiwaniaslekten]] ''(Taiwania)'', 1 art
*** [[Sumpsypresslekten]] ''(Taxodium)'', 3 arter
*** [[Tetraclinisslekten]] ''(Tetraclinis)'', 1 art
*** [[Tujaslekten]] ''(Thuja)'', 5 arter
**** [[koreansk tuja]] ''(Thuja koraiensis)'' 
**** [[tuja]] eller «Eastern White Cedar» ''(Thuja occidentalis)'' ''uk''
**** [[kjempetuja]] eller «Western Red Cedar »''(Thuja plicata)'' ''uk''
*** [[Thujopsisslekten]] ''(Thujopsis)'', 1 art
**** [[Hiba]] ''(Thujopsis dolabrata)''
*** [[Widdringtoniaslekten]] ''(Widdringtonia)'', 4 arter
** ''' [[Apeskrekkfamilien]]''' eller '''skjellgranfamilien ''(Araucariaceae)'' '''
*** [[Skjellgranslekten]]''(Araucaria)''
**** [[apeskrekktre]] eller «apetre» ''(Araucaria araucana)'' 
**** [[stuegran]] ''(Araucaria heterophylla)'' / ''(Araucaria excelsa)'' 
**** [[cookfuru]] ''(Araucaria columnaris) 
*** [[Kaurislekten]] ''(Agathis)'', 21 arter
*** [[Wollemiaslekten]] ''(Wollemia)''
**** [[wollemiafuru]] ''(Wollemia nobilis)''
** ''' Skjermtrefamilien ''(Sciadopityaceae)'' '''
*** Skjermtreslekten ''(Sciadopitys)'', 1 art
**** [[skjermtre]] ''(Sciadopitys verticillata)''
** ''' ''[[Gultrefamilien]]'' (Podocarpaceae)''', sørlige halvkule, 17–19 slekter
*** ''[[Acmopyle]]''
*** ''[[Afrocarpus]]'', 6 arter
*** ''[[Dacrycarpus]]'', 9 arter
*** ''[[Dacrydium]]'', 16–19 arter
*** ''[[Falcatifolium]]''
*** ''[[Halocarpus]]''
*** ''[[Lagarostrobos]]''
*** ''[[Lepidothamnus]]''
*** ''[[Manoao]]'', 1 art
*** ''[[Microcachrys]]'', 1 art
*** ''[[Microstrobos]]''
*** ''[[Nageia]]''
*** ''[[Parasitaxus]]''
*** ''[[Phyllocladus]]'', 5 arter
*** ''[[Podocarpus]]'', 105 arter
*** ''[[Prumnopitys]]''
*** ''[[Retrophyllum]]''
*** ''[[Saxegothaea]]''
*** ''[[Sundacarpus]]''

Listen er fullstendig på slektsnivå, og på artsnivå hva angår artene som vokser i Norden. Det er også listet noen arter som ikke vokser i Norge, og disse står i ''kursiv'' skrift. Det er ikke systematikk i hvilke av disse artene som er inkludert, stort sett er det de mest kjente eller økonomisk viktige artene som er med.

== Se også ==
* [[Løvtrær]]
* [[Boreal barskog]]
* [[Norges skoger]]
* [[Barskog]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://tolweb.org/tree?group=Conifers&contgroup=Spermatopsida Furufamilien] fra Tree of Life web.org
* [https://web.archive.org/web/20160220110331/http://www.conifers.org/zz/pinales.htm Pinophyta] fra ''The Gymnosperm Database''
* [http://www.livescience.com/animals/070504_chicago_cave.html Live Science], ''300 million-year-old conifer in Illinois'', mars 2007
* [http://www.catalogueoflife.org/annual-checklist/2008/search_results.php?search_type=browse_by_classification&kingdom=Plantae&phylum=Pinophyta&tax_class=&order=&superfamily=&family=&genus=&species=&infraspecies=&match_whole_words=on&Submit=Search+%3E%3E Pinophyta] {{Wayback|url=http://www.catalogueoflife.org/annual-checklist/2008/search_results.php?search_type=browse_by_classification&kingdom=Plantae&phylum=Pinophyta&tax_class=&order=&superfamily=&family=&genus=&species=&infraspecies=&match_whole_words=on&Submit=Search+%3E%3E |date=20210115133241 }}, liste ovr alle artene fra «Conifer Database» av A. Farjon, i ''2008 Catalogue of Life''
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tresorter]]
[[Kategori:Bartrær| ]]
[[Kategori:Botanikklister]]

{{Utmerket liste}}