Redigerer Homunculus

[[Fil:Preformation.GIF|thumb|Tilhengere av teorien om [[preformasjon]] hevdet at [[biologisk utvikling]] skjer ved at ferdige strukturer utvider seg. [[Sædceller]] skulle derfor inneholde bittesmå  miniatyrindivider, på [[latin]] kalt ''homunculi'' («homunkler»), og fosteret kunne anses som en miniatyrvoksen. Tegning fra [[1695]] av [[Nicolaas Hartsoeker]], oppfinneren av mikroskopet.]]
'''Homunculus''', også skrevet '''homonculus''' og '''homunkulus''', i flertall '''homunculi''', ([[latin]] for «lite [[menneske]]»)<ref name="SNL"/> er et bilde på et ørlite [[menneskelig]] [[vesen]]. Betegnelsen ble tatt i bruk i [[alkymi]]en, middelalderens forløper for moderne kjemi, på 1500- og 1600-tallet. Begrepet ble siden videreført i [[romantikken|romantisk litteratur]] på 1800-tallet. Forestillingene om homunculi bygger på eldre [[folketro]] og på [[preformasjonsteori]]en. Ifølge denne teorien skjer [[biologisk]] utvikling ved at allerede eksisterende strukturer utvider seg; det skulle derfor finnes bittesmå, ferdig formede og utviklede individer i [[sædcelle]]r.

Det fornorskede uttrykket '''homunkel''' kan brukes [[synonym]]t med «mannsling, tusling».<ref name="SNL"/><ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016053048086 ''Psykologisk ordbok'' (1977) side 44]</ref>

==I folketro, alkymi og litteratur==
[[Fil:Homunculus Simm Faust.jpg|thumb|Forestillinga om kunstige miniatyrmennesker ble utvikla i [[alkymi]]en i [[seinmiddelalder]]en. Ideen ble seinere blant annet tatt opp i [[Goethe]]s diktverk ''[[Faust (Goethe)|Faust. 2. del]]'', utgitt i 1832. Illustrasjonen fra stykket viser «famulus Wagner som framstiller en homunculus under påsyn av [[Mefistofeles]]».{{byline|type=Tegning|Franz Xaver Simm, 1899}}]]
Betegnelsen «homunculus» ble tatt i bruk i folkelig [[magi]] på 1500-tallet. På den tiden mente [[alkymi]]stene at det var mulig å lage fullt utviklede miniatyrmennesker på kunstig vis, ved hjelp av [[kjemi]]. «Homunculus» blir blant annet omtalt av [[Paracelsus]] (1493–1541),<ref name="SNL">[https://snl.no/homunculus Fra oppslagsordet «homunculus» i ''Store norske leksikon'' (opprinnelig skrevet 14. februar 2009), henta fra nettversjonen 25. desember 2017]</ref> en sveitsisk naturforsker som regnes som grunnleggeren av farmasøytisk kjemi.

Forestillingene om homunculus ble også kjent gjennom litteraturen på 1800-tallet. Det mest kjente eksemplet er trolig fra [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]]s skuespill ''[[Faust (Goethe)|Faust. 2. del]]'' som ble utgitt [[posthumt]] i 1832. I stykket ber doktor Faust sin [[famulus]] Wagner framstille en homunculus.<ref name="SNL"/>

==Moderne bruk==
Begrepet homunculus brukes i dag i flere sammenhenger:

* Det forekommer i moderne [[psykologi]] og [[bevissthetsfilosofi]].
* Det brukes også om «et lite, kunstig vesen» i [[rollespill|rolle-]] og [[videospill]].<ref>{{Kilde www|url=https://mtg.gamepedia.com/Fblthp|tittel=Fblthp|besøksdato=2018-05-14|språk=en|verk=MTG Wiki}}</ref>
* I tillegg til å være sentrale antagonister i den japansk-produserte serien [[Fullmetal Alchemist]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Homunculus|avis=Fullmetal Alchemist Wiki|url=http://fma.wikia.com/wiki/Homunculus|besøksdato=2018-05-14|språk=en}}</ref>

===Kortikal homunculus («hjernebarkshomunkel»)===
[[Fil:Sensory and motor homunculi.jpg|thumb|«Kortikale homunculi» er [[nevrologisk]]e framstillinger som viser hvilke områder i korteks, [[hjernebarken]], som er knyttet til hvilke kroppsdeler, og størrelsen på hvert område. Homunculi-modellene på bildet anskueliggjør hvordan menneskehjernen har størst kontroll over hender og deler av ansiktet i de [[sensorisk]]e og [[motorisk]]e delene av [[det perifere nervesystemet]].{{byline|Fra en utstilling i [[Det naturhistoriske museet i London]], 2005}}]]Ordet «homunculus» har dessuten gitt navn til en figur som viser hvordan områder i [[hjernebarken]] (korteks) er knyttet til ulike deler av kroppen. Etter at en i 1950-årene oppdaga at elektriske impulser som blir gitt i hjernen, får bestemte kroppsdeler til å røre på seg, ble resultatene av undersøkelsene presentert i form av en skjematisk figur eller et [[diagram|kroppsdiagram]]. Denne [[nevrologi]]ske figuren blir kalt homunculus, eller mer presist kortikal, [[motorikk|motorisk]] eller [[sanser|sensorisk]] homunculus. Det er en representasjon, oftest en tegning eller modell, som viser et tverrsnitt av hver hjernehalvdel sammen med en forenkla og fortegna menneskekropp. Figuren forklarer hvilke stimulerte områder i hjernebarken som aktiverer hvilke kroppsdeler og i hvor stor grad de gjør det. Stor og liten kroppskontroll er i figuren markert med store og små kroppsdeler.

==Se også==
* [[Preformasjonsteori]], ideen om at utvikling bare er en utvidelse av allerede ferdig forma strukturer
* [[Animalcule]], gammel betegnelse for et mikroskopisk dyr eller [[protozo]]
* [[Alkymi]], middelaldersk forløper for moderne kjemi med magiske forestillinger og jakten på «[[De vises stein]]»

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Commonscat|Homunculus}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Farmasihistorie]]
[[Kategori:Magi]]
[[Kategori:Alkymi]]