Redigerer Blut und Boden

[[Image:Bundesarchiv Bild 183-H1215-503-009, Walther Darré bei einer Kundgebung.jpg|thumb|[[Walther Darré]], landbruksminister i [[det nazistiske Tyskland]], taler for landbruksorganisasjonen [[Reichsnährstand]] (RNS) i [[Goslar]] i desember [[1937]]. Podiet er dekorert med slagordet ''Blut und Boden'', [[Det tredje rikes riksvåpen|riksørn]] og [[hakekors]]. {{byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]

'''''Blut und Boden''''' (uttales ''blot ont båden'', [[tysk]] for «blod og grunn» eller «ætt og jord») var en [[ideologi]]sk retning og et politisk uttrykk som ble slagord i den tyske,  [[nasjonalsosialistiske]] [[nazipropaganda|propagandaen]] før og under [[andre verdenskrig]]. I ''Blut und Boden''-ideologien representerte «blod» opphav, [[slekt|ætt og slekt]], [[arv]], [[menneskeraser|rase]] og folkegruppe, mens «jord» stod for [[jordsmonn]], hjemstavn og landområde. Ifølge dette synet dannet «blod og jord» livsgrunnlaget for mennesket – sammen med tradisjonelt [[jordbruk]] og bondeliv.

Tilhengerne av ''Blut und Boden''-tankegangen hevdet at «[[germanere|germansk]]e» nasjoner og folkegrupper var rasemessig overlegne andre, og at de derfor hadde rett til å fordrive de mindreverdige gjennom [[repatriering]], [[etnisk rensning]] og [[holocaust|utryddelse]]. På den måten kunne de «sunne» folkene overta andres territorium og utvide sitt eget leveområde, på tysk kalt ''[[Lebensraum]]'' («livsrom»).

Forestillingene om «blod og jord» stammet fra den nasjonalistiske, [[folketyskere|tysk-folkelige]] [[völkisch-bevegelsen]]. De påvirket både rase- og landbrukspolitikken i [[det nazistiske Tyskland]], men var også idegrunnlaget bak tyskernes [[Anschluss]] med tyske befolkningsgrupper utenfor Tyskland, såkalte [[folketyskere]], og utvidelsen østover (''[[Lebensraum im Osten]]'').

==Bakgrunn==
[[File:Bundesarchiv Bild 183-2005-0923-505, Innsbruck, Annexion Österreichs.jpg|thumb|Ifølge Blut und Boden-teorien var den tyske bondestanden avgjørende viktig for det tyske folk. Bildet viser bønder i [[Innsbruck]] i Østerrike, såkalte [[folketyskere]], som hilser de tyske soldatene med [[hakekors]]flagg etter [[Anschluss]], Hitler-Tysklands annektering av Østerrike i mars [[1938]]. Bildeteksten forteller at bøndene fra [[Tyrol]] «er blant de mest trofaste sønner av det tyske folk». {{byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
Tankene om ''Blut und Boden'' oppstod i [[rasistisk]]e og [[nasjonalistisk]]e miljøer tidlig på 1900-tallet og ble en viktig bestanddel av idegrunnlaget for nazismen. Begrepet ble første gang brukt av den tyske forfatteren [[August Winnig]] (1878—1956), men ble i det nazistiske Tyskland et realpolitisk [[slagord]] med utgangspunkt i boka ''Neuadel aus Blut und Boden'' («Nyadel av blod og jord») fra 1930, skrevet av landbrukspolitikeren og raseteoretikeren  [[Walter Darré]] (1895–1953). Slagordet spilte også på uttrykket ''[[Blut und Eisen]]'' («blod og jern») som er hentet fra et berømt sitat av [[Otto von Bismarck]], Tysklands første kansler: «Tidens store spørsmål avgjøres ikke med taler og majoritetsbeslutninger, men med blod og jern.» Det kom ut en rekke bøker som fulgte Darrés eksempel, en nazistisk bondelitteratur som fortalte hvordan industrien trakk tyskerne vekk fra hjembygda og til de [[jøde]]dominerte byene.

Ideene omkring «blod og jord» preget både rase- og jordbrukspolitikken var i [[Det tredje rike]]. Ideologien førte til [[antisemittisme]], [[rasehygienisk]]e tiltak og folkeforflytninger såvel som nye bondelover og jordforbedringprogram. Den nasjonalsosialistiske ''[[Reichserbhofgesetz]]'' («riksarvloven») av 1933, som rettet seg mot den tyske bondebefolkningen, uttrykte ''Blut und Boden''-ideologien i sitt mål om å «bevare bondekulturen som blodskilde for det tyske folk» ''(Das Bauerntum als Blutquelle des deutschen Volkes erhalten)''. Ifølge [[Riksflaggloven]] fra 1935 skulle rødt, svart og hvitt være riksfarger og det røde, hvite og svarte [[hakekors]]flagget det nye nasjonalflagget i landet. Fargene rødt og svart symboliserte blant annet nettopp «blod og jord». 

<gallery heights=180>
File:Blut und Boden.svg|Emblem for «Blod og jord»-ideologien og ''[[Reichsnährstand]]'', den overgripende mat- og landbruksorganisasjonen i [[Det tredje rike]].
File:Ehrenurkunde 1938.jpg|Reichsnährstands «æresbevis for trofasthet mot gården» tildelt en flittig gårdsarbeider i nærheten av [[Güstrow]] 1938.
File:Reichsnährstand retouched.jpg|Plakett med ''Blut und Boden'' satt opp av Reichsnährstand i 1936 som merke for en ''Erbhof'' («familiegård») i [[Schleswig-Holstein]] {{byline|2009}}.
</gallery>
===Blut und Boden i Norge===
Den romantiske holdningen til forbindelsen mellom [[slekt]] og [[hjemstavn]], og idealiseringen av bonden og jordbruket, preget også flere personer og bevegelser i Norge på samme tid. En slik «[[agrarfascisme|bygdefascisme]]» kommer til uttrykk i blant annet Knut Hamsuns roman «[[Markens grøde]]». I [[Nasjonal Samling]]s propaganda blir gjerne «ætt og odel» brukt som stikkord for noen av disse ideene,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1943 | tittel = To livssyn | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015110908150 | side = 16-23 }}</ref>
et ordpar som er brukt mer nøytralt også av andre.

Også i den norske bonderørsla, for eksempel representert ved [[Bondepartiet]] og avisa [[Nationen]], var det i mellomkrigstida utbredt skepsis til den moderne [[industrialismen]] og frykt for at fremmede krefter, særlig [[jøde]]ne, skulle ødelegge tradisjonelle, nasjonale verdier. For øvrig var det bare ''[[Dagbladet]]'' av norske aviser som ikke tillot [[antisemittisk]]e ytringer før og under krigen.

== Referanser ==
<references />

==Se også==
* [[Blodsvernloven]]
* [[Folketyskere]]
* [[Lebensraum]] 
* [[Völkisch-bevegelsen]]
* [[Reichsnährstand]], landbruksorganisasjon i det nazistiske Tyskland
* [[Herrefolk]]
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|Tyskland}}

[[Kategori:Nasjonalsosialistisk kultur]]
[[Kategori:Rasisme]]
[[Kategori:Det tredje rike]]
[[Kategori:Agrarpolitikk]]