Redigerer Kampene i Sinai og Palestina

{{Infoboks slag
| navn = Kampene i Sinai og Palestina
| bilde = Camel corps at Magdhaba.jpg
| underskrift = Australske styrker fra [[Imperial Camel Corps]] ridende på kameler med Magdhaba i bakgrunnen, 23. desember 1916
| konflikt = [[Første verdenskrig]]
| koordinater = 
| dato = [[26. januar]] [[1915]] - [[31. oktober]] [[1918]]
| sted = [[Egypt]] og [[Levanten]], særlig [[Palestina (område)|Palestina]] og [[Syria]]
| resultat = [[De allierte (første verdenskrig)|Alliert]] seier<br />[[Våpenhvilen i Moudros]]
| part1 = '''[[Ententemaktene]]:'''<br />{{Flagg|Storbritannia}} [[Det britiske imperiet]]
*{{flagg|Australia|lenke}}
*{{flagg|New Zealand|lenke}}
*{{flagg|Sør-Afrika|1926}} [[Unionen Sør-Afrika|Sør-Afrika]]
{{Flagg|Frankrike|lenke}}<br />{{Flagg|Italia|1946}} [[Kongedømmet Italia|Italia]]<br />[[Fil:Flag of Hejaz (1917).svg|22px]] [[Hejaz]]
| kommandant1 = {{Flagg|Storbritannia}} [[John Maxwell (Britisk offiser)|John Maxwell]]<br />{{Flagg|Storbritannia}} [[Archibald Murray]]<br />{{Flagg|Storbritannia}} [[Philip Chetwode]]<br />{{Flagg|Storbritannia}} [[Charles Macpherson Dobell|Charles Dobell]]<br />{{Flagg|Storbritannia}} [[Edmund Allenby]]<br />{{Flagg|Storbritannia}} [[Edward Bulfin]]
| styrke1 = 
| tap1 = Rundt 100 000
| part2 = '''[[Sentralmaktene]]:'''<br />{{Flagg|Tyrkia}} [[Det osmanske rike]]<br />{{Flagg|Tyskland|1918}} [[Tysklands historie (1871–1918)|Tyskland]]<ref>{{Cite web |url=http://www.sacktrick.com/igu/germancolonialuniforms/hist%20ottoman.htm |title=«German Forces in the Ottoman Empire 1914–18» |pu2blisher=Germancolonialuniforms.co.uk |author=Dale, C |accessdate=5. januar 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110605134841/http://www.sacktrick.com/igu/germancolonialuniforms/hist%20ottoman.htm |archivedate=2011-06-05 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-05 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110605134841/http://www.sacktrick.com/igu/germancolonialuniforms/hist%20ottoman.htm |arkivdato=2011-06-05 |url-status=død }} {{Wayback|url=http://www.sacktrick.com/igu/germancolonialuniforms/hist%20ottoman.htm |date=20110605134841 }}</ref>
| kommandant2 = {{Flagg|Det osmanske riket}} [[Ahmed Djemal]]<br />{{Flagg|Tyskland|1918}} [[Friedrich Freiherr Kreß von Kressenstein|Friedrich von Kressenstein]]<br />{{Flagg|Tyskland|1918}} [[Erich von Falkenhayn]]<br />{{Flagg|Tyskland|1918}} [[Otto Liman von Sanders]]
| styrke2 = 
| tap2 = Rundt 200 000
| kart = Sinai-WW1-1.jpg
}}
'''Kampene i Sinai og Palestina''' under [[første verdenskrig]] ble utkjempet mellom styrker fra [[Det britiske imperiet]] mot styrker fra [[Tysklands historie (1871–1918)|Tyskland]] og [[Det osmanske rike]] i tiden mellom 26. januar 1915 til 31. oktober 1918 da det ble inngått en våpenhvile mellom Det osmanske rike og [[Trippelententen]].

== Forsvaret av Suezkanalen ==
Kampene på dette frontavsnittet ble utløst 26. januar 1915 da styrker fra Det osmanske rike invaderte det britiske [[protektorat]] Egypt i et mislykket forsøk på å kutte forsyningslinjen gjennom [[Suezkanalen]]. Det osmanske angrepet var avhengig av at innbyggerne i Egypt gjorde opprør, noe som heller ikke skjedde.<ref>Strachan 2001, s. 742</ref> Egypt hadde vært en del av Det osmanske rike i fire hundre år fram til [[Egypts historie (1803–1882)|Storbritannia med militærmakt]] sikret seg kontroll over landet i [[1882]]. Da første verdenskrig brøt ut, ble osmanene oppmuntret av Tyskland til å ta tilbake kontrollen over Egypt. Suezkanalen var hovedmålet, men også [[Felttoget i Nord-Afrika (første verdenskrig)|kampene i Nord-Afrika]] fra den tyskstøttede politiske [[islam]]sk ordenen [[Sanussiya]] i ørkenen vest for [[Kairo]] og i sør hvor det var kamper med Sanussiya-styrker fra 19. november 1915 fram til februar 1917.

Kontrollen over Suezkanalen ble raskt svært viktig for begge parter. For tyskerne og osmanene utgjorde kanalen det nærmeste og svakeste leddet i den britiske kommunikasjonen. For britene var kanalen av avgjørende betydning, den gjorde reiseveien til India, New Zealand og Australia betydelig kortere i forhold til å måtte reise rundt [[Kapp det gode håp]]. I tillegg til å forsyne og støtte den britiske krigsinnsatsen i Europa fra resten av Det britiske imperiet, ble også dette området et viktig støttepunkt særlig under [[slaget om Gallipoli]].

== Kampene i Sinai ==
Kampene i Sinai endte som en rekke vellykkede operasjoner fra de [[Allierte (første verdenskrig)|de alliertes]] side. Styrker fra Det britiske imperiet begynte å presse deres forsvarslinjer av kanalen lengre inn på [[Sinaihalvøya]]. Det ble da utkjempet en rekke slag om oaser i området. 
[[Fil:Turkish howitzer 10.5cm leFH 98 09 LOC 00121.jpg|mini|left|Osmanske soldater avfyrer en tyskprodusert [[haubits]]]]
I august 1916 igangsatte de osmanske styrkene et større angrep mot Romani-oasen, 37 km øst for kanalen nær oldtidsbyen [[Pelusium]], men ble slått tilbake. De to forsvarende divisjonene, [[Australian and New Zealand Mounted Division]] og ''52nd (Lowland) Infantry Division'' presset da tilbake de osmanske styrkene gjennom det nordlige Sinai og bekjempet en større del av de osmanske baktroppene ved Bir el Abd, og de osmanske garnisonene ved Magdhaba 23. desember 1916 og [[Rafah]] 9. januar 1917.

Forsvaret av Suezkanalen ble innledet med det osmanske angrepet 26. januar 1915, og kanalen ble sikret for de allierte etter en rekke kamper og til slutt seieren ved Romani-oasen 3. til 5. august 1916. 

De senere kampene ble utkjempet stadig lengre østover, etter hvert som de tyske og osmanske styrkene ble presset bakover av den britiske framrykkingen. De britiske forsynings- og kommunikasjonslinjene ble imidlertid strukket til sitt ytterste, mens de tyske og osmanske trakk seg tilbake og slik bedret sine forsynings- og kommunikasjonslinjer hvor deres baktropper komme gå i velfunderte forsvarsposisjoner. 

De britiske styrkene, bestående av avdelinger fra India, Australia og New Zealand kjempet langt fra sine baser i et krevende terreng og klima, men lyktes gang på gang å overraske de osmanske baktroppene. Dette førte til at [[Sinaihalvøya]] ble gjeninntatt av de britiske styrkene.

== Araberoppstanden ==
[[Fil:Hedschasbahn Uebersichtskarte.png|mini|Osmanene investerte mye på å bygge [[Hijaz-jernbanen]] på begynnelsen av det [[20. århundre]], men den forfalt fort etter [[araberoppstanden]] i 1916]]
{{Utdypende|Araberoppstanden}}
Britene var svært interessert i den militære aktiviteten til [[emir]]en av [[Mekka]], Hussein ibn Ali, som kommanderte en hær som 5. juni 1916 hadde tatt over både Mekka og [[Jidda]] 16. juni samme i den sørvestre delen av [[Den arabiske halvøy]] fra de osmanske garnisonene. En stor osmansk garnison i [[Ta'if]], 70 kilometer sørøst for Mekka, sto imot angrepene fram til slutten av september, da de kapitulerte, og Hussein ibn Alis tredje sønn [[Faisal I av Irak|Faysal ibn al-Husayn]] angrep da den osmanske garnisonen i [[Medina]].

Disse osmanske tilbakeslagene gjorde at britene håpet  å kunne utvide den arabiske oppstanden, blant annet slik at de ikke fikk utnytte deres [[Hijaz-jernbanen]], en [[Smalspor|smalsporet]] jernbanelinje med en [[sporvidde]] på {{formatnum:1050}} mm som gikk nord&nbsp;– sør fra [[Istanbul]] via  [[Damaskus]], [[Amman]], [[Ma'an]], [[Medina]] og til Mekka. Denne ble bygget med tysk assistanse for å frakte pilegrimer til Mekka, men var også en viktig kommunikasjons- og forsyningslinje for en osmanske hæren og støttet både offensive og defensive operasjoner. Også stasjonsbygningen var solid bygget av stein og utgjorde befestede posisjoner.

Da maktbalansen i det nordlige Sinai svingte i britenes favør, ble Hussein ibn Ali oppmuntret til å slå til stadig lengre nord, helt til [[Baalbek]] i [[Bekaadalen]], nord for Damaskus.<ref>Carver, Michael; ''The National Army Museum Book of The Turkish Front 1914–1918: The Campaigns at Gallipoli, in Mesopotamia and in Palestine'', sidene 192-193 London: Pan Macmillan, 2004, ISBN 9780283073472</ref><ref>Wavell 1968, sidene 51–55</ref><ref>Hughes 1999, sidene 71 og 73</ref> Britene håpet at dette kunne utløse ytterligere arabisk motstand mot osmanene, og general Archibald Murray ble oppmuntret til å rykke nordover mot al-Arish<ref>Keogh 1955, side 48</ref><ref name="Wavell_57-9">Wavell 1968, sidene 57–59</ref> langs Sinais kyst mot Palestina ved Gaza.

== Kampene i Palestina ==

Kampene i Palestina viser til de kampene som fant sted nord for grensen mellom Egypt og Det osmanske rike, og disse tok til tidlig i 1917 og varte fram til våpenhvileavtalen i 1918. Den britiske invasjonsstyrken, ledet av general [[Edmund Allenby]], ble også supplert med jødiske frivillige (for det meste sionister), kjent som [[Den jødiske legion]].<ref>''God, Guns and Israel'', Jill Hamilton, UK 2004, spesielt kapittel 15</ref> Kampene var en serie med ulike aksjoner flere steder rundt i det området som kalles [[Levanten]], fra [[Gaza]] til [[Jerusalem]], i og rundt [[Jordandalen]], [[Al Salt]] og [[Amman]], fra området nord for [[Jaffa]] til [[Damaskus]] og [[Aleppo]] da krigen sluttet.

Etter som de britiske styrkene rykket fram gjennom Sinaihalvøya, fulgte baktroppene med og styrket tilstedeværelsen og sikret områdene de erobret og forsyningene til fronten. Ved slutten av februar 1917 var det lagt jernbanelinjer i et gjennomsnittlig tempo av en kilometer pr dag, tilsammen 625 km, 325 km vei med metalldekke og 458 km vannledninger.<ref>[http://www.awm.gov.au/collection/records/awmohww1/aif/vol7/awmohww1-aif-vol7-ch19.pdf ''The Australian Imperial Force in Sinai and Palestine, 1914–1918''], side 337-338, Henry Gullett (1941) Canberra: Australian War Memorial.</ref>

=== Gaza ===

Britene ønsket å erobre av Gaza-området og på den måte klare å slå gjennom den osmanske forsvarslinjen mellom [[Gaza (by)|byen Gaza]] ved kysten og [[Beer Sheva|Beersheba]] omtrent 50 km lenger inn i landet.
* [[Første slag om Gaza|Det første slaget om Gaza]], 26. mars 1917, ble utkjempet i og omkring [[Gaza (by)|byen Gaza]] ved middelhavskysten. Kampene markerte at kampene hadde flyttet seg fra Sinai til Palestina. De osmanske styrkene slo den britiske angrepsstyrken tilbake.
* [[Andre slag om Gaza|Det andre slaget om Gaza]], 19. april 1917. Etter seieren i det første slaget, hadde osmanene befestet sine posisjoner i Gaza enda bedre. Disse hadde blitt svært sterke innen britene klarte å sette i gang sitt andre forsøk på å innta området, og også dette forsøket mislyktes, med store kostnader.
* [[Slaget om El Buggar-høyden]], 27. oktober 1917. Dette slaget var en  opptakt til britenes tredje forsøk på å innta Gaza, og britene lyktes her å erobre de osmanske stillingene på El Buggar-høyden.
* [[Slaget ved Beersheba]], 31. oktober 1917. Dette slaget var også en del av det tredje slaget om Gaza, og den britiske seieren ved Beersheba lyktes britene å bryte den osmanske forsvarslinjen ved å ta deres posisjoner i området, og ikke minst sikre seg vannbrønnene i området.
* [[Tredje slag om Gaza|Det tredje slaget om Gaza]], 31. oktober – 7. november 1917. Etter at de osmanske styrkene måtte trekke seg bort fra Beersheba, fryktet osmanene at deres styrker skulle bli innringet i Gaza, ettersom britene hadde igangsatt et angrep på byen. De trakk seg da ut av byen og denne ble inntatt av de britiske styrkene.

=== Jerusalem ===
[[Fil:Allenby enters Jerusalem 1917.jpg|mini|General [[Edmund Allenby|Allenby]] inntar [[Gamlebyen (Jerusalem)|Gamlebyen]] gående 11. desember 1917]]
{{Utdypende|Slaget om Jerusalem (1917)}}
Erobringen av [[Jaffa]] og avansementet langs [[Middelhavet|middelhavskysten]] gjorde de britiske styrkene i stand til å innta [[Jerusalem]], og slik etablere en strategisk sterk befestet linje som løp fra nordsiden av Jaffa ved kysten, over [[Judeafjellene]] til [[al-Bireh]] nord for Jerusalem og fortsatte østover til [[Oljeberget]]. Med erobringen av veien fra [[Beersheba]] til Jerusalem via [[Hebron]] og [[Betlehem]], sammen med store osmanske områder sør for Jerusalem, var byen sikret. 

De osmanske evakuerte byen og den ble 9. desember okkupert av britiske styrker.<ref>Erickson, Edward J., John Gooch og Brian Holden Reid (red.) ''Ottoman Army Effectiveness in World War I: A Comparative Study'',nr 26 i serien: ''Military History and Policy'', side 128, Milton Park, Abingdon, Oxon: Routledge 2007. ISBN 9780203964569</ref> Dette ar et viktig vendepunkt for den britiske regjeringen og en av de få britiske militære suksesser etter et år med bitre skuffelser på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]].

11. desember viste general [[Edmund Allenby]] de hellige stedene i byen respekt ved å gå inn i [[Gamlebyen (Jerusalem)|Gamlebyen]] til fots gjennom [[Jaffaporten]] i stedet for å benytte hest eller bil. Han var den første kristne hærfører som hadde inntatt byen på mange hundre år, og den britiske statsminister [[David Lloyd George]] kalte erobringen av byen som «a Christmas present for the British people» («En julepresang til det britiske folk»). Slaget ble en stor moralsk seier for britene.<ref>{{Cite web|url=http://www.1914-1918.net/palestine.htm |title=The Long, Long Trail: British forces involved in Egypt and Palestine |author=Baker, Chris|publisher=1914-1918.net |accessdate=5. januar 2012}}</ref>

Tapet av Jaffa og Jerusalem, sammen med tapet av et område på 80 km langs kysten etter avansementet fra [[Gaza]], var et stort tilbakeslag for [[Det osmanske rike]].<ref>{{Cite web|url=http://www.firstworldwar.com/battles/jerusalem.htm |title=The Fall of Jerusalem, 1917 |author=Duffy, Michael |publisher=First World War.com |accessdate=5. januar 2012}}</ref>

=== Inn i Jordan ===
19. til 21. februar 1918 inntok de britiske styrkene inn i [[Jeriko]] og innledet en syv måneders okkupasjon av [[Jordandalen]]. I løpet av denne perioden rykket først en britisk avdeling i mars østover og inn i høydene i [[Moab]] for å angripe de osmanske kommunikasjonslinjene fra [[Amman]] og i april gikk en annen britisk styrke videre østover for å innta Es Salt. Området ble inntatt av britene gjennom disse operasjonene, men de var ikke i stand til å beholde kontrollen og styrkene ble trukket tilbake til Jordandalen. I midten av september 1918 ble Amman igjen angrepet og byen og en stor styrke osmanske soldater ble tatt.

=== Hovedangrepet langs kysten ===
Samtidig ble hovedangrepet langs kysten iverksatt, og de britiske styrkene rykket nordover i høy hastighet og flere osmanske enheter i Judeafjellene ble tatt som krigsfanger. En rekke osmanske støttepunkter ble angrepet og nedkjempet før [[Damaskus]] ble inntatt. De britiske styrkene rykket videre nordover for å rekke å innta [[Aleppo]] før våpenhvileavtalen med Det osmanske riket ble undertegnet.

=== Slaget om Megiddo ===
[[Fil:Battle of Megiddo (1918) Destroyed Turkish transport.jpg|mini|Osmansk transport ødelagt av britiske fly på veien mellom [[Nablus]] og [[Bet-Sjean]] i forbindelse med slaget]]
{{Utdypende|Slaget om Megiddo}}
I slaget ved Megiddo  mellom [[19. september]] og [[1. oktober]] [[1918]] ved [[Megiddo]] (også kalt ''slaget om Nablussletta'') sto i grensetraktene av nåværende [[Israel]] og [[Syria]]). Den britiske seieren  det påfølgende gjennombruddet markerte slutten på kampene på dette frontavsnittet.

De allierte styrkene var ledet av [[Edmund Allenby]] og besto hovedsakelig av [[Storbritannia|britiske]], [[Britisk India|indiske]], [[Australia|australske]] og [[New Zealand|newzealandske]] styrker. Det var også en liten kontingent med franske og armenske styrker, samt en arabisk opprørsbevegelse som skapte store problemer i de osmanske kommunikasjonslinjene. På motsatt side var den osmanske armegruppen [[Yildirim]] (''Tordenbrak'') samt en tysk kontingent.

== Våpenhvilen i Moudros ==
{{Utdypende|Våpenhvilen i Moudros}}
Krigen i Palestina var med dette over, men varte fortsatt i en måned i Syria. Den osmanske regjeringen var innstilt på å ofre disse ikke-tyrkiske områdene gjennom krigshandlinger i stedet over å overgi seg. Først etter at Bulgaria falt, kom osmanene i fare for en invasjon av det tyrkiske kjerneområdet og de inngikk [[Våpenhvilen i Moudros|våpenhvileavtale 30. oktober 1918]] på et britisk krigsskip i havnen i [[Moudros]] på den greske øya [[Lemnos]]. Dette sluttførte 600 år med osmansk styre i [[Midtøsten]].

== Virkninger ==
{{Utdypende|Freden i Sèvres|Den tyrkiske frigjøringskrigen|Lausannetraktaten}}
De historiske virkingene av kampene i dette området ble betydelige. Den britiske erobringen av Palestina førte direkte til opprettelsen av [[Palestinamandatet]]  og opprettelsen av [[Transjordan]], noe som igjen la grunnlaget for opprettelse av statene [[Israel]], [[Jordan]], [[Libanon]] og [[Syria]].

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==

* [[Hew Strachan|Strachan, Hew]] (2001), ''The First World War, Volume I, To Arms'', Oxford University Press, ISBN 0-19-820877-4

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.firstworldwar.com/battles/suez.htm «Defence of the Suez Canal, 1915»]. firstworldwar.com, besøkt 3. januar 2012
* [http://www.nzetc.org/tm/scholarly/tei-WH1-Sina.html ''The New Zealanders in Sinai and Palestine''] 
* [http://www.nzhistory.net.nz/node/13507 Sinai campaign (NZHistory.net.nz)]
* [http://www.nzhistory.net.nz/node/14256 Palestine campaign (NZHistory.net.nz)]

{{Første verdenskrig oversikt}}
{{Portal|Første verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Sinai}}
[[Kategori:Midtøsten under første verdenskrig]]
[[Kategori:Palestinas historie]]
[[Kategori:Egypts historie]]