Redigerer Polarvirvel

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Polarvirvelen''' eller Polarhvirvelen er en vedvarende, storskala [[syklon]] man finner nær polene i den midtre og øvre [[troposfæren]] og i [[stratosfæren]]. Virvelen er kraftigaste på vinterhalvkula når [[temperaturgradient]]en er størst, og blir liten eller kan forsvinne om sommeren. Polarvirvelen over [[Antarktis]] er mer tydelig og vedvarende enn den over [[Arktis]]. Dette kommer av at fordelingen av landmasser på høye [[breddegrad]]er på den nordlige halvkule fører til [[rossbybølge]]r som medvirker til å bryte ned virvelen. På den sørlige halvkule er virvelen mer eller mindre uforstyrret. Virvelen over Arktis er også mer langstrakt og har to senter, ett omtrent over [[Baffin Island]] i [[Canada]] og det andre over det nordøstlige [[Sibir]]. 

Kjemiske prosesser i den antarktiske polarvirvelen har ført til kraftig [[Ozonlaget|nedbryting]] av [[ozon]]. [[Salpetersyre]] i [[perlemorskyer]] reagerer med [[KFK-gass]]er og danner [[klor]], som er en [[katalysator]] for fotokjemisk nedbryting av ozon. Klormengden bygger seg opp om vinteren, og ozonnedbrytingen blir dermed størst når sollyset kommer tilbake om våren (september/oktober). Disse skyene kan bare dannes i temperaturer rundt -80 [[Celsius|°C]], så siden Arktis er varmere er det ikke ozonhull her. 

Andre planeter og måner i solsystemet er også kjent for å ha polarvirvler, inkludert [[Venus]], [[Mars (planet)|Mars]], [[Jupiter]] og [[Saturn]]månen [[Titan (måne)|Titan]].
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Atmosfærisk dynamikk]]