Redigerer Svein Håkonsson

{{referanseløs}}
{{Infoboks biografi}}
'''Svein Håkonsson''' ([[Norrønt språk|norrønt]] ''Sveinn Hákonarson''), død ca. 1016, var sønn av [[Håkon Sigurdsson]], [[Ladejarl]] og [[Norge]]s reelle hersker fram til [[995]], og bror av [[Eirik Håkonsson]] som han delte regjeringen av Norge med fra [[1000]] og til [[1015]].

Svein Håkonsson var halvbror til den eldre Eirik som Håkon jarl fikk med en ukjent [[frille]] av lav ætt. Svein ble derimot født av [[Tora Skagesdatter]], datter av lokal høvding som het Skage Skoftesson. Tora fødte også [[Heming Håkonsson]] og [[Bergljot Håkonsdatter]] som senere ble gift med [[Einar Tambarskjelve]]. 

[[Snorre Sturlason]] forteller at Håkon jarl ikke var så begeistret for den eldste sønnen Eirik som måtte dra til [[Danmark]] etter at han hadde drept en av jarlens venner. Senere synes det som om jarlen og sønnen blir forsont, og de ledet sammen den norske [[leidang]]en mot en dansk invasjonshær i [[slaget ved Hjørungavåg]]. Her er det også første gang sagaen nevner Svein, og det oppgis at også han ledet sine skip. En dansk høvding ved navn [[Vagn Åkesson]] gikk hardt mot Sveins skip. Svein lot folkene sine skåte med årene og ville ha flyktet om det ikke var for at broren Eirik kom ham til hjelp og tvang Vagn tilbake. Svein synes å stå i skyggen av den mer handlekraftige broren.

Etter [[slaget ved Svolder]] i 1000, hvor Svein ikke deltok, men hvor broren Eirik var med på å beseire [[Olav Tryggvason]], delte seierherrene Norge mellom seg. Snorre er den som gir flest detaljer, og beskriver en deling i tre deler. Tilsynelatende tok svenskekongen [[Olof Skötkonung]] fire distrikter i [[Trøndelag]] foruten [[Møre]], [[Romsdal]] og [[Ranrike]] som han overførte til Svein jarl som skattekonge. Etter at Eirik jarl dro til Danmark i [[1012]] for å erobre [[England]] sammen med danskekongen [[Svein Tjugeskjegg]] styrte Svein Norge sammen med nevøen [[Håkon Eiriksson]]. Året  [[1015]], kom [[Olav Haraldsson]] til Norge og krevde den norske tronen. I [[slaget ved Nesjar]] ble Svein Håkonsson  beseiret av Olav. Svein klarte å flykte til [[Sverige]] for å kunne mønstre en ny hær som han kunne gjenerobre Norge med, men han dør av en sykdom før han kommer så langt. Kanskje ble han såret i kampen ved Nesjar<ref>Nesjar er et stedsnavn som nå er ukjent, men det var sannsynligvis på kysten utenfor Telemark, dagens Langsundfjorden.</ref>

[[Skald]]en [[Sigvat Tordsson]] diktet kvadet ''Nesjavísur'' om slaget.

Svein ble gift med Holmfrid som var søster eller kanskje helst datter av kong Olof Skötkonung av Sverige og dennes frille [[Edla]]. Svein og Holmfrid fikk datteren [[Sigrid Sveinsdatter]] som ble gift med [[Aslak Erlingsson]], sønn av [[Erling Skjalgsson]]. 

En annen datter, [[Gunhild (svensk dronning)|Gunnhild Sveinsdatter]], ble gift med svenskekongen [[Anund Jakob]].<ref>[[Per G. Norseng]]: «Gunnhild - svensk dronning» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 24. juli 2023 fra [https://snl.no/Gunnhild_-_svensk_dronning]</ref> Kun en [[skald|hirdskald]], [[Berse Skaldtorvason]], er nevnt for å vært i Sveins tjeneste, men svært lite av Berses [[skaldekvad]] er bevart.

De skrevne kildene som har nevnt Svein, ble alle skrevet over 150 år etter hans død. Den svenske språkforskeren [[Staffan Hellberg]] mente i [[1972]] at han var i stand til å bevise at Svein var en [[fiktiv]] person og at han aldri hadde levd.<ref>Hellberg, Staffan (1972): ''Slaget vid Nesjar och «Sven jarl Håkonsson»''. Scripta Islandica, Uppsala 1972, sidene 21-30 (på svensk).</ref>  Debatten om dette dannet deler av en større debatt om den historiske verdien av [[sagalitteratur]]en og var i seg selv et uttrykk for en sagaskepsis som er spesielt utbredt i det svenske akademiske liv. Hallbergs konklusjoner har forblitt spekulative.

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske monarker]]
[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:Håløygætten]]
[[Kategori:Fødsler på 900-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1010-årene]]