Redigerer Asperger syndrom

{{Beskyttet side|liten=ja}}
{{Infoboks sykdom
 | Bilde          = Riboflavin penicillinamide.jpg
 | Bildetekst     = Mennesker med Asperger syndrom har ofte en intens interesse for ett bestemt tema, slik som denne guttens fascinasjon for molekylære strukturer.
 | Navn           = Asperger syndrom
 | ICD10          = {{ICD10|F|84|5|f|80}}
 | ICD9           = 299.80
 | ICPC2          = 
 | ICDO           = 
 | OMIM           = 608638
 | eMedicineSubj  = ped
 | eMedicineTopic = 147
 | DiseasesDB     = 31268
 | MedlinePlus    = 001549
 | MeshNavn     = Asperger+syndrome
 | MeshNummer     = F03.550.325.100
}}
'''Asperger syndrom''', eller '''Aspergers syndrom''', er en [[gjennomgripende utviklingsforstyrrelse]] ([[autismespekterforstyrrelser|autismespekterforstyrrelse]]) i diagnosesystemet [[ICD-10]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.kith.no/sokeverktoy/icd10/html/kv_9.htm |tittel=Utviklingsforstyrrelser (F80.F89) |besøksdato=2016-08-02 |arkiv-dato=2016-07-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160723092820/http://www.kith.no/sokeverktoy/icd10/html/kv_9.htm |url-status=død }}</ref> [[Syndrom]]et karakteriseres i likhet med [[autisme]] av problemer med sosialt samspill, kombinert med et begrenset, [[stereotyp]]t og repetitivt mønster av [[atferd]], interesser og aktiviteter, men skiller seg fra autisme først og fremst ved normal [[intelligens]] og [[språk]]lig utvikling.<ref>[http://apps.who.int/classifications/icd10/browse/2014/en#/F84.5 F84.5 Asperger syndrom - ICD-10]</ref> Selv om det ikke er nødvendig for å stille diagnosen, er fysisk klossethet og atypisk språkbruk også vanlig hos personer med diagnosen.<ref name="McPartland"/><ref name="Baskin"/>

Diagnosen er omstridt. I hvor stor grad Asperger syndrom er forskjellig fra [[høytfungerende autisme]] (HFA, autisme uten [[psykisk utviklingshemming]]) er omdiskutert;<ref name="Klin"/> delvis av den grunn er ikke [[prevalens]]en sikkert fastslått.<ref name="McPartland"/> Det har blitt foreslått å fjerne diagnosen og i stedet benytte den generelle diagnosen autismespekterforstyrrelse, der en heller skiller mellom ulike grader av lidelsen.<ref name="Wallis"/> I den femte utgaven av det amerikanske diagnosesystemet ''[[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders]]'' ([[DSM-5]]) fra mai 2013, ble diagnosen fjernet til fordel for [[autismespekterforstyrrelser]] på en alvorlighetsskala.<ref>[http://www.dsm5.org/ProposedRevisions/Pages/proposedrevision.aspx?rid=97# 299.80</ref> Endringen var kontroversiell<ref>{{cite news |author=Landau E |url=http://www.cnn.com/2010/HEALTH/02/11/aspergers.autism.dsm.v/ |title=Move to merge Asperger's, autism in diagnostic manual stirs debate |work=CNN |date=2010-02-11 }}</ref> og det har vært argumentert for at det i stedet er de diagnostiske kriteriene for syndromet som bør endres.<ref>{{cite journal |author=Ghaziuddin M |title=Should the DSM V drop Asperger syndrome? |journal=J Autism Dev Disord |volume= |issue= |pages= |year=2010 |pmid=20151184 |doi=10.1007/s10803-010-0969-z  | issn = 0162-3257 }}</ref> Asperger syndrom er foreløpig{{Når}} fortsatt med i [[Verdens helseorganisasjon]]s [[International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems]] (ICD-10) fra 1994.

Asperger syndrom er oppkalt etter den østerrikske barnelegen [[Hans Asperger]], som i 1944 beskrev barn i sin praksis som manglet [[kroppsspråk|nonverbale]] kommunikasjonsevner, hadde svekket [[empati]] overfor sine jevnaldrende og var fysisk klossete.<ref name="ha"/> 50 år senere ble tilstanden formulert i en diagnose. En rekke spørsmål knyttet til ulike aspekter av lidelsen er fremdeles ubesvarte.<ref name="Woodbury-Smith">{{cite journal |journal=Eur Child Adolesc Psychiatry |year=2008 |title=Asperger syndrome |author=Woodbury-Smith MR, Volkmar FR |doi=10.1007/s00787-008-0701-0 |pmid=18563474 |volume=18 |issue=1 |pages=2–11 }}</ref>

De eksakte [[etiologi|årsak]]ene til tilstanden er ukjente, men forskning tyder på et [[genetisk]] utgangspunkt. Billeddiagnostiske fremstillinger av hjernen har ikke vist en tydelig, felles [[patologi]] hos mennesker med Asperger syndrom.<ref name="McPartland"/> Ingen bestemt behandling er anbefalt fremfor andre. Effekten av de tiltakene som er i bruk er bare i begrenset grad støttet av forskningsresultater.<ref name="McPartland"/> Tiltakene har ikke som hensikt å helbrede, men skal dempe symptomene og øke funksjonsnivået. En bærebjelke i behandlingen er [[atferdsterapi]] med fokus på spesifikke vansker som dårlige kommunikasjonsferdigheter, tvangspregede rutiner, og fysisk klossethet.<ref name="NINDS">{{cite web |author= National Institute of Neurological Disorders and Stroke (NINDS) |date=2007-07-31 |url=http://www.ninds.nih.gov/disorders/asperger/detail_asperger.htm |accessdate=2007-08-24 |title= Asperger syndrome fact sheet}} NIH Publication No. 05-5624.</ref>

De fleste opplever at tilstanden blir bedre med årene, men kommunikasjonsvansker, redusert sosial tilpasningsevne og utfordringer knyttet til å leve et selvstendig liv vedvarer ofte i voksen alder.<ref name="Woodbury-Smith"/> Det har blitt hevdet at tilstanden er en form for annerledeshet, mer enn en funksjonshemming som må behandles eller kureres.<ref name="Clarke"/>

==Klassifisering==
I [[Verdens helseorganisasjon]]s [[International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems]] er Aspergers syndrom diagnostisk klassifisert sammen med [[autisme]], [[atypisk autisme]], [[Retts syndrom]], [[disintegrativ forstyrrelse i barndommen|annen disintegrativ forstyrrelse i barndommen]] og [[forstyrrelse med overaktivitet forbundet med psykisk utviklingshemming og bevegelsesstereotypier]] klassifisert som [[gjennomgripende utviklingsforstyrrelser]].<ref>{{Kilde www |url=https://helsedirektoratet.no/Documents/Medisinske%20koder%20og%20kodeverk/ICD-10/Komplettt-Bl%C3%A5-bok_230905.pdf |tittel=Komplett blå bok |besøksdato=2016-08-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160826084745/https://helsedirektoratet.no/Documents/Medisinske%20koder%20og%20kodeverk/ICD-10/Komplettt-Bl%C3%A5-bok_230905.pdf |arkivdato=2016-08-26 |url-status=død }}</ref> Begrepet «gjennomgripende utviklingsforstyrrelser» er i fagmiljøene etterhvert blitt erstattet med «autismespekterforstyrrelser» (ASF)<ref>[http://www.autismeforeningen.no/attachments/202_retningslinjer_diagnostisering.pdf Retningslinjer for diagnostisering av autismespekterforstyrrelser]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, utgitt av [[Oslo universitetssykehus]], 2009</ref> Syndromet kjennetegnes av forstyrret [[samhandling|sosial samhandling]] og kommunikasjon, som preger og begrenser den enkeltes funksjonsnivå, og der interesser og atferd følger et repetitivt, snevert mønster. Som andre psykiske utviklingsforstyrrelser begynner autismespekterforstyrrelser i spedbarnsalderen eller barndommen og følger en jevn utvikling. Perioder med tilfriskning eller tilbakefall forekommer ikke. Svekkelser i ulike funksjoner kommer til syne etter hvert som ulike systemer i hjernen modnes.<ref name="ICD-10-F84.0">{{cite book |chapterurl=http://apps.who.int/classifications/apps/icd/icd10online/?gf80.htm+f840 |year=2006 |accessdate=2007-06-25 |title= International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems |edition= 10th ([[ICD-10]]) |author= World Health Organization |chapter= F84. Pervasive developmental disorders}}</ref> Av de fire andre autismespektrum-lidelsene er det [[autisme]] som overlapper mest med Aspergers syndrom hva gjelder sannsynlige årsaker. Autismediagnosen krever imidlertid at kommunikasjonen er svekket og den kognitive utviklingen forsinket. [[Retts syndrom]] og [[annen disintegrativ forstyrrelse i barndommen]] deler flere kjennetegn med autisme, men kan ha andre årsaker. Diagnosen [[uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse]] kan stilles når kriteriene for en mer spesifikk lidelse ikke er oppfylt.<ref>{{cite journal |author= Lord C, Cook EH, Leventhal BL, [[David Amaral|Amaral DG]] |title= Autism spectrum disorders |journal=Neuron |volume=28 |issue=2 |year=2000 |pages=355–63 |doi=10.1016/S0896-6273(00)00115-X |pmid=11144346}}</ref>

I hvilken grad symptomene ved Aspergers syndrom og [[høytfungerende autisme]] (autisme uten psykisk utviklingshemning) overlapper, er uklart.<ref name="Kasari">{{cite journal |author= Kasari C, Rotheram-Fuller E |title= Current trends in psychological research on children with high-functioning autism and Asperger disorder |journal= Curr Opin Psychiatry |volume=18 |issue=5 |pages=497–501 |year=2005 |pmid=16639107 |doi=10.1097/01.yco.0000179486.47144.61}}</ref><ref name="Klin"/><ref>
{{cite journal |journal= J Autism Dev Disord |year=2008 |volume=38 |issue=9 |pages=1611–24 |title= Examining the validity of autism spectrum disorder subtypes |url= https://archive.org/details/sim_journal-of-autism-and-developmental-disorders_2008-10_38_9/page/1611 |author= Witwer AN, Lecavalier L |doi=10.1007/s10803-008-0541-2 |pmid=18327636}}</ref> Klassifiseringen bunner delvis i hvordan autisme ble oppdaget,<ref>Sanders JL (2009). "Qualitative or quantitative differences between Asperger's Disorder and autism? historical considerations". J Autism Dev Disord. 39 (11): 1560–7. doi:10.1007/s10803-009-0798-0. PMID 19548078.</ref> og reflekterer muligens ikke spekterets sanne natur.<ref>Szatmari P (2000). "The classification of autism, Asperger's syndrome, and pervasive developmental disorder". Can J Psychiatry. 45 (8): 731–38. PMID 11086556.</ref> Metodologiske problemer har gjort Asperger-diagnosen omstridt fra starten av.<ref>Schopler E (1998). "Premature popularization of Asperger syndrome". In Schopler E, Mesibov GB, Kunce LJ. ''[https://books.google.no/books?id=jz_xbeWgG9AC&printsec=frontcover&dq=Asperger+syndrome+or+high-functioning+autism&redir_esc=y&hl=no#v=onepage&q=Asperger%20syndrome%20or%20high-functioning%20autism%3F&f=false Asperger syndrome or high-functioning autism?''. New York: Plenum press. pp. 388–90. ISBN 0-306-45746-6.</ref> I den femte utgaven av det amerikanske diagnosesystemet [[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders|DSM]] (DSM-5), som ble publisert i mai 2013,<ref>{{cite web |url=http://dsm5.org/Pages/Default.aspx |title=DSM-5 development |publisher=American Psychiatric Association |date=2010 |accessdate=2010-02-20 }}</ref>ble Aspergers syndrom fjernet som en egen diagnose, og lagt under autismespekterforstyrrelser, der alvorligheten av tilstanden graderes på en skala.<ref name="Wallis">{{kilde artikkel |tittel=A powerful identity, a vanishing diagnosis |forfatter=Wallis C |publikasjon=The New York Times |dato=3. november 2009 |url=http://www.nytimes.com/2009/11/03/health/03asperger.html }}</ref> Samtidig ble terskelen for å få diagnosen økt, noe som førte til at 75&nbsp;% av personer som ble diagnosisert med Asperger syndrom ikke ville oppfylle kriteriene for autismespekterforstyrrelse.<ref>http://www.jaacap.com/article/S0890-8567%2812%2900042-1/abstract</ref> Endringen var kontroversiell<ref>{{cite news |author=Landau E |url=http://www.cnn.com/2010/HEALTH/02/11/aspergers.autism.dsm.v/ |title=Move to merge Asperger's, autism in diagnostic manual stirs debate |work=CNN |date=2010-02-11 }}</ref> og det har vært argumentert for at det i stedet er de diagnostiske kriteriene for syndromet som bør endres.<ref>{{cite journal |author=Ghaziuddin M |title=Should the DSM V drop Asperger syndrome? |journal=J Autism Dev Disord |volume= |issue= |pages= |year=2010 |pmid=20151184 |doi=10.1007/s10803-010-0969-z  | issn = 0162-3257 }}</ref>

==Kjennetegn==
En [[gjennomgripende utviklingsforstyrrelse]] som Aspergers syndrom er preget av et mønster av symptomer og ikke ett, enkelt symptom. Tilstanden kjennetegnes av begrensede sosiale evner og av stereotype og snevre atferdsmønstre, aktiviteter og interesser. Verken den kognitive utviklingen eller språkutviklingen er betydelig forsinket.<ref name="BehaveNet">{{cite book |title=Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders |edition=4th, text revision ([[DSM-IV-TR]]) |author=American Psychiatric Association |year=2000 |isbn=0-89042-025-4 |chapter=Diagnostic criteria for 299.80 Asperger's Disorder (AD) |chapterurl=http://www.behavenet.com/capsules/disorders/asperger.htm |accessdate=2007-06-28 |publisher=<!-- pacify Citation bot --> |location=<!-- pacify Citation bot --> |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070607192022/http://www.behavenet.com/capsules/disorders/asperger.htm |archivedate=2007-06-07 }}</ref> Intens interesse for ett bestemt tema, detaljfokus, og fysisk klossethet er typisk for tilstanden, men ikke nødvendig for å fylle kriteriene for diagnosen.<ref name="Klin">{{cite journal |journal= Rev Bras Psiquiatr |year=2006 |volume=28 |issue= suppl 1 |pages=S3–S11 |title= Autism and Asperger syndrome: an overview |author= Klin A |doi=10.1590/S1516-44462006000500002 |pmid=16791390 |url=http://www.scielo.br/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S1516-44462006000500002&lng=en&nrm=iso&tlng=en}}</ref>

===Sosial interaksjon===
Manglende evne til å vise [[empati]] overfor andre er muligvis det mest dysfunksjonelle aspektet ved Aspergers syndrom.<ref name="Baskin"/> Personer med Aspergers syndrom har problemer med grunnleggende elementer i sosial interaksjon. Den sosiale svekkelsen kan vise seg i en manglende evne til å utvikle vennskap og i liten interesse for å delta i aktiviteter sammen med andre. De mangelfulle sosiale evnene kan også vise seg i en manglende evne til å kunne "gi og ta" sosialt eller emosjonelt, og i svekket nonverbal atferd inkludert redusert blikk-kontakt, ansiktsmimikk, kroppsholdning og bevegelser.<ref name="McPartland">{{cite journal |author= McPartland J, Klin A |title= Asperger's syndrome |journal= Adolesc Med Clin |volume=17 |issue=3 |pages=771–88 |year=2006 |pmid=17030291}}</ref>

Til forskjell fra autisme, vil mennesker med Aspergers syndrom vanligvis ikke isolere seg fra andre. De søker gjerne kontakt med andre mennesker, men på en klossete måte. Eksempelvis vil en person med Aspergers syndrom kunne delta i en fokusert, omstendelig samtale om et favorittema, der hen misforstår eller ikke registrerer lytterens følelser eller reaksjoner, som for eksempel at den andre ønsker å være i fred eller har et behov for raskt å forlate situasjonen.<ref name="Klin"/> Denne begrensede evnen til å respondere hensiktsmessig sosialt kan bli oppfattet som manglende respekt for andre menneskers følelser.<ref name="Klin"/> Ikke alle personer med Aspergers syndrom søker kontakt med andre, og noen velger å snakke bare til mennesker de liker.<ref>http://emedicine.medscape.com/article/912296-overview</ref>

De normale eller tilnærmet normale kognitive evnene hos barn med Asperger gjør at mange er i stand til å sette ord på [[sosiale normer]], i for eksempel et intervju,<ref name="McPartland"/> der de kan beskrive en teoretisk forståelse for andre menneskers følelser. Samtidig har de vansker med å bruke denne kunnskapen i reelle situasjoner.<ref name="Klin"/> Personer med Aspergers syndrom kan observere og analysere sosial interaksjon mellom mennesker, og ut fra sine observasjoner formulere regler for atferd, som de benytter på måter som blir oppfattet som klossete, som eksempelvis konstant blikkontakt. Slike egendefinerte regler for atferd kan gi seg utslag i en atferd som for andre virker rigid eller sosialt naiv. Et opprinnelig ønske om å være sammen med andre kan bli svakere etter hvert som vedkommende gjentatte ganger opplever å mislykkes sosialt.<ref name="McPartland"/>

En [[hypotese]] om at personer med Aspergers syndrom er disponert for voldelig eller kriminell atferd har blitt lansert, men har ikke støtte i forskning.<ref name="McPartland"/><ref>{{cite journal |journal= J Autism Dev Disord |year=2008 |title= Offending behaviour in adults with Asperger syndrome |url= https://archive.org/details/sim_journal-of-autism-and-developmental-disorders_2008-04_38_4/page/748 |author= Allen D, Evans C, Hider A, Hawkins S, Peckett H, Morgan H |pmid=17805955 |doi=10.1007/s10803-007-0442-9 |volume=38 |issue=4 |pages=748–58}}</ref>

===Snevre interesser og stereotyp atferd===
Personer med Aspergers syndrom har ofte en stereotyp atferd, smale interesser og en preferanse for aktiviteter preget av gjentakelser. De kan være unormalt intense eller fokuserte, ha lite fleksible rutiner, bevege seg på [[stereotyp]]e og repetitive måter, eller være svært opptatt av bestemte deler av objekter.<ref name="BehaveNet"/>

Sterk interesse for spesifikke og smale områder er et av de mest slående kjennetegnene ved Aspergers syndrom.<ref name="McPartland"/> Personer med Aspergers syndrom kan samle inn store mengder detaljert informasjon om et relativt smalt emne, som for eksempel værdata eller navn på kjendiser, uten nødvendigvis å ha en bred, reell forståelse av emnet.<ref name="McPartland"/><ref name="Klin"/> For eksempel kan et barn memorere produksjonsnumrene for ulike kameramodeller, uten å være spesielt interessert i fotografering.<ref name="McPartland"/> Fordi det er vanlig at smale interesseområder fanger barns oppmerksomhet, kan symptomer på Aspergers syndrom lenge gå upåaktet hen.<ref name="Klin"/>

Stereotyp og repeterende atferd kan være en sentral del av bildet både ved Aspergers syndrom og ved andre autismespekterlidelser.<ref>{{cite journal |journal= J Autism Dev Disord |year=2005 |volume=35 |issue=2 |pages=145–58 |title= Repetitive behavior profiles in Asperger syndrome and high-functioning autism |url= https://archive.org/details/sim_journal-of-autism-and-developmental-disorders_2005-04_35_2/page/145 |author= South M, Ozonoff S, McMahon WM |doi=10.1007/s10803-004-1992-8 |pmid=15909401}}</ref> Atferden kan være håndbevegelser, eller komplekse bevegelser med hele kroppen.<ref name="BehaveNet"/> Bevegelsene gjentas vanligvis i lengre serier og ser mer frivillige eller rituelle ut enn [[tics]], som vanligvis er raskere, mindre rytmiske og ofte mindre symmetriske.<ref name="RapinTS">{{cite journal |author= Rapin I |title= Autism spectrum disorders: relevance to Tourette syndrome |journal= Adv Neurol |volume=85 |pages=89–101 |year=2001 |pmid=11530449}}</ref>

===Tale og språk===
Mennesker med Aspergers syndrom tilegner seg ikke språkkunnskaper vesentlig langsommere enn andre, og språket har ikke store mangler. Likevel vil både [[språktilegnelse]] og bruken av språk ofte være atypisk.<ref name="Klin"/> Det atypiske kan vise seg i detaljnivået, brå overganger, bokstavelige tolkninger og misforståelser av nyanser, bruk av [[metafor]]er som kun er meningsfulle for personen selv, usedvanlig [[pedant]]isk innhold, formell eller særegen tale, eller særegenheter knyttet til hvor mye vedkommende snakker, hvor hurtig, og med hvilken intonasjon, uttale, og [[rytme]].<ref name="McPartland"/>

Barn med Aspergers syndrom kan ha et usedvanlig avansert ordforråd i ung alder og kan bli oppfattet som «små professorer», men har vansker med å forstå [[figurativt språk]] og har en tendens til å forstå språk bokstavelig.<ref name="McPartland"/> Barna synes spesielt å ha vansker innen områder som humor, ironi og erting. Selv om de som er rammet vanligvis forstår det kognitive grunnlaget for [[humor]], synes de å mangle en forståelse av hensikten med humor og av å dele gleder med andre.<ref name="Kasari"/> Til tross for sterk dokumentasjon for en svekket evne til å verdsette humor, fins det eksempler på humoristisk sans hos personer med Aspergers syndrom som utfordrer de psykologiske teoriene om tilstanden.<ref>{{cite journal |author= Lyons V, Fitzgerald M |title= Humor in autism and Asperger syndrome |url= https://archive.org/details/sim_journal-of-autism-and-developmental-disorders_2004-10_34_5/page/521 |journal= J Autism Dev Disord |volume=34 |issue=5 |pages=521–31 |year=2004 |pmid=15628606 |doi=10.1007/s10803-004-2547-8}}</ref>

===Annet===
Personer med Aspergers syndrom kan ha symptomer som ikke kreves for å stille diagnosen, men som kan påvirke den enkelte eller familien.<ref>{{cite journal |author=Filipek PA, Accardo PJ, Baranek GT ''et al.'' |title=The screening and diagnosis of autistic spectrum disorders |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-autism-and-developmental-disorders_1999-12_29_6/page/439 |journal=J Autism Dev Disord |year=1999 |volume=29 |issue=6 |pages=439–84 |doi=10.1023/A:1021943802493 |pmid=10638459 }}</ref> Symptomene kan handle om endret bearbeiding av sanseinntrykk, og problemer med motoriske ferdigheter, søvn og følelser.

Personer med Aspergers syndrom har ofte svært god [[persepsjon]] gjennom [[hørsel]] og [[syn]].<ref>{{cite journal |journal= J Child Psychol Psychiatry |year=2004 |volume=45 |issue=4 |pages=672–86 |title= Emanuel Miller lecture: confusions and controversies about Asperger syndrome |author= Frith U |doi=10.1111/j.1469-7610.2004.00262.x |pmid=15056300}}</ref>

Både Hans Asperger opprinnelige beskrivelser og senere diagnostiske skjemaer omfatter fysisk klossethet.<ref name="McPartland"/> og andre diagnostiske skjemaer<ref name="EhlGill">{{cite journal |author= Ehlers S, Gillberg C |title= The epidemiology of Asperger's syndrome. A total population study |url= https://archive.org/details/sim_journal-of-child-psychology-and-psychiatry-and-allied-disciplines_1993-11_34_8/page/1327 |journal= J Child Psychol Psychiat |year=1993 |volume=34 |issue=8 |pages=1327–50 |doi=10.1111/j.1469-7610.1993.tb02094.x |pmid=8294522}}</ref> Barn med tilstanden kan ha forsinket motorisk utvikling, som for eksempel at de senere enn andre lærer seg å sykle eller å åpne skrulokk, og de kan bevege seg klønete eller ukoordinert. De kan ha et noe merkelig, sprettent ganglag eller en påfallende holdning, dårlig håndskrift, eller problemer med å integrere synsinntrykk med egne bevegelser.<ref name="McPartland"/><ref name="Klin"/> Det fins ingen dokumentasjon for at disse motoriske problemene skiller Aspergers syndrom fra høytfungerende autisme.<ref name="McPartland"/>

Barn med Aspergers syndrom har økt sannsynlighet for søvnproblemer, som vansker med å falle i søvn, hyppige nattlige oppvåkninger og tidlig oppvåkning om morgenen.<ref>{{cite journal |journal= J Intellect Disabil Res |year=2005 |volume=49 |issue=4 |pages=260–8 |title= A survey of sleep problems in autism, Asperger's disorder and typically developing children |author= Polimeni MA, Richdale AL, Francis AJ |doi=10.1111/j.1365-2788.2005.00642.x |pmid=15816813}}</ref><ref name="Tani">{{cite journal |author= Tani P, Lindberg N, Joukamaa M ''et al.'' |title= Asperger syndrome, alexithymia and perception of sleep |journal= Neuropsychobiology |volume=49 |issue=2 |pages=64–70 |year=2004 |pmid=14981336 |doi=10.1159/000076412}}</ref> Aspergers syndrom er også forbundet med uttalt [[aleksitymi]], som er vansker med å identifisere og beskrive egne følelser.<ref>{{cite journal |author= Fitzgerald M, Bellgrove MA |title= The overlap between alexithymia and Asperger's syndrome |url= https://archive.org/details/sim_journal-of-autism-and-developmental-disorders_2006-05_36_4/page/573 |journal= J Autism Dev Disord |volume=36 |issue=4 |pages=573–6 |year=2006 |pmid=16755385 |doi=10.1007/s10803-006-0096-z |pmc= 2092499}}</ref><ref>{{cite journal |author= Hill E, Berthoz S |year=2006 |title= Response |url= https://archive.org/details/sim_journal-of-autism-and-developmental-disorders_2006-11_36_8/page/1143 |journal= J Autism Dev Disord |volume=36 |issue=8 |pages=1143–5 |doi=10.1007/s10803-006-0287-7 |pmid=17080269}}</ref><ref>{{cite journal |journal= PLoS ONE |year=2007 |volume=2 |issue=9 |page=e883 |title= Self-referential cognition and empathy in autism |author= Lombardo MV, Barnes JL, Wheelwright SJ, Baron-Cohen S |doi=10.1371/journal.pone.0000883 |pmid=17849012 |url=http://www.plosone.org/article/fetchArticle.action?articleURI=info:doi/10.1371/journal.pone.0000883 |pmc= 1964804 }}</ref> Selv om Aspergers syndrom, lavere søvnkvalitet, og aleksitymi er assosiert med hverandre, er årsakssammenhengen uklar.<ref name="Tani"/>

==Årsaker==
Hans Asperger fant at bestemte symptomer var vanlige blant pasientenes familiemedlemmer, spesielt hos far. Forskning støtter observasjonen og tyder på et genetisk bidrag til Aspergers syndrom. Det er en tendens til at Aspergers syndrom går igjen i familier, og det er observert høyere [[forekomst]] av symptomer beslektet med de en finner ved Aspergers syndrom hos familiemedlemmer (som milde problemer med sosial interaksjon, språk, eller lesing).<ref name="NINDS"/> De fleste undersøkelser tyder på at forstyrrelsene i det autistiske spekter har felles genetiske mekanismer, selv om Aspergers syndrom kan ha en sterkere genetisk komponent enn autisme.<ref name="McPartland"/>

Ulike hypoteser om forskjellige [[miljøfaktorer]] som kan bidra til utviklingen av Aspergers syndrom har vært lansert, men ingen har blitt bekreftet i vitenskapelige undersøkelser.<ref>{{cite journal |author= [[Michael Rutter|Rutter M]] |title= Incidence of autism spectrum disorders: changes over time and their meaning |journal= Acta Paediatr |volume=94 |issue=1 |year=2005 |pages=2–15 |pmid=15858952 |doi= 10.1080/08035250410023124}}</ref>

==Mekanismer==
Aspergers syndrom synes å henge sammen med utviklingsmessige faktorer som påvirker mange eller alle funksjonelle hjernesystemer, og som ikke handler om effekter på avgrensede deler av hjernen.<ref name="Mueller">{{cite journal |journal= Ment Retard Dev Disabil Res Rev |year=2007 |volume=13 |issue=1 |pages=85–95 |title= The study of autism as a distributed disorder |author= Müller RA |doi=10.1002/mrdd.20141 |pmid=17326118}}</ref> Selv om det biologiske grunnlaget for Aspergers syndrom er ukjent, og ingen klare, sykdomsspesifikke tegn kun felles for personer med Aspergers syndrom er påvist,<ref name="McPartland"/> er det fortsatt mulig at mekanismen bak Asperger syndrom er en annen enn ved de andre lidelsene i det autistiske spektrum.<ref>{{cite journal |journal= Aust N Z J Psychiatry |year=2002 |volume=36 |issue=6 |pages=762–70 |title= A clinical and neurobehavioural review of high-functioning autism and Asperger's disorder |author= Rinehart NJ, Bradshaw JL, Brereton AV, Tonge BJ |pmid=12406118 |doi=10.1046/j.1440-1614.2002.01097.x}}</ref> [[Nevroanatomi]]ske studier og sammenhengen med [[teratogen]]er tyder på at mekanismen omfatter endring av hjernens utvikling kort tid etter unnfangelsen.<ref name="Arndt">{{cite journal |journal= Int J Dev Neurosci |year=2005 |volume=23 |issue=2–3 |pages=189–99 |title= The teratology of autism |author= Arndt TL, Stodgell CJ, Rodier PM |doi=10.1016/j.ijdevneu.2004.11.001 |pmid=15749245}}</ref> Det er reist flere teorier om de bakenforliggende mekanismene, men trolig vil ingen av de nåværende teoriene kunne gi en fullstendig forklaring.<ref>{{cite journal |author= Happé F, Ronald A, Plomin R |title= Time to give up on a single explanation for autism |journal= Nat Neurosci |year=2006 |volume=9 |issue=10 |pages=1218–20 |pmid=17001340 |doi=10.1038/nn1770}}</ref>

==Screening==
Foreldrene til barn med Aspergers syndrom kan vanligvis se forstyrrelser i barnets utvikling allerede ved to og et halvt års alder.<ref name="Foster"/> En screeningundersøkelse av utviklingen hos barnet under et rutinemessig besøk hos en [[allmennmedisin|allmennlege]] eller barnelege kan gi funn som gir grunn til å undersøke barnet nærmere.<ref name="McPartland"/><ref name="NINDS"/>

==Diagnostikk==
De vanlige diagnostiske kriteriene for Aspergers syndrom er svekket sosialt samspill, repeterende og stereotype atferdsmønstre, aktiviteter og interesser, uten vesentlig forsinkelse i språk eller kognitiv utvikling. Andre diagnostiske kriterier har vært foreslått av Szatmari ''et al.''<ref>{{cite journal |journal= Can J Psychiatry |year=1989 |volume=34 |issue=6 |pages=554–60 |title= Asperger's syndrome: a review of clinical features |url= https://archive.org/details/sim_canadian-journal-of-psychiatry_1989-08_34_6/page/554 |author= Szatmari P, Bremner R, Nagy J |pmid=2766209}}</ref> og av Gillberg og Gillberg.<ref name="Gill">{{cite journal |journal= J Child Psychol Psychiatry |year=1989 |volume=30 |issue=4 |pages=631–8 |title= Asperger syndrome—some epidemiological considerations: a research note |url= https://archive.org/details/sim_journal-of-child-psychology-and-psychiatry-and-allied-disciplines_1989-07_30_4/page/631 |author= Gillberg IC, Gillberg C |doi=10.1111/j.1469-7610.1989.tb00275.x |pmid=2670981}}</ref>

Diagnosen settes som oftest når barnet er mellom fire og elleve år.<ref name="McPartland"/> En omfattende vurdering vil inkludere et tverrfaglig team<ref name="Baskin"/><ref name="NINDS"/><ref name="Fitzgerald"/> som observerer barnet i ulike situasjoner,.<ref name="McPartland"/> En vurdering av nervesystemet bør inngå, så vel som testing av kognisjon, psykomotorisk funksjon, verbale og nonverbale styrker og svakheter, læringsstil og selvstendighet.<ref name="NINDS"/> Forsinket eller feil diagnose kan gi vanskeligheter både for enkeltpersoner og familier, som for eksempel feilmedisinering som forverrer problemene.<ref name="Fitzgerald"/><ref name="leskovec">{{cite journal |author=Leskovec TJ, Rowles BM, Findling RL |title=Pharmacological treatment options for autism spectrum disorders in children and adolescents |journal=Harv Rev Psychiatry |volume=16 |issue=2 |pages=97–112 |year=2008 |pmid=18415882 |doi=10.1080/10673220802075852}}</ref> Barn med Aspergers syndrom kan ofte først bli feildiagnostisert med [[ADHD|hyperkinetisk forstyrrelse]] (ADHD).<ref name="McPartland"/> Hos voksne er det vanskeligere å stille diagnosen ettersom de diagnostiske kriteriene er laget for barn, og symptomene på Aspergers syndrom endres med alderen.<ref>{{cite journal |author=Tantam D |title=The challenge of adolescents and adults with Asperger syndrome |journal=Child Adolesc Psychiatr Clin N Am |volume=12 |issue=1 |pages=143–63 |year=2003 |pmid=12512403 |url=http://www.childpsych.theclinics.com/article/PIIS1056499302000536/fulltext |doi=10.1016/S1056-4993(02)00053-6 }}</ref> Diagnostikk av voksne krever nøyaktig klinisk undersøkelse og grundig [[anamnese]] og informasjon om atferd i barndommen bør innhentes både fra personen det gjelder og de som bodde sammen med ham eller henne.<ref>{{cite journal |author=Roy M, Dillo W, Emrich HM, Ohlmeier MD |title=Asperger's syndrome in adulthood |journal=Dtsch Arztebl Int |volume=106 |issue=5 |pages=59–64 |year=2009 |pmid=19562011 |pmc=2695286 |doi=10.3238/arztebl.2009.0059 }}</ref> Tilstander som må vurderes [[differensialdiagnose|differensialdiagnostisk]] er andre lidelser i autismespekteret, [[schizofreni]], ADHD, tvangslidelse, depresjon, nonverbale lærevansker,<ref name="Fitzgerald">{{cite journal |author=Fitzgerald M, Corvin A |year=2001 |doi=10.1192/apt.7.4.310 |url=http://apt.rcpsych.org/cgi/content/full/7/4/310 |title=Diagnosis and differential diagnosis of Asperger syndrome |journal=Adv Psychiatric Treat |volume=7 |issue=4 |pages=310–8 }}</ref> [[Tourettes syndrom]],<ref name="RapinTS"/> og [[bipolar lidelse]].<ref name="Foster">{{cite journal |journal=Curr Opin Pediatr |year=2003 |volume=15 |issue=5 |pages=491–4 |title=Asperger syndrome: to be or not to be? |author=Foster B, King BH |pmid=14508298 |doi=10.1097/00008480-200310000-00008 }}</ref>

Både under- og overdiagnostisering er problemer i grensetilfellene. Kostnadene og vanskelighetene med screening og vurdering kan forsinke diagnostikken. Trolig er diagnosen hyppigere benyttet de siste årene, delvis som en restdiagnose for barn med normal intelligens som har sosiale vansker, men ikke har autisme.<ref name="Klin-Volkmar">{{cite journal |journal= Child Adolesc Psychiatr Clin N Am |year=2003 |volume=12 |issue=1 |pages=1–13 |title= Asperger syndrome: diagnosis and external validity |author= Klin A, Volkmar FR |pmid=12512395 |url=http://www.childpsych.theclinics.com/article/PIIS1056499302000524/fulltext |doi=10.1016/S1056-4993(02)00052-4}}</ref>

[[Komorbiditet]] er også vanlig hos personer med lidelsen, og 66&nbsp;% av personer med diagnosen har minst én annen diagnose. De vanligste tilleggsproblemene er [[ADHD]], [[depresjon]] og [[angst]]lidelser.{{tr}}

==Behandling==
Behandlingen ved Aspergers syndrom sikter mot å håndtere symptomer og å lære sosiale og yrkesfaglige ferdigheter der vedkommende ligger etter i forhold til alderen.<ref name="McPartland"/> Tiltakene skal være tilpasset behovene til den enkelte, og være basert på tverrfaglige vurderinger.<ref>{{cite journal |journal= Compr Psychiatry |year=2004 |volume=45 |issue=3 |pages=184–91 |title= Asperger's disorder: a review of its diagnosis and treatment |author= Khouzam HR, El-Gabalawi F, Pirwani N, Priest F |doi=10.1016/j.comppsych.2004.02.004 |pmid=15124148}}</ref> Til tross for fremgang i behandlingen, fins fortsatt bare begrenset dokumentasjon for effekten av bestemte tiltak.<ref name="McPartland"/><ref>{{cite journal |author= Attwood T |title= Frameworks for behavioral interventions |journal= Child Adolesc Psychiatr Clin N Am |volume=12 |issue=1 |pages=65–86 |year=2003 |pmid=12512399 |url=http://www.childpsych.theclinics.com/article/PIIS1056499302000548/fulltext |doi= 10.1016/S1056-4993(02)00054-8}}</ref>

===Psykoterapi===
De fleste fagfolk er enige om at jo tidligere intervensjon, desto bedre resultat, uten at noen bestemt tilnærming skiller seg klart ut som bedre enn andre.<ref name="NINDS"/> Et typisk behandlingsprogram omfatter vanligvis: <ref name="NINDS"/>
* trening av [[sosiale ferdigheter]] der bedre samhandling med andre er målet<ref>{{cite journal |author= Krasny L, Williams BJ, Provencal S, Ozonoff S |title= Social skills interventions for the autism spectrum: essential ingredients and a model curriculum |journal= Child Adolesc Psychiatr Clin N Am |volume=12 |issue=1 |pages=107–22 |year=2003 |pmid=12512401 |url=http://www.childpsych.theclinics.com/article/PIIS1056499302000512/fulltext |doi=10.1016/S1056-4993(02)00051-2}}</ref>
* [[kognitiv atferdsterapi]] for å bedre [[stressmestring]] relatert til angst eller intense følelser,<ref name="Myles">{{cite journal |author= Myles BS |title= Behavioral forms of stress management for individuals with Asperger syndrome |journal= Child Adolesc Psychiatr Clin N Am |volume=12 |issue=1 |pages=123–41 |year=2003 |pmid=12512402 |url=http://www.childpsych.theclinics.com/article/PIIS1056499302000482/fulltext |doi=10.1016/S1056-4993(02)00048-2}}</ref> og for å redusere tvangspregede interesser og rigide rutiner
* [[medisiner]], for samsykdommer som depresjon og [[angst]]<ref name="Towbin"/>
* [[yrkesrettet]] terapi eller [[fysioterapi]] for å bedre dårlig [[sensorisk integrasjon]] og [[motorisk koordinasjon]]
* spesialisert [[taleterapi]] der målet er bedre å være i stand til å "gi og ta" i en normal samtale<ref>{{cite journal |author= Paul R |title= Promoting social communication in high functioning individuals with autistic spectrum disorders |journal= Child Adolesc Psychiatr Clin N Am |volume=12 |issue=1 |pages=87–106 |year=2003 |pmid=12512400 |url=http://www.childpsych.theclinics.com/article/PIIS1056499302000470/fulltext |doi=10.1016/S1056-4993(02)00047-0}}</ref>
* opplæring og støtte av foreldre, særlig atferdsmessige teknikker som kan brukes hjemme

Til tross for at sosial ferdighetstrening er vanlig, er fremdeles ikke effekten av slike tiltak godt dokumentert.<ref>{{cite journal |journal= J Autism Dev Disord |year=2008 |title= Social skills interventions for children with Asperger's syndrome or high-functioning autism: a review and recommendations |url= https://archive.org/details/sim_journal-of-autism-and-developmental-disorders_2008-02_38_2/page/353 |author= Rao PA, Beidel DC, Murray MJ |doi=10.1007/s10803-007-0402-4 |pmid=17641962 |volume=38 |issue=2 |pages=353–61}}</ref>

===Medikamenter===
Ingen medikamenter virker direkte inn på de sentrale symptomene på Aspergers syndrom.<ref name="Towbin">{{cite journal |author= Towbin KE |title= Strategies for pharmacologic treatment of high functioning autism and Asperger syndrome |journal= Child Adolesc Psychiatr Clin N Am |volume=12 |issue=1 |pages=23–45 |year=2003 |pmid=12512397 |url=http://www.childpsych.theclinics.com/article/PIIS1056499302000494/fulltext |doi=10.1016/S1056-4993(02)00049-4}}</ref> Selv om forskningen om effekten av medisiner ved Aspergers syndrom er sparsom,<ref name="McPartland"/> er det viktig å diagnostisere og behandle [[komorbiditet|komorbide]] tilstander.<ref name="Baskin"/> Redusert evne til å observere egne følelser eller til å se hvordan egen atferd virker på andre kan gjøre det vanskelig for personer med Aspergers syndrom å forstå hvorfor medisinering kan være hensiktsmessig.<ref name="Towbin"/> Medisinering kan være effektivt i kombinasjon med atferdsterapi og miljømessige tilpasninger i behandlingen av samsykdommer som angst, depresjon, uoppmerksomhet og aggresjon.<ref name="McPartland"/> Atypiske nevroleptika som [[risperidon]] og [[olanzapin]] har vist seg å redusere følgesymptomer ved Aspergers syndrom.<ref name="McPartland"/> Risperidon kan redusere stereotyp og selvskadende atferd, aggressive utbrudd og impulsivitet. [[SSRI|Selektive serotoninreopptakshemmere]] (SSRI) som fluoksetin, fluvoksamin og [[sertralin]] har vært effektive i behandlingen av stereotype interesser og repetitiv atferd.<ref name="McPartland"/><ref name="Baskin"/><ref name="Foster"/>

Ved medisinering må det tas ekstra hensyn ettersom bivirkninger kan være vanligere, og samtidig vanskeligere å vurdere, hos personer med Aspergers syndrom. Personer med lidelser i autismespekteret blir ofte rutinemessig ekskludert fra i studier av medikamenters virkning ved komorbide tilstander.<ref name="Towbin"/> Uregelmessigheter i [[stoffskifte]]t og økt risiko for type 2 [[diabetes]] har vært kilder til bekymring ved bruk av medikamentene.<ref name="Newcomer">{{cite journal |author= Newcomer JW |title= Antipsychotic medications: metabolic and cardiovascular risk |journal= J Clin Psychiatry |volume=68 |issue= suppl 4 |pages=8–13 |year=2007 |pmid=17539694 }}</ref><ref name="Chavez">{{cite journal |author= Chavez B, Chavez-Brown M, Sopko MA, Rey JA |title= Atypical antipsychotics in children with pervasive developmental disorders |journal= Pediatr Drugs |volume=9 |issue=4 |pages=249–66 |year=2007 |pmid=17705564 |doi= 10.2165/00148581-200709040-00006}}</ref> Bekymringen har også vært knyttet til alvorlige, nevrologiske langtids-bivirkninger.<ref name="interrev">{{cite journal |author= Matson JL |title= Determining treatment outcome in early intervention programs for autism spectrum disorders: a critical analysis of measurement issues in learning based interventions |journal= Res Dev Disabil |volume=28 |issue=2 |pages=207–18 |year=2007 |pmid=16682171 |doi=10.1016/j.ridd.2005.07.006}}</ref> SSRI kan føre til manifestasjoner av atferdsmessig aktivisering som økt impulsivitet, aggresjon og [[søvnforstyrrelser]].<ref name="Foster"/> Antipsykotika kan gi økt risiko for [[ekstrapyramidale symptomer]] som uro og [[dystoni]]<ref name="Foster"/> og økt [[prolaktin]]nivå.<ref>{{cite journal |author= Staller J |title= The effect of long-term antipsychotic treatment on prolactin |journal= J Child Adolesc Psychopharmacol |volume=16 |issue=3 |pages=317–26 |year=2006 |pmid=16768639 |doi=10.1089/cap.2006.16.317}}</ref> Sedasjon og vektøkning er vanlig ved bruk av [[olanzapin]],<ref name="Chavez"/> som også har vært knyttet til diabetes.<ref name="Newcomer"/> Sedative (dempende) bivirkninger hos barn i skolealder<ref>{{cite journal |journal= Ann Pharmacother |year=2007 |volume=41 |issue=4 |pages=626–34 |title= Use of atypical antipsychotics in the treatment of autistic disorder |url= https://archive.org/details/sim_annals-of-pharmacotherapy_2007-04_41_4/page/626 |author= Stachnik JM, Nunn-Thompson C |doi=10.1345/aph.1H527 |pmid=17389666}}</ref> kan gjøre det vanskeligere for barn å lære. Personer med Aspergers syndrom kan være ute av stand til å erkjenne og beskrive følelser, eller de tolererer ikke bivirkninger som for de fleste ikke ville vært problematiske.<ref>{{cite journal |title= Asperger syndrome and high functioning autism: research concerns and emerging foci |journal= Curr Opin Psychiatry |volume=16 |issue=5 |pages=535–542 |year=2003 |author= Blacher J, Kraemer B, Schalow M |doi=10.1097/00001504-200309000-00008}}</ref>

==Prognose==
Det finnes dokumentasjon for at så mange som 20&nbsp;% av alle barn med Aspergers syndrom «vokser ut» av tilstanden og ikke fyller de diagnostiske kriteriene som voksne.<ref name="Woodbury-Smith"/>
I 2006 fantes det ingen tilgjengelige studier om langtidsprognosen hos personer med Aspergers syndrom, og det finnes ingen systematiske, langtids oppfølgingsstudier av barn med Aspergers syndrom.<ref name="Klin"/> Personer med Aspergers syndrom synes å ha normal forventet levealder, men har en økt [[prevalens|forekomst]] av komorbide psykiske lidelser som depresjon og angst, noe som kan påvirke [[prognose]]n. Selv om de reduserte sosiale evnene er der livet ut, er utviklingen generelt mer positiv enn for personer med mer uttalte autismespekterforstyrrelser.<ref name="McPartland"/> Selv om de fleste elever med Aspergers syndrom har matematiske evner på linje med gjennomsnittet, har noen en begavelse for [[matematikk]].<ref>{{cite journal |journal=Autism |year=2007 |volume=11 |issue=6 |pages=547–56 |title= Mathematical ability of students with Asperger syndrome and high-functioning autism |author= Chiang HM, Lin YH |doi=10.1177/1362361307083259 |pmid=17947290 |url=http://aut.sagepub.com/cgi/reprint/11/6/547 |format=PDF |accessdate=2009-03-06}}</ref> En Asperger-diagnose har ikke hindret personer fra store prestasjoner som å vinne [[Nobel-pris|nobelpris]]er.<ref>{{cite news |author= Herera S |title= Mild autism has 'selective advantages' |url=http://www.msnbc.msn.com/id/7030731/ |date=2005-02-25 |accessdate=2007-11-14 |publisher=CNBC}}</ref>

Selv om mange kan gå i vanlige skoleklasser, vil barn med Aspergers syndrom ofte ha behov for [[særskilt opplæring]] på grunn av sosiale vansker.<ref name="Klin"/> Tenåringer med Aspergers syndrom kan ha problemer med [[egenomsorg]], generell organisering og forholdet til jevnaldrende. Til tross for høyt kognitivt potensial fortsetter de fleste unge voksne med Aspergers syndrom å bo hos familien, selv om noen gifter seg og finner selvstendig arbeid.<ref name="McPartland"/> Angst og bekymring kan oppstå ved fare for brudd i rutiner og ritualer, og å mislykkes i sosiale sammenhenger.<ref name="McPartland"/> Slike former for stress kan vise seg i uoppmerksomhet, tilbaketrekning, tvangstanker, hyperaktivitet, aggressiv eller opposisjonell atferd.<ref name="Myles"/> Depresjon er ofte et resultat av kronisk frustrasjon etter gjentatte ganger å ha mislyktes i sosialt samspill med andre.<ref name="McPartland"/> Kliniske erfaringer antyder at frekvensen av selvmord kan være høyere blant dem med Aspergers syndrom, men dette har ikke blitt bekreftet av systematiske empiriske studier.<ref>{{cite book |title= Asperger's Disorder |url= https://archive.org/details/aspergersdisorde0000unse |editor= Rausch JL, Johnson ME, Casanova MF (eds.) |publisher= Informa Healthcare |year=2008 |chapter= Asperger syndrome—mortality and morbidity |author= Gillberg C |pages=[https://archive.org/details/aspergersdisorde0000unse/page/63 63]–80 |isbn=0-8493-8360-9}}</ref>

Undervisning er viktig for at familien skal kunne utvikle strategier for å forstå styrker og svakheter hos familiemedlemmet som er rammet. Dersom diagnostisen stilles i ung alder, er prognosen bedre, noe som gjør det gjør det mulig å komme tidlig inn med tiltak. Intervensjoner i voksen alder kan også være verdifulle, men er noe mindre effektive.<ref name="Baskin"/>

==Epidemiologi==
Forsøk på å tallfeste forekomsten av tiltanden gir svært varierende resultater. En gjennomgang av [[epidemiologi]]ske studier av barn fra 2003 fant en [[prevalens]] mellom 0,03 til 4,84 av 1000, hvor forholdstallet mellom autisme og Aspergers syndrom varierte fra 1,5:1 til 16:1.<ref>{{cite journal |journal= Child Adolesc Psychiatr Clin N Am |year=2003 |volume=12 |issue=1 |pages=15–21 |title= Epidemiologic data on Asperger disorder |author= [[Eric Fombonne|Fombonne E]], Tidmarsh L |pmid=12512396 |url=http://www.childpsych.theclinics.com/article/PIIS1056499302000500/fulltext |doi=10.1016/S1056-4993(02)00050-0}}</ref> En del av variansen i estimatene kan forklares med forskjeller i de diagnostiske kriteriene. For eksempel fant en relativt liten studie fra 2007 at av 5484 åtte år gamle barn i Finland fylte 2,9 barn per 1000 ICD-10 kriteriene for en diagnose på Aspergers syndrom. 2,7 av 1000 fylte Gillberg og Gillbergs kriterier, 2,5 av 1000 fylte DSM-IV kriterer, 1.6 av 1000 fylte Szatmari ''et al.s kriterier'' og 4,3 av 1000 fylte kriteriene hvis man benyttet kriteriene fra alle de fire diagnosesystemene. Gutter synes å ha høyere sannsynlighet for å utvikle Aspergers syndrom enn jenter. Estimater av kjønnsforholdet varierer fra 1.6:1 til 4:1 ved Gillberg og Gillbergs kriterier.<ref name="Mattila"/>

Angstlidelser og depresjon er de vanligste komorbide tilstandene hos personer med Aspergers syndrom og har tilsammen en forekomst beregnet til 65&nbsp;%.<ref name="McPartland"/> Depresjon er vanlig hos ungdom og voksne, mens barn har økt sannsynlighet for symptomer knyttet til [[ADHD]].<ref name="Ghaziuddin">{{cite journal |author= Ghaziuddin M, Weidmer-Mikhail E, Ghaziuddin N |title= Comorbidity of Asperger syndrome: a preliminary report |journal= J Intellect Disabil Res |volume=42 |issue=4 |pages=279–83 |year=1998 |pmid=9786442 |doi= |doi_brokendate= 2009-09-18}}</ref> En studie av menn med Aspergers syndrom fant økt forekomst av [[epilepsi]], og høy grad (51&nbsp;%) av nonverbale lærevansker.<ref>{{cite journal |author= Cederlund M, Gillberg C |title= One hundred males with Asperger syndrome: a clinical study of background and associated factors |url= https://archive.org/details/sim_developmental-medicine-and-child-neurology_2004-10_46_10/page/652 |journal= Dev Med Child Neurol |volume=46 |issue=10 |pages=652–60 |year=2004 |doi=10.1017/S0012162204001100 |pmid=15473168}}</ref> Aspergers syndrom er assosiert med [[tics]], [[Tourettes syndrom]] og [[bipolar lidelse]]. Det stereotype atferdsmønsteret ved Aspergers syndrom har mange likhetstrekk med symptomer på [[tvangslidelse]]r og [[tvangspreget personlighetsforstyrrelse]].<ref>{{cite journal |author= Gillberg C, Billstedt E |title= Autism and Asperger syndrome: coexistence with other clinical disorders |journal= Acta Psychiatr Scand |volume=102 |issue=5 |pages=321–30 |year=2000 |doi=10.1034/j.1600-0447.2000.102005321.x |pmid=11098802}}</ref> Selv om mange av studiene er basert på pasienter fra en psykiatrisk klinikk og ikke benytter standardiserte mål, virker det rimelig å konkludere med at komorbide tilstander er relativt vanlig.<ref name="Woodbury-Smith"/>

==Historie==
Tilstanden er oppkalt etter den østerrikske barnelegen [[Hans Asperger]] (1906-1980) og er en relativt ny diagnose innen autismespekteret.<ref name="What'sSpecial">{{cite journal |author= Baron-Cohen S, Klin A |title= What's so special about Asperger Syndrome? |journal= Brain Cogn |volume=61 |issue=1 |pages=1–4 |year=2006 |pmid=16563588 |doi=10.1016/j.bandc.2006.02.002 |url=http://www.elsevier.com/authored_subject_sections/S05/S05_360/pdf/klin.pdf |format=PDF}}</ref> Asperger synes som barn ut til selv å ha ha hatt noen av symptomene innen tilstanden som er oppkalt etter ham.<ref>{{cite journal |journal=J Autism Dev Disord |year=2007 |title=Did Hans Asperger (1906–1980) have Asperger Syndrome? |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-autism-and-developmental-disorders_2007-11_37_10/page/2020 |author=Lyons V, Fitzgerald M |doi=10.1007/s10803-007-0382-4 |pmid=17917805 |volume=37 |pages=2020–1 |issue=10 }}</ref><ref>{{cite book |author=Osborne L |title=American Normal: The Hidden World of Asperger Syndrome |url=https://archive.org/details/americannormalhi0000osbo |publisher=Copernicus |year=2002 |isbn=0-387-95307-8 |page=[https://archive.org/details/americannormalhi0000osbo/page/19 19]}}</ref> I 1944 beskrev Asperger fire barn fra sin praksis<ref name="Baskin">{{cite journal |author= Baskin JH, Sperber M, Price BH |title= Asperger syndrome revisited |journal= Rev Neurol Dis |volume=3 |issue=1 |pages=1–7 |year=2006 |pmid=16596080}}</ref> som hadde vansker med sosialt samspill. Barna manglet nonverbale kommunikasjonsevner, de var ikke i stand til å vise empati overfor jevnaldrende, og de var fysisk klønete. Asperger kalte tilstanden «autistisk psykopati» og beskrev forstyrrelsen som først og fremst preget av [[sosial isolasjon]].<ref name="NINDS"/> I motsetning til dagens Aspergers syndrom kunne autistisk psykopati være til stede hos mennesker med alle nivåer av intelligens inkludert de med psykisk utviklingshemning.<ref>{{cite book |author= Wing L |chapter= The relationship between Asperger's syndrome and Kanner's autism |editor= Frith U |title= Autism and Asperger syndrome |year=1991 |publisher= Cambridge University Press |isbn=0-521-38608-X |pages=93–121}}</ref> [[Nazistisk eugenikk]] argumenterte for [[tvangssterilisering]] og drap av sosiale avvikere og psykisk utviklingshemmede. I en årrekke etter andre verdenskrig var det dominerende bildet av Hans Asperger en barnelege som kalte sine unge pasienter for «små professorer»,<ref name="ha">{{cite book |author= Asperger H; tr. and annot. Frith U |origyear=1944 |chapter= 'Autistic psychopathy' in childhood |editor= Frith U |title= Autism and Asperger syndrome |year=1991 |publisher= Cambridge University Press |isbn=0-521-38608-X |pages=37–92}}</ref> og mente at noen av dem ville være i stand til eksepsjonelle prestasjoner og kunne bli originale tenkere senere i livet.<ref name="Baskin"/> Det ble ansett at han var en fagmann som derfor forsvarte noen av barnas rett til å leve siden, de kunne være nyttige for det nazistiske samfunnet, og selv forsøkte han i etterkrigstiden å fremstille det som om han hadde kjempet for menneskeverdet til alle med forstyrrelsen. I ettertid er det blitt avslørt at han også sendte de barna som hadde de alvorligste problemene til [[Am Spiegelgrund]], der de senere ble avlivet.<ref>{{Kilde www|url=https://time.com/5255779/asperger-syndrome-nazi-germany-history/|tittel=Asperger’s Syndrome, the Nazi Regime and the Dangerous Power of Labeling People|besøksdato=2024-06-21|dato=2018-04-26|fornavn=Edith|etternavn=Sheffer|språk=en|verk=TIME}}</ref><ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=The truth about Hans Asperger’s Nazi collusion|publikasjon=Nature|doi=10.1038/d41586-018-05112-1|url=https://www.nature.com/articles/d41586-018-05112-1|dato=2018-05-08|fornavn=Simon|etternavn=Baron-Cohen|serie=7705|språk=en|bind=557|sider=305–306|besøksdato=2024-06-21}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Asperger, nazistene og barna – historien om en diagnoses tilblivelse|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|doi=10.4045/tidsskr.18.0932|url=https://tidsskriftet.no/2019/04/essay/asperger-nazistene-og-barna-historien-om-en-diagnoses-tilblivelse|dato=2019|forfattere=|fornavn=Ketil|etternavn=Slagstad|via=|språk=|bind=9|hefte=|sider=|issn=0029-2001|besøksdato=2020-05-20|sitat=}}</ref> Hans artikkel om tilstanden ble utgitt på tysk under andre verdenskrig og ble i liten grad lest andre steder enn i Tyskland.

[[Lorna Wing]] populariserte begrepet ''Aspergers syndrom'' i engelskspråklige medisinske miljøer i en publikasjon fra 1981<ref>{{cite journal |author= Wing L |title= Asperger's syndrome: a clinical account |journal= Psychol Med |volume=11 |issue=1 |pages=115–29 |year=1981 |doi=10.1017/S0033291700053332 |pmid=7208735 |url=http://www.mugsy.org/wing2.htm |accessdate=2007-08-15}}</ref> om en rekke case-studier av barn med de samme symptomene.<ref name="What'sSpecial"/> [[Uta Frith]] oversatte Aspergers originalartikkel til engelsk i 1991.<ref name="ha"/> Diagnostiske kriterier ble skissert av Gillberg og Gillberg i 1989 og ved Szatmari et al. samme år.<ref name="Mattila">{{cite journal |author= Mattila ML, Kielinen M, Jussila K ''et al.'' |title= An epidemiological and diagnostic study of Asperger syndrome according to four sets of diagnostic criteria |journal= J Am Acad Child Adolesc Psychiatry |volume=46 |issue=5 |pages=636–46 |year=2007 |pmid=17450055 |doi=10.1097/chi.0b013e318033ff42}}</ref> Aspergers syndrom ble en standardisert diagnose i 1992, da den ble inkludert i den tiende utgaven av [[Verdens helseorganisasjon]]s diagnostiske manual, ''ICD-10'' . I 1994 ble diagnosen lagt til i den fjerde utgaven av den amerikanske psykiatriforeningens diagnosesystem [[DSM-IV]].<ref name="NINDS"/>

Deretter har det blitt publisert hundrevis av bøker, artikler og nettsteder med beskrivelser av Aspergers syndrom. Prevalensestimatene har økt dramatisk for autismespekterlidelser, hvor Aspergers syndrom nå{{Når}} er anerkjent som en viktig undergruppe.<ref name="What'sSpecial"/> Om tilstanden skal sees som forskjellig fra høytfungerende autisme, var per 2006 ansett som et grunnleggende problem som krevde videre studier.<ref name="Baskin"/> Det ble (per 2006) også stilt spørsmål ved den empiriske gyldigheten både av DSM-IV- og ICD-10-kriteriene for diagnosen.<ref name="Klin"/>

==Kulturelle aspekter==
[[Internett]] har gjort det mulig for personer med Aspergers syndrom å kommunisere med hverandre på en måte som tidligere ikke var mulig fordi de som hadde fått denne diagnosen, bodde spredt og var få. Internettsider som [[Wrong Planet]] har gjort det lettere for enkeltpersoner å få kontakt med andre.<ref name="Clarke">{{cite journal |journal= Disabil Soc |year=2007 |volume=22 |issue=7 |pages=761–76 |title= 'Surplus suffering': differences between organizational understandings of Asperger's syndrome and those people who claim the 'disorder' |author= Clarke J, van Amerom G |doi=10.1080/09687590701659618}}</ref>

Mennesker med autisme har tatt til orde for et nytt syn på autismespekterforstyrrelser som komplekse [[syndrom]]er heller enn sykdommer som må kureres. Tilhengere av dette synet avviser forestillingen om at det finnes en «ideell» hjernekonfigurasjon og at eventuelle avvik fra normalen er [[patologi]]ske.<ref>{{cite book |author= Williams CC |chapter= In search of an Asperger |editor= Stoddart KP |title= Children, Youth and Adults with Asperger Syndrome: Integrating Multiple Perspectives |year=2005 |publisher= Jessica Kingsley |isbn=1-84310-319-2 |pages=242–52 |quote= The life prospects of people with AS would change if we shifted from viewing AS as a set of dysfunctions, to viewing it as a set of differences that have merit.}}</ref> Synspunktene er grunnlaget for interesseorganisasjoner som oppfordrer mennesker med autisme til å være stolte av seg selv på lik linje med andre og kreve de samme rettigheter.<ref>{{cite book |author= Dakin CJ |chapter= Life on the outside: A personal perspective of Asperger syndrome |editor= Stoddart KP |title= Children, Youth and Adults with Asperger Syndrome: Integrating Multiple Perspectives |year=2005 |publisher= Jessica Kingsley |isbn=1-84310-319-2 |pages=352–61}}</ref> Kontrasten mellom holdningene til voksne med Aspergers syndrom, og pårørende til barn med tilstanden, kan være stor. Mens voksne med selvidentifisert Aspergers syndrom vanligvis ikke ønsker å bli helbredet, søker foreldre med barn som har Aspergers syndrom vanligvis hjelp og ønsker behandling for sine barn.<ref>{{cite journal |author= Clarke J, van Amerom G |title= Asperger's syndrome: differences between parents' understanding and those diagnosed |url= https://archive.org/details/sim_social-work-in-health-care_2008_46_3/page/85 |journal= Soc Work Health Care |volume=46 |issue=3 |pages=85–106 |year=2008 |pmid=18551831 |doi=10.1300/J010v46n03_05}}</ref>

Enkelte forskere har hevdet at Aspergers syndrom kan ses på som en alternativ kognitiv «stil» og ikke som en lidelse eller en funksjonshemming,<ref name="Clarke"/> og mener at tilstanden bør fjernes fra diagnosesystemet på samme måte som [[homofili]] ble fjernet.<ref>{{cite journal |journal=Disabil Soc |year=2009 |volume=24 |issue=3 |pages=343–55 |title=Reframing Asperger syndrome: lessons from other challenges to the ''Diagnostic and Statistical Manual'' and ICIDH approaches |author=Allred S |doi=10.1080/09687590902789511 }}</ref> I en artikkel fra 2002 skrev den engelske psykologen og forskeren [[Simon Baron-Cohen]] om mennesker med Aspergers syndrom: «I den sosiale verden er det ingen stor fordel å ha et presist øye for detaljer, men i de verdener som handler om matematikk, data, [[katalogisering]], musikk, [[lingvistikk]], [[ingeniørfag]] og vitenskap kan et øye for detaljer føre til suksess fremfor fiasko.» Baron-Cohen oppga to grunner til at det fortsatt kan være nyttig å se på Aspergers syndrom som en funksjonshemming: å sikre særskilte støttetiltak, og å gjenkjenne emosjonelle vansker knyttet til redusert empati.<ref>[334] ^ {{cite journal |journal= Focus Autism Other Dev Disabl |year=2002 |volume=17 |issue=3 |pages=186–91 |title= Is Asperger syndrome necessarily viewed as a disability? |author= Baron-Cohen S |doi=10.1177/10883576020170030801}} Et foreløpig, fritt tilgjengelig utkast, med en litt annen ordlyd enn i den siterte teksten, er i: {{cite web |url=http://autismresearchcentre.com/docs/papers/2002_BC_ASDisability.pdf |format=PDF |accessdate=2008-12-02 |year=2002 |author=Baron-Cohen S |title=Is Asperger's syndrome necessarily a disability? |publisher=Autism Research Centre |location=Cambridge |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060501163351/http://autismresearchcentre.com/docs/papers/2002_BC_ASDisability.pdf |archivedate=2006-05-01 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-12-02 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060501163351/http://autismresearchcentre.com/docs/papers/2002_BC_ASDisability.pdf |arkivdato=2006-05-01 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://autismresearchcentre.com/docs/papers/2002_BC_ASDisability.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-10 |arkiv-dato=2008-12-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081217140628/http://autismresearchcentre.com/docs/papers/2002_BC_ASDisability.pdf |url-status=yes }}</ref> I en artikkel fra 2018 tok Baron-Cohen til orde for å endre navnet på diagnosen, ettersom han anså at Hans Aspergers tilknytning til nazistenes rasehygieneprogram gjør det upassende å knytte Aspergers navn til menneskers diagnose.<ref name=":0" />

== Kjente personer med Aspergers syndrom ==
Kjente personer med diagnosen inkluderer:
*[[Dan Aykroyd]], canadisk skuespiller<ref>[http://www.dailymail.co.uk/health/article-2521032/Dan-Aykroyd-I-Aspergers--symptoms-included-obsessed-ghosts.html Dan Aykroyd: 'I have Asperger's - one of my symptoms included being obsessed with ghosts] - [[Daily Mail]]</ref>
*[[Susan Boyle]], skotsk sangerinne<ref>[http://www.kjendis.no/2013/12/08/kjendis/boyle/utenriks/30727779/ Susan Boyle har Aspergers syndrom]{{Wayback|url=http://www.kjendis.no/2013/12/08/kjendis/boyle/utenriks/30727779/|date=20140317072327}} - [[Kjendis.no]]</ref>
*[[Bram Cohen]], grunnlegger av [[BitTorrent]]<ref>[http://www.bloomberg.com/news/articles/2008-10-15/bittorrents-bram-cohen-isnt-limited-by-aspergers BitTorrent's Bram Cohen Isn't Limited by Asperger's] - [[Bloomberg]]</ref>
*[[Gro Dahle]], norsk forfatter<ref>[http://autismeforeningen.no/hedmark/2010/04/07/kjendiser-og-rollemodeller-med-asd/ Kjendiser og rollemodeller] {{Wayback|url=http://autismeforeningen.no/hedmark/2010/04/07/kjendiser-og-rollemodeller-med-asd/ |date=20160814211154 }} - [[Autismeforeningen]]</ref>
*[[James Durbin]], amerikansk musiker<ref>[http://thechart.blogs.cnn.com/2012/06/20/american-idol-favorite-james-durbin-overcomes-tourettes-aspergers-and-bullying/ 'American Idol' favorite James Durbin overcomes Tourettes, Aspergers and bullying] {{Wayback|url=http://thechart.blogs.cnn.com/2012/06/20/american-idol-favorite-james-durbin-overcomes-tourettes-aspergers-and-bullying/ |date=20160803183945 }} - [[CNN]]</ref>
*[[Heather Kuzmich]], amerikansk modell<ref>[http://www.huffingtonpost.com/2013/12/12/autism-celebrities-aspergers_n_4427196.html These 8 Inspiring People Will Change the Way You Think About Autism and Asperger's]</ref>
*[[Kurt Arve Liabø]], norsk musiker<ref>[http://www.tv2.no/a/2730588 En verden av misforståelser] - [[TV2]]</ref>
*[[Gary Numan]], engelsk musiker<ref>[http://www.liverpoolecho.co.uk/news/liverpool-news/gary-numan-aspergers-made-aloof-3508288]</ref>
*[[Vernon L. Smith]], amerikansk økonom<ref>[http://www.nbcnews.com/id/7030731/ Vernon L. Smith] - NBC News</ref>
*[[Greta Thunberg]], svensk klimaaktivist<ref name="expressen-det-har-varit-ett-helvetiskt-ar">{{Kilde www|url=https://www.expressen.se/halsoliv/halsa/det-har-varit-ett-helvetiskt-ar/|tittel=Malena Ernman: "Det har varit ett helvetiskt år"|besøksdato=2019-03-22|dato=2015-05-20|språk=sv|verk=Hälsoliv}}</ref><ref name="nrk-de-unges-klimaoppgjor">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/de-unges-klimaoppgjor-1.14419489|tittel=Norge kan bli eneste land med rent drikkevann i 2050|besøksdato=2019-03-22|dato=2019-02-12|fornavn=Hege Moe|etternavn=Eriksen|verk=NRK}}</ref>
*[[Adam Young]], amerikansk musiker<ref>[http://www.citypages.com/music/owl-citys-reclusive-adam-young-opens-up-6761494 Owl City's reclusive Adam Young opens up] - City Pages</ref>

Videre har det også vært spekulert på om flere viktige historiske personer, deriblant professor Asperger selv,<ref>[http://ltarkiv.lakartidninghttps//web.archive.org/web/20060427225749/http://ltarkiv.lakartidningen.se/artNo01287en.se/artNo01287 http://ltarkiv.lakartidninghttps://web.archive.org/web/20060427225749/http://ltarkiv.lakartidningen.se/artNo01287en.se/artNo01287]{{død lenke|dato=juni 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> [[Albert Einstein]], [[Isaac Newton]]<ref>[http://www.newscientist.com/article.ns?id=dn3676 Einstein and Newton showed signs of autism] - [[New Scientist]] 13. januar 2006]</ref>, [[Thomas Jefferson]],<ref>Ledgin, Norm; Grandin, Temple (2000). ''Diagnosing Jefferson : evidence of a condition that guided his beliefs, behavior, and personal associations''. Arlington, TX. ISBN 1-885477-60-0</ref> [[Jeremy Bentham]],<ref>Lucas, Philip and Anne Sheeran (2006) [http://www.ucl.ac.uk/Bentham-Project/journal/aspergers.pdf "Asperger’s Syndrome and the Eccentricity and Genius of Jeremy Bentham"] {{Wayback|url=http://www.ucl.ac.uk/Bentham-Project/journal/aspergers.pdf |date=20070809090928 }}, Journal of Bentham Studies 8.</ref> [[Adolf Hitler]],<ref>http://www.lakartidningen.se/07engine.php?articleId=11854<nowiki/>{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> [[Glenn Gould]]<ref>Fulford, Robert. [http://www.robertfulford.com/2004-02-10-gould.html "The source of Gould's genius?: Great musician may have suffered from Asperger's",] ''The National Post'' (10. februar 2004).</ref> og [[Ludwig Wittgenstein]]<ref>Fitzgerald M. (mars 2000).
[http://www.springerlink.com/9ohdbpi55qccrf1454lxntk55)/app/home/contribution.asp?referrer=parent&backto=issue,9,11;journal,47,91;linkingpublicationresults,1:101490,1 Did Ludwig Wittgenstein have Asperger's syndrome?]{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}.</ref> hadde Aspergers syndrom.<ref>Christopher Gillberg, Mary Coleman (2000), ''The Biology of the Autistic Syndromes'', Cambridge University Press</ref> Disse spekulative diagnosene, spesielt de posthume sådane, er kontroversielle da de bare er basert på biografisk informasjon og i blant ikke tar opp dokumenterte trekk som skulle tale mot en sådan tilstand. Aspergeraktivister bruker ofte slike spekulasjoner som argument for positive sider ved syndromet, og mot ønsker om å «kurere» tilstanden.<ref>Harmon, Amy. [http://www.nytimes.com/2004/12/20/health/20autism.html?ex=1151640000&en=c201f7852ead3b16&ei=5070 "How About Not 'Curing' Us, Some Autistics Are Pleading",] ''New York Times'' (20. desember 2004).</ref>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/aspergers-syndrom-20902.html Aspergers syndrom hos NHI.no (Pasienthåndboka) ] {{Wayback|url=http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/aspergers-syndrom-20902.html |date=20100805034435 }}
* [http://bestpractice.bmj.com/best-practice/monograph/707.html Aspergers syndrom i oppslagsverket Best Practice]
* [https://web.archive.org/web/20100811180352/http://www.1177.se/artikel.asp?CategoryID=36251 Asperger syndrom hos 1177 (Sjukvårdsrådgivningen)]
* {{Dmoz|Health/Mental_Health/Disorders/Neurodevelopmental/Autism_Spectrum/Asperger%27s_Syndrome|Asperger's Syndrome}}

{{helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Aspergers syndrom| ]]
[[Kategori:Eponymer]]