Vis kilden til Fjolsvinnsmål

[[Fil:Groa's Incantation.jpg|thumb|right|Groa viser seg fra de døde.]]
[[Fil:Day-spring finds Menglöd.jpg|thumb|right|Svipdag møter sin elskede Menglad, illustrasjon av W. G. Collingwood.]] 
'''Fjolsvinnsmål''' ([[norrønt]] ''Fjölsvinnsmál'') er et heltedikt som ikke var med i manuskriptet ''[[Codex Regius]]'', men blir som regel tatt med i utgaver av ''[[Den eldre Edda]]''. ''Fjolsvinnsmål'' er antagelig diktet på [[1200-tallet]]. Diktet er eller blir betraktet som en fortsettelse av diktet ''[[Grógaldr|Grogalder]]'' og begge diktene blir samlet kalt for ''[[Svipdagsmål]]''.<ref>Lind, Idar: ''Norrøn mytologi frå A til Å''. Det Norske Samlaget 2005. Side 58</ref> 

Diktene er funnet i flere manuskripter fra [[1600-tallet]]. I minst tre av manuskriptene finnes diktene i motsatt orden og skilt av et tredje eddadikt kalt ''[[Hyndleljod]]''.<ref>McKinnell, John (2005): ''Meeting the Other in Old Norse Myth and Legend'', D.S. Brewer, s. 202.</ref> I lang tid var man ikke oppmerksom på forbindelsen mellom diktene før [[Svend Grundtvig]] i [[1854]] forsto forbindelsen mellom fortellingen fortalt i ''Grogalder'' og den første halvdelen av den middelalderske nordiske [[ballade]]n om ''Ungen Sveidal''<ref>''Ballade'' nr. 70 i det andre bindet av Grundtvigs ''[[Danmarks gamle Folkeviser]]''</ref> (''Herr Svedendal'' eller ''Hertig Silfverdal''). I [[1856]] oppdaget den norske forskeren [[Sophus Bugge]] at den siste delen av balladen tilsvarte fortellingen i ''Fjolsvinnsmål''. Bugge skrev om denne forbindelsen i ''Forhandlinger i Videnskabs-Selskabet'' i [[Oslo|Christiania]] i [[1860]], og kalte begge diktene til sammen ''Svipdagsmål''. Senere forskere har akseptert denne tittelen.<ref>Sveinsson, Einar Ólafur (1975): «Svipdag's Long Journey», ''Hereditas'', Folklore of Ireland Society, Dublin.</ref>

I det første diktet lister Svipdag med støtte fra sin døde mor, volven [[Groa]], til støtte ham i fullføre en oppgave som er gitt av hans onde stemor. I begynnelsen av ''Fjolsvinnsmål'' har Svipdag nådde fram til en [[borg]] på toppen av et fjell. Han søker kvinnen Menglad for å gifte seg med henne. Ved borgen møter han en vaktmann, Fjolsvinn, som ber ham om å forsvinne før han spør om navnet. Svipdag holder navnet skjult, men avslører det senere i diktet.

En spill med spørsmål og svar oppstår hvor Svipdag lærer at Menglad lever i borgen voktet av Fjolsvinn, og at ingen kan komme inn i borgen unntatt en: Svipdag. Han oppgir da sitt navn og porten åpner seg og Menglad møter Svipdag: ''«No velkomen vere du / min vilje fekk eg, / helsar-kyssen du have.»''<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 102-104 i [[Ivar Mortensson-Egnund]]s oversettelse.</ref>

En tolkning er at Menglad er [[Frøya (gudinne)|Frøya]] og Svipdag representerer [[Odin]]. Dette diktet er betraktet som blant de yngste av eddadiktene, men er uansett kryptisk og en del av versene er ikke bevart i fullstendig form.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Fjolsvinnsord_(Fjǫlsvinnsmǫ́l) Fjolsvinnsord] (Fjǫlsvinnsmǫ́l) oversatt av G. A. Gjessing, Kristiania 1899 
* [https://web.archive.org/web/20051104004028/http://northvegr.org/lore/poetic/014a.php Bellows' engelske oversettelse]
* [https://web.archive.org/web/20010604093914/http://www.hi.is/~eybjorn/ugm/svipdag2.html Eysteinn Björnssons utgave og oversettelse]
* [http://wayback.vefsafn.is/wayback/20070508161217/http%3A//www.heimskringla.no/original/edda/fjolsvinnsmal.php Guðni Jónssons utgave]

[[Kategori:Litterære kilder til norrøn mytologi]]
[[Kategori:Eddadiktningen]]