Redigerer Spenningsdeler

[[Fil:Spannungsteiler.svg‎‎|thumb|Resistiv spenningsdeler. U er inngangsspenningen.]]
En '''Spenningsdeler''' er betegnelsen for en kobling innen [[elektroteknikk]] og [[elektronikk]].

Som navnet sier blir en [[elektrisk spenning]] delt ned av koblingen. Resultatet, utgangsspenningen, er en lavere spenning enn inngangsspenningen.

==Resistiv spenningsdeler==
En resistiv spenningsdeler består av to [[motstand (resistans)|motstander]] koblet i [[seriekobling|serie]]. Inngangsspenningen legges over seriekoblingen og utgangsspenningen tappes over en av motstandene. Fellespunktet for inngangsspenningen og utgangsspenningen er ofte kretsens [[jord (elektronikk)|jord]], men må ikke være det. Nedenfor er R2 koblet til fellespunktet.

[[Elektrisk strøm|Strømmen]] blir lik
*I = U<sub>inn</sub>/(R1 + R2)

og utgangsspenningen lik
*U<sub>ut</sub> = U<sub>inn</sub>*R2/(R1 + R2),

hvor utgangsspenningen tappes over R2. Utgangsspenningens kildeimpedans er seriekoblingen av R1 og R2 og blir
*R1*R2/(R1 + R2).

Spenningsdeleren forbruker effekten
*P = U<sub>inn</sub>*I

når den ikke belastes med en tredje motstand.

Der motstandsverdiene kan forandres på mekanisk eller elektronisk vis, kalles spenningsdeleren et [[potensiometer]]. Se [[Wheatstone-bro]].

Den resistive spenningsdeleren kan brukes både for [[vekselspenning|veksel]]- og [[likespenning]].

Når spenningsdeleren belastes av en tredje motstand R3, må R2 i formlene ovenfor erstattes av parallellkoblingen av R2 og R3, kalt R2',
*R2' = R2*R3/(R2 + R3).

==Kapasitiv spenningsdeler==
For en kapasitiv spenningsdeler brukes to [[kondensator (elektrisk)|kondensatorer]] i en seriekobling.

[[Elektrisk strøm|Strømmen]] blir lik
*I = U<sub>inn</sub>*ω*(C1*C2)/(C1 + C2),

der ω = 2*π*f og f er frekvensen i Hz. Strømmen øker proporsjonalt med frekvensen.

Utgangsspenningen blir lik 
*U<sub>ut</sub> = U<sub>inn</sub>*C1/(C1 + C2),

hvor utgangsspenningen tappes over C1. Strømmen er faseforskjøvet i forhold til inngangsspenningen og ligger 90 grader foran den. Utgangsspenningen har likevel samme fase som inngangsspenningen.

Den kapasitive spenningsdeleren kan kun brukes for vekselspenninger og den forbruker ikke effekt.

Belastning av en kapasitiv spenningsdeler med en motstand vil forandre utgangsspenningen, både i fase og i verdi.

==Induktiv spenningsdeler==
Betegnelsen spenningsdeler benyttes ikke for induktiviteter. I stedet omtales dette som tapping av en vikling i enten en [[spole (induktans)|spole]] eller [[transformator]]. Her brukes tørn- eller viklingsforhold for å beskrive graden av deling. Med induktive komponenter som deler magnetfeltet kan spenningen også økes, noe som bidrar til at betegnelsen ''spenningsdeler'' blir upassende.

==Frekvensavhengig spenningsdeling==
Når det benyttes en motstand og en kondensator, eller en motstand og en spole i stedet for to like-typer komponenter, oppnås en frekvensavhengig spenningsdeler. Slike kalles helst [[pol (elektronikk)|poler]].

== Historien til spenningsdeleren ==
James. spenning {{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elektriske kretser]]