Vis kilden til Palau

{{Andre betydninger|Palau}}
{{Koord|7|29|N|134|30|E|type:country_region:PW|vis=tittel}}
{{Infoboks land2
| lokalt navn = {{Språk|en|Republic of Palau}}
| lokalt navn språk = engelsk
| lokalt navn2 = {{Språk|pau|Beluu ęr a Belau}}
| lokalt navn2 språk = palauisk
| norsk navn = Republikken Palau
| flagg = Flag of Palau.svg
| våpen =
| nasjonalsang = [[Belau rekid]]
| nasjonalsang språk = palauisk
| nasjonalsang oversettelse = Vårt Palau
| plassering = Palau on the globe (Southeast Asia centered) (small islands magnified).svg
| hovedstad = [[Ngerulmud]]
| største by = [[Koror]]
| offisielle språk = [[Engelsk]]<br />[[Palauisk]]
| regionalspråk = [[Japansk]] <small>(på Angaur)</small><br />[[Sonsorolsk]] <small>(på Sonsorol)</small><br />[[Tobisk]] <small>(på Hatohobei)</small>
| innbyggernavn = palauisk, palauer
| styreform = [[Enhetsstat|Enhetlig]] [[representativt demokrati|demokratisk]] [[republikk]]
| leder1t = [[Liste over Palaus presidenter|President]]
| leder1p = [[Surangel Whipps jr.]]
| leder2t = [[Liste over Palaus visepresidenter|Visepresident]]
| leder2p =
| lovgivende forsamling = [[Palaus nasjonalkongress|Nasjonalkongress]]
| uavhengig = [[Compact of Free Association]] med [[USA]]
| uavhengig tid = 1. oktober 1994
| valuta = [[Amerikansk dollar]]
| valutakode = USD
| tidssone = [[UTC+9]]
| ISO 3166 = PW
| toppnivådomene = [[.pw]]
| telefonnummer = +680
| kart = Un-palau.png
}}
'''Republikken Palau''' (også skrevet '''Belau''') er en [[øystat]] i [[Stillehavet]], rundt 650&nbsp;km øst for [[Filippinene]]. Den oppnådde selvstendighet fra USA i 1994. Landet hadde i 2013 en folkemengde på {{formatnum:17800}}.

== Geografi ==
Landet dekker en flate på 444&nbsp;km².<ref name="spcposter" />

Den største øya i Palau er [[Babeldaob]], som er en fjelløy. Her finner en landets høyeste punkt, [[Mount Ngerchelchuus]] på 242 moh. På denne øya ligger ti av Palaus seksten delstater, blant dem den nye hovedstaden [[Melekeok]], og [[Airai]] som er landets nest største delstat og som har landets eneste internasjonale flyplass. Airai har dessuten broforbindelse til øya og delstaten Koror.
<!--Kan en delstat ha vært hovedstad? -->
De andre øyene i Palau er hovedsakelig [[atoll|korallatoller]]. Nord for Babeldaob ligger atollen [[Kayangel]]. Rett sør/sørvest for Babeldaob ligger [[Koror]], den mest folkerike delstaten, som inntil 2006 var landets hovedstad. Rundt to tredeler av Palaus befolkning lever på Koror. Også øyene (og delstatene) [[Peleliu]] og [[Angaur]] ligger samlet, som deler av ett og samme [[korallrev]] som Koror. De ubebodde [[Steinøyene]] ligger på vestsiden av denne atollen. To avsidesliggende øygrupper, kjent som [[Sørvestøyene]], ligger langt sørvest for Palaus hovedøyer, delstaten [[Sonsorol]] med fire øyer mellom 340 og 400&nbsp;km fra hovedøyene, og Hatohobei (lokalt omtalt som Tobi) med to øyer, 680&nbsp;km unna. Så langt sørvest i havet er deres nærmeste naboer på øya Morotai i det østlige [[Indonesia]] bare 230&nbsp;km unna. Alle Palaus øyer ligger nord for ekvator, den sørligste øya i delstaten Tobi ligger ca. 3 grader nordlig.

=== Klima ===
Palau har et tropisk klima året rundt, med en gjennomsnittstemperatur på 27&nbsp;°C. Det kan regne når som helst på året, og den årlige gjennomsnittsnedbøren er på 3800&nbsp;mm. Det er i gjennomsnitt 82&nbsp;% luftfuktighet, og selv om det regner mest mellom juli og oktober, er det likevel mye solskinn. [[tropisk syklon|Tyfon]]er er sjeldne, siden Palau ligger utenfor tyfonsonen.

== Befolkning ==
Beregnet folkemengde for 2013 var {{formatnum:17800}}.<ref name="spcposter">[http://www.spc.int/sdd/index.php/en/downloads/doc_download/738-2013-pacific-population-poster ''Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique''], Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.</ref>

Den største etniske folkegruppa er palauere (70&nbsp;%) av [[Melanesia|melanesisk]] etnisitet. [[Mikronesia|Mikronesiere]], [[polynesiere]], [[indoeuropeere]], asiater (for det meste fra Filippinene) og europeere utgjør minoritetsgruppene.

=== Språk ===
De offisielle språkene er [[engelsk]] og [[palauisk]], utenom i tre stater ([[Sonsorol]], [[Hatohobei]] og [[Angaur]]), der det lokale språket er offisielt i stedet for palauisk. I Angaur er også [[japansk]] offisielt.

=== Religion ===
Befolkninga er for det meste kristne.

Ved folketellinga i 2005 var 49,4 % av befolkninga [[Den katolske kirke|katolikker]], mens 25,6 % var [[Protestantisme|protestanter]]. 8,7 % tilhørte [[modekngei]], basert på tradisjonell tro. 5,3 % var [[Syvendedags Adventistkirken|sjuendedagsadventister]], 1,1 % var [[Jehovas vitner]] og 0,7 % var [[Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige|mormoner]]. 8,1 % tilhørte andre religioner.<ref>[http://www.spc.int/sdd/en/resources/document-library?view=preview&format=raw&fileId=212 ''2005 Census of Population and Housing of the Republic of Palau. Volume I: Basic Tables ''], Office of Planning and Statistics, 2005, s. 20.</ref>

== Historie ==
Palau ble først bosatt for rundt 4000&nbsp;år siden, sannsynligvis av immigranter fra det som i dag er Indonesia. Britiske handelsmenn begynte å komme til øya på 1700-tallet, fulgt av økende spansk innflytelse på 1800-tallet. Etter å ha blitt beseiret i [[den spansk-amerikanske krigen]], solgte Spania Palau og resten av øygruppen [[Karolinene]] til Tyskland i 1899. Kontrollen gikk til Japan i 1914, og så til USA under oppsyn av FN i 1947, som del av [[USAs tilsynsområde i Stillehavet|tilsynsområdet]] i Stillehavet.

Fire av mandatdistriktene formet en [[Mikronesia|mikronesisk]] stat i 1979, men Palau og [[Marshalløyene]] nektet å delta. Palau, den vestlige delen av Karolinene, gikk heller for selvstendighet i 1978. I 1981 fikk øystaten en grunnlov og ble til Republikken Palau. Året etter ble det signerte en avtale med USA som gjorde øyene til en selvstendig nasjon, fra 1. oktober 1994.

== Politikk ==
Palau er en [[demokrati]]sk [[republikk]], med direkte valgte utøvende og lovgivende grener. Presidentvalg finner sted hvert fjerde år, og president og visepresident blir valgt uavhengig av hverandre. ''Palaus nasjonalkongress'' består av to kamre &ndash; Senatet og ''House of Delegates''. Senatet har ni medlemmer, valgt på nasjonalt nivå. House of Delegates har 16&nbsp;medlemmer, en fra hver av Palaus stater. Hver stat velger også en egen guvernør og lovgivende forsamling.

Det juridiske systemet består av ''Supreme Court'', ''National Court'', ''Court of Common Pleas'' og ''Land Court''. Supreme Court har rettssaker og appellative divisjoner, og overvåkes av ''Chief Justice''.

Det har vært rolig i flere år nå, men på 1980-tallet var det mye politisk vold i Palau. Republikkens første president, [[Haruo I. Remeliik]], ble myrdet i 1985, og statsministeren ble funnet skyldig i drapet. Landets tredje president, [[Lazurus Salii]], begikk selvmord i 1988 på grunn av korrupsjonsanklager. Saliis personlige assistent hadde da vært fengslet i flere måneder allerede, etter å ha blitt dømt for å ha avfyrt skudd i hjemmet til formannen i House of Delegates.

Presidenten er i tillegg til å være regjeringssjef, også statsoverhode. Det finnes ingen politiske partier i Palau.

=== Delstater ===
Palau er inndelt i seksten administrative områder, kalt delstater. Bortsett fra de to–tre største / folkerikeste delstatene, er de øvrige delstatene meget små; landskapene innbyr ofte til spredte bosetninger. Det er disse bosetningene med «ubebodd omland» som utgjør delstatene. Fem av delstatene er 10&nbsp;km² eller mindre, den aller største bare 65&nbsp;km², og halvparten av delstatene har mindre enn 400 innbyggere hver.

De 16 delstatene er:
{| cellspacing="15px"
| valign="top" width="25%" |
* [[Aimeliik]]
* [[Airai]]
* [[Angaur]]
* [[Hatohobei]]
| valign="top" |
* [[Kayangel]]
* [[Koror]]
* [[Melekeok]]
* [[Ngaraard]]
| valign="top" |
* [[Ngarchelong]]
* [[Ngardmau]]
* [[Ngatpang]]
* [[Ngchesar]]
| valign="top" |
* [[Ngeremlengui]]
* [[Ngiwal]]
* [[Peleliu]]
* [[Sonsorol]]
|}

=== Utenrikspolitikk ===
Palau er blant en håndfull land som fortsatt anerkjenner [[Taiwan]] som Kinas rettmessige myndighet, og ikke kommunistregimet i Beijing.<ref name="aftenposten">[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3115865.ece «Sendes fra torturleir til paradis-øy»], Aftenposten 10. juni 2009</ref>

I juni 2009 ble det kjent at øyas myndigheter hadde sagt ja til å ta imot 17 [[uighur]]ske fanger fra [[Guantánamo]], etter forespørsel fra [[Obama|president Obama]]. Palau har som motytelse fått et løfte om 200 millioner dollar i utviklingshjelp fra USA.<ref name="aftenposten" />

== Økonomi ==
Palaus økonomi består for det meste av turisme, etterfulgt av jordbruk og fiske. Regjeringa er den største arbeidsgiveren, men landet er sterkt avhengig av finansiell støtte fra USA gjennom [[Compact of Free Association]]. I finansåret 2000/2001 kom det 50&nbsp;000 turister og forretningsfolk til landet. Befolkninga har en nettoinntekt som er dobbelt så høy som på Filippinene og i det meste av Mikronesia. De langsiktige utsiktene for turistsektoren har blitt bedret av økende luftfart i Stillehavet, den økende rikdommen til østasiatiske land, og utlendingers villighet til å finansiere infrastrukturutvikling.

I juli 2004 ble [[Palau Micronesia Air]] lansert, med ruter fra Palau til [[Yap]], [[Guam]], [[Mikronesia]], [[Saipan]], Australia og Filippinene.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP
| 0,156 mrd US$
|
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| BNP (vekst) 
|  5,0 %
|  
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| Industriproduksjon
|  104,5 %
|
|   2006, ''UN Statistics''
|-
| Konsumpriser
|  2,45 %
|
|   2006, ''UN Statistics''
|-
| Arbeidsløshet
|   
|  
|  
|-
| Handelsbalanse
|  -0,01 mrd US$
|
|  2006, ''UN Statistics''
|-
| Betalingsbalanse
|   
|  
|
|-
| Utviklingshjelp
|   0,024 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
|  7.188 US$
|  
| 2005, ''UN Statistics''
|}

== Oppføring på UNESCOs liste ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Rock Islands (Palau)|Rock Islands]] sørlige lagune

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Globalis|Palau}}

{{Oseania}}
{{AOSIS}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Palau| ]]
[[Kategori:Øystater]]
[[Kategori:Øyer i Oseania]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:1994 i Oseania]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1994]]