Redigerer Adolph Tidemand

{{Infoboks kunstner}}
[[File:AdolphTidemand.jpg|thumb|Minnestøtte av kunstneren Adolph Tidemand ligger i Mandal sentrum. Foto: Daniel DeNiazi]]
'''Adolph Tidemand''' (1814–1876) var en [[Norge|norsk]] [[maler]]. Flere av hans verk er blant de mest kjente fra den norske [[nasjonalromantikken]] på 1840- og 1850-tallet. I særklasse står «[[Brudeferd i Hardanger]]» (1848) som han laget sammen med [[Hans Fredrik Gude]]. Verdt å nevne er også [[«Haugianerne»]] (første versjon også 1848). Tidemand var sammen med blant andre Gude sentral i det som kom til å bli kjent som [[Düsseldorfskolen]].

== Liv ==
[[File:Portrett av Adolph Tidemand (1814-1876) (15230721648) (cropped).jpg|thumb|upright|Foto fra 1870-årene]]
Adolph Tidemand vokste opp i Mandal som sønn av tollinspektør og [[stortingsrepresentant]] [[Christen Tidemand]] og Johanne Henriette Haste, født i København. Han fikk privat tegneundervisning i hjembyen, og hans talent ble oppmuntret. På grunn av familietilknytningen valgte han bort den vanligste utdanningsveien på [[Tegneskolen]] i Christiania, og studerte i København i årene 1832-37. Etter først å ha blitt avvist på [[Det kongelige danske kunstakademi]] og opptatt på en privat tegneskole, var han elev ved akademiet fra 1833. Både i 1835 og 1836 fikk han utmerkelser ved akademiets utstillinger.

Fra 1837-1841 fortsatte han studiene ved [[Kunstakademie Düsseldorf|kunstakademiet i Düsseldorf]], som på den tiden hadde stor tilstrømning fra flere land. Her malte han «Hjemvendte fiskere ved den sjællandske kyst» (1838) – som på [[Thomas Fearnley]]s og andres initiativ ble innkjøpt av kunstforeningen i Christiania. Maleriet «Gustav Vasa taler til dalalmuen i Mora kirke» (1841), ble solgt til en tysk kunstforening, og vakte begeistring da det noen tid senere ble stilt ut i Christiania.

Han giftet seg i 1845 med barndomsvenninnen Claudine Marie Bergitte Jæger (1817–1887). Paret bosatte seg i Düsseldorf i 1845. Fra den første tiden her skriver seg «Haugianerne» (1848 og senere). 

Da sønnen Adolph jr. døde i 1874, 28 år gammel, gikk det sterkt inn på foreldrene, og Adolph Tidemand selv døde i Christiania i 1876.

== Kunst ==
Høsten 1841 gjennomførte han en studiereise til [[Italia]] sammen med broren Emil. Fra reisen kjennes blant annet bildet «Napolitansk fisker» (1842). Han foretok flere studiereiser i Norge i perioden 1842-45; til [[Østerdalen]], [[Gudbrandsdalen]], [[Sogn (distrikt)|Sogn]], [[Hardanger]] og [[Telemark]]. Flere kjente bilder skriver seg fra disse reisene: «Eventyrfortellersken» (1844), «Søndagskveld i en hardangersk røkstue» (1843), «Gudstjeneste i en norsk landsens kirke» (1845).

I mars 1849 deltok Tidemand og den elleve år yngre Hans Gude i Kunstnerforeningens Aftenunderholdning på [[Christiania Theater]] med tre [[tablå]]er. «Brudeferd i Hardanger» var det ene, og det ble fremvist ledsaket av korsang til tekst av [[Andreas Munch]] og musikk av [[Halvdan Kjerulf]].

1850-årene ble gode arbeidsår for Tidemand, med mange bestillinger og flere korte studiereiser. Utgangspunktet var fremdeles Düsseldorf. Motivene var preget av nasjonalromantikken, med sentimentale og dramatiske motiv.

1860- og 1870-årene ble preget av nye strømninger i kunsten, men også av at han mottok flere æresbevisninger. Han stilte ut i æreskategorien på [[Verdensutstillingen i Paris (1867)|Verdensutstillingen]] i Paris i 1867, og ble i 1869 honorær professor ved akademiet i Düsseldorf. 

Av stor kunstnerisk og kulturell betydning er Tidemands studier av norske folkedrakter. Draktstudiene spenner over et tidsrom på nærmere 30 år; fra kunstnerens første studiereise i 1843 til den siste i 1874 og utgjør til sammen ca. 150 tegninger og arbeider i olje.<ref name="Noss">Aagot Noss, side 14 f.f.</ref> Draktstudiene er i dag i det nye Nasjonalmuseet i Oslo.  I dag henger maleriene i Nasjonalmuseets rom 45 med tittelen «Tradisjonen tro», og han er også vist i sideliggende rom. Før museumsreformen i 2003 (der Nasjonalgalleriet ble slått sammen med Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst og Arkitekturmuseet) var Gudes malerier i [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]], der flere av dem inngikk i basisutstillingen [[Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950]]. Museet mottok samlingen som testamentarisk gave i 1882 og den inneholder både skissebøker, tegninger, akvareller og oljemalerier.<ref name="Noss3">Aagot Noss, forord</ref>

== Forvekslingsfare ==
Nevøen [[Adolph Claudius Tidemand]] var også kunstmaler, utdannet i Düsseldorf som sin onkel, og hadde en signatur som kunne endres. Bilder av denne, mer ukjente nevøen er på begynnelsen av 1900-tallet solgt for å være malt av den eldre Adolph Tidemand.<ref>[[Stephan Tschudi-Madsen]]: Den ukjente Tidemand. Blad av forfalskningens historie. Oslo 1963.</ref>

== Ordener ==
Han mottok [[St. Olavs Orden]] og den svenske [[Nordstjerneordenen]].<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/svekon19/2/0062.html|tittel=48 (Svensk konst och svenska konstnärer i nittonde århundradet / II. Från Karl XV till sekelslutet)|besøksdato=2023-11-16|kapittel=|fornavn=Georg|etternavn=Nordensvan|språk=sv|verk=runeberg.org|sitat=(nordiska utställningen 1866) (---) Bland norrmännen dominerade Tidemand med Haugianerna, Björnjägarens återkomst, Katekesförhöret, Fanatikerna o. fi. och Gude med fjord- och fjällmotiv. (---) De högst uppskattade bland utställarna erhöllo utmärkelser i form av ordnar och medaljer. Som högsta utmärkelse gav konungen Nordstjärneordern åt Molin, Höckert, Tidemand, Gude och A. Melbye.}}</ref>

== Ettermæle ==
Adolph Tidemand har fått gatenavn oppkalt etter seg i flere norske kommuner, blant annet [[Tidemands gate (Oslo)|Tidemands gate]] på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i [[Oslo]].

== Verk (utvalg) ==
* 1832 &ndash; Portrett - Stillstudie (Første forsøk i olje)
* 1841 &ndash; «Gustav Vasa taler til dalkarlene i Mora kirke»
* 1841 &ndash; [[«Portrett av en ung mann» (Tidemand)|«Portrett av en ung mann»]]
* 1844 &ndash; «Eventyrfortellersken» 
* 1845 &ndash; Søndagskveld i en røykstue i Hardanger
* 1846 &ndash; «Norsk juleskikk» 
* 1848 &ndash; «[[Brudeferd i Hardanger]]» (sammen med [[Hans Gude]])
* 1848 &ndash; Signe Halvorsdatter Valle i Sætersdalen
* 1848 &ndash; [[«Haugianerne»]] (også malt 1852)
* 1848 &ndash; «De ensomme gamle» (også kjent som «Husandakt»)
* 1849 &ndash; «Ingeborg Andersdatter Gulsvik, Flå, som brud»
* 1851 &ndash; «Aften på Krøderen» (sammen med [[Hans Gude]])
* 1852 &ndash; serien ''Bondeliv'' i [[Oscarshall]] 
* 1853 &ndash; «Likferd på Sognefjorden» (sammen med [[Hans Gude]])
* 1854 &ndash; «Den foreldreløse»
* 1856 &ndash; «Den sårede bjørnejeger» 
* 1859 &ndash; «Fiskere i havsnød» (sammen med [[Hans Gude]])
* 1864 &ndash; «Tvekamp i norsk bondebryllup»
* 1865 &ndash; «Bestefaderens erindringer»
* 1865 &ndash; «Bestemors brudekrone»
* 1865 &ndash; «Fanatikerne» 
* 1873 &ndash; «Brudetog gjennom skogen» 
* 1874 &ndash; «Syneve»
* 1874 &ndash; «Nød»
[[File:Adolph Tidemand - Ingeborg Andresdatter Gulsvik as Bride - Google Art Project.jpg|thumb|''Ingeborg Andresdatter Gulsvig, som Brud 21/6 49''. Tegningen laget Tidemand samme dag, han var gjest i bryllupet i [[Flå]]. Ingeborg Andresdatter Gulsvig var 17 år gammel da hun giftet seg med den 20 år eldre lensmannen Ole Olson Gulsvik i 1849.<ref name="Noss2">Aagot Noss, side 184-186</ref><br />Bruden har tradisjonell [[brudekrone]]. [[Akvarell]] og [[blyant]] på papir. Mål:338 x 255&nbsp;mm. Tilhører Nasjonalgalleriet.]]

== Bildegalleri ==
<gallery>
Adolph Tidemand.jpg|Denne figurstudien er datert 31.08.1832 og nevnes som «Første forsøg paa oliemaling»<ref>Jan Askeland, ''Adolph Tidemand og hans tid'' (1991)</ref>
Adolph Tidemand & Hans Gude - Bridal Procession on the Hardangerfjord - Google Art Project.jpg|«[[Brudeferd i Hardanger]]» fra 1848 er et av norsk kunsthistories mest kjente malerier. Det ble utført som et samarbeid mellom Adolph Tidemand og [[Hans Gude]]
Adolph Tidemand Norsk juleskik.jpg|Adolph Tidemands maleri «Norsk juleskik» fra 1846
Adolph Tidemand - Low Church Devotion - Google Art Project.jpg|[[«Haugianerne»]] 1848-1852
Tidemand De ensomme gamle.jpg|«[[De ensomme gamle]]» fra 1848
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| forfatter=Askeland, Jan | tittel=Adolph Tidemand og hans tid | utgivelsesår=1991 }}
* {{Kilde bok| forfatter=Askeland, Jan | tittel=Norsk Malerkunst, Hovedlinjen gjennom 200år | utgivelsesår=1981 | sted=Oslo | isbn=82-02-04898-2 }}
* {{Kilde bok| forfatter=[[Lorentz Dietrichson|Dietrichson, Lorentz]] | tittel=Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker, et Bidrag til den norske Kunsts Historie, Tidemands Ungdomsliv (1814-1850) | bind=1 | utgivelsesår=1878 | sider=201|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092412001}}
* {{Kilde bok| forfatter=[[Lorentz Dietrichson|Dietrichson, Lorentz]] | tittel=Adolph Tidemand, hans Liv og hans Værker, et Bidrag til den norske Kunsts Historie, Tidemand og den nordiske Kunstskole i Düsseldorf (1850-1876) | bind=2 | utgivelsesår=1879 | sider=230 |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092412001#&struct=DIVP465}}
* {{Kilde bok| forfatter=Furnes, Tone Klev | tittel=Én by – fem kunstnere | utgivelsesår=2005 }}
* {{Kilde bok| forfatter=Lande, Marit | tittel=På Adolph Tidemands tid : for barn og unge | utgivelsesår=2004 }}
* {{Kilde bok| forfatter=Malmanger, Magne | artikkel=Maleriet 1814-1870, fra klassisime til tidlig realisme | tittel=Norges kunsthistorie | bind=4 | sted=Oslo | utgivelsesår = 1981 | side = 126-292 | isbn=82-05-12268-7 }}
* {{Kilde bok| forfatter=[[Aagot Noss|Noss, Aagot]] | tittel=Adolph Tidemand og folk han møtte, studiar frå reisene i norske dalføre, akvarellar, målarstykke og teikningar | utgivelsesår=1981 | isbn=82-00-05712-7 }}
* {{Kilde bok| utgivelsesår=1854 | tittel=Norske Folkelivsbilleder / efter Malerier og Tegninger af Adolf Tidemand, ledsagede med oplysende Text | forfatter= Tønsberg, Chr. }} ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007101713001 Bind 2 i NBdigital])

== Eksterne lenker ==
* [http://samling.nasjonalmuseet.no/no/term/producer/Tidemand%20Adolph Verk av Adolph Tidemand på nasjonalmuseet.no]
* [http://www.digitaltmuseum.no/search?items_per_page=15&items_per_page=15&new_query=0&q=adolph+tidemand&commit=S%C3%B8k Adolph Tidemand på Digitalt museum]
* [https://web.archive.org/web/20070122171044/http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=folkeliv Motiver i ''Norske folkelivsbilleder'' fra 1854-1861]
* [http://www.kongehuset.no/c26987/gjenstand/vis.html?tid=71254 Bestemors brudekrone (Det kongelige slotts samlinger)]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{NBL|Adolph_Tidemand}}

{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Tidemand, Adolph}}
[[Kategori:Norske malere]]
[[Kategori:Romantiske malere]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Personer fra Mandal kommune]]