Redigerer Skjold-klassen

{{Infoboks krigsskip-klasse
| bilde = P965_KNM_Gnist.jpg
| bildetekst = KNM «Gnist» (P965)
| type = [[Korvett]]
| flagg = Flag of Norway, state.svg
| land = [[Norge]]
| verft = [[Umoe Mandal]]
| antallplanlagt = 6
| deplasement = 273 tonn
| lengde = 47,5 m
| bredde = 13,5 m
| dybde = 2,5 m (uten løftevifter)<br />0,8 m (med løftevifter)
| framdrift = 2 × 2000 [[kW]] [[Pratt & Whitney|P&W]] gassturbin og 2 × 4000 [[kW]] [[Pratt & Whitney|P&W]] gassturbin som driver to  [[vannjet]]er.<br />Løfteviftemaskineri: 2 × 735 [[kW]] [[MTU Aero Engines|MTU]]<br />Hjelpemaskineri: 2 × 275 [[kW]] [[MTU Aero Engines|MTU]] diesel for elektronikk/hydraulikk
| hastighet = 60 [[knop (mål)|knop]]
| rekkevidde = 800 [[Nautisk mil|NM]] ved 42 [[knop (mål)|knop]]
| bestykning = 8 × [[Naval Strike Missile|NSM]]<br />1 × OTO Melara 76mm Super Rapid kanon<br />[[Mistral (missil)|Mistral luftvern missiler]]<br />1 x [[Sea PROTECTOR]] fjernstyrt våpenstasjon med [[M2 Browning|12,7mm mitraljøse]]|2 x 12,7mm mitraljøse
| sensorer = Thales MRR-3D NG (luft/overflate)
| mottiltak = MASS decoy launcher
| kommandokontroll = Link 11 og Link 16
| mannskap = 20+
| konstruktør = LMG Marin 
}}
'''Skjold-klassen''' er en klasse av seks [[korvett]]er i den norske [[Marinen]].

Skipene i Skjold-klassen er de raskeste marinefartøyene i verden, med en topphastighet på 60 [[Knop (mål)|knop]].<ref>https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/organisasjon/sjoforsvaret/marinen</ref>

== Historie ==
De seks fartøyene i Skjold-klassen er bygget av [[Umoe Mandal]]. Fartøyene erstattet [[Hauk-klassen]]. Kontrakten for leveransen av fartøyene er inngått med Skjold Prime Consortium (SPC) som består foruten av [[Umoe Mandal]] av franske DCNS og [[Kongsberg Defence Systems]]. Fartøyene er konstruert som en slags hybrid mellom [[luftputebåt]] og [[katamaran]], kalt «Surface Effect Ship». Skroget er formet som et katamaranskrog, men mellom skrogene er det montert fleksible skjørt. Mellom skjørtene blir det pumpet inn luft, som sørger for overtrykk, slik at skipene vil heve seg over sjøen mer enn oppdriften skulle tilsi. Dette fører til lav motstand fra sjøen, og dermed høyere hastighet. For å oppnå en så lav vekt som mulig, er skipene konstruert i fiberforsterket plast. MTB-ene vil være bevæpnet med [[Naval Strike Missile]] (NSM) og en OTO Melara 76&nbsp;mm kanon, samt Mistral anti-luftmissiler til luftforsvar.

Fartøyene ble ferdigstilt i 2013, med det siste fartøy levert 26. april dette året,<ref name=tu>{{Kilde www|forfatter=Jan-Petter Helgesen|tittel=Besetningen kan spise frokost i Bergen og middag i Tromsø|url=http://www.tu.no/industri/2013/06/09/besetningen-kan-spise-frokost-i-bergen-og-middag-i-tromso|utgiver=[[Teknisk Ukeblad]]|dato=9. juni 2013|besøksdato=20. november 2015}}</ref> hvilket var en forsinkelse på 3½ år i forhold til opprinnelig tidsplan.<ref name=evaluering5>[https://www.ntnu.no/documents/1261860271/1262012574/221_Evaluering%20Skjold%20Serie%20Endelig%20rapport%20august%202012.pdf Evaluering prosjekt 6300 Skjold-klassen MTBer] {{Wayback|url=https://www.ntnu.no/documents/1261860271/1262012574/221_Evaluering%20Skjold%20Serie%20Endelig%20rapport%20august%202012.pdf |date=20151120224709 }}, side 5, Scanteam, Oslo-Trondheim august 2012</ref>

== Ytelse og konstruksjon ==
Under utprøving av prototypen [[KNM «Skjold»]], som ble sjøsatt 22. september 1998, ble det høstet erfaringer som har ført til at klassen er modifisert. Blant annet er de to store gassturbinene, som først var hovedmaskineriet, erstattet av fire mindre for å få et bedre kjøremønster. Fartøyene har et deplasement på 273 tonn.

Båttypen er kjent for svært høy hastigheter selv i røff sjø samt svært lav radarsignatur, infrarød signatur og akustisk signatur. Radarsignatur er redusert ved hjelp av [[stealth]]teknologi. Fartøyene har ingen utstikkende konstruksjoner, og ved å bygge f.eks. pullerter inn i selve skroget og å benytte radarabsorberende materialer i skrogkonstruksjonen, har en redusert radarsignaturen ytterligere. Alt dekksarbeid så som fortøying kan gjøres under le, og via luker i skrogkonstruksjonen. Bruken av radarabsorberende materialer har ført til at skroget er svært godt varmeisolert, som reduserer fartøyets [[Infrarød stråling|IR]]-signatur. I tillegg føres alle varme avgasser ut bak fartøyet, og også under – det vil si mellom skjørtene, og avgasser fra fremdriftsmaskineriet blir blandet med vann før de slippes ut. Slik kjøles avgassene ned for å ikke bli oppdaget av varmesøkende instrumenter. Skjold-klassen er også svært vanskelig å oppdage visuelt, på grunn av kamuflasjemalingen som er benyttet.

Vekten er essensielt for et godt Surface Effect Ship (SES)-fartøy. Skjold-klassens fartøyer veier 20-30 prosent av hva et stålskrog av samme størrelse ville veid, og ved å legge på materialet fartøyene er konstruert i lagvis, og deretter «trekke» lim gjennom ved hjelp av vakuum, oppnår en et skrog som er like sterkt som et tilsvarende stålskrog.

KNM «Skjold» seilte i september [[2001]] til USA fra Norge for egen maskin, og en regner dette for et bevis på at fartøyet er sjødyktig og har evne til å operere selvstendig over lange havstrekninger. Besetningen kan fremdeles gjennomføre sine oppgaver selv i høy sjø, men som besetningen skrev på sin egen hjemmeside:

:«Som forventet var det ganske rufsete sjø ut fra Island, men det roet seg gradvis vestover. Det er ganske slitsomt å forsere disse store havstrekkene i 50 knop og kan være vrient å få i seg både vått og tørt. Kokken baker derfor grovbrød og lager smørbrød som han plasserer rundt i båten. Kaffen får vi inn ved hjelp av sugerør.»<ref>{{kilde www |url=http://www.knmskjold.org/logg2001/logg2001_2.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-12-01 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070927213559/http://www.knmskjold.org/logg2001/logg2001_2.htm |arkivdato=2007-09-27 }}</ref>

Tidligere har den norske marinen kjøpt mineryddere konstruert som SES-fartøyer, men disse er ikke like lette som Skjold-fartøyene (deplasement oppgitt til 367 tonn), og oppnår dermed ikke samme hastighet. Fremdriftsmaskineriet er i tillegg svakere.

Det er antatt at klassen har en levetid på 30–40 år.<ref name=tu />

== Bevæpning ==

Skjold-klassen er bevæpnet med [[Naval Strike Missile]] (NSM) som sitt hovedvåpen.<ref>{{Kilde www|forfatter=Yngve Jarslett|tittel=NSM – Naval Strike Missile|url=https://snl.no/NSM%2FNaval_Strike_Missile|utgiver=[[Store norske leksikon]]|dato=23. oktober 2015|besøksdato=20. november 2015}}</ref> Det er dermed ikke noe igjen av den gamle betydningen av [[motortorpedobåt]], senere missiltorpedobåt; Skjold-klassen fører ikke torpedoer, og mange mente fartøyklassen dermed ikke aspirerte til torpedobåtbenevnelsen. «Missilpatruljebåt» (MPB) ble foreslått, men det ble i desember 2008 besluttet at Skjold-klassen skal omtales som «kystkorvetter».<ref>https://www.brunsvika.net/nyhetsarkiv-alle-artikler/27842-kystkorvett</ref>
NSM er plassert i åtte brønner bak overbygningen. Under avfyring vil missilene bli heist opp  fra brønnen, sammen med en egen utskytningsrampe. Etter avfyring senkes utskytningsrampen igjen, for å holde fartøyets radarsignatur så lav som mulig.

Til luftvern har Skjold-klassen 76&nbsp;mm kanon og [[Mistral (missil)|Mistral]] luftvernsystem. Mistralsystemet er om bord i bærbar-konfigurasjon slik at de også kan stasjoneres på land når fartøyet er fortøyd. Kanonen om bord er en multirollekanon, som kan brukes både mot overflate- og luftmål. I tillegg er det plassert [[mitraljøse]]r på hver side av toppbro.<ref>https://www.tu.no/artikler/kontroversiell-og-kjapp-na-skal-de-seks-skjold-korvettene-oppgraderes-for-en-halv-milliard/499092</ref>

Fartøyene har også en hevbar [[chaff]]launcher. Chaff er et antivåpensystem, som er designet for å narre innkommende missiler – det være seg IR-missiler eller radarstyrte missiler.<ref name="defensemedianetwork.com">https://www.defensemedianetwork.com/stories/skjold-class-surface-effect-ship-hnoms-steil/</ref>

Skjold-klassen er utstyrt med [[Sea Protector]] fjernstyrt våpenstasjon.<ref>{{Kilde www |url=http://www.tu.no/industri/2013/11/21/alle-norske-kampfartoy-far-fjernstyrte-vapenstasjoner |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-06-28 |arkiv-dato=2015-06-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150630171415/http://www.tu.no/industri/2013/11/21/alle-norske-kampfartoy-far-fjernstyrte-vapenstasjoner |url-status=yes }}</ref>

== Sensorer ==
'''Aktive:'''
* Varslingsradar
* Ildledningsradar
* Navigasjonsradar

'''Passive:'''
* Elektrooptisk multisensor (EOMS) (inneholder IR kamera, S/H-kamera, fargekamera og laseravstandsmåler)
* Radar søkemottaker (passiv radar/radarvarsler)
* Optisk sikte<ref name="defensemedianetwork.com"/>

== Treningsplattform ==
Grunnet blant annet det høye operasjonelle fartsområdet, operasjonskostnadene og bemanningen på bro, besluttet Sjøforsvaret å anskaffe en 1:1 brosimulator for Skjold-klassen for navigering- og manøvreringstrening<ref>https://fhs.brage.unit.no/fhs-xmlui/bitstream/handle/11250/2608079/Nilsen%20og%20S%C3%B8rensen.pdf?sequence=1&isAllowed=y</ref>. Simulatoren ble levert av [[Kongsberg Maritime]] i 2010.

== Fartøyer ==

[[Fil:KNMSkjold.jpg|thumb|KNM «Skjold» (P&nbsp;960) ved verftet i [[Umoe Mandal|Mandal]]. Bildet illustrerer godt hvor dypt fartøyene egentlig stikker uten løftevifter. {{byline|Philip Gabrielsen}}]]
[[Fil:Norwegian missile patrol craft KNM Skjold (P 690) at speed.jpg|thumb|KNM Skjold i fart, under demonstrasjonsturen til USA]]

De seks båtene i Skjold-klassen har følgende [[pennantnummer]]/navn:

;P960 – [[KNM Skjold (P960)|KNM «Skjold»]]: Denne båten er etter en lang testperiode ombygget og sjøsatt på nytt sommeren [[2006]]. Båten skal igjen testes, og endringer som blir gjort for denne vil også bli overført til de andre endelige båtene. KNM Skjold har deretter blitt ombygget og ble levert som første serieproduserte båt i august [[2008]].
;P 961 – [[KNM «Storm» (P961)|KNM «Storm»]]: Sjøsatt 30. oktober 2006 
;P 962 – [[KNM «Skudd» (P962)|KNM «Skudd»]]: Sjøsatt 3. mai 2007 
;P 963 – [[KNM «Steil» (P963)|KNM «Steil»]]: Sjøsatt 14. januar 2008
;P 964 – [[KNM «Glimt» (P964)|KNM «Glimt»]]: Sjøsatt 29. mars 2012
;P 965 – [[KNM «Gnist» (P965)|KNM «Gnist»]]: Sjøsatt 23. oktober 2012<ref>http://forsvaretsmuseer.no/Marinemuseet/Marinens-fartoeyer-1814-2014/Fartoeysklasser/Motortorpedobaater/SKJOLD-klassen</ref>

== Mulig kansellering og kontrovers ==
I [[Forsvarsstudie 07]] foreslo forsvarssjef general [[Sverre Diesen]] å legge ned «Skjold»-prosjektet.

Over fem milliarder [[Norsk krone|kroner]] er hittil brukt på Skjold-klassen, i utvikling og produksjon. I tillegg kommer kostnadene knyttet til utviklingen av NSM. Eieren av Umoe Mandal, [[Jens Ulltveit-Moe]], opplyste at verftet vil ferdigstille seks båter i Skjold-klassen, selv om Forsvaret eventuelt avslutter prosjektet før kontrakten er fullført.

Det ble derimot den 14. mars 2008 slått fast av [[Arbeiderpartiet]]s stortingskomite at det skal bevilges penger til gjennomføring og drifting av prosjektet, forslaget blir støttet av FrP, Høyre og Senterpartiet. SV var det eneste partiet som viste misnøye med at prosjektet blir videreført. Det ville, uavhengig av støtte, uansett blitt vedtatt (eller forkastet) på grunn av regjeringens avgjørelse og flertall i [[Stortinget]].

I november 2016 bestemte [[Norges regjering]] med Arbeiderpartiet at Skjold-klassen skulle utfases rundt 2025.

Hovedgrunnene til dette var:
*Regjeringen at mente at de nye [[F-35]]-flyene kunne overta deler av rollen til korvettene.
*Pengene trengtes andre steder.
*Korvettene skulle fases ut like før det ville blitt aktuelt med en betydelig utgift i form av levetidsforlengelse (MLU).

=== Korvettene beholdes ===
I langtidsplanen for forsvaret lagt frem i 2020 ble det derimot foreslått at Skjold-klassen skal være i drift til ca. 2030, delvis for å kompensere for tapet av [[KNM Helge Ingstad]].<ref>https://www.nrk.no/sorlandet/satser-pa-krigsskip-som-skulle-skrotes-1.15196258</ref>

==Oppgraderinger==
I mai 2020 opplyste regjeringen at oppgradering av Skjold-klassen er planlagt utført i perioden 2020–2024.<ref>https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fremskynder-forsvarsplaner/id2704271/?utm_source=www.regjeringen.no&utm_medium=rss&utm_campaign=RSS-2581966-ownerid380</ref>

I september 2020 ble det klart at Umoe Mandal og Kongsberg Defence & Aerospace skal utføre levetidsforlengelsen.

I mars 2021 sendte Regjeringen Investeringsproposisjonen for Forsvaret for 2021 over til Stortinget. Det fremkommer det at arbeidet omfatter oppgradering av komponenter og flere av systemene om bord. I tillegg til hovedvedlikehold på den eksisterende beholdninga av NSM, ønskes det også en suppleringsanskaffelse av flere missiler til fartøyene.<ref>https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/investeringsproposisjonen-for-2021-er-sendt-til-stortinget/id2841523/#:~:text=Investeringsproposisjonen%20for%20Forsvaret%20for%202021%20er%20sendt%20til%20Stortinget,-Nyheit%20%7C%20Dato%3A%2026.03&text=Regjeringa%20bed%20og%20Stortinget%20om,oppgradere%20F%2D35%2Dflya.</ref>

== Se også ==
* [[Liste over den Kongelige Norske Marines skip]]
* [[HMCS Bras d'Or (FHE 400)]]

== Referanser == 
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070930230303/http://www.mil.no/sjo/start/aktuelt/article.jhtml?articleID=129070 KNM «Storm» sjøsatt]
* [https://web.archive.org/web/20070927223054/http://www.mil.no/sjo/start/article.jhtml?articleID=136486 Oppøvingen av besetningen på KNM «Storm» i gang]
* [http://www.sms1835.no/arkiv/KNM-Skjold Sjømilitære Samfunds hjemmeside om Skjold klasse MTB] {{Wayback|url=http://www.sms1835.no/arkiv/KNM-Skjold |date=20160306091009 }}
* [http://www.bt.no/meninger/kronikk/article456817.ece Kronikk i Bergens Tidende – Vi trenger Skjold-klassen]
* [http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/114375 NRK Nett TV Program – Schrødingers katt 22.11.07]{{Død lenke|dato=June 2018 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://archive.today/20130112035455/http://web3.aftenbladet.no/innenriks/politikk/article553330.ece?service=print Aftenbladet.no - Forsvarssjefen bryter med Stortingsvedtak]
* [http://www.nordlys.no/debatt/ytring/article3153942.ece Nordlys – MTBene Forsvaret ikke vil ha]
* [http://www.nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/1.4112136 NRK – MTBene imponerte US Navy]
* [https://web.archive.org/web/20071028044506/http://www.mil.no/fakta/start/materiell/skjold/ Fakta om Forsvaret – Skjold prosjektet]
* [https://archive.today/20070811033104/http://www.lindesnes-avis.no/artikkel.asp?ArtID=165271 Lindesnes - Skjold begeistret nestlederen]
* [http://www.bt.no/innenriks/article476770.ece BTno – Tok Forsvarskomiteen med storm]
* [https://web.archive.org/web/20080120134155/http://www.safetycenter.navy.mil/MEDIA/fathom/issues/JanMar03/isskjold.htm Naval safety center – Is KNM Skjold the future of the Littoral Combat Ship]
* [https://web.archive.org/web/20070105035013/http://www.mil.no/start/article.jhtml?articleID=132957 Raskest i verden - den nye generasjon vikingskip. Artikkel fra www.mil.no]
* [https://web.archive.org/web/20070118123110/http://www.mil.no/start/aktuelt/article.jhtml?articleID=133702 Forsvarsnett - Vellykket prøveskyting av NSM]
* [https://web.archive.org/web/20061009005943/http://www.mil.no/start/article.jhtml?articleID=103058 Forsvarsnett - Testfyring av NSM i Frankrike]
* [http://gunpoint-3d.com/model-skjold.html 3d-modell av KNM Skjold, samt et par bilder av 3d-modell (Engelsk)]
* [http://www.naval-technology.com/projects/skjold/ Nettstedet Naval Technology om Skjold (engelsk)]
* [https://www.ntnu.no/documents/1261860271/1262012574/221_Evaluering%20Skjold%20Serie%20Endelig%20rapport%20august%202012.pdf Evaluering prosjekt 6300 Skjold-klassen MTBer] {{Wayback|url=https://www.ntnu.no/documents/1261860271/1262012574/221_Evaluering%20Skjold%20Serie%20Endelig%20rapport%20august%202012.pdf |date=20151120224709 }}, Scanteam, Oslo-Trondheim august 2012

{{Norske MTB-klasser}}
{{Norges forsvar}}
{{Sjøforsvaret}}
{{Skjold-klassen|status=utvidet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Korvett- og patruljeskipklasser]]
[[Kategori:Norske krigsskip]]
[[Kategori:Skip bygget i Norge]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]