Vis kilden til Bergensbanen

{{Infoboks jernbanelinje
| navn = Bergensbanen
| bilde = Bergensbanen map.png
| bildetekst =
| type = Jernbane
| status = 
| start = [[Hønefoss stasjon]] 
| slutt = [[Bergen stasjon]] 
| stasjoner = 17
| åpnet = 1883–1909
| nedlagt = 
| eier = [[Bane NOR]]
| operatører = [[Vy]], [[CargoNet]], [[Onrail]]
| type trafikk = Passasjerer og gods
| lok = [[El 18]], [[El 14]], [[El 16]], [[CE 119]], [[Rc4]], [[BR 187]], [[Rc3]]
| motorvogner = [[NSB type 73]]
| lengde = Oslo - Bergen om Drammen: 482,2 km<ref name="Jernbaneverket data">[https://www.jernbanedirektoratet.no/jernbanestrekning/bergensbanen/ Jernbaneverket. «Bergensbanen»]</ref>
| lengde dobbeltspor = 9,1 km Åpnet 1.mai 2024
| krysningsspor = 
| sporvidde = 1435 mm (4' 8 1/2") 
| høyeste hastighet = Haugastøl–Hallingskeid og Arna-Bergen 160 km/t <br />øvrige strekninger 130
| gjennomsnittshastighet = 73,8 km/t
| broer = 
| tunneler = 
| planoverganger = 
}}
'''Bergensbanen''' brukes som begrep om både [[tog]]trafikk som går mellom [[Oslo]] og [[Bergen]], og om den konkrete [[jernbane]]linjen ([[infrastruktur]]en) som dekker størstedelen av strekningen togene går på. Denne artikkelen handler først og fremst om Bergensbanen som infrastruktur.
[[Fil:Bergensbanen km088 Begna Bru 1909 NF.W10861.jpg|miniatyr|venstre|Fra åpningen av [[Begna bru]] og Bergensbanen, ved [[Hønefoss stasjon]], 27. november 1909{{foto|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
{{kart|lat=60.5|lon=8.0|zoom=6}}
[[Fil:Spisevognbergensbanen.jpg|thumb|Fra en spisevogn på Bergensbanen i åpningsåret.{{foto|Küenholdt-postkort}}]]
[[Haakon VII|Kong Haakon]] foresto den siste offisielle åpningen av Bergensbanen den 27. november 1909.<ref name="snl bergensbanen"/><ref>{{Kilde avis|tittel=På denne dag|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=27. november 2017|side=28|sitat=}}</ref> Den eldste delen er [[Vossebanen]], jernbanestrekningen mellom [[Voss stasjon|Voss]] og [[Bergen stasjon|Bergen]], som ble åpnet i 1883. Den ble ombygd til normalspor i 1904.<ref name="snl bergensbanen">Wisting, Tor: Bergensbanen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 15. juli 2024 fra https://snl.no/Bergensbanen</ref> Stortinget besluttet imidlertid i 1894 at banen skulle føres videre østover fra Voss, og strekningen Voss–[[Gulsvik stasjon|Gulsvik]] ble åpnet i 1908. Året etter fulgte så strekningen Gulsvik–[[Hønefoss stasjon|Hønefoss]] og [[Roa-Hønefossbanen|Roa–Hønefoss]]. I året frem til strekningen mellom Gulsvik og Hønefoss sto ferdig, gikk persontrafikken med båt fra Gulsvik til [[Krøderen]], og videre derfra med [[Krøderbanen]] til [[Vikersund]], og så videre med [[Randsfjordbanen]] til Hønefoss eller Drammen.<ref name="snl bergensbanen"/>

I dag utgjør Bergensbanen en strekning på cirka 371 kilometer mellom Hønefoss og Bergen.<ref name="Jernbaneverket data"/> Hele strekningen mellom Bergen og Oslo utgjør cirka 483 km via Drammen, ifølge [[Jernbaneverket]].<ref name="Jernbaneverket data"/> Fram til 1984 gikk persontogene mellom Oslo og Bergen stort sett via Roa, som er cirka 23 km kortere enn via Drammen, men kjøretiden er ganske lik.<ref name="BaneNor">[https://www.banenor.no/reise-og-trafikk/stasjoner/-h-/honefoss/ Hønefoss stasjon]. Bane Nor. Besøkt 2024-07-15</ref>

Bergensbanen er knyttet sammen med Randsfjordbanen og Roa-Hønefossbanen på Hønefoss.<ref name="Jernbaneverket data"/> Noen parseller er moderne, men det meste av banen følger samme trasé som ved åpningen i 1909.<ref name="Jernbaneverket data"/> Den følger [[Hallingdal]] opp til [[Hardangervidda]] med høyeste punkt {{formatnum:1237 [[moh.]]}}  vest for [[Finse]] før den går nedover mot [[Vestlandet]] forbi [[Myrdal]] og følger [[Raundalen]] ned til Voss og derfra langs fjordene ut til Bergen.<ref name="Jernbaneverket data"/> Det er omkring 200 [[tunnel]]er på strekningen. [[Finsetunnelen]] på 10,3 km er den lengste på selve Bergensbanen, men persontogene mellom Oslo og Bergen kjører gjennom den 10,7 km lange Lieråstunnelen på Drammenbanen. <ref>https://snl.no/Bergensbanen</ref>  

Bergensbanen er den fjerntogstrekningen i Norge som har størst trafikk.<ref name="Jernbaneverket data"/>

==Bergensbanens utstrekning==
Fra 2008 går Bergensbanen etter Jernbaneverkets definisjon mellom [[Bergen stasjon]] og [[Roa stasjon]] der den møter [[Gjøvikbanen]]. Før 2008 var Bergensbanen jernbanestrekningen mellom [[Bergen]] og [[Hønefoss]], ved at den banen som [[Stortinget]] gjorde vedtak om i 1894 og 1898 (Voss–Taugevand + Taugevand–Hønefoss), ved åpningen i 1909 omfattet den eldre [[Vossebanen]] mellom Bergen og Voss.

===Geografi===
Med en strekning på 100 kilometer som ligger over [[tregrensen]], er Bergensbanen en av de høyestliggende hovedlinjene i [[Europa]], og krysser [[Hardangervidda]] {{formatnum:1237 [[meter over havet|moh]]}}. Reiselivseksperten Gary Warner kåret Bergensbanen til en av «de ti fineste jernbanestrekningene i hele verden» i avisen ''[[Chicago Tribune]]'' i 2005.<ref>{{Kilde www |url=http://pub.tv2.no/nettavisen/reiseliv/article456550.ece |tittel=David Stenerud. «Bergensbanen best i verden». Nettavisen. 14. september 2005 |besøksdato=2007-05-23 |arkiv-dato=2007-06-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070611192041/http://pub.tv2.no/nettavisen/reiseliv/article456550.ece |url-status=død }}</ref>

==Trafikk==
At det er to ruter mellom Hønefoss og Oslo, avspeiler seg også historisk ved at Bergensbanens persontog ble kjørte over Roa inntil 1984 (unntatt under [[andre verdenskrig]]), mens persontogene etter dette mer og mer blir kjørt via Drammen. Linjen om Drammen er lenger enn over Roa, men går gjennom områder med større [[befolkningstetthet]]. Godstog går over Drammen og over Roa. Togene om Roa gikk opprinnelig fra [[Østbanestasjonen]].<ref name=":0" />

I 1937 gikk det to dagtog og ett nattog. Dagtoget brukte den gangen mellom 10,5 og 11,5 time. I 1966 var reisetiden med ekspresstoget kommet ned i 6 timer 45 minutter.<ref name=":0" /> I 1928 var kjøreveien mellom [[Eidfjord]] og Haugastøl over Hardangervidda ferdig (nå [[riksvei 7]]), mens strekningen Haugastøl-Geilo som var uten bilvei, ble betjent av «biltog».<ref name=Bremnes>{{Kilde bok|tittel=Gamle ferdslevegar frå Eidfjord over Hardangervidda|etternavn=Bremnes|fornavn=Per Meyer|utgiver=Eidfjord kommune|år=1983|isbn=|utgivelsessted=Eidfjord|sider=|kapittel=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Dramatisk veistrekning 70 år i august|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=2. august 1998|side=}}</ref>

På den opprinnelige Vossebanen som gikk om Nesttun, var det 36 togavganger daglig. På strekningen Garnes-Voss var det fire daglige avganger.<ref name=":0" />

''Vøgne'' var et lokaltog mellom [[Geilo]] og [[Oslo]]. [[Norges Statsbaner|NSB]] kjørte Vøgne fram til sommeren 2005, da togtilbudet ble fjernet fra ordningen med offentlig kjøp av persontrafikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/lokaltoget-vogne-er-reddet-1.290436|tittel=Lokaltoget Vøgne er reddet|besøksdato=2022-12-31|dato=2005-06-14|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/vogne-rullar-igjen-1.266733|tittel=Vøgne rullar igjen|besøksdato=2022-12-31|dato=2002-08-19|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.hallingdolen.no/nyheiter/her-er-siste-stopp-for-vogne-kjem-aldri-pa-skinnene-att/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2024-07-04 |arkiv-dato=2025-01-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20250120211548/https://www.hallingdolen.no/nyheiter/her-er-siste-stopp-for-vogne-kjem-aldri-pa-skinnene-att/ |url-status=yes }}</ref>

== Historikk ==
===Bakgrunn===
[[Fil:Kart over Bergensbanen 1924.png|thumb|Historisk kart over Bergensbanen.]]
[[Bilde:Bergensbanen-sammenkobling-1907.jpg|thumb|upright|Fra sammenkoblingen av banen fra øst og vest ved [[Ustaoset]] i 9. oktober 1907.<ref name=":0" />]]
[[Bilde:Snowcovered tracks Bergensbanen 1908.jpg|thumb|upright|Snørydding på bergensbanen 1908.]]
Bergensbanen gjorde det mulig å reise mellom Bergen og [[Kristiania]] på en dag eller en natt. Alternativet var en strevsom reise over [[Filefjell]] og langs [[Sognefjorden]], eller 2-3 dager med tidens raskeste båtskyss rundt kysten (ruten med daglige avganger brukte 54 timer). I 1847 brukte [[dampbåt]]en Christiania-Bergen over 5 døgn. Under [[første verdenskrig]] sperret [[Tyskland]] sjøveien mellom [[Storbritannia]] og [[Russland]] som var allierte. Bergensbanen gjorde det mulig for [[diplomat]]er og [[kurer]]er å reise til [[St. Petersburg]] via Kristiania og [[Stockholm]] og med skip over [[Østersjøen]] (direkte eller via [[Åbo]]).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Storrusten, Erling | utgivelsesår = 1994 | tittel = Langsomt ble reisene for alle: reiser og samferdsel i Norge 1869–1994 | isbn = 8276280226 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Norsk reiseinformasjon | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071104082 | side = }}</ref><ref>Bjørnland, Dag: ''Innenlands samferdsel 1800–1850''. Oslo: Grøndahl/TØI, 1977</ref>

På 1870-tallet fantes det sammenhengende jernbane fra Oslo til Trondheim som på hele tre steder<ref>[https://www.ba.no/striden-som-fikk-bergensbanen-pa-skinner/s/5-8-1428476 Professor Morten Hammerborg: «Striden som fikk Bergensbanen på skinner»,] ''[[Bergensavisen]]'' 10. oktober 2020</ref> krysset grensen til [[Sverige]]. På Vestlandet fantes ingenting. All jernbaneutbygging skjedde nordover og østover fra hovedstaden frem til [[Jærbanen]] ble vedtatt. I 1875 lyktes det omsider for [[Peter Jebsen]] og andre stortingsmenn fra Bergen å få vedtatt Vossebanen. Det var i siste liten, ettersom  høy[[konjunktur]]en da ble avløst av en internasjonal økonomisk krise som slo beina vekk under mange planer. Vossebanen stod ferdig i 1883 og var tenkt å føres videre til hovedstaden; men under krisen utover 1880-tallet sa regjeringen tvert nei til nye baner. Ingeniør Lars Hille hadde alt i 1874 utarbeidet en trasé fra Voss gjennom Raundalen og Gravhalsen til Myrdal og [[vannskille]]t ved Taugevatn. Men andre foretrakk at banen skulle gå rundt [[Hardanger]] - enten [[Ulvik]] eller [[Eidfjord]] - og et regjeringsoppnevnt utvalg, bestående av østlendinger, foreslo å legge linjen fra Oslo til Lærdal. Utvalget var mest opptatt av å få bygd [[Nordbanen]] fra Oslo til [[Gjøvik]]. Så fikk heller Bergensbanen gå gjennom [[Valdres]] og over Filefjell ned til Lærdal, og de reisende ta seg videre derfra, om de ville til Bergen. Utvalgets formann, [[Hans Rasmus Astrup (1831–1898)|H.R. Astrup]], gjorde et nummer av hvordan han selv gledet seg til en dampskipstur etter en skranglete togreise, og anså det som naturlig at alle reisende fra Oslo til Bergen så frem til 12-14 timers båtreise den siste etappen fra Lærdal til Bergen.<ref>[https://www.ba.no/striden-som-fikk-bergensbanen-pa-skinner/s/5-8-1428476 Professor Morten Hammerborg: «Striden som fikk Bergensbanen på skinner», ''Bergensavisen'' 10. oktober 2020]</ref>

Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og Christiania. Første etappe ble åpnet 11. juli 1883 med den [[smalspor]]ete jernbanen mellom [[Vossebanen|Bergen og Voss]].<ref>[[#refNielsen|Nielsen]]</ref> På 1890-tallet ble det bedre tider, og Stortinget begynte å vedta nye jernbaner, men når det gjaldt Bergensbanen, fantes det nå hele ni ulike traséforslag. Problemet var at alle politikerne ønsket jernbane til sine hjemtrakter, mens ingen hadde interesse av en jernbane på vidda - unntatt bergenserne som ønsket kortest mulig reisetid til hovedstad og jernbanenettet derfra. I 1894 klarte likevel jernbanekomitéens formann [[Jørgen Løvland]] å få gang i en stortingsdebatt som kom til å strekke seg over en uke. Løvland ønsket at jernbanen skulle gå til Lærdal, men opprørte bergensere protesterte.<ref>[https://www.ba.no/striden-som-fikk-bergensbanen-pa-skinner/s/5-8-1428476 Professor Morten Hammerborg: «Striden som fikk Bergensbanen på skinner», ''Bergensavisen'' 10. oktober 2020]</ref> Særlig i [[Sogn (distrikt)|Sogn]] var støtten for en fjordlinje sterk, men den ville medføre fergestrekninger. Sogningene ønsket jernbane over [[Hemsedal]]sfjellet eller over Filefjell til [[Lærdal]], eller en jernbanelinje ned [[Aurlandsdalen]] til [[Aurland]]. Også en linje langs [[Hardangerfjorden]] var diskutert. Til slutt var det høyfjellsruten som vant fram. 

[[Fridtjof Nansen]]s erfaringer om geografien fra sin skitur over fjellet i 1884 var delaktig i fastleggingen av traséen.<ref>[https://skinnelangs.no/index.php?line=1 Fridtjof Nansen og Bergensbanen]</ref> 

Siden verken høyfjellsbanen eller Lærdalsbanen kunne få flertall, gikk [[Christian Michelsen]] - som Peter Jebsen ti år tidligere - ut med et forslag til en [[hestehandel]]. Når Løvland og andre med ham ønsket Bergensbanen til Lærdal, skyldtes det at de egentlig ønsket var en [[Sørlandsbanen|Sørlandsbane]]. Michelsen skal ha foreslått for Løvland at hvis bergenserne satte Bergensbanen først og Sørlandsbanen på andreplass, og Løvlands gruppe det motsatte, ville ingen av banene bli vedtatt; men med forente krefter kunne de få bevilget flere delstrekninger som gradvis ville danne fullstendige jernbanelinjer. Dermed ble Løvland over natten tilhenger av bane til Bergen, mens Michelsen, [[John Theodor Lund]] og andre bergenske stortingsmenn fremsnakket Sørlandsbanen. Sammen fikk disse to gruppene flertall. Med 60 mot 53 stemmer ble det i 1894 vedtatt å forlenge Jærbanen fra Egersund til [[Flekkefjord]] og bygge bane fra [[Arendal]] til [[Åmli]], mens Vossebanen ble forlenget til Taugevatn, der toglinjen stanset i [[ødemark]]en i 1.301 meters høyde.<ref>[https://www.ba.no/striden-som-fikk-bergensbanen-pa-skinner/s/5-8-1428476 Professor Morten Hammerborg: «Striden som fikk Bergensbanen på skinner», ''Bergensavisen'' 10. oktober 2020]</ref> I det underlige vedtaket lå selvsagt en klar forventning om at banen måtte vedtas videre østover, og det skjedde da også fire år senere. 

Vedtaket ble feiret i Bergen med folketog i strømmende regn fra Torget kl 13. Alle butikker var stengt, byen ble illuminert kl 19, og det hersket 17. maistemning. Da stortingsmennene kom hjem, var 30.000 bergensere møtt frem da «Kong Harald» gled inn byfjorden med blå lys fra mastene under oppskyting av raketter. Stortingsmennene ble ført til [[Bergen børs]] som var opplyst av hundrevis av fakkelbærere. John Lund holdt tale og ''[[Nystemten]]'' ble sunget før et enormt fakkeltog fulgte stortingsmennene hjem. For anledningen hadde [[redaktør]] Joachim Lampe<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/53G0X/prestesoenn-med-fryktet-penn Prestesønnen Joachim Lampe, redaktør av ''Revyen]</ref> skrevet en sang:
:Vet du at hver enkelt skinne
:har en samlende misjon
:til med jern å sammenbinde
:Norges folk til en nasjon.<ref>[https://www.ba.no/striden-som-fikk-bergensbanen-pa-skinner/s/5-8-1428476 Professor Morten Hammerborg: «Striden som fikk Bergensbanen på skinner», ''Bergensavisen'' 10. oktober 2020]</ref>

I 1896 ble det vedtatt at banens [[sporvidde]] skulle være [[normalspor]], til tross for at Vossebanen var [[smalspor]]et. Dermed måtte Vossebanen også bygges om til normalspor, og ble den første smalsporbanen i Norge det skjedde med. Ved utvidelse til normalspor ble tunneler utvidet, broer skiftet ut, støttemurer forsterket, og skinnevekten økt fra 17,5 til 25 kg/meter. Alle sporveksler måtte skiftes i en operasjon og uten avbrytelse, alt ble gjort i løpet av natt til 11. august 1904.<ref name=":0" />

Det var en hard strid om Bergensbanens sporvidde, da det var et slags prinsipp tidligere at bare mellomriksbaner (mellom Norge og [[Sverige]]) skulle bygges som normalsporede baner, mens man ellers fikk nøye seg med de billigere smalsporbanene. Hvorvidt de i det lange løp var så mye billigere enn de tyngre normalsporbanene er usikkert, noe normalsporforkjemperne også argumenterte med. Blant annet var omlastingen mellom normalspor og smalspor en dyr og tidsødende sak. Med vedtaket om en normalsporet Bergensbane var i realiteten slaget om sporviddene i Norge avgjort – til normalsporets fordel.

===Anlegg===
Statsbanene selv stod for arbeidet, slik Stortinget hadde bestemt i et oppgjør med «kontraktørvesenet» i 1894. Unntaket var [[Gravhalstunnelen]]. Det oppdraget gikk til entreprenørfirmaet Strøm og Hornemann. Tunnelen stod ferdig i 1905, etter ni års arbeid.<ref>[https://www.mn.uio.no/astro/tjenester/publikum/almanakken/innhold/tema2009.html] [[Trond Bergh]]: «Bergensbanen 100 år», [[UiO]] 24. januar 2011</ref>
 
I forbindelse med anlegget ble det opparbeidet en 120 km lang anleggsvei, [[Rallarvegen (Bergensbanen)|Rallarvegen]], over det veiløse fjellet mellom [[Flåm]] og Haugastøl. Byggingen av banens fjellstrekning var en stor utfordring. Linjen måtte legges i et ugjestmildt terreng langt over havet, på veiløse strekninger der det på vinterstid lå flere meter med snø. Særlig byggingen av den 5311 meter lange Gravhalstunnelen var problematisk, dette var den til da lengste tunnelen i [[Nord-Europa]]. Det ble jobbet på tre skift hver uke i seks år for å få tunnelen ferdig. For å skaffe kraft til utbyggingen ble det bygget [[kraftverk]] i Gangdalsfossen på Upsete vest for tunnelen, og et lite kraftverk i [[Kjosfossen]] øst for tunnelen der [[Flåmsbana]] går nå. Dette ble erstattet av [[Kjosfoss kraftverk|et større kraftverk]] som i dag leverer strøm til drift av både[[Flåmsbanen]] og Bergensbanen.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Bergensbanen 75|etternavn=Holøs|fornavn=Bjørn |utgiver=Gyldendal|år=1984 |isbn=|utgivelsessted=Oslo |sider=|kapittel=}}</ref> Den gamle smalsporede Vossebanen ble oppgradert til normalspor før åpning av Bergensbanen. Her kom forsyningene til dels sjøveien.<ref name=":0"/>

Før 1900 var det vanlig med jernbanebroer i jern. På Bergensbanen ble i stedet steinhvelvbroer brukt i stor grad.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gundersen, Håkon | utgivelsesår = 1983 | tittel = Samferdsel i Norge | isbn = 8252123627 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081404027 | side = }} </ref>

Strekningen mellom Voss og [[Myrdal]] ble åpnet for midlertidig trafikk 1. juli 1906 fram til 15. september samme år, og så fra 16. juni 1907. [[Gulsvik stasjon|Gulsvik]] – [[Geilo stasjon|Geilo]] ble åpnet for midlertidig trafikk fra 21. desember 1907, og Geilo – [[Myrdal]] fra 10. juni 1908. Hele linjen åpnet for ordinær trafikk fra 1. desember 1909, men banen ble offisielt åpnet 27. november 1909. Julen 1907 brukte et tog med 17 passasjer fire dager over fjellet fra Kristiania til Bergen, og tog sto værfast på Finse i flere dager. Prøvedriften ble innstilt, og banen snødde ned, mannskapet brukte våren 1908 over en måned på å rydde banen for snø og is.<ref>{{Kilde bok|tittel=Da Bergensbanen blev til|etternavn=Heber|fornavn=Sigvard|utgiver=Gyldendalske bokhandel|år=1924|utgivelsessted=Kristiania|sider=173-200|kapittel=Den første prøvedrift vinteren 1907-1908}}</ref> Det første ordinære toget fra [[Vestbanen|Vestbanestasjonen]] til Bergen gikk 10. juni 1908 med reisetid 21 timer. Flere utenlandske turister var med. [[Thunes mekaniske verksted]] leverte i 1907 en roterende [[snøplog]] på 700 [[hestekrefter]]. I 1908 kom det to nye roterende snøploger på tusen hestekrefter hver, og [[Hamar jernstøperi]] laget et eget høyfjellslokomotiv. De første snøoverbyggene var på til sammen 23 km.<ref name=":0" />{{rp|60-69}} 

Før [[Haverstingtunnelen]] mellom de tidligere stasjonene [[Rallerud stoppested|Rallerud]] og [[Ørgenvika stasjon|Ørgenvika]] ble tatt i bruk, gikk trafikken på [[Krøderbanen]] og med båt over innsjøen [[Krøderen]] med omstigning til Bergensbanens tog på [[Gulsvik stasjon|Gulsvik]]. Når Krøderen var islagt, gikk trafikken med hest og slede over isen. På østsiden var kryssingen av [[Ådalselva]] en av utfordringene, og resultatet ble den lange [[Begna bru]] med 10 steinhvelvinger.<ref name=":0" />

Turistforeningen i Bergen besluttet i 1906 å holde en turist-, sports- og husflidutstilling i Bergen i 1908, men utsatte den etter råd fra [[Johan Ludwig Mowinckel|ordfører Mowinckel]] til etter Bergensbanens åpning i 1909 for å tiltrekke publikum østfra.<ref>«Bergensutstillingen åpnet 1. juni 1910», ''[[Bergens Tidende]]'' 19. juni 2020</ref> Bergensutstillingen åpnet 1. juni 1910.<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/13f3353928316d28dfe2530f571b6792?lang=no#11 ''Beretning om Bergensutstillingen i 1910'', 1917]</ref> 

I 1939 ble det i samarbeid med reisebyråene Berg-Hansen og Winge satt i gang forsøksdrift med såkalte [[Micheline|Michelin-vogner]]. Dette var lette, [[bensin]]drevne vogner med [[gummi]]hjul som dermed var både raske og stillegående. Største hastighet var 105&nbsp;km/t. De kjørte Oslo-Bergen på 8 timer, 4 timer raskere enn normalt, men de lette vognene egnet seg ikke til vinterbruk. Etter krigen ble vognene returnert til [[Frankrike]].<ref>Gubberud, Ivar J. og Helge Sunde: Flåmsbana - historien om en av verdens bratteste jernbaner. Bergen: John Grieg, 1992.</ref>

Fram til 1957 var det [[damplokomotiv]]er som i hovedsak trakk togene på banen. Deretter tok [[diesel]]drevne [[lokomotiv]]er over fram til 1964. Banen ble elektrifisert i etapper, med Bergen-Voss som første strekning, ferdig 1954. Deretter ble strekningen Roa-Hønefoss elektrifisert sammen med Oslo Ø-Jaren på Gjøvikbanen 1959. Hokksund-Hønefoss, hvor persontogene i all hovedsak går i dag, var ferdig elektrifisert samme år. Hele banen var ferdig elektrifisert 7. desember 1964.
[[Fil:NSB El 18 Hallingskeid - Finse.jpg|right|thumb|Rett vest for [[Finsetunnelen]] ved Låghellervatnet mellom Finse og Hallingskeid. Linjen gikk tidligere i en skarp sløyfe, deler av denne kan skimtes ved togets bakre ende.]]
Hele strekningen mellom Oslo og Bergen var opprinnelig 493&nbsp;km lang og hadde 182 [[tunnel]]er, med en total lengde på 73&nbsp;km, men i dag er den totale lengden 471,25&nbsp;km over Roa. Den lengste tunnelen er [[Finsetunnelen]] med sine 10&nbsp;300 meter, medregnet et overbygg er den 10&nbsp;600 meter lang. Den høyestliggende stasjonen er [[Finse]] stasjon (1222&nbsp;moh.) Banens høyeste punkt var [[Taugevatn]] (1301&nbsp;moh.), helt til Finsetunnelen åpnet i 1993. Høyeste punkt er nå inni denne tunnelen (1237&nbsp;moh.)

Både Vossebanen og Bergensbanens vestlige del har ligget utsatt til. Det er derfor foretatt en rekke traséendringer i årenes løp, helst ved at strekninger er lagt inn i tunnel. De to største traséomleggingene var åpningen av [[Ulrikstunnelen]] i 1964 (ligger egentlig på Vossebanen), og Finsetunnelen i 1993. Alle disse endringene har ført til at banen mellom [[Hønefoss]] og Bergen er forkortet fra 402,5&nbsp;km i 1909 til 371,3&nbsp;km i dag. Linjeomleggingen i 1964 med [[Ulrikentunnelen]] og [[Arnanipa (tunnel)]] førte til innkorting på 21 km.<ref name=":0" /> Den opprinnelige Vossebanen hadde 50 tunneler (på til sammen 9,5 km) og to store bruer (en over Nygårdsstrømmen ved Bergen sentrum og en over Vosseelva).<ref name="Holos">{{ Kilde bok | forfatter = Holøs, Bjørn | utgivelsesår = 1984 | tittel = Bergensbanen 75 | isbn = 8205153760 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052308078 | side = }}</ref>

[[Thorbjørn Lekve]] var overingeniør og leder for anleggsarbeidet på vestsiden til å begynne med. Senere overtok [[Harald Skavlan]].<ref name="Holos" />

===Sidespor i Bergen===
For tilgang til havneområdet nord for sentrum ble det drevet en tunnel på 1450 meter fra stasjonen til [[Koengen]] (festningen) med spor til [[Skoltegrunnskaien]] og nordover i Sandviken. Nordover ble det laget to korte tunneler ([[Rothaugentunnelen|Rothaugtunnelen]] 194 meter og Sverresborg tunnel 97 meter) langs Sjøgaten. Rothaugtunnelen gikk ut av bruk for godstransport på 1970-tallet og deretter brukt til kollektivtrafikk. På 1990-tallet gikk havnesporet på Skoltegrunnskaien ut av bruk. I 1967 ble det drevet en tunnel (917 meter) under [[Nygårdshøyden]] for å anlegge havnespor vestover til Dokkeskjærskaien.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aspenberg, Nils Carl | utgivelsesår = 1999 | tittel = Fra Roa til Bergen | isbn = 8291448280 | forlag = Baneforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042203014 | side = }}</ref>

==Turistattraksjon==
[[Fil:Klevagjeldsbrua på Bergensbanen, med et passerende tog.jpg|alt=Klevagjeldsbrua på Bergensbanen, med et passerende tog.|miniatyr|Kleva bru på Bergensbanen, med et passerende tog. Fotografert fra [[Rallarvegen (Bergensbanen)|Rallarvegen]].]]
Bergensbanen er i dag en populær turistattraksjon. Den gamle anleggsveien, Rallarvegen, følger banen tett og er en populært turstrekning for både syklister og fotgjengere. Sykler kan leies blant annet på Haugastøl, Finse, Myrdal og i Flåm.<ref>https://www.rallarvegen.com/sykkelutleie</ref> Fra Myrdal går en spektakulær sidebane (20&nbsp;km) til [[Flåm]]. [[Flåmsbana]] er i dag en turistbane. Den har trafikk hele året, men det går færre tog i vinterhalvåret.
== Stasjoner på Bergensbanen ==
[[Fil:510. Vossebanen, Parti mellem Tr. og Vaksdal (6788215588).jpg|thumb|Mellom Trengereid og Vaksdal på Vossebanen{{foto|Axel Lindahl}}]]
[[Fil:Hønefoss Bro - Bergensbanen langs Krøderen (5573181529).jpg|miniatyr|[[Jernbanebro]] over [[Ådalselva]] ved Hønefoss]]
[[Fil:Bergen Railway Station facade.JPG|thumb|Jernbanestasjonen i Bergen{{foto|Snorri Matthiasson}}]]
[[Randsfjordbanen]] og Bergensbanen ble knyttet sammen i 1909 på [[Hønefoss]]. Opprinnelig kjørte Bergensbanens tog via [[Gjøvikbanen]] til [[Roa]] og [[Roa–Hønefosslinjen]] videre til [[Hønefoss stasjon]]. Etter at [[Oslotunnelen]] ble åpnet ble persontogene kjørt via Drammen. De avstander som oppgis her er i henhold til dagens kjørerute, som går via Hønefoss og Drammen til Oslo. Denne er 34,64&nbsp;km lenger enn ruten Hønefoss–Roa–Oslo.

===Linjekart===
<small>Kilometrering i parentes er via Roa.</small>

{{BS-tabell
|grupper=
{{filtergruppe|tekst0=Vis
|vis1=U|tekst1=Buskerud,  
|vis2=R|tekst2=Vestland}}
{{filtergruppe
|tekst0=Vis
|vis1=B|tekst1=bruer|start1=ja
|vis2=T|tekst2=tunneler under 300 m|start2=nei}}
{{filtergruppe|tekst0=Vis
|vis1=V|tekst1=veier,  
|vis2=H|tekst2=historikk,  
|vis3=D|tekst3=driftsanlegg}}}}
{{BS|{{BSi|4}}}}
{{JBS3|LSTR+l|LSTRq|ABZg+r|||se [[Gjøvikbanen]]|}}
{{JBS3|LSTR||BHF|0,00 km|[[Oslo sentralstasjon|'''Oslo S''']]|(1854)|}}
{{JBS3|LSTR||LSTR|||se [[Drammenbanen]]}}
{{JBS3|LSTR|exSTRc2|eABZg3|||[[Ringeriksbanen]], under planlegging<ref>{{Kilde www
|url=http://www.jernbaneverket.no/no/Prosjekter/Utredninger/Utredningsartikler/Bergensbanens-forkortelse-Ringeriksbanen/
 |tittel=Bergensbanens forkortelse, Ringeriksbanen
 |besøksdato= 2008-04-04
 |forfatter=Njål Svingheim
 |utgivelsesdato=2007-08-31
 |utgiver=[[Jernbaneverket]]
}}</ref>}}
{{BS|{{BSi|d|BHF||LSTR|O={{BSi|d||exSTR+1|exSTRc4}}}}||[[Roa]]}}
{{JBS5|dLSTRq|ABZgr|exSTR|BHF|d|52,86 km|[[Drammen stasjon|'''Drammen''']]|(1866)|2,2&nbsp;moh.}}
{{JBS3|LSTR|exSTR|LSTR|||se [[Randsfjordbanen]]|}}
{{JBS3|LSTR|exHST|LSTR||[[Sundvollen]]||68 moh.}}
{{JBS3|LKRWl|xKRWg+lr|LKRWr|||[[Roa-Hønefossbanen]] fra [[Roa]]|}}
{{JBS|BHF|{{JBSkm|124,21 km|(89,57 km)}}|[[Hønefoss stasjon|'''Hønefoss''']]|(1868)|96,8&nbsp;moh.}}
{{JBS3|dLSTRq|ABZgr|d|||[[Randsfjordbanen]] til [[Hen (Ringerike)|Hen]]|}}
{{JBS|eABZg+l|||[[Hønefoss stasjon#Storskjæringa|provisorisk forbindelse]] til Randsfjordbanen (1909–12)|vis=UH}}
{{JBS|eHST|(91,50 km)|''[[Sørumtoppen holdeplass|Sørumtoppen]]''|''(1954–1970)''|vis=UH}}
{{JBS|SKRZ-Yu|||{{riksvei|E16}} Ve bru|vis=UV}}
{{JBS|eHST|(92,49 km)|''[[Weksal]]''|''(holdeplass, 1930–1970)''|vis=UH}}
{{JBS|eHST|(93,12 km)|''[[Ramsrud holdeplass|Ramsrud]]''|''(holdeplass, 1930–1970)''|vis=UH}}
{{JBS|eHST|(94,33 km)|''[[Halsteinrud]]''|''(holdeplass, 1930–1970)''|vis=UH}}
{{JBS|eHST|(96,22 km)|''[[Nøkleby (Ringerike)|Nøkleby]]''|''(1915–1970)''|146&nbsp;moh.|vis=UH}}
{{JBS|eABZgr|||''sidespor til omformerstasjon|vis=UHD}}
{{JBS|TUNNEL2|(97,36 km)|Tveit-tunnelen|(115 m)|vis=UT}}
{{JBS|eHST|(98,38 km)|''[[Heggen (Ringerike)|Heggen]]''|''(1930–1970)''|vis=UH}}
{{JBS|hSKRZ-Ea|||{{fylkesvei|2876}} Vemeveien|vis=UBV}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|2876}} Vemeveien|altvis=UbV}}
{{JBS|hKRZWe||Heggen bru|over [[Hegga (Ringerike)|Hegga]]|vis=UBV}}
{{JBS|hKRZWae||Heggen bru|over [[Hegga (Ringerike)|Hegga]]|altvis=UBv}}
{{JBS|eHST|(99,42 km)|''[[Østveme holdeplass|Østveme]]''|''(1930–1970)''|vis=UH}}
{{JBS|DST|{{JBSkm|135,09 km|(100,45 km)}}|[[Veme stasjon|Veme]]|(1909)|126&nbsp;moh.|vis=UH-UD}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|2878}} Vemeveien|vis=UV}}
{{JBS|eHST|(102,10 km)|''[[Borglund]]''|''(1930–1970)''|vis=UH}}
{{JBS|eHST|(102,57 km)|''[[Fonkalsrud]]''|''(1930–1970)''|vis=UH}}
{{JBS|hKRZWae|(102,81 km)|Fonkalsrud bru|over [[Væla (Soknedalen i Ringerike)|Væla]] (20 m)|vis=UB}}
{{JBS|eHST|(103,38 km)|''[[Jonsrud]]''|''(1930–1970)''|vis=UH}}
{{JBS|eHST|(104,73 km)|''[[Gardhammar]]''|''(1930–1970)''|vis=UH}}
{{JBS|eHST|{{JBSkm|141,21 km|(106,57 km)}}|''[[Bårnås holdeplass|Bårnås]]''|''(1913–1970)''|140&nbsp;moh.|vis=UH}}
{{JBS|eHST|(107,95 km)|''[[Evjen holdeplass|Evjen]]''|''(1930–1970)''|vis=UH}}
{{JBS|eHST|(109,25 km)|''[[Skraperud]]''|''(1930–1970)''|vis=UH}}
{{JBS|eHST|(110,16 km)|''[[Lofthus (Ringerike)|Lofthus]]''|''(1930)''|vis=UH}}
{{JBS|ABZgr|(110,52 km)||sidespor til [[Soknabruket]]|vis=UD}}
{{JBS|hKRZWae|(111,56 km)|Sokna bru|over [[Sogna]] (34 m)|vis=UB}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|2884}} Strømsoddveien|vis=UV}}
{{JBS|DST|{{JBSkm|146,63 km|(111,99 km)}}|[[Sokna stasjon|Sokna]]|(1909)|143&nbsp;moh.|vis=UH-UD}}
{{JBS|SKRZ-Yo|||{{riksvei|7}} Øvergarden jernbanebru|vis=UV}}
{{JBS|eHST|(113,80 km)|''[[Kroksrud]]''|''(1934–1984)''|vis=UH}}
{{JBS|TUNNEL2|(114,36 km)|Ulsrud-tunnelen|(106 m)|vis=UT}}
{{JBS|TUNNEL2|(114,53 km)|Rud-tunnelen|(31 m)|vis=UT}}
{{JBS|eHST|(115,10 km)|''[[Grindbakken (Ringerike)|Grindbakken]]''|''(1930–1984)''|vis=UH}}
{{JBS|TUNNEL2|(116,16 km)|Juvet-tunnelen|(163 m)|vis=UT}}
{{JBS|eHST|(116,54 km)|''[[Juve]]''|''(1932–1984)''|vis=UH}}
{{JBS|TUNNEL2|(117,02 km)|Store Langvassoset-tunnelen|(331 m)|vis=U}}
{{JBS|TUNNEL2|(117,39 km)|Lille Langvassoset-tunnelen|(38 m)|vis=UT}}
{{JBS|eHST|(117,60 km)|''[[Langvassoset holdeplass|Langvassoset]]''|''(1949–1984)''|vis=UH}}
{{JBS|BST|{{JBSkm|155,24 km|(120,60 km)}}|[[Rallerud stoppested|Rallerud]]|(1914–1984, blokkpost)|239&nbsp;moh.|vis=UH-UD}}
{{JBS|eHST|(123,14 km)|''[[Hansomplass holdeplass|Hansomplass]]''|''(1930–1984)''|vis=UH}}
{{JBS|eHST|(125,20 km)|''[[Haversting holdeplass|Haversting]]''|''(1930–1984)''|vis=UH}}
{{JBS|TUNNEL1|(125,33 km)|[[Haverstingtunnelen]]|(2&nbsp;300 m)|vis=U}}
{{JBS|TUNNEL2||Øvre lille Ørgenvika-tunnelen|(66 m)|vis=UT}}
{{JBS|TUNNEL2||Nedre lille Ørgenvika-tunnelen|(120 m)|vis=UT}}
{{JBS|eBHF|''162,92 km''|''[[Ørgenvika stasjon|Ørgenvika]]''|''(1909–1986)''|269&nbsp;moh.|vis=UH}}
{{JBS|TUNNEL2||Lange Ørgenvika tunnel|(193 m)|vis=UT}}
{{JBS|TUNNEL2||Trolldalen tunnel|(634 m)|vis=U}}
{{JBS|PSL|164,34 km|Trolldalen|(1986)|vis=UD}}
{{JBS|TUNNEL2||Nedre Trolldal tunnel|(153 m)|vis=UT}}
{{JBS|TUNNEL2||Dragonbråten-tunnelen|(123 m)|vis=UT}}
{{JBS2|d|evSHI2gl-|||''gammel linje''|vis=UH}}
{{JBS3|d|dSTR|exdTUNNEL2||''Øvre Lindelia-tunnelen''|''(73 m)''|vis=UTH}}
{{JBS3|d|dSTR|exdTUNNEL2||''Midtre Lindelia-tunnelen''|''(39 m)''|vis=UTH}}
{{JBS3|d|dTUNNEL1|exdSTR||Lindelia-tunnelen|(872 m)|vis=UH}}
{{JBS|TUNNEL1||Lindelia-tunnelen|(872 m)|altvis=Uh}}
{{JBS3|d|dSTR|exdTUNNEL2||''Nedre Lindelia-tunnelen''|''(211 m)''|vis=UTH}}
{{JBS2|d|evSHI2g+l-|||''gammel linje''|vis=UH}}
{{JBS|TUNNEL2||Leknes-tunnelen|(199 m)|vis=UT}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|2900}} Sørbygde|vis=UV}}
{{JBS|eHST||''[[Sønsteby holdeplass|Sønsteby]]''|''(1930–1984)''|vis=UH}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|2900}} Trommaldvegen|vis=UV}}
{{JBS|eHST||''[[Trommald holdeplass|Trommald]]''|''(1931–1984)''|vis=UH}}
{{JBS|DST|175,42 km|[[Gulsvik stasjon|Gulsvik]]|(1907)|vis=UH-UD}}
{{JBS2|d|evSHI2gl-|||''gammel linje''|vis=UH}}
{{JBS3|d|dSTR|exdTUNNEL2||''[[Hallingporten (veitunnel)|Østre Gulsviktunnelen]]''|''(130 m)''|vis=UTH}}
{{JBS3|d|dTUNNEL1|exdSTR||Gulsvik-tunnelen|(1&nbsp;002 m)|vis=UH}}
{{JBS|TUNNEL1||Gulsvik-tunnelen|1&nbsp;002 m)|altvis=Uh}}
{{JBS3|d|dSTR|exdTUNNEL2||''Midtre Gulsviktunnelen''|''(11 m)''|vis=UTH}}
{{JBS3|d|dSTR|exdTUNNEL2||''Vestre Gulsviktunnelen''|''(230 m)''|vis=UTH}}
{{JBS2|d|evSHI2g+l-|||''gammel linje''|vis=UH}}
{{JBS|TUNNEL2||Store Haremo-tunnelen|(415 m)|vis=U}}
{{JBS|TUNNEL2||Lille Haremo-tunnelen|(63 m)|vis=UT}}
{{JBS|eHST||''Flatsjø''|''(1930–1984)''|vis=UH}}
{{JBS|eHST||''Buøyni''|''(1935–1984)''|vis=UH}}
{{JBS|TUNNEL2||Flå-tunnelen|(30 m)|vis=UT}}
{{JBS|BHF|186,64 km|'''[[Flå stasjon|Flå]]'''|(1907)|155,0&nbsp;moh.}}
{{JBS|hKRZWae||Bru over [[Saulidelva]]|(24 m)|vis=UB}}
{{JBS|eHST||''Hei''|''(1935–1984)''|vis=UH}}
{{JBS|eHST||''Kvie''|''(1930–1947)''|vis=UH}}
{{JBS|eHST||''Jorde''|''(1947–1984)''|vis=UH}}
{{JBS|TUNNEL2||Østre Gaptjernnatten-tunnelen|(28 m)|vis=UT}}
{{JBS|TUNNEL2||Vestre Gaptjernnatten-tunnelen|(48 m)|vis=UT}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|2904}} Austsidevegen|vis=UV}}
{{JBS|BST|194,51 km|[[Austvoll stoppested|Austvoll]]|(1907–1984, blokkpost)|vis=UH-UD}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|2904}} Austsidevegen|vis=UV}}
{{JBS|TUNNEL2||Mælebråten-tunnelen|(56 m)|vis=UT}}
{{JBS|TUNNEL2||Tjærenatten-tunnelen|(247 m)|vis=UT}}
{{JBS|TUNNEL1||Østre Kolsrud-tunnelen|(340 m)|vis=U}}
{{JBS|eDST|''198,61 km''|''[[Kolsrud stoppested|Kolsrud]]''|''(1914–1984)''|vis=UH}}
{{JBS|TUNNEL2||Midtre Kolsrud-tunnelen|(26 m)|vis=UT}}
{{JBS|TUNNEL2||Vestre Kolsrud-tunnelen|(48 m)|vis=UT}}
{{JBS|TUNNEL2||Nøbb-tunnelen|(98 m)|vis=UT}}
{{JBS|TUNNEL2||Kleven-tunnelen|(35 m)|vis=UT}}
{{JBS|TUNNEL2||Rauk-tunnelen|(90 m)|vis=UT}}
{{JBS|DST|204,61 km|[[Bergheim stoppested|Bergheim]]|(1913)|vis=UH-UD}}
{{JBS|TUNNEL2||Sevre-tunnelen|(291 m)|vis=UT}}
{{JBS|eHST||''Velta''|''(1938–1984)''|vis=UH}}
{{JBS|TUNNEL2||Geitsund-tunnelen|(64 m)|vis=UT}}
{{JBS|TUNNEL2||Børtnes-tunnelen|(71 m)|vis=UT}}
{{JBS|TUNNEL2||Løvik-tunnelen|(22 m)|vis=UT}}
{{JBS|eDST|''208,41 km''|''[[Bromma stasjon|Bromma]]''|''(1907)''|vis=UH}}
{{JBS|TUNNEL2||Gråsult-tunnelen|(57 m)|vis=UT}}
{{JBS|TUNNEL2||Nordhagen-tunnelen|(51 m)|vis=UT}}
{{JBS|BST|(176,83 km)|Støe|(1936–1984, blokkpost)|vis=UH-UD}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|2906}} Liagardan|vis=UV}}
{{JBS|eHST|''213,47 km''|''[[Liodden stoppested|Liodden]]''|''(1913–1984)''|vis=UH}}
{{JBS|TUNNEL2||Blingsmo-tunnelen|(60 m)|vis=UT}}
{{JBS|hKRZWae||Heggen bru|over [[Todøla]] (25 m)|vis=UB}}
{{JBS|eHST||''Grønna''|''(1931–1984)''|vis=UH}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|2908}} Blingsmovegen|vis=UV}}
{{JBS|BHF|220,06 km|'''[[Nesbyen stasjon|Nesbyen]]'''|(1907)|168,8&nbsp;moh.}}
{{JBS|eHST||''Gunnbjørnsdokk''|''(1930–1984)''|vis=UH}}
{{JBS2|BS2+l|eBS2+r|||''gammel linje''|vis=UH}}
{{JBS2|STR|exhKRZWae||''[[Falkenhorst Brücke]]''|vis=UH}}
{{JBS2|SKRZ-Eu|exSTR|||{{fylkesvei|2908}} Rudvegen|vis=UVH}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|2908}} Rudvegen|altvis=UVh}}
{{JBS2|hKRZWae|exSTR||[[Svenkerud bru]]|over [[Hallingdalselva]] (53 m)|vis=UBH}}
{{JBS|hKRZWae||[[Svenkerud bru]]|over [[Hallingdalselva]] (53 m)|altvis=UBh}}
{{JBS2|SKRZ-Yo|exSTR|||{{riksvei|7}} Hallingdalsvegen (ca. 15 m)|vis=UVH}}
{{JBS|SKRZ-Yo|||{{riksvei|7}} Hallingdalsvegen (ca. 15 m)|altvis=UVh}}
{{JBS2|BS2l|eBS2r|||''gammel linje''|vis=UH}}
{{JBS|BST|229,22 km|[[Svenkerud stoppested|Svenkerud]]|(1914–1984, blokkpost)|vis=UH-UD}}
{{JBS|eHST||''Eikle''|''(1935–1970)''|vis=UH}}
{{JBS|BHF|237,02 km|'''[[Gol stasjon|Gol]]'''|(1907)|207,4&nbsp;moh.}}
{{JBS|BST|(210,66 km)|Rotneim|(1930–1984, blokkpost)|vis=UH-UD}}
{{JBS|eHST||''Trillhus''|''(1931–1984)''|vis=UH}}
{{JBS|PSL|252,49 km|[[Torpo stasjon|Torpo]]|(1907)|326,6 moh.|vis=UH-UD}}
{{JBS|eHST||''Torpemoen''|''(1958–1984)''|vis=UH}}
{{JBS|eHST||''Sando''|''(1931–1970)''|vis=UH}}
{{JBS|eHST|''259,81 km''|''[[Jegermoen holdeplass|Jegermoen]]''|''(1954–1984)''|vis=UH}}
{{JBS|BHF|262,85 km|'''[[Ål stasjon|Ål]]'''|(1907)|436,6&nbsp;moh.}}
{{JBS|DST|276,20 km''|''[[Hol stasjon|Hol]]''|''(1907)|vis=UH-UD}}
{{JBS|hKRZWae||Breidfoss bru|over [[Usta]]|(41,4 m)|vis=UB}}
{{JBS|eHST||''Breidfoss''|''(1931–1971)''|vis=UH}}
{{JBS|SKRZ-Yo|||{{riksvei|7}} Lienveien|vis=UV}}
{{JBS|eHST||''Bardøla''|''(1947–1971)''|vis=UH}}
{{JBS|BHF|287,38 km|'''[[Geilo stasjon|Geilo]]'''|(1907)|794,2&nbsp;moh.}}
{{JBS|TUNNEL2||Såbal-tunnelen|(313 m)|vis=U}}
{{JBS|TUNNEL2||Ustaoset-tunnelen|(101 m)|vis=UT}}
{{JBS|BHF|299,31 km|'''[[Ustaoset stasjon|Ustaoset]]'''|(1912)|990,6&nbsp;moh.}}
{{JBS|TUNNEL2||Karistøl-tunnelen|(37 m)|vis=UT}}
{{JBS|BHF|310,14 km|'''[[Haugastøl stasjon|Haugastøl]]'''|(1908)|988,0&nbsp;moh.}}
{{JBS|SKRZ-Yu|||{{riksvei|7}} Haugastølveien|vis=UV}}
{{JBS2|BS2+l|eBS2+r|||''gammel linje''|vis=UH}}
{{JBS2|tSTRa|exSTR||Gråskallen-tunnelen|(2 710 m)|vis=UH}}
{{JBS|tSTRa||Gråskallen-tunnelen|(2 710 m)|altvis=Uh}}
{{JBS2|tÜST|exSTR|(288,89 km)|Tunga|krysningsspor|vis=UHD}}
{{JBS|tÜST|(288,89 km)|Tunga|krysningsspor|altvis=UhD}}
{{JBS2|tSTRe|exDST||''Tunga stasjon''|vis=UH}}
{{JBS|tSTRe|altvis=Uh}}
{{JBS2|BS2l|eBS2r|||''gammel linje''|altvis=UsH}}
{{JBS2|STR+GRZq|exSTR+GRZq|||[[Buskerud]]–[[Hordaland]]|vis=URH}}
{{JBS|STR+GRZq|||[[Buskerud]]–[[Vestland]]|altvis=us-Uh-Rh-UrH-uRH}}
{{JBS2|BS2+l|eBS2+r|||''gammel linje''|altvis=uRH}}
{{JBS2|TUNNEL2|exSTR||Kongsnut|(1995, 415 m)|vis=RH}}
{{JBS|TUNNEL2||Kongsnut|(1995, 415 m)|altvis=Rh}}
{{JBS2|BS2l|eBS2r|||''gammel linje''|vis=RH}}
{{JBS|BHF|336,74 km|'''[[Finse stasjon|Finse]]'''|(1908)|1222,2&nbsp;moh.}}
{{JBS3||eKRWgl|exKRW+r|||gammel linje (1993)|vis=RH}}
{{JBS3||tSTRa|exSTR||[[Finsetunnelen]]|(1993, 10&nbsp;300 m)|1 237&nbsp;moh.|vis=RH}}
{{JBS|tSTRa||[[Finsetunnelen]]|(1993, 10&nbsp;300 m)|1 237&nbsp;moh.|altvis=Rh}}
{{JBS3||tSTR|exPSL|(312,28 km)|[[Kvinå]]|(1959)|vis=RH}}
{{JBS3||tÜST|exSTR|344,15 km|Fagernut|krysningsspor|vis=RHD}}
{{JBS|tÜST|344,15 km|Fagernut|krysningsspor|altvis=RhD}}
{{JBS3||tSTR|exSTR|(313,00 km)|[[Taugevatn]]|(se artikkelen)|1300&nbsp;moh.|vis=RH}}
{{JBS3||tSTR|exTUNNEL2|||(ca. 300 m)|vis=RH}}
{{JBS3||tSTR|exTUNNEL2|||(ca. 850 m)|vis=RH}}
{{JBS3|exSTR+l|etKRZ|exSTRr|vis=RH}}
{{JBS3|exSTR|tSTRe|vis=RH}}
{{JBS|tSTRe|altvis=Rh}}
{{JBS3|exKRWl|eKRWg+r||353,21 km|[[Høgheller]] grenpunkt|gammel linje (1993)|vis=RH}}
{{JBS|TUNNEL2||Øvre Høgda-tunnelen|(143 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Nedre Høgda-tunnelen|(80 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Øvre Høgheller-tunnelen|(106m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Nedre Høgheller-tunnelen|(154 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Øvre Midtstua-tunnelen|(55 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Nedre Midtstua-tunnelen|(55 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Skara-tunnelen|(66 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Skomå-tunnelen|(52 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Hallingskeid-tunnelene|(111 m)|vis=RT}}
{{JBS|BHF|357,44 km|'''[[Hallingskeid stasjon|Hallingskeid]]'''|(1908)|1110,1&nbsp;moh.}}
{{JBS|TUNNEL2||Østre Hallingskeid-tunnelen|(103 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Vestre Hallingskeid-tunnelen|(78 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Grøndalshalsen-tunnelen|(265 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Øvre Tjoadal-tunnelen|(486 m)|vis=R}}
{{JBS|TUNNEL2||Midtre Tjoadal-tunnelen|(41 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Nedre Tjoadal-tunnelen|(72 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Øvre Grøndalen-tunnelen|(242 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Nedre Grøndalen-tunnelen|(163 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Klevefeten-tunnelen|(154 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Kleven-tunnelen|(136 m)|vis=RT}}
{{JBS|hKRZWae||Kleva bru|over [[Moldåa]]|(30 m)|vis=RB}}
{{JBS|TUNNEL2||Klevenosi-tunnelen|(126 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Øvre Lillekleven-tunnelen|(54 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Nedre Lillekleven-tunnelen|(146 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Seltuft-tunnelen|(45 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Øvre Seltuftberg-tunnelen|(279 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Nedre Seltuftberg-tunnelen|(96 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Øvre Bodladal-tunnelen|(55 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Nedre Bodladal-tunnelen|(21 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL1||Reinunga-tunnelen|(1&nbsp;820 m)|vis=R}}
{{JBS|TUNNEL2||Styvedalen-tunnelen|(65 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Lille Geithammer-tunnelen|(76 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Midtre Geithammer-tunnelen|(39 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Store Geithammer-tunnelen|(584 m)|vis=R}}
{{JBS|TUNNEL2||Myrdalsleite-tunnelen|(31 m)|vis=RT}}
{{JBS3|dLSTRq|ABZg+r|d|||[[Flåmsbana]]|}}
{{JBS|BHF|370,44 km|'''[[Myrdal stasjon|Myrdal]]'''|(1908)|866,8&nbsp;moh.}}
{{JBS|TUNNEL1||[[Gravhalstunnelen]]|(1908, 5&nbsp;311 m)|vis=R}}
{{JBS|HST|376,79 km|[[Upsete holdeplass|Upsete]]|(1908)|850,2&nbsp;moh.}}
{{JBS|TUNNEL2||Upsete-tunnelen|(430 m)|vis=R}}
{{JBS|TUNNEL2||Langvasstunnelen|(79 m)|vis=RT}}
{{JBS|HST|(344,80 km)|[[Vieren holdeplass|Vieren]]|(1948)}}
{{JBS|BST|(345,00 km)|Vieren|blokkpost|vis=RD}}
{{JBS|TUNNEL2||Langvannsoset-tunnelen|(115 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Øvre Ørneberget-tunnelen|(140 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Nedre Ørneberget-tunnelen|(76 m)|vis=RT}}
{{JBS|HST|382,14 km|[[Ørneberget holdeplass|Ørneberget]]|(1958)|753,6 moh.|}}
{{JBS|TUNNEL1||Kleivane-tunnelen|(1&nbsp;220 m)|vis=R}}
{{JBS|TUNNEL2||Ljosandal-tunnelen|(253 m)|vis=RT}}
{{JBS|HST|384,01 km|[[Ljosanbotn holdeplass|Ljosanbotn]]|(1948)|706,1 moh.|}}
{{JBS|TUNNEL2||Helle-tunnelen|(29 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Rjoandal-tunnelen|(229 m)|vis=RT}}
{{JBS|BHF|388,86 km|'''[[Mjølfjell stasjon|Mjølfjell]]'''|(1908)|627,2&nbsp;moh.}}
{{JBS|TUNNEL2||Almenningen-tunnelen|(15 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Grytestølen-tunnelen|(70 m)|vis=RT}}
{{JBS|eHST|392,19km|[[Eggjareid holdeplass|Eggjareid]]|(1936)|vis=RH}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|5386}} Raundalsvegen|vis=RV}}
{{JBS|eHST|394,44 km|[[Volli holdeplass|Volli]]|(1936)|vis=RH}}
{{JBS|TUNNEL2||Øvre Vold-tunnelen|(59 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Midtre Vold-tunnelen|(78 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Nedre Vold-tunnelen|(28 m)|vis=RT}}
{{JBS|BHF|397,37 km|[[Reimegrend stasjon|Reimegrend]]|(1908)|464,6 moh.}}
{{JBS|TUNNEL1||Store Skiple-tunnelen|(564 m)|vis=R}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|5386}} Raundalsvegen|vis=RV}}
{{JBS|HST|400,94 km|[[Skiple holdeplass|Skiple]]|(1931)}}
{{JBS|TUNNEL2||Lille Skiple-tunnelen|(150 m)|vis=RT}}
{{JBS|HST|(369,40 km)|[[Øyeflaten holdeplass|Øyeflaten]]|(1931)}}
{{JBS|TUNNEL2||Bø-tunnelen|(89 m)|vis=RT}}
{{JBS|BHF|(371,52 km)|[[Urdland stasjon|Urdland]]|(1908)|}}
{{JBS|TUNNEL1||Urdland-tunnelen|(545 m)|304,0 moh.|vis=R}}
{{JBS|TUNNEL2||Rastadlia I-tunnelen|(57 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Rastadlia II-tunnelen|(229 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Rastadlia III-tunnelen|(248 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Rastadlia IV-tunnelen|(313 m)|vis=R}}
{{JBS|HST|410,54 km|[[Kløve holdeplass|Kløve]]|(1931)|}}
{{JBS|BST|(378,54 km)|Ygre|blokkpost|vis=RM}}
{{JBS|HST|413,67 km|[[Ygre stasjon|Ygre]]|(1908)|168,0 moh.}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|5386}} Tjukkebygdvegen|vis=RV}}
{{JBS|TUNNEL2||Ygre-tunnelen|(62 m)|vis=RT}}
{{JBS|HST|(381,56 km)|[[Gjerdåker holdeplass|Gjerdåker]]|(1941)}}
{{JBS|TUNNEL2||Tvilde-tunnelen|(338 m)|vis=R}}
{{JBS|hKRZWae|||[[Strandaelvi]]|(59 m)|vis=RB}}
{{JBS|SKRZ-Yo|||{{riksvei|E16}} Strandavegen (ca. 15 m)|vis=RV}}
{{JBS3||STR|exLSTR|||[[Hardangerbanen]] (nedlagt)|vis=RH}}
{{JBS3||STR|KDSTxa||[[Palmafoss stasjon|Palmafoss]]|(1935)|vis=RHD}}
{{JBS3||STR|KDSTa||[[Palmafoss stasjon|Palmafoss]]|(1935)|altvis=RhD}}
{{JBS3||KRWg+l|KRWr|vis=RH-RD}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|5402}} Ringheimsvegen|vis=RV}}
{{JBS|BHF|419,96 km|[[Voss stasjon|'''Voss''']]|(1883)|56,5&nbsp;moh.}}
{{JBS2|BS2+l|eBS2+r|||[[Gamle Vossebanen]] (nedlagt og fjernet)|vis=RH}}
{{JBS2|TUNNEL1|exLSTR||Kvålsåsen-tunnelen|(1990, 4&nbsp;923 m)|vis=RH}}
{{JBS|TUNNEL1||Kvålsåsen-tunnelen|(1990, 4&nbsp;923 m)|altvis=Rh}}
{{JBS2|BS2l|eBS2r|vis=RH}}
{{JBS|BHF|(392,55 km)|[[Bulken stasjon|Bulken]]|(1883)}}
{{JBS|TUNNEL2||Bulken-tunnelen|(705 m)|vis=R}}
{{JBS|SKRZ-Yu|||{{riksvei|E16}} (ca. 30 m)|vis=RV}}
{{JBS|hKRZWae|||[[Vosso]]|(48 m)|vis=RB}}
{{JBS|HST|(396,16 km)|[[Seimsgrend holdeplass|Seimsgrend]]|(1936)}}
{{JBS|TUNNEL2||Ho-tunnelen|(710 m)|vis=R}}
{{JBS|eHST||''Saghaug''|''(1936)''|vis=RH}}
{{JBS|TUNNEL2||Skorve-tunnelen|(7 m)|vis=RT}}
{{JBS|BHF|(403,66 km)|[[Evanger stasjon|Evanger]]|(1883)}}
{{JBS|TUNNEL1||Hærnes-tunnelen|(3&nbsp;336 m)|vis=R}}
{{JBS|eHST||''Hærnesvik''|''(1936)''|vis=RH}}
{{JBS|TUNNEL1||Kattegjelet-tunnelen|(529 m)|vis=R}}
{{JBS|TUNNEL2||Kattegjel viadukt-tunnelen|(19 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Lillevik-tunnelen|(292 m)|vis=RT}}
{{JBS|eHST|(410,24 km)|[[Jørnevik holdeplass|Jørnevik]]|(1936)|vis=RH}}
{{JBS|TUNNEL1||Røvstona-tunnelen|(542 m)|vis=R}}
{{JBS|BHF|(414,13 km)|[[Bolstadøyri stasjon|Bolstadøyri]]||}}
{{JBS2|eBS2+l|BS2+r|||[[Gamle Vossebanen]] (nedlagt og fjernet)|vis=RH}}
{{JBS2|exLSTR|TUNNEL2||Bolstad-tunnelen|(110 m)|vis=RTH}}
{{JBS|TUNNEL2||Bolstad-tunnelen|(110 m)|altvis=RTh}}
{{JBS2|exLSTR|TUNNEL1||[[Trollkona tunnel]]|(1987, 8&nbsp;043m)|vis=RH}}
{{JBS|TUNNEL1||[[Trollkona tunnel]]|(1987, 8&nbsp;043m)|altvis=Rh}}
{{JBS2|eBS2l|BS2r|vis=RH}}
{{JBS|TUNNEL2||Holhøyden-tunnelen|(73 m)|vis=RT}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|5400}} Bråtet|vis=RV}}
{{JBS|BHF|(425,29 km)|'''[[Dale stasjon|Dale]]'''|(1883)|43,4&nbsp;moh.}}
{{JBS|eABZg+r|||Dalegården Spor|vis=RHD}}
{{JBS|SKRZ-Yu|||{{riksvei|E16}} Vaksdalsvegen|vis=RV}}
{{JBS|TUNNEL2||Dalebrygga-tunnelen|(475 m)|vis=R}}
{{JBS|TUNNEL2||Daleura-tunnelen|(29 m)|vis=RT}}
{{JBS|eHST||''Hellestræ''|''(1936)''|vis=RH}}
{{JBS|hKRZWae||Stanghelle bru|(32,8 m)|vis=RB}}
{{JBS|BHF|(432,22 km)|[[Stanghelle stasjon|Stanghelle]]|(1883)}}
{{JBS|TUNNEL1||Hetta-tunnelen|(1&nbsp;243 m)|vis=R}}
{{JBS|eHST||''Fossmarkli''|''(1936)''|vis=RH}}
{{JBS|TUNNEL2||Lille Fossmark I-tunnelen|(38 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Lille Fossmark II-tunnelen|(93 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL1||Store Fossmark-tunnelen|(742 m)|vis=R}}
{{JBS|TUNNEL2||Skreien I-tunnelen|(300 m)|vis=R}}
{{JBS|TUNNEL1||Skreien II-tunnelen|(662 m)|vis=R}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|5408}} Kaivegen}}
{{JBS|BHF|475,17 km|'''[[Vaksdal stasjon|Vaksdal]]'''|(1883)|16,0&nbsp;moh.}}
{{JBS|STRo||Vaksdal bru|(22 m)|vis=R}}
{{JBS|TUNNEL2||Vaksdal-tunnelen|(180 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Boge I-tunnelen|(70 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Boge II-tunnelen|(81 m)|vis=RT}}
{{JBS|HST|(442,36 km)|Bogegrend|(1938)|vis=R}}
{{JBS2|eBS2+l|BS2+r|||[[Gamle Vossebanen]] (nedlagt og fjernet)|vis=RH}}
{{JBS2|exLSTR|TUNNEL2||Bogelia hvelv I-tunnelen|(92 m)|vis=RTH}}
{{JBS|TUNNEL2||Bogelia hvelv I-tunnelen|(92 m)|altvis=RTh}}
{{JBS2|exLSTR|TUNNEL2||Bogelia hvelv II-tunnelen|(37 m)|vis=RTH}}
{{JBS|TUNNEL2||Bogelia hvelv II-tunnelen|(37 m)|altvis=RTh}}
{{JBS2|exLSTR|TUNNEL2||Bogelia hvelv III-tunnelen|(30 m)|vis=RTH}}
{{JBS|TUNNEL2||Bogelia hvelv III-tunnelen|(30 m)|altvis=RTh}}
{{JBS2|exLSTR|TUNNEL2||Bogelia hvelv IV-tunnelen|(83 m)|vis=RTH}}
{{JBS|TUNNEL2||Bogelia hvelv IV-tunnelen|(83 m)|altvis=RTh}}
{{JBS2|exLSTR|TUNNEL2||Bogelia hvelv V-tunnelen|(109 m)|vis=RTH}}
{{JBS|TUNNEL2||Bogelia hvelv V-tunnelen|(109 m)|altvis=RTh}}
{{JBS2|exLSTR|TUNNEL2||Kjenes-tunnelen|(410 m)|vis=RH}}
{{JBS|TUNNEL2||Kjenes-tunnelen|(410 m)|altvis=Rh}}
{{JBS2|exLSTR|TUNNEL1||Hananipatunnelen|(1971, 6&nbsp;096 m)|vis=RH}}
{{JBS|TUNNEL1||Hananipatunnelen|(1971, 6&nbsp;096 m)|altvis=Rh}}
{{JBS2|exLSTR|TUNNEL2||Trengereid spor 2 tunnel|(54 m)|vis=RTH}}
{{JBS|TUNNEL2||Trengereid spor 2 tunnel|(54 m)|altvis=RTh}}
{{JBS2|eBS2l|BS2r|vis=RH}}
{{JBS|BHF|487,05 km|[[Trengereid stasjon|Trengereid]]|(1883)|}}
{{JBS|TUNNEL2||Trengereid I-tunnelen|(83 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Sunnes bekk-tunnelen|(83 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Trengereid II-tunnelen|(116 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Slåttabekk-tunnelen|(20 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Risnes I-tunnelen|(26 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Risnes II-tunnelen|(92 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Risnes III-tunnelen|(291 m)|vis=RT}}
{{JBS|eHST||''Risneset''|''(1935)''|vis=RH}}
{{JBS|TUNNEL1||Romslo I-tunnelen|(581 m)|vis=R}}
{{JBS|TUNNEL2||Romslo II-tunnelen|(377m)|vis=R}}
{{JBS|eHST||''Romslo''|''(1935)''|vis=RH}}
{{JBS|TUNNEL1||Songstad I-tunnelen|(583 m)|vis=R}}
{{JBS|TUNNEL2||Songstad II-tunnelen|(330 m)|vis=R}}
{{JBS|TUNNEL2||Songstad III-tunnelen|(295 m)|vis=RT}}
{{JBS2|eBS2+l|BS2+r|||[[Gamle Vossebanen]] (nedlagt og fjernet)|vis=RH}}
{{JBS2|exLSTR|TUNNEL2||Herland-tunnelen|(781 m)|vis=RH}}
{{JBS|TUNNEL2||Herland-tunnelen|(781 m)|altvis=Rh}}
{{JBS2|eBS2l|BS2r|vis=RH}}
{{JBS|eHST|493,27 km|[[Takvam holdeplass|Takvam]]|(1966)|vis=RH}}
{{JBS|TUNNEL2||Takvam-tunnelen|(251 m)|vis=RT}}
{{JBS|TUNNEL2||Tunestveidt-tunnelen|(61 m)|vis=RT}}
{{JBS3|LKRW+l|KRWgr||494,00 km|[[Tunestveit]]|[[Gamle Vossebanen]]|vis=R}}
{{JBS3|LSTR|tSTRa|||Arnanipa-tunnelen|(2&nbsp;190 m)|vis=R}}
{{JBS3|LSTRl|tKRZ|LSTR+r|vis=R}}
{{JBS3||tSTRe|LSTR|vis=R}}
{{JBS3||BHF|LSTR|496,57 km|[[Arna stasjon|'''Arna''']]|(1964)|8,0&nbsp;moh.|vis=R}}
{{JBS|BHF|496,57 km|[[Arna stasjon|'''Arna''']]|(1964)|8,0&nbsp;moh.|altvis=r}}
{{JBS3||SKRZ-Eu|LSTR|||{{fylkesvei|5294}} Reinane|vis=RV}}
{{JBS3||tSTRa|exLSTR||[[Ulrikentunnelen]]|(1964, 7&nbsp;670 m)|vis=R}}
{{JBS3||tBST|exLSTR|(465,34 km)|Skare|blokkpost|vis=RM}}
{{JBS3||tBST|exLSTR|(466,25 km)|Ulriken|blokkpost|vis=RM}}
{{JBS3||tSTRe|exLSTR|vis=R}}
{{JBS3||STRo|exLSTR||Undergang Kalfarveien|(68 m)|vis=RV}}
{{JBS3||SKRZ-Yu|LSTR|||{{riksvei|E39}} Nygårdstangen viadukt|vis=RV}}
{{JBS3||KRWg+l|LKRWr|||sidespor til Solheim på [[Gamle Vossebanen]]|vis=R}}
{{JBS3||KRWgl|KRW+r|vis=RM}}
{{JBS3||STR|DST||Nygårdstangen terminal|vis=RM}}
{{JBS3|KRW+l|KRWgr|TUNNEL1||[[Nygårdshøyden]]|(917 m, 1967)|vis=RHD}}
{{JBS3||STR|TUNNEL1||[[Nygårdshøyden]]|(917 m, 1967)|altvis=RhD}}
{{JBS3|TUNNEL1|STR|STR||Havnebane nord|(1421 m, 1921)|vis=RHD}}
{{JBS3|STR|KBHFe|STR|505,89 km|[[Bergen stasjon|'''Bergen''']]|(1913)|3,9&nbsp;moh.|vis=RHD}}
{{JBS3||KBHFe|STR|505,89 km|[[Bergen stasjon|'''Bergen''']]|(1913)|3,9&nbsp;moh.|altvis=RhD}}
{{JBS|KBHFe|505,89 km|[[Bergen stasjon|'''Bergen''']]|(1913)|3,9&nbsp;moh.|altvis=r-Rd}}
{{JBS3|STR||KDSTe||[[Dokken i Bergen|Dokken]] terminal|vis=RHD}}
{{JBS3|||KDSTe||[[Dokken i Bergen|Dokken]] terminal|altvis=RhD}}
{{JBS3|eABZgr|||||''sidespor til [[Skutevik]]''|vis=RHD}}
{{JBS3|eKDSTe||||''[[Skoltegrunnskaien|Skolten]] havnespor''|vis=RHD}}
|}

*[[Hønefoss stasjon]] ble åpnet i 1868 da Randsfjordbanen sto ferdig. 
*[[Flå]] stasjon ble åpnet i 1907 da Bergensbanen Bergen–Gulsvik ble tatt i bruk. 
*[[Voss stasjon]] ble åpnet i 1883 da [[Gamle Vossebanen|Vossebanen]] sto ferdig.
*[[Arna stasjon]] ble åpnet i 1964 etter åpningen av [[Ulrikentunnelen]].
*[[Bergen gamle stasjon]] lå ved [[Lille Lungegårdsvann]] og ble åpnet i 1883. Den ble nedlagt i 1913 da [[Bergen stasjon]] ble åpnet.
* Storurdi var en vokterbolig på ved km 292,50. Den var bemannet med to familier hele året og ble fraflyttet etter banens elektrifisering i 1964. Storuri eksisterer fortsatt som sommerbolig.

===Gammel linje mellom Haugastøl og Hallingskeid===
{{veibilde|NSB El 18 2245 Tunga.jpg|Toget på vei vestover langs ny trase går inn i tunnel rett øst for Tungevatnet, rester av gammel trase til høyre mot Tunga stasjon, Rallarvegen ved bergfoten.}}
Avstandene nedenfor er oppgitt til Oslo via Roalinjen. Disse er 34,64&nbsp;km kortere enn via Drammen.
{{veibilde|Bergensbanen_finse.jpg|Bergensbanen på Hardangervidda, parti fra den gamle strekningen}}

{{BS-tabell}}
{{JBS|BHF|275,50 km|[[Haugastøl stasjon|Haugastøl]]|(1908)|988,0&nbsp;moh.}}
{{JBS3|KRW+l|xKRWgr||||ny linje via Gråskallentunnelen|}}
{{JBS3|LSTR|exDST||288,70 km|Tunga stasjon||}}
{{JBS3|KRWl|xKRWg+r||||ny linje|}}
{{JBS3||BHF||302,10 km|[[Finse stasjon|Finse]]|(1908)|1222,2&nbsp;moh.}}
{{JBS3|KRW+l|xKRWgr||||ny linje via Finsetunnelen (1993)|}}
{{JBS3|LSTR|exÜST||312,28 km|[[Kvinå]]|(1959)|}}
{{JBS3|LSTR|exSTR||313,00 km|[[Taugevatn]]|(se artikkelen)|1300&nbsp;moh.}}
{{JBS3|LSTR|exTUNNEL2||||(ca. 300 m)|}}
{{JBS3|LSTR|exTUNNEL2||||(ca. 850 m)|}}
{{JBS3|STRl|xKRZ|STR+r|||}}
{{JBS3||xKRWg+l|KRWr|318,57 km|[[Høgheller]] grenpunkt|ny linje (1993)|}}
{{JBS|BHF|322,80 km|[[Hallingskeid stasjon|Hallingskeid]]|(1908)|1110,1&nbsp;moh.}}
|}

===Kommuner og fylker Bergensbanen passerer gjennom===
Slik går dagens bane via Drammen.
{| class="wikitable"
|- bgcolor="#efefef"
!Stasjon
!Kommune
!Fylke||Bane
|-
|[[Oslo sentralstasjon|Oslo S]]
|[[Oslo]]
||[[Oslo]]|| rowspan="5" |[[Drammenbanen]]
|-
|[[Sandvika stasjon|Sandvika]]
|[[Bærum]]
|rowspan=2|[[Akershus]]
|-
|[[Asker stasjon|Asker]]
|[[Asker]]
|-
!
|[[Lier]]
|rowspan=14|[[Buskerud]]
|-
|[[Drammen stasjon|Drammen]]
|[[Drammen]]
|-
!
|[[Nedre Eiker]]|| rowspan="4" |[[Randsfjordbanen]]
|-
|[[Hokksund stasjon|Hokksund]]
|[[Øvre Eiker]]
|-
|[[Vikersund stasjon|Vikersund]]
|[[Modum]]
|-
|[[Hønefoss stasjon|Hønefoss]]
|[[Ringerike]]
|-
!
|[[Krødsherad]]|| rowspan="16" | Bergensbanen
|-
|[[Flå stasjon|Flå]]
|[[Flå]]
|-
|[[Nesbyen stasjon|Nesbyen]]
|[[Nesbyen (kommune)|Nesbyen]]
|-
|[[Gol stasjon|Gol]]
|[[Gol]]
|-
|[[Ål stasjon|Ål]]
|[[Ål]]
|-
|[[Geilo stasjon|Geilo]]
| rowspan="3" |[[Hol (Buskerud)|Hol]]
|-
|[[Ustaoset stasjon|Ustaoset]]
|-
|[[Haugastøl stasjon|Haugastøl]]
|-
|[[Finse stasjon|Finse]]
| rowspan="2" |[[Ulvik]]
| rowspan="7"|[[Vestland]]
|-
|[[Hallingskeid stasjon|Hallingskeid]]
|-
|[[Myrdal stasjon|Myrdal]]
|[[Aurland]]

|-
|[[Voss stasjon|Voss]]
|[[Voss]]
|-
|[[Dale stasjon|Dale]]
|[[Vaksdal]]
|-
|[[Arna stasjon|Arna]]
| rowspan="2" |[[Bergen]]
|-
|[[Bergen stasjon|Bergen]]
|}

==Framtid==
{{Utdatert}}
===Ringeriksbanen===
[[Fil:Map of Bergensbanen with Ringeriksbanen.jpg|thumb|Skisse over Ringeriksbanens trase (i rødt) mellom Sandvika og Hønefoss.]]
Det er planer om å bygge [[Ringeriksbanen]], en ny trase hvor en stor del av strekningen mellom Oslo og Hønefoss etter planen skal gå i [[tunnel]] fra Sandvika til Sundvollen. Avstanden Oslo S-Hønefoss blir da rundt 65&nbsp;km, en innkorting på 60&nbsp;km. Reisetiden vil forkortes med om lag 50 minutter. Anlegget er kostnadsberegnet til 17 milliarder kroner. Prosjektet ble i prinsippet vedtatt av Stortinget 18. juni 1992, uten at det ble bevilget penger. I 2015 ble Ringeriksbanen på nytt tatt inn i nasjonal transportplan, den skal etter planen bygges sammen med ny E16 på samme strekning for å få lavere totalkostnad på de to prosjektene. Bane Nor har arbeidet med å ferdigstille statlig reguleringsplan for prosjektet. Planen ble oversendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet 20. mai 2019, og prosjektet venter på vedtak av Regjeringen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ringeriksbanenoge16/|tittel=Ringeriksbanen og E16 - fellesprosjektet - Bane NOR|besøksdato=2019-12-11|verk=www.banenor.no|arkiv-dato=2021-06-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210624202652/https://www.banenor.no/prosjekter/prosjekter/ringeriksbanenoge16/|url-status=død}}</ref> Åpning av anlegget vil bli i 2030, med byggestart omtrent 2024. Togene får muligheten til å kjøre i 250 km/t, som er i tråd med hastighetskravene for Intercity prosjektet.

===Bergen-Voss===
Nytt dobbeltspor mellom Bergen og Arna ble ferdig i 2024,<ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/prosjekter/alle-prosjekter/dobbeltspor-arna-bergen/|tittel=Dobbeltspor Arna-Bergen {{!}} Bane NOR|besøksdato=2025-04-17|språk=nb-NO|verk=www.banenor.no}}</ref> etter gjennomslag i [[Ulrikstunnelen]]s nye løp 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/byliv/i/0VEb20/dobbeltsporet-arna-bergen-gjennom-ulrikstunnelen-aapner|tittel=Etter ti års bygging: Nå går toget dobbelt så ofte som før|besøksdato=2025-04-17|dato=2024-05-01|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref> Dobbeltspor mellom Arna og Voss er under planlegging.<ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/Arna-Bergen/|tittel=Arna-Bergen - Bane NOR|besøksdato=2019-12-16|verk=www.banenor.no|arkiv-dato=2017-02-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170217121215/http://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/Arna-Bergen|url-status=yes}}</ref> Planleggingen er kommet lengst på delstrekningen Arna-Stanghelle, og er under bygging og skal være ferdigstilt i 2039.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/hendelser/i/73G8Av/fellesprosjektet-arna-stanghelle-startskudd-for-arbeidet-med-storprosjektet-i-loepet-av-mai|tittel=Snart begynner arbeidet på ny E16 og jernbane|besøksdato=2025-04-17|dato=2025-04-17|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/vegprosjekter/europaveg/e16banearnastanghelle/|tittel=Fellesprosjektet Arna–Stanghelle|besøksdato=2025-04-17|dato=2025-04-15|språk=nb|verk=Statens vegvesen}}</ref>
[[Fil:Rotating snowplow on Bergensbanen.jpeg|thumb|Roterende [[snøplog]] skjøvet av to lokomotiver, 1908. {{foto|[[Anders Beer Wilse]]}}]]

==Snørydding==
Bergensbanens eksistens står og faller på at den holdes åpen over fjellet vinterstid. Man prøvde med midlertidig drift vinteren 1907/08 uten tilstrekkelig vern mot snøen, med det resultatet at banen måtte stenges etter kort tid. Vernet mot snøen består av tunneler, snøoverbygg, snøskjermer og eget snøryddingsutstyr – samt at det rullende materiellet selv er utstyrt med ploger for moderate snøfall, men det er ikke spesielt for Bergensbanen. I kortfilmen NSB: 602 skal frem<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NSB: 602 Skal fram|url=https://www.youtube.com/watch?v=iAz0KdHc7vY|dato=2017-12-28|etternavn=zebi jowl|besøksdato=2024-12-15}}</ref> vises mye snøryddingsutstyr i bruk.

Spesielt for Bergensbanen er de roterende [[snøplog]]ene («roter»). Bare én ble levert innen den første prøvekjøringen vinteren 1907–1908.<ref>2009-02-20 [[A-magasinet]] side 46</ref> Tre til ble levert mellom 1908 og 1914. De roterende snøplogene ble bygget ved Thunes Mek. Værksted og Skabo etter at NSBs tekniske direktør hadde vært i USA i 1905 for å studere slikt utstyr.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Perler på et spor: en reise i jernbanens kulturminner | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Jernbaneverket | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121500056 | side = }} </ref> Disse fire første roterende plogene var dampdrevet. Disse hadde kjele som et damplokomotiv, men en stående dampmaskin som drev et skovlhjul i fronten i hele kjøretøyets bredde. Skovlene graver seg fram i snøen og slynger snøen oppover og til siden. I motsetning til et vanlig damplokomotiv der det meste ligger åpent, var damproterne innebygget, så personalet og maskineriet var beskyttet mot vær og vind. Fordi hele maskinkraften gikk med til skovlhjulet, manglet den egen framdrift. Damproterne ble derfor koblet sammen med og skjøvet av et eller flere vanlig damplokomotiver. Etter hvert var det damplok av [[NSB type 31|type 31a]] som ble standard i denne tjenesten vinterstid.

Den siste damproteren var i drift helt til 1976, men allerede i 1965 fikk banen sin første dieseldrevne roterende plog (Di R1). Denne måtte imidlertid gi tapt for snømassene vinteren 1976, mens den gjenværende dampdrevne klarte å åpne banen selv om deres nominelle styrke ikke var vesensforskjellig. Dette skyldes blant annet at en dampmaskin kan overbelastes betydelig en kort periode (til damptrykket synker for mye) på en annen måte enn en dieselmotor. Senere har banen fått nyere og mer avanserte typer roterende ploger, blant annet med flyttbare skovlhjul og ploger som kan vendes på eget understell. Damproterne og Di R1-roter'n måtte snus på [[svingskive]]r, så det var behov for å stasjonere roterende ploger på begge sider av fjellet, slik at man ikke var avhengig av å måtte bekjempe snøen fra én side.

Snøutfordringene på Bergensbanen ble betydelig redusert etter åpningen av den 10,6&nbsp;km lange Finsetunnelen i 1993. Før det var [[Finse]] stasjon hovedbase for vinterberedskapen, mens det også kunne stasjoneres snøryddingsmateriell på [[Myrdal]] st, samt på Voss og Ål.

''[[YouTube]]'' har en illustrerende filmbit fra snørydding og vinterproblemene på Bergensbanen, hovedsakelig filmet i 1916: [http://www.youtube.com/watch?v=Dd88lJZ5NX0 Uvær på Bergensbanen]

== Video fra Bergensbanen ==
[[Fil:Bergensbanen NRK (part 1).webm|thumb]]
Utdrag fra [[NRK]]s opptak av en komplett tur med Bergensbanen gjort 9. oktober 2009. Opptaket ble sendt på [[NRK2]] i sin helhet som ''[[Bergensbanen minutt for minutt]]''. Opptaket starter på Bergen stasjon i retning Oslo.

== Bilder ==
<gallery>
Fil:528. Vossebanen, fjeldport med Tunnel mellem Dale og Bolstad - no-nb digifoto 20151106 00106 bldsa AL0528 (cropped).jpg|Vossebanen mellom Dale og Bolstad. {{byline|[[Axel Lindahl]]}}
Fil:512. Vossebanen, Fjeldtunnel ved Vaksdal (6934330041).jpg|Vossebanen ved Vaksdal før 1890. {{byline|Axel Lindahl}}
Fil:521. Vossebanen, Udraset Fjeldblok ved Stanghelle (6934429179).jpg|Utrast fjellblokk ved [[Stanghelle]]. {{byline|Axel Lindahl}}
Fil:Bergensbanen km335 Myrdal Höifjellslokomotiv185class18 ubb-kk-pk-0284 (cropped).jpg|[[Damplokomotiv]] ved Myrdal stasjon, 1909{{byline|[[Knud Knudsen]]}}
Fil:9812 Ved Kleivevatn, Bergensbanen - no-nb digifoto 20160406 00027 bldsa Ne0058 (cropped).jpg|Snøoverbygg mellom Myrdal og [[Hallingskeid]], foto før 1940. {{byline|[[Hermann Christian Neupert]]}}
Fil:Bergensbanen langs Krøderen (5573181467) (cropped).jpg|Damplokomotiv ved [[Krøderen]]. {{byline|[[Anders Beer Wilse]]}}
Fil:Storiri bro (Mellem Haugastøl og Finse) - no-nb digifoto 20160406 00111 bldsa Ne0015 (cropped).jpg|Damplokomotiv ([[NSB type 18]]) på Storuri bru mellom [[Haugastøl]] og Finse.
Fil:7209. Bergensbanen. Finsevand fra Finsenuten (6440637813).jpg|Håndkolorert foto fra Finse, årstall usikkert.
Fil:Hallingskeid im Winter.jpg|Hallingskeid med snøoverbyggene, 2017.
Fil:Wooden carriages in Bergen.jpg|Teakkledde personvogner var vanlig fra starten i 1909 og til ut på 1960-tallet.
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{Bane NOR Network statement|3.6.2.3}}

== Litteratur ==
Bergensbanen er med god margin den av de norske jernbanene som er omtalt i flest bøker. Listen under er ikke uttømmende
* {{Kilde bok | ref= refNielsen | forfatter= [[Yngvar Nielsen]] | redaktør=  | utgivelsesår= 1907 | artikkel= | tittel= Bergensbanen | bind= | utgave= | utgivelsessted=Kristiania | forlag= | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112108014}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Sigurd Heber | redaktør= | utgivelsesår= 2004 | tittel= Da Bergensbanen blev til | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= Gyldendalske bokhandel | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= Ettertrykk av bok utgitt 1924 | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041408073}}
* [[Dag H. Nestegard]]. Vegar gjennom fjell. [[Selja Forlag]] 2019. '''ISBN:''' 9788282401586
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Just Broch | redaktør=  | utgivelsesår= 1932 | tittel= Av Bergensbanens historie 1: Bergen–Voss | bind= | utgave= | utgivelsessted= Oslo | forlag= Cappelen | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121201048}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Just Broch | redaktør=  | utgivelsesår= 1933 | tittel= Av Bergensbanens historie 2: Over fjellet helt frem | bind= | utgave= | utgivelsessted= Oslo | forlag= Cappelen | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101507092}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Just Broch | redaktør= | utgivelsesår= 1934 | tittel= Av Bergensbanens historie 3: Anlegg, åpning, internasjonal storhetstid | bind= | utgave= | utgivelsessted= Oslo | forlag= Cappelen | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092407139}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Einar Østvedt | redaktør= | utgivelsesår= 1954 | tittel= De norske jernbaners historie 2: Tidsrommet fra 1883 til omkring 1900 | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= Cappelen | side=230−382 | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url= https://www.nb.no/items/bebd3a45c9b73e280f2326fcf782b5dc?page=237}}
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= | redaktør= Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1984 | artikkel= | tittel=NSBs bygningsregistrering: Bergen distrikt | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=NSB Arkitektkontoret | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= 2 bind for Bergensbanen fra Rallerud til Bergen samt Gamle Vossebanen, Flåmsbanen og Hardangerbanen | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/156299}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Nils Carl Aspenberg | redaktør= | utgivelsesår= 1999 | tittel= Fra Roa til Bergen. Historien om Bergensbanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= Oslo | forlag= Baneforlaget | side= | isbn= 82-91448-28-0 | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042203014}}
* Jan Helge Østlund (2009). ''Bergensbanen: Mellom øst og vest i 100 år, 1909–2009.'' Aschehoug.<br />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{wikiquote}}
* {{bergenbyarkiv}}
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20130122062819/http://www.sffarkiv.no/sffbasar/style_hordaland.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=112081&spraak_id=1&ptype=single Kulturnett Hordaland] 
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20051215194319/http://www.rallarmuseet.no/banen.htm Bergensbanens historie] på rallarmuseet.no
* {{Språkikon|no}} [https://kulturminneaaret2009.no/prosjekter/sekretariatets-6-prosjekter/ukens-kulturminne/uke-48-bergensbanen Uke 48: Bergensbanen]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} på Kulturminneåret 2009

{{Norske jernbanestrekninger}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bergensbanen| ]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Norge med persontrafikk]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Buskerud]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Vestland]]
[[Kategori:Samferdsel i Krødsherad]]
[[Kategori:Byggverk i Flå]]
[[Kategori:Samferdsel i Nesbyen]]
[[Kategori:Byggverk i Gol]]
[[Kategori:Samferdsel i Ål]]
[[Kategori:Samferdsel i Hol]]
[[Kategori:1909 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1909]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Ringerike]]
[[Kategori:Byggverk i Hol]]
[[Kategori:Samferdsel i Gol]]
[[Kategori:Byggverk i Nesbyen]]
[[Kategori:Byggverk i Ål]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Bergen]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Vaksdal]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Voss]]
[[Kategori:Byggverk i Ulvik]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Aurland]]