Redigerer Märtha av Norge

{{Infoboks kongelig
| navn = Märtha
| tittel =Kronprinsesse
| område = Norge
| bilde = Märtha of Norway 1929.jpg
| bildetekst = Kronprinsesse Märtha 1929
| navn2 = Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra
| født = {{Fødselsdato|1901|3|28}}
| fsted = [[Arvefyrstens palass]], [[Stockholm]]
| død = {{Dødsdato og alder|1954|4|5|1901|3|28}}
| dsted = [[Rikshospitalet]], [[Oslo]]
| begravet = [[Det kongelige mausoleum]] på [[Akershus slott og festning|Akershus slott]]
| foreldre = [[Carl av Sverige, hertug av Västergötland]]<br />[[Ingeborg av Danmark]]
| ektefelle = [[Olav V|Kong Olav V]]
| barn =  [[Ragnhild, fru Lorentzen|Prinsesse Ragnhild]] (1930&ndash;2012)<br />[[Astrid, fru Ferner|Prinsesse Astrid]] (1932)<br />[[Harald V|Kong Harald V]] (1937)
| titler = HKH Prinsesse Märtha av Sverige og Norge (1901–1905)<br />HKH Prinsesse Märtha av Sverige (1905–1929)<br />HKH Kronprinsessen av Norge (1929–1954)
| hus = [[Huset Bernadotte]]<br />[[Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg|Huset Glücksburg]]
}}
'''Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra''' (født [[28. mars]] [[1901]] i [[Stockholm]], død [[5. april]] [[1954]] på [[Rikshospitalet]] i [[Oslo]]) var [[Norge]]s [[kronprins]]esse fra 1929 til 1954.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn===
Märtha var datter av den svenske prins [[Carl av Sverige, hertug av Västergötland|Carl]] og den danske prinsesse [[Ingeborg av Danmark|Ingeborg]]. Hun hadde tittel som både svensk og norsk [[prinsesse]] fram til unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905. Søstrene [[Margaretha av Sverige|Margaretha]] og [[Astrid av Sverige|Astrid]] ble senere henholdsvis prinsesse av Danmark og dronning av Belgia. I tillegg hadde hun en lillebror, [[Carl Bernadotte|Carl]].

=== Forlovelse og ekteskap med kronprins Olav=== 
Märtha møtte sin fetter, norske kronprins [[Olav V av Norge|Olav]], en rekke ganger opp gjennom oppveksten, men det var først mot slutten av 1920-tallet de for alvor fikk øynene opp for hverandre.<ref>Møller (1990), s. 42</ref> Under [[Sommer-OL 1928|OL i Amsterdam]] i 1928 forlovet de seg i all hemmelighet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100508011|tittel=Kronprinsesse Märtha|forfatter=Møller, Arvid|fornavn=|forlag=Cappelen|år=|isbn=8202124174|utgivelsessted=[Oslo]|side=44|sider=|kapittel=|sitat=|kommentar=e-bok fra bokhylla.no|utgivelsesår=1990}}</ref> 14. januar 1929 ble forlovelsen offentliggjort både i [[Sverige]] og [[Norge]].
[[File:Prince Carl of Sweden with daughters Margaretha & Märtha.jpg|thumb|left|upright|[[Prins Carl av Sverige]] (1861–1951) med døtrene [[Margaretha av Sverige|Margaretha]] (1899–1977) og Märtha (1901–1954).]]

[[File:Norges Kronprinspar OB.F04664.jpg|thumb|left|upright|Brudebilde av kronprins Olav og prinsesse Märtha av Sverige etter [[Bryllupet mellom kronprins Olav og prinsesse Märtha|vielse]]n i [[Oslo domkirke|Vår Frelsers kirke]] (Oslo domkirke) 21. mars 1929.]]
[[Bryllupet mellom kronprins Olav og prinsesse Märtha|Bryllupet]] stod i Vor Frelsers Kirke ([[Oslo domkirke]]) den 21. mars 1929. Det var på forhånd visse som kritiserte at bryllupet ikke ble holdt i brudens hjemland, slik skikken var, men [[Maud av Norge|Dronning Maud]] forsvarte dem med at også da hennes foreldre giftet seg, ble bryllupet holdt i brudgommens hjemland, etter ønske fra kong Haakon og dronning Maud.<ref>Møller (1990), s. 62</ref> Det hadde da ikke vært holdt kongelig bryllup i Norge på 340 år.

I 1939 var Märtha og Olav på en tre måneders reise i USA, mens barna midlertidig flyttet til [[Det kongelige slott|Slottet]] i Oslo for å være i nærheten av bestefaren. [[Norskamerikanere|Norskamerikanerne i USA]] hadde lenge etterspurt besøk fra kronprinsen og kronprinsparet, men uten at det ble noe av. Det ble det heller ikke i 1935 da det kom en offisiell invitasjon fra president [[Franklin D. Roosevelt]]. Norge fikk en ny invitasjon fra president Roosevelt i 1938 om å overvære verdensutstillingene i New York og San Fransisco, og da lot reisen seg gjennomføre. Kronprinsparet reiste gjennom det [[Norsk emigrasjon til USA#Norsk bosetting i USA|«norske Amerika»]], og de besøkte president Roosevelt på landstedet i [[Hyde Park (New York)|Hyde Park]] nord for New York by. Den 5. juni 1939 holdt Märtha for første gang en offentlig tale da hun talte for 1200 kvinner samlet til lunsj på [[Drake Hotel]] i Chicago. Kronprinsparet reiste med [[MS «Oslofjord» (1938)|MS «Oslofjord»]] fra Oslo til New York og med [[DS «Stavangerfjord»]] på tilbaketuren.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/kronprinsesse-martha-var-dronningen-vi-aldri-fikk-1.15160077|tittel=Dronningen vi aldri fikk|besøksdato=2020-10-25|dato=2020-10-24|fornavn=Mari Aftret|etternavn=Mørtvedt|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>{{Sfn|Rem|2020|s=477–506}}

===Andre verdenskrig===
====Flukt====
Ved [[Angrepet på Norge i 1940|den tyske invasjonen 9. april 1940]] [[Flukten fra Oslo 9. april 1940|forlot regjeringen, stortingets medlemmer og kongefamilien Oslo]] litt over klokken 7 om morgenen. Reisen gikk med tog via [[Lillestrøm]] og de søkte tilflukt på stasjonen der da [[Kjeller flyplass]] ble bombet. Etter opphold på Hamar reiste de videre til [[Elverum]]. Märtha og barna tok seg over grensen til Sverige med bil og videre til [[Sälen]] i Dalarna. Den svenske grensevakten ville først ikke slippe dem inn fordi han ikke trodde på identitetspapirene Märtha viste frem og de vurderte å kjøre gjennom grensebommen med makt, men grensevakten ga etter og slapp dem gjennom. Detaljene om grensepasseringen er uklare.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/faktasjekk-og-kuriosa-fra-atlantic-crossing-episode-1-1.15188090|tittel=Faktasjekk og kuriosa fra Atlantic Crossing episode 1|besøksdato=2020-10-28|forfattere=|dato=2020-10-25|fornavn=Mari Aftret|etternavn=Mørtvedt|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Den dramatiske grensepasseringen fra Norge til Sverige er en omdiskutert hendelse.}}</ref><ref name="Moller" /> Soldaten Leif Markus fra Elverum var med som eskorte for kronprinsessen og barna fra Hamar til Sverige. Leif Markus returnert til Norge i forbindelse med amnesti sommeren 1940. Markus var jøde og ble [[Holocaust i Norge|deportert til Auschwitz]] sammen med familien og ble drept der.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014073005083|tittel=Myter om krigen i Norge 1940-1945|forfatter=Christensen, Jan|forlag=Nova|isbn=9788292390412|side=|utgivelsesår=2011}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020500018|tittel=Våre falne. Bind 3|forlag=Grøndahl|side=|utgivelsesår=1950}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030703022|tittel=forretning, en familie, ett århundre|forfatter=Fjeld, Knut|forlag=Markus AS|isbn=9788230309360|side=|utgivelsesår=2007}}</ref> 

Stortingspresident [[C.J. Hambro]] kom også til høyfjellshotellet i Sälen. Flere regjeringsmedlemmer og utenlandske diplomater kom fra Norge til Sälen. Sälen ligger nær grensen og av sikkerhetshensyn ble kongefamiliens medlemmer 16. april i hemmelighet flyttet til Frötuna ved [[Uppsala]] der Märtha hadde slektninger. Etter et par uker på Frötuna flyttet de til Stockholm og bodde hos kong Gustaf, om sommeren flyttet de til sommerhuset i [[Ulriksdal]]. I Stockholm opptrådte Märtha mest mulig inkognito, blant annet gikk hun utendørs i alminnelige klær og hadde mørke briller, og deltok ikke i kongelige representasjoner.<ref name="Moller" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/faktasjekk-og-kuriosa-fra-atlantic-crossing-episode-1-1.15188090|tittel=Faktasjekk og kuriosa fra Atlantic Crossing episode 1|besøksdato=2020-10-28|forfattere=|dato=2020-10-25|fornavn=Mari Aftret|etternavn=Mørtvedt|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Kongefamilien og den norske regjeringen reiste samlet med tog ut av Oslo da tyskerne invaderte Oslo, 9. april 1940. De måtte søke tilflukt fra bombefly på Lillestrøm stasjon da Kjeller flyplass ble angrepet.}}</ref> 

President Franklin Roosevelt inviterte sommeren 1940 Märtha og barna til USA. Kong Haakon og kronprins Olav mente Sverige ikke var et helt trygt sted fordi det hele tiden var fare for tysk innblanding. [[Carl av Sverige, hertug av Västergötland|Prins Carl]], Märthas far, ønsket at de skulle bli værende i Sverige. Den opprinnelige planen var å reise med [[den transsibirske jernbanen]] til østen. Roosevelt beordret skipet [[SS «American Legion»]] til [[Petsamo]] for å evakuere amerikanske borgere og de norske skulle være med (skipet ankom Petsamo 6. august). De forlot Stockholm 12. august 1940 og reiste via [[Haparanda]] og [[Rovaniemi]]. [[Carl Gustaf Mannerheim|Mannerheim]] beordret en finsk offiser til å ledsage dem gjennom finsk område. Båten la ut fra Petsamo 15. august med 900 passasjerer og reisen til New York tok 12 dager. USA var på dette tidspunktet nøytralt og ikke i krig med Tyskland, mens [[Slaget om Storbritannia]] pågikk.<ref name="Moller">{{ Kilde bok | forfatter = Møller, Arvid | utgivelsesår = 1990 | tittel = Kronprinsesse Märtha: hustru, mor, medmenneske | isbn = 8202124174 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100508011 | side = }} </ref> Båtreisen gikk langs kysten av Norge, selv om det ikke var korteste rute, i henhold til avtale mellom USA og Tyskland. Om bord i skipet var også USAs ambassadør [[Florence Jaffray Harriman]] og den danske pianisten [[Victor Borge]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftonbladet.se/a/jPz79L|tittel=Han fick världen att skratta i 70 år|besøksdato=2020-11-16|forfattere=|dato=24. desember 2000|språk=sv|verk=Aftonbladet|forlag=|sitat=Borge var i Sverige när han fick veta att Hitlers nazister ockuperat Danmark. Borge, som var jude, bestämde sig för att fly - när han hämtat sin mor i Köpenhamn. Men mamma var för sjuk för att följa med. Så Victor Borge tog sig upp till Petsamo i nordligaste Finland och flydde därifrån till USA.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/faktasjekk-og-kuriosa-fra-atlantic-crossing-episode-3-1.15215949|tittel=Faktasjekk og kuriosa fra Atlantic Crossing episode 3|besøksdato=2020-11-16|dato=2020-11-08|fornavn=Mari Aftret|etternavn=Mørtvedt|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Møller, Arvid  | utgivelsesår = 1988 | tittel = Jørgine Boomer: husmannsjenta fra Bøverdalen som ble millionær og vertinne på Waldorf-Astoria i New York | isbn = 8202111854 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100305058 | side = }}</ref> Om bord på «American Legion» var en 40 millimeter [[Bofors]] luftvernkanon som britiske agenter i hemmelighet hadde kjøpt i Sverige og fraktet gjennom Sverige og Finland i stilltiende avtale med myndighetene der. Ifølge Stern ble Märtha og barna hentet av kystvakten 27. august og fraktet til Washington D.C..<ref>{{Kilde bok|tittel=The US Navy and the War in Europe|etternavn=Stern|fornavn=Robert C.|utgiver=Pen & Sword|år=2012|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

====I USA====
De ankom New York 28. august med et følge på i alt 11 personer. [[Secret Service]] hadde ansvaret for kronprinsessens sikkerhet i USA. Roosevelt besøkte de norske på Pooks Hill og skal selv ha vært i bil på leting etter passende sted å bo.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/kronprinsesse-martha-i-amerika-_-de-1.11001900|tittel=Kronprinsesse Märtha i Amerika – de|besøksdato=2020-10-25|dato=2013-04-26|fornavn=Knut Reidar|etternavn=Andresen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Olav og Märtha knyttet en rekke kontakter med utlandet, særlig under [[annen verdenskrig]], da kronprinsesse Märtha og barna holdt til i [[Washington, DC|Washington]] i [[USA]], mens kronprins Olav var i [[London]]. Kronprinsessen og barna reiste til USA i august 1940. I denne tiden etablerte kronprinsesse Märtha et godt forhold til det amerikanske presidentparet, [[Franklin D. Roosevelt]] og kona [[Eleanor Roosevelt|Eleanor]], samtidig som hun bidro til et bedre forhold mellom [[Utvandring|utvandrede nordmenn]] og Norge.<ref>Møller (1990), s. 324; 366</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/82kpd|tittel=Slik var kronprinsesse Märthas nære forhold til president Roosevelt|besøksdato=2020-10-24|forfattere=|dato=25. oktober 2016|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=I august 1940 ble den da 39 år gamle kronprinsessen sammen med barna Harald, Ragnhild og Astrid sendt til Washington i USA mens Olav oppholdt seg i London sammen med konge og regjering. I denne tiden etablerte kronprinsesse Märtha et godt forhold til det amerikanske presidentparet, Franklin D. Roosevelt og kona Eleanor.}}</ref>

President Roosevelt medvirket til at eiendommen [[Pooks Hill]] ble stilt til disposisjon for kronprinsessen og barna ved at den norske eksilregjering i London kjøpte den store eiendommen i [[Maryland]] like utenfor [[Washington D.C.]].<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1955 | tittel = Märtha, Norges kronprinsesse 1929-1954: en minnebok | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120108131 | side = 68}} </ref> Umiddelbart etter krigen ble både huset og landområdene solgt til private eiendomsutviklere.

==== Tilbakekomst til Norge ====
Kongefamilien kom hjem til Norge 7. juni 1945. På samme tid ble hun rammet av en rekke sykdommer, og med årene ble hun svært svekket. Hun fikk kreft, og i en alder av 53 år sovnet hun stille inn den 5. april 1954 på [[Rikshospitalet]] med sine nærmeste rundt seg. Hun ble gravlagt i [[Det kongelige mausoleum|det kongelige gravkapell]] på [[Akershus slott]].

Kong Olav lot siden datteren [[Astrid, fru Ferner|prinsesse Astrid]] fylle rollen som landets [[førstedame]] ved flere anledninger, blant annet under [[signing]]sferden i 1957.

Hvert år deles det ut midler til sosiale og humanitære formål fra [[Kronprinsesse Märthas minnefond]], som opprinnelig ble opprettet som Hennes Kongelige Høyhet kronprinsesse Märthas fond den 1. april 1929.

==Bilder==
<gallery heights="140" widths="180" style="font-size:95%">
File:Girl Scouts present guest towels to Princess Martha of Norway. Washington, D.C., June 30. While visiting the National Girl Scouts Little House today, Princess Martha of Norway was presented LCCN2016875874 (cropped).jpg|Speidere gir gaver til Märtha, Washington DC, juni 1939. {{byline|Harris & Ewing/[[Library of Congress]]}}
Fil:Martha and Olav 1950.jpg|Kronprinsesse Märtha sammen med [[Olav V|kronprins Olav]] i 1950.
File:Eleanor Roosevelt and the Royal Family of Norway with Princess Juliana of the Netherlands and Thomas Watson - NARA - 195657.jpg|Kronprins Olav, prinsesse [[Juliana av Nederland]], [[Eleanor Roosevelt]] og kronprinsesse Märtha på luksushotellet [[Waldorf-Astoria]] i New York i januar 1944.
File:Den norske kirke-3.jpg|[[Kronprinsesse Märthas kirke]] eller Norska kyrkan på Stigbergsgatan på [[Södermalm]] i [[Stockholm]] med en skulptur som forestiller kronprinsessen, utført av [[Kirsten Kokkin]].
</gallery>

== Barn ==
* [[Ragnhild, fru Lorentzen|Prinsesse Ragnhild]], født 9. juni 1930, død 16. september 2012
* [[Astrid, fru Ferner|Prinsesse Astrid]], født 12. februar 1932
* [[Harald V|Kong Harald V]], født 21. februar 1937

== Dekorasjoner ==
Kronprinsesse Märtha ble 3. august 1942 tildelt storkors med kjede av [[St. Olavs Orden]] for «innsats for Norges sak under krigen».<ref name="sk1948">''Norges Statskalender 1948'' s. 1091-1092.</ref>

Hun var også innehaver av [[St. Olavsmedaljen]] og [[Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930]].<ref name="sk1948" />

Av utenlandske dekorasjoner var hun innehaver av [[Kong Georg VIs kroningsmedalje]], [[Kong Christian Xs frihetsmedalje]], [[Minnemedaljen for Kong Frederik VIIIs 100-årsdag]] og [[Kong Gustaf Vs 70-årsmedalje]].<ref name="sk1948" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| forfatter=[[Tor Bomann-Larsen]]| redaktør=| utgivelsesår=2016| artikkel=| tittel=Hjemlandet : Haakon & Maud VII| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=Cappelen Damm| side=| isbn=9788202452643| kommentar=| url=}}
* {{Kilde bok| forfatter=Tor Bomann-Larsen| redaktør=| utgivelsesår=2019| artikkel=| tittel=Kongen : Haakon & Maud VIII| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=Cappelen Damm| side=| isbn=9788202555559| kommentar=| url=}}
*{{Kilde bok|forfatter=[[Tore Rem]]|  | ref= {{SfnRef|Rem2020}}|tittel=Olav V : Den fremmede: 1903–1940|forlag=Cappelen Damm|utgivelsesår= 2020|ISBN=9788202475970}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|no}} [http://www.kongehuset.no/c26969/seksjonstekst_person/vis.html?tid=27611 Kongehuset.no om Kronprinsesse Märtha]
* {{språkikon|no}} [https://tv.nrk.no/serie/kongelige-fotografer/sesong/1/episode/2/avspiller Kronprinsesse Märthas krig] (dokumentar, tv.nrk.no)

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Mærtha av Norge}}
[[Kategori:Fødsler i 1901]]
[[Kategori:Dødsfall i 1954]]
[[Kategori:Kongelige nordmenn]]
[[Kategori:Norske prinsesser]]
[[Kategori:Huset Bernadotte]]
[[Kategori:Storkors med kjede av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavsmedaljen]]
[[Kategori:Christian Xs frihetsmedalje]]
[[Kategori:Personer fra Stockholm]]
[[Kategori:Svenske prinsesser]]