Redigerer Punk

{{Denne|generasjonsfenomenet|musikken|punkrock}}
[[File:Punk Fashion collage.jpg|thumb|upright|Punks collage.]]
[[File:Punks burning a flag.jpg|thumb|upright|Pønkere, tilhengere av den rå og opprørske [[punkrock]]en, brenner et [[amerikansk flagg]] tidlig i [[1980-årene]]. Ungdommene er kledt i en lett gjenkjennelig klesstil.]]
[[File:Chaos Days 1984.jpg|thumb|upright|Pønkere fra punkmarkeringen ''Chaos-Tage'' (= kaos-dager) i [[Hannover]] i 1984.]]
'''Punk''' eller '''pønk''' som [[mote]]fenomen og [[subkultur]] blant ungdom oppstod i forbindelse med den rå og opprørske [[punkrock]]en i [[1970-årene]], men med stilmessige røtter tilbake til 1960-årene. I hovedsak var «punkere» eller «pønkere» kritiske til det etablerte samfunnet og brukte [[Anarkisme|anarkistiske]] eller [[nihilisme|nihilistiske]] motiver som virkemidler for å provosere og påvirke folk. Utøverne og tilhengerne av musikkstilen hadde ofte svarte klær med [[jakkemerke]]r, naglebelter, [[piercing|ring i nesen]] og [[hanekam (frisyre)|hanekam]], blant annet inspirert av [[Marlon Brando]]s motorsykkelfigur i filmen «Vill ungdom» (''The Wild One'') fra 1953.<ref>[https://www.punkmagazine.com/vault/back_issues/01/brando.html Joe Koch: «Brando - the original punk»]</ref>

I tillegg til å være rebelsk mot samfunnet generelt, sto punken også i sterk kontrast til det andre store [[ungdomsopprørene|ungdomsopprøret]] i 1960-årene, [[hippiebevegelsen]]. Hippiene hadde langt hår, fargerike flagrende klær, og lyttet til kompleks «[[Psykedelisk musikk|psykedelisk]]» musikk. Da hippiekulturen i 1970-årene gikk fra å være et ungdomsopprør til å bli et allment akseptert motefenomen, gikk punkerne motsatt vei med korte, blekede [[frisyre]]r, tettsittende, sorte klær og rå, enkel musikk.

Noe av det mest sentrale i punken er ''DIY'' (''Do-It-Yourself'', «gjør-det-selv»). Denne holdningen finner vi både hos musikkutøverne og hos punk-publikumet. I stedet for å prøve å få gjennomslag hos de store etablerte plateselskapene i konkurranse med «alle andre», tok mange punkerne heller saken i egne hender og spilte inn plater og ga dem ut selv. Samtidig var flere av punkens mest kjente band på store kommersielle selskaper som [[Virgin]] og [[CBS]], henholdsvis «[[Sex Pistols]]» og «[[The Clash]]». «Gjør-det-selv»-etikken ansporte også punkerne til å lage sine egne blader, såkalte ''[[fanzine]]r'' der de intervjuet band, anmeldte konserter og skrev artikler og lignende. ''Fanzinene'' ble en viktig del av punk-[[subkultur]]en. Punkerne arrangerte også sine egne konserter, startet egne radiokanaler og -program, og designet sine egne klær.

== Begrepet ==
Betegnelsen «punk» er [[engelsk]] og en [[Pejorativ|nedsettende]] betegnelse med betydningen «ramp».<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/punk «punk», ''English meaning]</ref> På trykk forekom ordet først i 1575, i en [[ballade]] kalt «Simon The Old Kinge». Sangens jeg-person beskriver drukkenskap som «en [[synd]], slik det er å holde en punk». Trolig var det en populær [[drikkevise]], siden den ble gjenopptrykt og nevnes igjen i 1776. [[Shakespeare]] brukte ordet, blant annet i «[[De lystige koner i Windsor]]» fra rundt 1597, i replikken: «Denne rampen (''punk'') er en av [[Cupid og Psyche|Cupidos]] budbringere.»<ref name="jprobinson.medium.com">[https://jprobinson.medium.com/the-rotten-etymology-of-punk-86db2fcc16f8 J.P. Robinson: ''The rotten etymology of «punk»]</ref>

Fonetisk [[Norvagisering|fornorsket]] stavemåte «pønk» ble første gang presentert av Robert Ommundsen fra gruppen «Famlende Forsøk»<ref>[https://www.nrk.no/sorlandet/famling-ble-musikk-1.12358615 Kari Løberg Skår: «Famling ble musikk»,] NRK Sørlandet, 31. mai 2015</ref> i februar 1977 i hans Deije Shits-''fanzine'' nr 3, der [[Tore Neset]] debuterte som Tore «Pønk» Neset med dikt over to sider. Dette var tre uker før ''Rockefilla'' skrev «pønk» med ø.<ref>[[Trygve Mathiesen]]: ''Tre grep og sannheten: norsk punk 1977-80'' (s. 75), forlaget Vega, ISBN 978-82-8211-002-0</ref>

== Som musikksjanger ==
* ''Se hovedartikkel, [[Punkrock]]''
Punk er en musikksjanger som tilhører [[rock]]. Punk oppstod i [[USA]] på 1960-tallet, med band som «[[The Velvet Underground]]», «[[The Stooges]]» og «[[MC5]]». Punken var animert, enkel og rå. Musikkjournalisten i ''Creem'', Dave Marsh, brukte betegnelsen «punk» da han beskrev musikken til «??? & the Mysterians» i [[1971]] - selv om musikk har vært kalt «punk» så langt tilbake som i oktober 1899, da en anmeldelse beskrev en opptreden i [[San Francisco]] som «''the most punk song ever heard in a hall''».<ref name="jprobinson.medium.com"/> Den andre bølgen av amerikansk punk frembrakte i første halvdel av 1970-årene band som «[[Patti Smith]] Group», «[[Blondie (band)|Blondie]]» og «[[The Ramones]]». Særlig sistnevnte band inspirerte andre til å starte egne band i Europa, deriblant «Sex Pistols» og «The Clash».

== Som motefenomen ==
Å være en punker handler ikke i første rekke om [[klesmote]], men om musikken. Punkere kledde seg opprinnelig i det de ville, og brydde seg ikke om andres mening, selv om man fortsatt ser flest punkere med svart skinnjakke og slitte ''[[jeans]]'', noe som stammer fra «Ramones». Punkere kunne [[piercing|pierce]] seg med [[sikkerhetsnål]]er, [[barbering|barbere]] deler av eller hele hodet, og pynte seg med [[kjetting]]er eller reimer. Det oppsto også designerbutikker rundt fenomenet, for eksempel [[Malcolm McLaren]] og [[Vivienne Westwood]]s butikk ''Sex'' (senere ''Seditionaries''), hvor blant andre bandet «Sex Pistols» oppsto i miljøet rundt butikken, og hvor mange av de visuelle inntrykkene forbundet med punkernes antrekk stammer fra.

Den lett gjenkjennelige pønkemoten utviklet seg etter 1970-tallet, men består fortsatt av klær i lær og [[denim]] med nagler, kjettinger, lapper og påmalte slagord, naglebelter, militærstøvler, jakker uten ermer, [[bondage]]bukser med [[glidelås]]er, [[helsetrøye]]r, [[T-skjorte]]r og hullete, opprevne plagg. Håret er ofte bleket eller farget i sterke farger, [[barbert]], kort eller formet som [[frisyre|piggsveis]] og [[hanekamfrisyre|hanekammer]]. Også [[tatovering]]er og piercinger er vanlig.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* ''Tre grep og sannheten – Norsk punk 1977-1980'' (Vega forlag, 2007, ISBN 978-82-8211-002-0)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Motkultur]]
[[Kategori:Subkulturer]]
[[Kategori:Stereotyper]]