Redigerer Risengrynsgrøt

[[Fil:Risengrynsgrøt.jpg|Risengrynsgrøt {{Byline|KEN}}|thumb]]
'''Risengrynsgrøt''', ofte bare kalt '''risgrøt''', er en varm matrett som er laget av [[ris]] og [[melk]].

== Historie ==
[[Grøt]] i seg selv kommer fra tiden da [[landbruk]]et oppsto, ca. 10&nbsp;000 f.Kr, og ris ble dyrket i [[Asia]] fra 3&nbsp;000 f.Kr, der en brukte det i ulike retter, blant annet [[pudding]]er. Risdesserten oppstod i [[Midtøsten]] eller [[Persia]], der den vant fram i [[middelalderen]].  [[Romerne]] var de første som brukte risengrynsgrøt i Europa, da kokt på [[geitemelk]] til [[legevitenskap|medisiniske]] formål.

Risengryn ble importert til [[Norden]] i [[1340-årene]] og det er blitt hevdet at den første risgrøten ble spist på [[Bohus festning]] og slott på denne tiden.<ref>{{Kilde www |url=https://www.tinehandel.no/tine_esa/cc/zEnonicDetails.jsp?key=463716 |tittel=Tine handel - Grøtens historie |besøksdato=2019-12-24 |arkiv-dato=2020-07-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200714083229/https://www.tinehandel.no/tine_esa/cc/zEnonicDetails.jsp?key=463716 |url-status=yes }}</ref> Andre hevder rispudding eller -grøt først kom til [[Malmø]] i [[1541]], der en til hverdags kokte grøten på vann og bare til høytider på melk. På [[Malmøhus]] slott ble det [[julaften]] 1541 spist risgrøt med [[rosiner]], [[mandler]], [[sukker]] og [[kanel]]. I løpet av et år ble det bare spist slik søt risgrøt på tre høytidsdager: en middag til [[jul]], første [[nyttårsdag]] og [[påskeaften]].<ref>[https://runeberg.org/dagligt/5/0070.html Om risgrøt og sukker i Norden på 1500-tallet]</ref>

Risgrøt var opprinnelig en rikmannsrett, men ble seinere mat for alle. Fordi ris var en importert [[luksus]]vare, var hovedingrediensen i grøt i Europa [[Bygg (korn)|bygg]], [[havre]] og [[rug]] til langt inn på 1800-tallet. Nye tradisjoner oppstod, og risengrynsgrøten ble introdusert i [[borgerskap]]et som en videreutvikling av søtgrøten som tidligere også var regnet som et luksusgode.
[[File:Riskrem.JPG|thumb|[[Riskrem]] er en dessert lagd av risengrynsgrøt blandet med søt [[krem]]. Også riskrem er tradisjonell julemat i Norge. {{Byline|Øyvind Holmstad, 2012}}]]

== Juletradisjoner ==
[[File:Flickr - cyclonebill - Risengrød og nisseøl.jpg|thumb|Risengrynsgrøt er julemat i [[Norden]]. Bildet viser tradisjonell dansk «risengrød» servert med [[kanel]][[sukker]], [[smør]]klatter og «nisseøl» ([[hvidtøl]] med nisseetikett) fra [[Kongens Bryghus]].]]

Da grøtris var en importvare, og derfor dyrt, ble det et statussymbol og etter hvert en utbredt skikk i Norden å kunne servere risengrynsgrøt til julegjestene sine. Retten har holdt seg som tradisjonell [[julemat]] siden, blant annet som formiddagsmat på [[julaften]]. I Norge, Sverige og Danmark blir det ofte gjemt en skoldet [[mandel]] i gryta, og den som får den, vinner en [[marsipan]]gris, sjokoladeeske eller noe annet.

I gamle dager trodde man at hvis man ikke satte grøt ut til [[nisse]]n, ville det bringe ulykke over [[gård]]en og folkene som bodde der. I Danmark fikk husnissene gjerne grøt satt ut på loftene. I 2009 viste en markedsundersøkelse at rundt 400.000 nordmenn fortsatt satte ut en grøtskål på trammen, under hekken, ved låvedøra eller bak vedskjulet til nissen i julen.<ref>[http://www.tk.no/jul/article4767107.ece Nissen får fortsatt grøt] {{Wayback|url=http://www.tk.no/jul/article4767107.ece |date=20140903011210 }}, besøkt 3. februar 2010</ref>

== Servering ==
I Norge spiser man tradisjonelt risengrynsgrøt med [[sukker]] og [[kanel]] på, og med [[smørøye]] i midten. Man kan lage [[riskrem]] av rester etter risengrynsgrøt. På grøt som blir stående uten lokk og uten omrøring vil det danne seg [[snerk]]. For grøt som er tiltenkt riskrem kan dette forhindres ved å strø sukker på overflaten før nedkjøling. Er grøten for tynn, kan den kokes på svak varme til den tykner. Den kan nytes som dessert.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Risretter]]
[[Kategori:Julemat]]
[[Kategori:Grøt]]
[[Kategori:Jul i Norge]]