Redigerer De tolv olympiske guder

[[Fil:Altar twelve gods Louvre Ma666.jpg|thumb|«De tolv guder-alteret», [[Louvre]],]]
'''De tolv olympiske guder''' eller '''Dodekatheon''' (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, ''dōdeka'', «tolv» og θεός, ''theos'', «gud») var i [[gresk mytologi|gresk religion]] et samlenavn for de fremste gudene, som levde på [[Olympen]]. Over tid har flere enn tolv vært regnet med blant dem, «men akkurat hvem som utgjorde de tolv, bekymret grekerne lite. Sikkert er det at på denne listen finner vi de viktigste gudene som grekerne forholdt seg til i sin religion.»<ref name="isget">Gilhus, Ingvild Sælid og Thomassen, Einar (2010): ''Oldtidens religioner'', Pax. ISBN 978-82-530-3252-8. s. 96</ref> De olympiske gudene fikk sin overmakt i krig med andre guder hvor [[Zevs]] ledet med sine søsken til seier over [[Titaner|titanene]].

Konseptet med tolv guder er eldre enn noen bevart gresk eller romersk kilde, og det er antagelig av [[Anatolia|anatolisk]] opprinnelse.<ref>Burkert, Walter (1991): ''Greek Religion'', Wiley-Blackwell. ISBN 978-0-631-15624-6. s. 125.</ref> Gudene møttes til råd i [[de homeriske hymnene]], men første antikke referanse til religiøse seremonier for de olympiske gudene som en kollektiv enhet kan bli sporet til 500-tallet f.Kr. i [[Athen]] og hadde antagelig intet tidligere sidestykke i [[Mykensk kultur|den mykenske perioden]]. Alteret til de tolv olympiske gudene i Athen er vanligvis datert tilbake til [[arkont]]skapet til Pesistratos den yngre i tiden 522/521 f.Kr.

Det er en del variasjoner til hvilke guder som ble inkludert,<ref>Stoll, Heinrich Wilhelm (overs. av R. B. Paul) (1852): ''Handbook of the religion and mythology of the Greeks''. Francis and John Rivington. s. 8: "The limitation of their number [of the Olympians] to twelve seems to have been a comparatively modern idea."</ref> men de [[Kanon (kultur)|kanoniske]] tolv som vanligvis ble framstilt i kunsten og poesien var [[Zevs]], [[Hera]], [[Poseidon]], [[Demeter]], [[Athene]], [[Hestia]], [[Apollon]], [[Ares]], [[Afrodite]], [[Hefaistos]], [[Artemis]] og [[Hermes]].

[[Hades]], kjent i [[de eleusinske mysterier]] som Pluto, var vanligvis ikke inkludert blant de olympiske gudene ettersom hans rike var underverden, men «samtidig er han Zevs' bror og tilhører i den forstand generasjonen av olympiske guder»<ref name="isget"/>. Filosofen [[Platon]] knyttet de tolv olympiske gudene med årets tolv måneder, og antydet at han betraktet Pluto som en av de tolv i å foreslå at den siste måneden burde bli viet ham og de dødes ånder.<ref>Platon: ''Lovene'', 828 [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0166;query=section%3D%23935;layout=;loc=8.828c d-e]</ref><ref name="PapAm">«Greek mythology». ''Encyclopedia Americana''. 13. 1993. s. 431.</ref> I dialogen ''[[Faidros]]'' likestilte Platon de tolv med den himmelske [[dyrekretsen]] og ville fjerne Hestia fra deres rekke.<ref>Platon: [http://en.wikisource.org/wiki/Phaedrus ''Phaedrus''] (WikiSource), 246 [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus:text:1999.01.0174&query=section%3D%23839 e-f]</ref>

I [[Gresk religion i antikken|antikkens greske religion]] ble «de olympiske guder» og «kultene til de tolv guder» ofte relativt adskilte konsepter.<ref>Long, Charlotte R.: [http://books.google.no/books?id=3dUUAAAAIAAJ&dq=C.R.+Long,+The+Twelve+Gods+of+Greece+and+Rome&hl=no&source=gbs_navlinks_s ''The Twelve Gods of Greece and Rome''], Brill Archive</ref> Dodekatheon til [[Herodot]] omfattet Zeus, Hera, Poseidon, Hermes, Athene, Apollon, [[Alfeios]], [[Kronos]], [[Rhea (mytologi)|Rhea]] og [[Khariter|kharitene]].<ref name="Pap">«Dodekatheon» (på gresk). ''Papyros-Larousse-Britanicca''. 2007.</ref><ref name="Wil">Wilamowitz-Moellendorff, Ulrich von (1931–1932): ''Der Glaube der Hellenen'' (bind 1). Berlin: Weidmansche Buchhandlung. s. 329.</ref> Herodot nevnte også at [[Herakles]] var inkludert som en av tolv av noen.<ref>Herodot: ''Historier'', 2.43–44</ref> På den greske øya [[Kos]] ble Herakles og [[Dionysos]] inkludert ble de tolv, og Ares og Hefaistos ble utelatt.<ref>Berger-Doer, Gratia (1986): «Dodekatheoi» i: ''Lexicon Iconographicum Mythologiae Classicae''. 3. s. 646–658.</ref> For [[Pindar]],<ref>Pindar: ''Olympiske sanger'', 10.49</ref> [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]] og Herodot var Herakles ikke blant de tolv, men den som etablerte deres kult.<ref name="Pap"/> [[Lukian]] inkluderte både Herakles og Hefaistos som medlemmer av de tolv, men forklarte ikke hvilke to som måtte gi plass for dem.

[[Hebe]], [[Helios]], [[Eros]], [[Selene]] og [[Persefone]] er andre betydningsfulle guder og gudinner som tidvis er inkludert i en gruppe på tolv. Eros er ofte avbildet ved siden av de andre tolv, særlig hans mor Afrodite, men er vanligvis ikke regnet med i deres antall.

Den romerske poeten [[Ennius]] oppga den romerske tilsvarigheten, ''Dii Consentes'', med seks mannlige og kvinnelige komplementære guddommer, men bevarte [[Vesta (gudinne)|Vesta]] (tilsvarte greske Hestia) ettersom hun hadde en avgjørende rolle i romersk religion som en statsgudinne håndhevet av [[vestalinnene]].

[[Fil:Greek - Procession of Twelve Gods and Goddesses - Walters 2340.jpg|750px|center|Fragment av et hellenistisk relieff (100-tallet f.Kr.-100-tallet e.Kr.) som avbilder de tolv olympiske guder som bærer sine attributter i en prosesjon, fra venstre til høyre: Hestia (septer), Hermes (bevinget hjelm og stav), Afrodite (slør), Ares (hjelm og spyd), Demeter (septer og hvetenek), Hefaistos (stav), Hera (septer), Poseidon (trefork), Athene (ugle og hjelm), Zevs (lynstråle og stav), Artemis (bue og pilkogre), og Apollon ([[kithara]]) ''(fra Walters Art Museum)''.]]

=== De klassiske tolv olympiske gudene ===
{| class="wikitable"
! style="padding:0.5em 0.5em;white-space:nowrap;"|Greske navn!!style="padding:0.5em 0.5em;white-space:nowrap;"|Romersk navn!!style="padding:0.5em 0.5em;white-space:nowrap;"|Bilde!!style="padding:0.5em 0.5em;white-space:nowrap;"|Funksjoner og attributter!!style="padding:0.5em 0.5em;white-space:nowrap;"|Generasjon
|-
| style="padding-left:1em;"|[[Zevs]] || style="padding-left:1em;"|[[Jupiter (gud)|Jupiter]] || [[Fil:Jupiter Smyrna Louvre Ma13.jpg|75px]] || style="padding:0.5em;"|Gudenes konge og hersker av [[Olympos]]; gud for himmelen og torden. Den yngste sønn av titanene Kronos og Rhea. Symboler var lynstråle, ørn, eiketre, septer og vektskål . Bror og ektefelle av Hera, skjønt han hadde mange elskerinner. Bror av Poseidon og Hades. || style="text-align:center;"|Første
|-
| style="padding-left:1em;"|[[Hera]] || style="padding-left:1em;"|[[Juno]] || [[Fil:Hera Campana Louvre Ma2283.jpg|75px]] || style="padding:0.5em;"|Gudenes dronning og gudinne for ekteskap og familie. Symboler er påfugl, granateple, krone, gjøk, løve og ku. Yngste datter av Kronos og Rhea. Hustru og søster av Zevs. Som gudinne for ekteskap forsøkte hun ofte å hevne seg på Zevs elskerinner og deres avkom. || style="text-align:center;"|Første
|-
| style="padding-left:1em;"|[[Poseidon]] || style="padding-left:1em;"|[[Neptun (gud)|Neptun]] || [[Fil:Poseidon sculpture Copenhagen 2005.jpg|75px]] || style="padding:0.5em;"|Gud av havene, jordskjelv og hester. Symboler var hest, okse, delfin og trefork. Midterste sønn Kronos og Rhea. Bror av Zevs og Hades. Gift med [[Nereider|nereiden]] [[Amfitrite]], men som de fleste mannlige greske guder hadde han mange elskerinner. || style="text-align:center;"|Første
|-
| style="padding-left:1em;"|[[Demeter]] || style="padding-left:1em;"|[[Ceres (gudinne)|Ceres]] || [[Fil:Demeter Altemps Inv8546.jpg|75px]] || style="padding:0.5em;"|Gudinne for fruktbarhet, jordbruk, naturen, og sesongene. Symboler var valmue, hvete, fakkel, og gris. Midtre datter av Kronos og Rhea. Hennes latinske navn, Ceres, er opphavet til det engelske ordet «cereal», korn. || style="text-align:center;"|Første
|-
| style="padding-left:1em;"|[[Dionysos]] || style="padding-left:1em;"|[[Dionysos|Bacchus]] || [[Fil:Dionysos Louvre Ma87 n2.jpg|75px]] || style="padding:0.5em;"|Gud for vin, fester og ekstase. Beskytter av [[teater]]. Symboler er druer, eføy, copp, tiger, panter, leopard, delfin og geit. Sønn av Zevs og den dødelige prinsesse [[Semele]]. Gift med prinsesse [[Ariadne]] fra Kreta. Den yngste av de olympiske gudene og den eneste som hadde et menneske som mor. || style="text-align:center;"|Andre
|-
| style="padding-left:1em;"|[[Apollon]] || style="padding-left:1em;"|Apollo (eller Phoebus)<ref>Romerne assosierte Phoebus med Helios og solen i seg selv, men de benyttet også det greske navnet som Apollo</ref>|| [[Fil:Roman Statue of Apollo.jpg|75px]] || style="padding:0.5em;"|Gud av lyset, kunnskap, musikk, poesi, profetier og bueskyting. Sønn av Zevs og Leto. Symboler er solen, lyren, pil og bue, ravn, delfin, ulv, svane og mus. Tvillingbror av Artemis. || style="text-align:center;"|Andre
|-
| style="padding-left:1em;"|[[Artemis]] || style="padding-left:1em;"|[[Diana (gudinne)|Diana]] || [[File:Diana of Versailles.jpg|75px]] || style="padding:0.5em;"|Gudinne av jakt, jomfruer, fødsler, bueskytting, månen, og alle dyr. Symbolene hennes var månen, hjort, hunder, hun-bjørn, slange, cypress tre og pil og bue. Datter av Zeus og Leto, og tvillingsøsteren til Apollon. || style="text-align:center;"|Andre
|-
| style="padding-left:1em;"|[[Hermes]] || style="padding-left:1em;"|[[Merkur (gud)|Merkur]] || [[Fil:Rude-mercury.jpg|75px]] || style="padding:0.5em;"|Gudenes budbringer; gud av handel og tyver. Symboler er [[merkurstav]] (stav omslynget av to slanger), sandaler med vinger og kappe, stork og skilpadde (skallet benyttet han for å oppfinne lyren). Sønn av Zevs og nymfen Maia. Den nest yngste av de olympiske gudene, kun Dionysos var yngre. Han giftet seg med [[Dryope]], og deres sønn [[Pan (mytologi)|Pan]] ble en gud for naturen, herre over satyrer, oppfinner av panpipen og en kompis av Dionysos. || style="text-align:center;"|Andre
|-
| style="padding-left:1em;"|[[Athene]] || style="padding-left:1em;"|[[Minerva]] || [[Fil:Athena Giustiniani Musei Capitolini MC278.jpg|75px]] || style="padding:0.5em;"|Jomfrugudinne av visdom, håndverk, forsvar og strategisk krigføring. Symboler er ugle og oliventreet. Datter av Zevs og [[Okeanidene|okeaniden]] [[Metis]], hun ble født ut av sin fars hode fullt utvokst og i krigsutrustning etter at Zevs svelget hennes mor. || style="text-align:center;"|Andre
|-
| style="padding-left:1em;"|[[Ares]] || style="padding-left:1em;"|[[Mars (gud)|Mars]] || [[Fil:Ares villa Hadriana.jpg|75px]] || style="padding:0.5em;"|Gud over krig, vold og blodsutgytelse. Symboler er bjørn, [[Slange (symbol)|slange]], hund, gribb, spyd og skjold. Sønn av Zevs og Hera, alle de andre gudene (unntatt Afrodite) avskyr ham. || style="text-align:center;"|Andre
|-
| style="padding-left:1em;"|[[Afrodite]] || style="padding-left:1em;"|[[Venus (gudinne)|Venus]] || [[Fil:NAMA Aphrodite Syracuse.jpg|75px]] || style="padding:0.5em;"|Gudinne for kjærlighet, fysisk begjær og skjønnhet. Symboler er due, fugl, aple, bie, svane, myrt og rose. Datter av Zevs og okeaniden Dione, eller kanskje født fra havets skum etter at [[Uranos]]' sæd dryppet i havet etter at han ble kastrert av sin yngste sønn [[Kronos]] som deretter kastet sin fars genitalier i havet. Gift med to Hefaistos, men har hatt mange utenomekteskapelige affærer, særlig med Ares. || style="text-align:center;"|Andre<br /><small> (eller fra titanenes generasjon)</small>
|-
| style="padding-left:0.65em;"|[[Hefaistos]] || style="padding-left:1em;"|[[Vulkan (gud)|Vulcan]] || [[Fil:Vulcan Coustou Louvre MR1814.jpg|75px]] || style="padding:0.5em;"|Mestersmed og gudenes håndverker; gud for ilden og smijern. Symboler er ild, ambolt, øks, esel, hammer, tenger og vaktel. Sønn av Hera, enten med Zeus eller alene. Gift med Afrodite, og i motsetningen til de andre mannlige gudene, sjelden eller aldri lidderlig. Hand latinske navn ga ordet «[[vulkan]]». || style="text-align:center;"|Andre
|}

[[Fil:Sarcophagus Prometheus Louvre Ma339.jpg|thumb|center|600px|Prosesjon av guder, Prometheus-sarkofagen, ca. 240 e.Kr., Louvre.]]

== Referanser ==
<references/>

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Tolv olympiske guder}}
[[Kategori:Greske guder| ]]