Redigerer Delingsforretning

[[Fil:Deling2.jpg|right|thumb|Delingsforretning, side 1.]]
[[Fil:Deling1.jpg|right|thumb|Delingsforretning, side 2-3.]]
En '''delingsforretning''' var før 2010 den formelle delen av opprettelsen av en ny [[grunneiendom]] i [[Norge]]. Den nye eiendommen ble tildelt et nytt [[matrikkel]]nummer ved en slik forretning.

Det var normalt ''oppmålingsmyndigheten'' i [[kommune]]n som utførte delingsforretningen og tildelte det nye matrikkelnummeret. Normalt skjedde delingsforretningen ved at det også ble avholdt en [[kartforretning]], og utferdiget et [[målebrev]] som viste eiendommens grenser.

Ved en slik delingsforretning skulle alle naboer godkjenne grensene, og vanligvis skjedde dette ved at partene varsles, og at det ble avholdt befaring i marken med alle partene til stede.  Det ble satt ned godkjente grensemerker, og det ble gjort måling for senere å fastsette [[koordinat]]ene for eiendommens hjørner. En delingsforretning kunne i enkelte tilfelle også skje ved at det ble utferdiget et [[registreringsbrev]] (fradeling av [[teig]]).

Delingsforretningen (inkludert målebrevet) ble deretter [[Tinglysing|tinglyst]]. Delingsforretning kunne også utføres av [[jordskifteretten]], men det var kommunen som tildelte det nye matrikkelnummeret.

==Historie==
Både [[Frostatingsloven]], [[Gulatingsloven]] og [[Magnus Lagabøte|Magnus Lagabøte's landslov]] fra [[1274]] inneholdt regler for skifte og deling av jord. Ingen av lovene inneholdt imidlertid noe krav til nøyaktig grensebeskrivelse av eiendommene, langt mindre krav til [[kart]]festing.

Ved forordning av [[18. desember]] [[1764]] ''(«Hvorledes Land-eiendommene maa adskilles»)'' ble det for første gang stilt krav til en «forretning» for å forestå fradelingen av en ny eiendom på landet, og at den skulle inneholde en grensebeskrivelse. Denne forordningen gjaldt ikke i byene, og her var det allerede utviklet ulike praksis for deling av eiendom.

På landet skjedde det ikke noe vesentlig med dette lovverket før ”Lov om Delings- og Skyldsætningsforretninger” av [[28. mai]] [[1845]]. Her ble ansvaret for avholdelse av slik [[skylddelingsforretning]] overført fra [[Sorenskriver]]en til [[Fogd]]en (Lensmannen):'' 
 § 1: ''De Delings- og Skyldsætningsforretninger, der efter den hidtil gjældende Lovgivning 
 ''have været bestyrede af Sorenskriveren, skulle, forsaavidt ikke nogen af Parterne forlanger'' 
 ''hans Deeltagelse, for Fremtiden udføres ved fire af Fogden for ethvert enkelt'' 
 ''Tilfælde utnævnte Skjønsmænd…..''

«Jordskifteloven» som ble innført i [[1859]] ''(Lov om Jords og Skovs Udskiftning af Fællesskab av 12. oktober 1857)'' ga også [[jordskifterett]]en mulighet til å utføre delingsforretninger.

Ved ''«Lov om Skyldsætning og Skylddeling»'' av [[20. august]] [[1909]] ble begrepet ''skylddelingsforretning'' innført, og det ble utferdiget et [[formular]] for oppgaven. Loven gjaldt bare for landkommuner.

I bygningsloven av [[18. juni]] [[1965]] ble det stilt krav til kartfesting av eiendomsgrenser ''(§§ 62 og 63)'' - [[kartforretning]]. Samtidig fikk vi de samme reglene i bykommuner som i landkommuner. Nå skulle kommunen utføre selve oppmålingsforretningen, mens delingen av skylden fremdeles var overlatt til skjønnsmenn, oppnevnt av [[lensmann]]en.

[[1. januar]] [[1980]] ble delingsloven av [[23. juni]] [[1978]] iverksatt. Her ble det slutt på delingen av skylden, og hver kommune skulle opprette en ''oppmålingsmyndighet'' som skulle ha en uavhengig stilling i forhold til den øvrige kommunale forvaltningen.

Fra 1. januar [[2010]] skjer opprettelse av nye matrikkelenheter etter reglene i [[matrikkelloven]] (''Lov 2005-06-17: Lov om eigedomsregistrering'')

==Norske forutsetninger - Offentlig godkjenning==
I motsetning til de fleste land i [[Europa]], forutsatte en delingsforretning i Norge at det forelå en godkjenning fra en [[offentlig myndighet]] ''(I Norge: En godkjennelse etter [[plan- og bygningsloven]]'' og eventuelt etter ''[[jordloven]]'').

I øvrige land i Europa har ikke ''eierforholdet'' noen betydning. Det er ''bruken'' av grunnen som har samfunnsmessig interesse, ikke eierforholdet. Deling av eiendom krever derfor ingen godkjennelse fra noen offentlig myndighet i disse landene.

==Eksterne lenker==
* [https://www.lovdata.no/all/nl-19780623-070.html Delingsloven]
* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-101 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunneiendom]]
[[Kategori:Tingsrett]]
[[Kategori:Delingsloven]]