Redigerer Minareten i Jam

{{Infoboks verdensarven
|tittel= Minaret og fornminner i Jam                                  
|bilde=Jam Qasr Zarafshan.jpg
|bildetekst=Minareten i Jam og Qasr Zarafshan, august 2005.
|land= Afghanistan
|land2= 
|sted= [[Shahrak (distrikt)|Shahrak]]
|år= 2002
|sone= Asia
|kriterium=ii, iii, iv
|nr=211
|posisjonskart=Afghanistan
|breddegrad=34.396667
|lengdegrad=64.516111
|koordinatregion=AF
}}
'''Minareten i Jam''' en [[minaret]] som ble bygget på slutten av 1100-tallet. Minareten ligger i det vestlige [[Afghanistan]], og står oppført på [[UNESCO]]s [[verdensarv]]liste. Det ligger i distriktet [[Shahrak (distrikt)|Shahrak]] i [[Ghowr (provins)|Ghowr-provinsen]], ved siden av elven [[Hari Rud]]. Den 65 meter høye minareten, som ligger omgitt av opp i mot 2&nbsp;400 meter høye fjell, ble bygget på 1190-tallet, utelukkende av [[tegl]]. Den er kjent for sine intrikate murstein, stukkaturer og glaserte keramiske dekorasjoner bestående av alternative bånd av [[kufisk]] og [[Nashk (skrift)|nashki]] [[kalligrafi]], geometriske mønstre og vers fra [[Koranen]] ([[surat]] [[Maryam (navn)|Maryam]], om [[Maria]], [[Jesu]] mor). Stedet er også oppført på listen over [[truede verdensarvsteder]]. 

== Historie ==
Minareten i Jam ligger trolig der sommerhovedstaden til ghuridene en gang lå, i [[Firuzkuh]] (Firuz Koh). Ghuridene i det 12. og 13. århundre kontrollerte ikke bare Afghanistan, men også deler av det østlige [[Iran]], Nord-[[India]] og deler av [[Pakistan]].

Den arabiske inskripsjonen som daterer minareten er uklar – det kan stå 1193/4 eller, mer sannsynlig, 1174/5. Det kunne dermed være til minne for ghurid-sultanen Ghiyas ud-Dins seier over [[ghaznavidene]] i 1192 i Delhi, eller nederlaget til ghuzz-tyrkerne i Ghazna i 1173. Forutsetningen er at minareten var knyttet til fredagsmoskeen i Firuzkuh, som ghurid-krønikeren Juzjani hevder ble skylt bort i en oversvømmelse, noe tid før de mongolske beleiringene. Arkeologiske funn gjort av ''Minaret of Jam Archaeological Project'' i Jam har tydet på at det lå en stor borggård ved siden av minareten, og bevis for elvesedimenter på toppen av intrikate murstein.

Ghurid-dynastiets glans ble mindre etter Ghiyath ud-Dins bortgang i 1202, ettersom det ble tvunget til å avstå territorium til [[Khwarezmid-imperiet]]. Juzjani hevder at Firuzkuh ble ødelagt av [[Mongolriket|mongolene]] i 1222.

== Oppdagelse ==
I århundrer var minareten glemt av omverdenen før den i 1886 ble gjenoppdaget av [[Thomas Holdich]], som arbeidet for den afghanske grensekommisjonen. Den ble ikke oppdaget av verden før 1957, etter arbeidet til de franske arkeologene André Maricq og Wiet. Herberg gjennomførte begrensede undersøkelser rundt området på 1970-tallet, før den [[Den afghansk-sovjetiske krig|sovjetiske invasjonen i 1979]] nok en gang stoppet utenlandsk arbeid.

Det arkeologiske stedet Jam ble vellykket nominert som Afghanistans første verdensarvområde i 2002, under navnet '''Minaret og fornminner i Jam'''. Stedet ble da også oppført på UNESCOs liste over verdensarvsteder i fare, på grunn av den prekære forfatningen og dårlige bevaringen av minareten, og som følge av plyndring i området.

== Stedet ==
Den sirkulære minareten hviler på et åttekantet fundament; den hadde to balkonger av tre og en lanterne på toppen. Det antas å ha vært en direkte inspirasjon for [[Qutb Minar]] i [[Delhi]], som også ble bygget av [[Ghuridene|Ghurid-dynastiet]]. Minareten i Jam er den nest høyeste minareten av murstein i verden, etter Qutb Minar i Delhi, India, som den var en inspirasjon for. 

Minareten i Jam tilhører en gruppe på rundt 60 minareter og tårn bygget mellom det 11. og 13. århundre i Sentral-Asia, Iran og Afghanistan, fra Kutlug Timur-minareten i [[Kunja-Urgentj]] (lenge betraktet som den høyeste i verden) til tårnet i [[Ghazni]]. Minareten antas å ha blitt bygget som symboler for [[islam]]s seier, mens andre tårn bare var landemerker eller vakttårn. 

Det arkeologiske landskapet rundt Jam omfatter også ruinene av et «palass», festninger, en keramikkovn og en jødisk gravlund, og har blitt foreslått å være restene av den tapte byen [[Turquoise Mountain]].

== Trusler ==
Minareten i Jam er i dag truet av [[erosjon]], vanninfiltrasjon og oversvømmelser på grunn av dens beliggenhet nær elvene Hari og Jam. En annen trussel er jordskjelvene som ofte ryster regionen. Plyndrere og ulovlige utgravninger har også påført skade på det arkeologiske området rundt minareten. Tårnet har begynt å lene, men arbeid med å stabilisere det pågår for å få fjernet faren.

== Galleri ==
<Gallery>
Image:Qasr_Zarafshan.jpg|Qasr Zarafshan, august 2005
Image:Jam_Minaret_decoration.jpg|Dekorert eksteriør, august 2005 
Image:Paving_near_Jam.jpg|Underlag av bakt murstein nær minareten i Jam, august 2005
</Gallery>

== Se også ==
* [[Hari Rud]]

== Videre lesing ==
* {{Cite news|author=Cruickshank, Dan|date=23. april 2008|title=Meeting with a Minaret|work=[[The Guardian]]|url=http://www.guardian.co.uk/artanddesign/2008/apr/23/heritage.architecture}}
* {{Cite news|author=Sampietro, Albert|date=28. juli 2003|title=The Minaret of Jam in Afghanistan|work=albertsampietro.com|url=http://www.albertsampietro.com/?p=45}}
* Dan Cruickshank (ed.), ''Sir Banister Fletcher's A History of Architecture'', Twentieth edition, Architectural Press 1996, ISBN 0-7506-2267-9
* Herberg, W. with D. Davary, 1976. Topographische Feldarbeiten in Ghor: Bericht über Forschungen zum Problem Jam-Ferozkoh. ''Afghanistan Journal'' 3/2, 57-69.
* Maricq, A. & G. Wiet, 1959. ''Le Minaret de Djam: la découverte de la capitale des Sultans Ghurides (XIIe-XIIIe siècles).'' (Mémoires de la Délégation archéologique française en Afghanistan 16). Paris.
* Sourdel-Thomine, J., 2004. ''Le minaret Ghouride de Jam. Un chef d'oeuvre du XIIe siècle.'' Paris: Memoire de l'Academie des Inscriptions et Belles Lettres.
* Rory Stewart, 2006. ''The Places In Between''. Harvest Books. ISBN 0-15-603156-6.
* Thomas, David, 2004. [https://web.archive.org/web/20051129084058/http://www.mcdonald.cam.ac.uk/IARC/cwoc/issue14/afghanistan.htm Looting, heritage management and archaeological strategies at Jam, Afghanistan]
* Thomas, D.C., G. Pastori & I. Cucco, 2004. “Excavations at Jam, Afghanistan.” ''East and West'' 54 (Nos. 1-4) s.&nbsp;87–119.
* Thomas, D.C., G. Pastori & I. Cucco, 2005. [https://web.archive.org/web/20060516231503/http://antiquity.ac.uk/ProjGall/thomas/index.html The Minaret of Jam Archaeological Project] at ''Antiquity''
* Thomas, D.C., & A. Gascoigne, in press. Recent Archaeological Investigations of Looting at Jam, Ghur Province, in J. van Krieken (ed.) ''Afghanistan’s Cultural Heritage: its Fall and Survival''.  Leiden: E.J. Brill.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20060925014252/http://www.arch.cam.ac.uk/~alg1000/mjap/ Minaret of Jam Archaeological Project]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://portal.unesco.org/en/ev.php-URL_ID=6643&URL_DO=DO_TOPIC&URL_SECTION=201.html Under threat: The Magnificent Minaret of Jam] – [[UNESCO]]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://whc.unesco.org/en/list/211 Minaret and Archaeological Remains of Jam] – UNESCO
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/from_our_own_correspondent/7380050.stm Hidden jewel of Afghan culture] – [[BBC News]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Afghansk kultur]]
[[Kategori:Islamsk arkitektur]]
[[Kategori:Verdensarven i Afghanistan]]