Vis kilden til De forente nasjoner

{{omdirigering2|FN|UN|annen bruk|FN (andre betydninger)|og|UN (andre betydninger)}}
{{Infoboks organisasjon
| type = [[Internasjonal organisasjon]]
| ledertittel = [[FNs generalsekretær|Generalsekretær]]
| leder = [[António Guterres]]
| medlemmer = 193 stater
| undergrupper = [[FNs generalforsamling|Generalforsamlingen]], [[FNs sikkerhetsråd|Sikkerhetsrådet]]
| url = [http://www.un.org/ www.un.org]
}}
{{Nobelpristaker|type=Nobels fredspris|år=[[2001]]}}
'''De forente nasjoner''' ('''FN'''){{efn|[[engelsk]]: ''United Nations (UN)''; [[fransk]]: ''Organisation des Nations Unies (ONU)''; [[russisk]]: ''Организация Объединённых Наций (ООН)''; [[kinesisk]]: 联合国; [[spansk]]: ''Organización de las Naciones Unidas (ONU)''; [[arabisk]]: ''الأمم المتحدة''}} er en [[internasjonal organisasjon]] som offisielt ble etablert [[24. oktober]] [[1945]], som en etterfølger av [[Folkeforbundet]], for å stoppe [[krig]] og danne en plattform for dialog. [[De forente nasjoners pakt|FN-pakten]] var da [[ratifisert]] av de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd, [[USA]], [[Frankrike]], [[Kina]], [[Sovjetunionen]] og [[Storbritannia]]. Det er {{per|2023|lc=y}} 193 [[FNs medlemsland|medlemsland]] i organisasjonen. Hovedkvarteret [[FN-bygningen]] ligger i [[New York]] i USA. 

FNs etableringskonferanse fant sted i [[San Francisco]] fra 25. april til 26. juni 1945.<ref name=state>{{Kilde www|arkivurl=https://web.archive.org/web/20051023164441/http://www.state.gov/r/pa/ho/pubs/fs/55407.htm |url=http://www.state.gov/r/pa/ho/pubs/fs/55407.htm|tittel=The United States and the Founding of the United Nations, August 1941 – October 1945 |arkivdato=23. oktober 2005|dato=oktober 2005 |utgiver=U.S. Department of State – Office of the Historian |sted=Washington }}</ref> Ved avslutningen av konferansen ble det åpnet for undertegnelse av FN-pakten. En mengde stater undertegnet pakten samme dag. FN-pakten trådte offisielt i kraft 24. oktober samme år. Ved utgangen av året hadde FN 51 medlemsland, deriblant Norge og de fem stormaktene USA, Sovjetunionen, Kina, Storbritannia og Frankrike. Norge undertegnet, sammen med andre land, FN-pakten 26. juni og [[ratifisere|ratifiserte]] pakten 27. november 1945.<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-bin/udoffles?doc=tra-1945-06-26-001.txt& De forente nasjoners pakt]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Utenriksdepartementets traktatregister.</ref> [[Stortinget]] ga samtykke til ratifikasjon 14. november 1945<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1945-46_part2_vol-a «St. meld. nr. 15 (1945–46) Om Norges deltagelse i de Forente Nasjoners Forberedende Kommisjon og i første del av de Forente Nasjoners første Generalforsamling m. v.»], ''Stortingets forhandlinger 1945–46. Annen del''. Sitat: «Ved kgl. res. av 5. oktober 1945 (St.prp. nr. 5 (1945) avga Utenriksdepartementet innstilling om innhentelse av Stortingets samtykke til at Norge tilrådte De forente nasjoners pakt. Proposisjonen ble behandlet av den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité som uttalte (Innst. S. nr. 43 (1945)) at komitéen gjerne hadde sett at proposisjonen kunne ha vært behandlet av det nyvalgte Storting. Den var imidlertid klar over at viktige utenrikspolitiske hensyn kunne gjøre en øyeblikkelig ratifikasjon påkrevet og anbefalte derfor at regjeringen fikk bemyndigelse til å ratifisere Pakten. Stortinget fattet beslutning herom i møte 14. november 1945. I henhold til den gitte bemyndigelse ble det ved kgl. resolusjon av 16. november 1945 fattet vedtak om å ratifisere Pakten.»</ref>, men uten større entusiasme.<ref>[https://doi.org/10.1080/09592290903455741 Norbert Götz. «The Absent-Minded Founder: Norway and the Establishment of the United Nations». ''Diplomacy & Statecraft'' 20 (2009) 4: 619–637.]</ref>

Organisasjonens mål er å arbeide for internasjonal fred og sikkerhet og å utvikle vennskapelige relasjoner. FN har også arbeidsområder innen internasjonal rett, økonomisk utvikling, utvikling og [[menneskerettigheter]]. Internasjonalt innehar den en rolle som fredsskapende organisasjon. Organisasjonen er delt opp i flere administrative organer, hvor de viktigste er [[FNs generalforsamling|Generalforsamlingen]], [[FNs sikkerhetsråd|Sikkerhetsrådet]], [[FNs økonomiske og sosiale råd|Det økonomiske og sosiale råd]], [[FN-sekretariatet|Sekretariatet]] og [[Den internasjonale domstolen]]. Under FN ligger flere andre organisasjoner, blant annet [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO) og [[UNICEF|FNs barnefond]] (UNICEF). 

[[FNs generalsekretærer|FNs generalsekretær]] er ''de facto'' leder av FN. Den første generalsekretæren (1946–1953) var den norske politikeren [[Trygve Lie]]. I 2001 ble [[Nobels fredspris]] tildelt FN og mottatt av daværende generalsekretær Kofi Annan. Den nåværende generalsekretæren (per 2023) er portugiseren [[António Guterres]], som tiltrådte den 1. januar 2017. Guterres etterfulgte [[Ban Ki-moon]].

FN blir finansiert etter skjønnsmessige og frivillige bidrag fra medlemsstater, og har seks offisielle språk: [[arabisk]], [[kinesisk]], [[engelsk]], [[fransk]], [[russisk]] og [[spansk]].

Blant vesentlige endringer siden etableringen er generalsekretærer som har hatt en mer aktiv rolle enn tiltenkt, bruk av fredsbevarende operasjoner som ikke er nevnt i FN-pakten og generalforsamlingen har blitt viktigere der flertallet utgjøres av land i Asia, Afrika og Latin-Amerika (hvor en stor del tidligere [[Europeisk kolonisering|kolonier]]).<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/samfunn/fn-har-klart-seg-gjennom-hardt-vr-for/640114|tittel=(+) FN har klart seg gjennom hardt vêr før|besøksdato=2025-07-10|dato=2025-07-05|fornavn=Magnus Furre|etternavn=Gjerde|språk=nn-NO|verk=www.dagogtid.no}}</ref>

== Historie ==
=== Navn ===
Organisasjonens navn, «De forente nasjoner» ble foreslått av [[USA]]s [[USAs president|president]], [[Franklin D. Roosevelt]]<ref>{{Kilde www
|url=http://www.wordorigins.org/index.php/site/comments/united_nations/
|tittel=United Nations
|utgiver=Wordorigins.org
|dato=3. februar 2007
|besøksdato=2008-05-17
|språk=en
|arkiv-dato=2016-03-31
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160331193323/http://www.wordorigins.org/index.php/site/comments/united_nations/
|url-status=død
}}</ref> til [[Winston Churchill]], som siterte [[Lord Byron|Byrons]] bruk av «forente nasjoner» i ''[[Childe Harold's Pilgrimage]]'', da det ble brukt om de allierte i [[slaget ved Waterloo]] i 1815. Det ble brukt offentlig for første gang i [[Erklæringen om De forente nasjoner]] [[1. januar]] [[1942]]. Representanter fra 26 land forpliktet seg da til fortsatt kamp mot [[aksemaktene]]. Under andre verdenskrig ble navnet brukt av [[allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] om deres allierte.

=== Grunnleggelse ===
[[Fil:UnitedNations.gif|thumb|Forente nasjoner blir grunnlagt]]
{{Se også|De forente nasjoners pakt}}
FN ble grunnlagt etter [[andre verdenskrig]] som etterfølger av [[Folkeforbundet]]. I [[1945]] samlet representanter fra 50 land seg i [[San Francisco]] til konferansen hvor FN ble dannet. FN regner seg som grunnlagt den [[24. oktober]] [[1945]], da [[Republikken Kinas historie|Republikken&nbsp;Kina]], [[Frankrike]], [[Sovjetunionen]], [[Storbritannia]] og en [[majoritet]] av de øvrige landene hadde [[ratifisering|ratifisert]] foredraget. [[FN-dagen]] feires derfor den 24. oktober hvert år.

FN ble stiftet for å fortsette freden etter andre verdenskrig. Idéen bak FN ble utarbeidet i erklæringer som ble underskrevet ved [[allierte (andre verdenskrig)|de allierte]]s konferanser i [[Moskva]] og [[Teheran]] i [[1943]]. Under perioden august-oktober [[1944]] møttes representanter fra [[Frankrike]], [[Republikken Kinas historie|Republikken&nbsp;Kina]], [[Storbritannia]], [[USA]] og [[Sovjetunionen]] i [[Washington, D.C.]] ved det som senere har blitt kalt konferansen i Dumbarton Oak. Foruten organisasjonens mål, kravet om medlemskap og utformingen av ulike organer, ble det ved denne konferansen og senere møter diskutert ulike metoder for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet samt internasjonalt økonomisk og sosialt samarbeid. Forslagene ble diskutert av ulike regjeringer og til og med av medborgere over hele verden. 

[[25. april]] [[1945]] ble [[Forente nasjoners konferanse om internasjonale organisasjoner]] innledet i [[San Francisco]]. Foruten de ulike statenes regjeringer var til og med ikke-statlige organisasjoner som [[Lions Clubs International]] innbudt til å delta i diskusjonene rundt FNs pakt. De 50 nasjonene som ble representert på konferansen undertegnet [[De forente nasjoners pakt|FN-pakten]] to måneder senere, den [[26. juni]] [[1945]]. [[Polen]] var ikke representert ved konferansen, men fikk likevel en plass reservert blant de statene som grunnla FN. Antall grunnleggende medlemmer i organisasjonen er derfor 51. Den [[24. oktober]] [[1945]] ble FN grunnlagt, etter at FNs målsettinger ble ratifisert av de fem permanente medlemmene i [[sikkerhetsrådet]] &ndash;  [[Republikken Kinas historie|Republikken&nbsp;Kina]], [[Frankrike]], [[Sovjetunionen]], [[Storbritannia]] og [[USA]] &ndash; og av majoriteten av de øvrige 46 nasjonene.

=== Aktiviteter === 
FN har oppnådd viktige fremskritt på flere områder, blant annet innen [[menneskerettigheter]] ([[Menneskerettighetserklæringen]] ble vedtatt den [[10. desember]] [[1948]]), økonomisk utvikling, [[avkolonisering]], [[helse]] og [[utdanning]], og har også engasjert seg noe innen [[flyktning]]hjelp og handel.

De som grunnla FN hadde høye forventninger om at organisasjonen skulle forhindre konflikter mellom verdens nasjoner og gjøre krig i fremtiden umulig gjennom kollektiv sikkerhet. Disse forhåpningene har ikke blitt oppfylt, men verden har hittil ikke fått oppleve en ny verdenskrig. Mellom [[1947]] og [[1991]] ble verden oppdelt i to ideologiske blokker under [[den kalde krigen]], og all overenskomst og fredsinnsats var komplisert. Etter den kalde krigens slutt vokste igjen forhåpningene om at FN skulle bli en organisasjon som virkeliggjorde verdensomfattende samarbeid og fred. Det har imidlertid vært flere aktive konflikter siden da, og etter [[Sovjetunionens fall]] har USA inntatt en så dominerende stilling at det skaper nye problemer for FN.

== Medlemsland ==
{{Utdypende|FNs medlemsland|seogså=Observatørstatus i FNs hovedforsamling}}
Det er 193 [[FNs medlemsland|medlemsland]] i FN.

De 51 statene som grunnla FN i 1945 var:<br />[[Argentina]], [[Australia]], [[Belgia]], [[Bolivia]], [[Brasil]], [[Canada]], [[Chile]], [[Colombia]], [[Costa Rica]], [[Cuba]], [[Danmark]], [[Den dominikanske republikk]], [[Ecuador]], [[Egypt]], [[El Salvador]], [[Etiopia]], [[Frankrike]], [[Guatemala]], [[Hellas]], [[Haiti]], [[Honduras]], [[Hviterussiske SSR]], [[India]], [[Irak]], [[Iran]], [[Jugoslavia]], [[Libanon]], [[Liberia]], [[Luxembourg]], [[Mexico]], [[New Zealand]], [[Nicaragua]], [[Nederland]], [[Norge]], [[Panama]], [[Paraguay]], [[Peru]], [[Filippinene]], [[Polen]], [[Republikken Kina (1912–1949)|Republikken Kina]], [[Saudi-Arabia]], [[Sovjetunionen]], [[Storbritannia]], [[Syria]], [[Sør-Afrika]], [[Tsjekkoslovakia]], [[Tyrkia]], [[Ukrainske SSR]], [[Uruguay]], [[USA]] og [[Venezuela]].

[[Den hellige stol]] (Vatikanstaten) og [[Palestina]] har status som observatørstater uten medlemskap.

[[Fil:United Nations (Member States and Territories).svg|thumb|center|500px|Et verdenskart som viser FNs medlemsland, ifølge FN. [[Vest-Sahara]] er omstridt.]]

== Hovedkvarter ==
[[Fil:67º Período de Sesiones de la Asamblea General de Naciones Unidas (8020913157) (cropped).jpg|thumb|right|FN-bygningen i [[New York]].]]
{{Utdypende|FN-bygningen}}
FNs hovedkvarter ligger i [[New York]] og er en bygning formet som et [[gyllent rektangel]]. Den ligger i Turtle Bay-området, øst for [[Midtown Manhattan|Midtown]] i [[Manhattan]], med utsikt over [[East River]]. Selv om bygningen ligger i New York er området den ligger på betraktet som internasjonalt område. [[Franklin D. Roosevelt East River Drive]] går forbi like under konferansebygningen i komplekset. Andre større FN-kvarter ligger i [[Genève]] ([[Palais des Nations]], [[Wien]] ([[UNO-City]]), [[Nairobi]] ([[UNON]]), samt i [[Roma]], [[Haag]], [[Addis Abeba]], [[Montréal]], [[København]], [[Bonn]] med flere.

== Språk ==
FNs seks offisielle språk, brukt i møter mellom regjeringer fra ulike nasjoner og dokumenter er [[arabisk]], [[kinesisk]], [[engelsk]], [[fransk]], [[russisk]] og [[spansk]].<ref>«Basic Facts About The United Nations», av De forente nasjoner (2004) ISBN 9211009367</ref><ref>
{{Kilde www
 |tittel=What are the official languages of the United Nations? 
 |utgiver=United Nations 
 |dato=desember 2002 
 |url=http://www.un.org/Depts/DGACM/faq_languages.htm 
 |besøksdato=2008-04-14 
 |språk=en 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071012035848/http://www.un.org/Depts/DGACM/faq_languages.htm 
 |arkivdato=2007-10-12 
}}</ref> Sekretariatet bruker to arbeidsspråk, [[engelsk|britisk engelsk]] og [[fransk]].

Fem av de offisielle språkene ble valgt da FN ble grunnlagt (språkene brukt av de permanente medlemmene av [[Sikkerhetsrådet]], pluss spansk, som var offisielt språk i mange av medlemslandene på den tiden). Arabisk ble lagt til i 1973, ettersom antall arabisk-talende medlemsstater hadde økt betydelig siden 1945, og [[oljekrisen]] i 1973 viste behovet for å legge det til. En «dokumentspråk»-status ble gitt til [[tysk]] i 1974, og ga dermed tillatelse til å oversette viktige dokumenter (imidlertid betalt av de tysk-talende medlemslandene).<ref>{{Kilde bok
|forfatter = Stevenson, Patrick
|tittel = The German Language and the Real World: Sociolinguistic, Cultural, and Pragmatic Perspectives on Contemporary German 
|utgiver = Oxford University Press 
|utgivelsesår = 1998 
|utgivelsessted = Oxford, England
|sider = 47 
|url=http://books.google.com/books?id=AviTvt-cPaUC&pg=PA47&lpg=PA47&dq=united+nations+%22documentary+language%22+german&source=web&ots=pNMkjFHYu-&sig=-o1j2wBm5UTDVC2SuuHxmj7aHkY&hl=en |isbn = 0198237383}}</ref> 

FN-standarden for engelskspråklige dokumenter (''United Nations Editorial Manual'') følger [[britisk engelsk|britisk praksis]], etter [[Oxford]]s standarder. FNs standard for kinesisk ([[standard mandarin]]) skiftet da [[Republikken Kina]]s (Taiwan) plass ble gitt til [[Folkerepublikken Kina]] i [[1971]]. Fra 1945 til 1971 ble [[tradisjonell kinesisk|tradisjonelle kinesiske tegn]] brukt, men etter 1972 tok man i bruk [[forenklet kinesisk|forenklede kinesiske tegn]].

== Finansiering ==
{| class="wikitable" style="width:20em;text-align:center; float:right; clear:right;"
|-
! De største bidragsyterne, budsjettet 2006<ref>Listen er ikke komplett, viser kun de største bidragsyterne til FNs budsjett for 2006</ref><ref>{{Kilde www
|url=http://www.un.org/Depts/dpko/dpko/contributors/N0642856.pdf?Open&DS=A/61/11&Lang=E 
|tittel=Report of the Committee on Contributions (2006) 
|utgiver=United Nations 
|dato=30. juni 2006 
|språk=en}}</ref>
! Bidrag (i prosent av det totale FN-budsjettet)
|-
| [[USA]]
| 22,00 %
|-
| [[Japan]]
| 19,47 %
|-
| [[Tyskland]]
| 8,66 %
|-
| [[Storbritannia]]
| 6,13 %
|-
| [[Frankrike]]
| 6,03 %
|-
| [[Italia]]
| 4,89 %
|-
| [[Canada]]
| 2,81 %
|-
| [[Spania]]
| 2,52 %
|-
| [[Folkerepublikken Kina|Kina]]
| 2,05 %
|-
| [[Mexico]]
| 1,88 %
|-
| [[Australia]]
| 1,59 %
|-
| [[Brasil]]
| 1,52 %
|}
FN er finansiert gjennom bidrag fra medlemstatene. FN og FNs underorganisasjoners vanlige toårsbudsjettet blir betalt ut fra vurderinger. Generalforsamlingen godkjenner det vanlige budsjettet og fastslår beløpet hvert medlem skal bidra med. Dette er for det meste basert på hvilke muligheter hvert land har til å betale, bedømt ut fra [[bruttonasjonalprodukt]] (BNP), med enkelte omstillinger ut fra [[u-landsgjeld|gjeld]] og inntekt pr. innbygger.<ref name="fifth-2006">
{{Kilde www
|tittel=Fifth Committee Approves Assessment Scale for Regular, Peacekeeping Budgets, Texts on Common System, Pension Fund, as it Concludes Session (Press Release) 
|utgiver=Forente nasjoner 
|dato=2006-12-22 
|url=http://www.un.org/News/Press/docs/2006/gaab3787.doc.htm
|språk=en}}</ref>

Generalforsamlingen har prinsippet om at FN ikke skal være for avhengig av kun et medlem for å kunne finansiere sine operasjoner. Én nasjon skal derfor ikke betale mer enn en viss sum. I desember 2002 reviderte forsamlingen bidragsskalaen for å reflektere over den daværende globale økonomiske situasjonen. Som en del av revisjonen ble maksimumssummen for budsjettet senket fra 25&nbsp;% til 22&nbsp;%. USA er det eneste medlemmet som betaler høyest mulig sum. I tillegg til en maksimumssum er det satt et minimumsbeløp på 0,001&nbsp;% som alle medlemsnasjoner må betale. Helt ned til de minst utviklede landene blir det bedt om en andel på 0,01&nbsp;%.<ref name="fifth-2006" />

Det nåværende budsjettet er estimert til 4.19 milliarder [[amerikanske dollar|dollar]]<ref name="fifth-2006" /> (beregnet ut fra de største bidragsyterne). 

En stor del av FNs utgifter går til [[FNs fredsbevarende styrker|FNs fredsbevarende arbeid]] og sikkerhet. Det nåværende budsjettet for fredsbevaring for 2005&ndash;2006 er på 5 milliarder [[amerikanske dollar|dollar]] (sammenlignet med kjernebudsjettet på 1,5 milliarder dollar i den samme perioden), med rundt 70&nbsp;000 tropper i 17 forskjellige oppdrag rundt om i verden.<ref name="PeaceKeepingOps">
{{Kilde www
|url=http://www.un.org/Depts/dpko/dpko/bnote.htm 
|tittel=United Nations Peacekeeping Operations 
|besøksdato=2008-03-24 
|dato=31. desember 2007
|utgiver=Forente nasjoner}}</ref> FNs fredsoperasjoner blir betalt ved beskatning, hvor man regner ut fra de forskjellige landenes økonomi, men inkluderer en større sum fra de fem permanente Sikkerhetsråds-medlemmene, som må godkjenne alle fredsbevarende operasjoner. Ekstrautgiften fører til lavere utgifter for de mindre utviklede landene. Pr. 1. januar 2008 var de ti største finansielle bidragsyterne til FNs fredsbevarende operasjoner [[USA]], [[Japan]], [[Tyskland]], [[Storbritannia]], [[Frankrike]], [[Italia]], [[Folkerepublikken Kina|Taiwan]], [[Canada]], [[Spania]] og [[Sør-Korea]].<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.un.org/Depts/dpko/dpko/contributors/financing.html
|tittel=Financing of UN Peacekeeping Operations
|utgiver=Forente nasjoner
|språk=en}}</ref>

FNs underorganisasjoner og særorganisasjoner (f.eks. [[FNs barnefond|UNICEF]] og [[FNs utviklingsprogram|UNDP]]) inkluderes ikke i det normale budsjettet, men blir finansiert av store bidrag fra medlemslandene. Det meste av dette er finansielle bidrag, men noe er landbruks- og handelsvarer donert til hardt rammede befolkningsgrupper.

== Arbeidsområder og mål ==
[[Fil:UN Soldiers in Eritrea.jpeg|thumb|[[FNs fredsbevarende styrker|FN-soldater]] i oppdrag i [[Eritrea]] og [[Etiopia]]]]
=== Arbeid for fred ===
{{Se også|Ikkespredningsavtalen}}
Visjonen som FN er skapt ut ifra er «å sikre verdensfreden», og derfor er fredsarbeid FNs største oppgave. I [[FN-pakten]] står det at de skal «redde kommende slektsledd fra krigens svøpe.» Målet med å bevare verdensfreden har vært FNs sentrale mål i alle de årene de har eksistert. Blant annet arbeider FN med å løse tvister og uenigheter mellom [[nasjon]]er, dempe spenninger, forebygge konflikter og sette en stopper for militære kamper.

FN har gjennomført en rekke operasjoner som blant annet har vært fredsskapende tiltak, fredsbevarende innsats og humanitær bistand. Dette er måten FN har spilt en hovedrolle ved løsning av langvarige konflikter, men det er også flere konflikter hvor FN kommer til kort. Behovet for fredsmekling og fredsbevarende innsats har økt i de siste årene, og i 1988&ndash;1998 ble det satt i gang 35 nye operasjoner. Til sammenligning ble det kun satt i gang 13 de 40 foregående årene.

FN arbeider med stansing av rustningskappløpet, og å redusere de offensive våpnene. Etter [[Ikkespredningsavtalen]], som er ratifisert av over 170 land, vil atommaktene holde seg fra å hjelpe andre land med å utvikle [[atomvåpen]], samtidig som de selv vil ruste ned. Denne avtalen ble sluttet under FNs ledelse, og trådte i kraft i 1970. Den ble senere, i 1995 under granskningskonferansen, forlenget på ubestemt tid.

==== Fredsbevarende styrker ====
{{Utdypende|FNs fredsbevarende styrker}}

[[Fil:UNpeacekeeping.svg|thumb|Kart som viser hvor FN har eller har hatt fredsbevarende styrker pr. 2019. Lyseblått indikerer operasjoner i aktivitet, mens mørkeblå viser tidligere aktivitet.]]
FNs fredsbevarende styrker blir sendt til områder der væpnede konflikter i nyere tid har endt (eller sluttet) for å sikre at fredsavtalene som blir inngått blir fulgt og for å hindre at konflikten igjen blir utløst av opprørere. Hvilke fredsbevarende operasjoner som skal settes i gang samt deres størrelse og mandat, bestemmer [[Sikkerhetsrådet]]. De fleste operasjoner har et mandat på omtrent seks måneder, men kan forlenges. Medlemslandene blir oppfordret av [[FNs generalsekretærer|Generalsekretæren]] å bidra med mannskap, ettersom FN ikke har sin egen hær.

FNs fredsbevarende styrker (kalt De blå hjelmene) mottok [[Nobels fredspris]] i [[1988]]. I 2001 vant FN og [[FNs generalsekretærer|Generalsekretæren]] [[Kofi Annan]] Nobels fredspris «for sitt arbeid for en bedre organisert og mer fredfull verden».<ref>Engelsk tekst: «for their work for a better organized and more peaceful world»</ref>
<ref>
{{Kilde www
|url=http://nobelpeaceprize.org/eng_lau_list.html
|utgiver=Nobelinstituttet
|tittel=Nobel Peace Prize Laureates
|besøksdato=2007-05-05
|språk=en
|url-status=død
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070505072546/http://nobelpeaceprize.org/eng_lau_list.html
|arkivdato=2007-05-05
}}</ref>

Per 31. desember i 2007 var 83&nbsp;854 FN-soldater, militære observatører og sivile politifolk i FNs tjeneste rundt om i verden. Hvis man regner med sivilt personell internasjonalt og lokalt blir tallet 104&nbsp;146. Fra begynnelsen, i 1948, og frem til desember i 2007 hadde 2&nbsp;420 personer omkommet under innsats for fredsbevarende prosjekter.

[[Generalforsamlingen]] vedtar budsjettene for hver fredsbevarende operasjon. Kostnadene fordeles mellom medlemslandene, en kostnad som beregnes og fastsettes av Generalforsamlingen. Kostnadene totalt for FNs operasjoner fra 1. juli 2007 til 30. juni 2008 er på ca. 6,8 milliarder [[dollar]]. Til sammenligning så var kostnadene i 1986 på 626 millioner dollar.<ref>
{{Kilde www 
|url=http://test.fn.no/index.php/fn/Temaer/Fred-og-sikkerhet/FN-og-fred 
|tittel=FN og fred 
|utgiver=FN 
|besøksdato=11. mai 2008 
|forfatter=Ingvild Øgstad 
|dato=12. mars 2008 
|språk=no 
}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Arbeidet for menneskerettigheter og rettferdighet ===
{{Se også|Menneskerettighetserklæringen}}
Også rettferdighet og menneskerettigheter står sentralt i [[FN-pakten]], og FN arbeider for internasjonale regler for [[menneskerettigheter]], slik at både enkeltmennesker og stater sikres fra overgrep og urettferdighet. Noe av det første FN gjorde var å formulere [[Verdenserklæringen om Menneskerettigheter]], som proklamerte enhver kvinne og manns grunnleggende rettigheter og friheter: «retten til liv, frihet og nasjonalitet, tanke-, overbevisnings- og religionsfrihet, retten til arbeid og utdannelse, til deltakelse i landets styre», og mange andre rettigheter. Den erklæringen ble vedtatt den [[10. desember]] i [[1948]], som i dag blir markert som menneskerettighetenes dag. Senere, i 1976, ble to internasjonale menneskerettighetskonvensjoner vedtatt (en juridisk bindende, en ikke). En av de omhandler de økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheten, den andre borgerrettigheter og politiske rettigheter. Disse tre erklæringene utgjør [[den internasjonale rettighetsloven]], som gjelder for alle land og folk.

Videre har FN vært med i vedtak av andre internasjonale konvensjoner: blant annet om kvinners rettigheter, rasediskriminering, barns rettigheter og flere menneskerettigheter. Som det eneste mellomstatlige organet for menneskerettigheter, holder FN åpne møter om krenkelser av menneskerettigheter over alt i verden hvor de inntreffer.<ref>
{{Kilde www 
|url=http://www.fn.no/fakta_om_fn/hva_gjoer_fn/fn_menneskerettigheter_og_rettferdighet 
|tittel=FN, menneskerettigheter og rettferdighet 
|besøksdato=11. mai 2008 
|utgiver=FN 
|forfatter=Anne-Merethe Pedersen 
|dato=10. januar 2007 
|språk=no 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080518163341/http://www.fn.no/fakta_om_fn/hva_gjoer_fn/fn_menneskerettigheter_og_rettferdighet 
|arkivdato=2008-05-18 
}}</ref>

=== Arbeidet mot fattigdom og for utvikling ===
{{Se også|Tusenårsmålene}}
Både FN og utviklingsforskere fremholder at det er en klar sammenheng mellom verdensfred og økonomisk og sosial utvikling, og ifølge [[FN-pakten]] er det en av FNs hovedoppgaver å fremme bedre [[levestandard]], bedre sysselsetting og økonomisk og sosial fremgang. FN bruker i dag store deler av sine ressurser på tiltak for å skape bedre levekår for verdens befolkning.

Tre fjerdedeler av verdensbefolkningen bor i [[U-land]], og 1,3 milliarder mennesker lever i dyp [[fattigdom]], og avstanden mellom rike og fattige øker stadig. [[FNs generalforsamling]] mener det er behov for å endre de internasjonale økonomiske forholdene, dette for at U-landene skal få en rettferdig plass inn i verdensøkonomien.

I 2000, på møtet i [[New York]] fra den 6.&ndash;8. september, vedtok Generalforsamlingen [[FNs tusenårsmål|Tusenårserklæringen]], hvor alle medlemslandene forpliktet seg å gjøre en innsats for å bekjempe fattigdommen, samt andre konkrete mål som [[sult]], [[sykdom]]mer, [[analfabetisme]] og kvinne[[diskriminering]]. Det ble i forbindelse med den erklæringen definert åtte mål som man ønsker nådd innen år [[2015]].

FNs hovedorgan for fattigdomsbekjempelse er [[FNs utviklingsprogram]] (UNDP), og arbeider for økonomisk og sosial utvikling. Utviklingsprogrammet har kontorer i 166 land. Blant andre FN-organer som arbeider for utvikling er FNs barnefond ([[UNICEF]]), som bistår 158 land. UNICEF arbeider primært med [[vaksine]]ring, primærhelsetjeneste, ernæring, grunnutdannelse, likeverd og beskyttelse.

Ved siden av det langsiktige arbeidet for bekjempelse av fattigdom har også FN humanitær hjelp som er i akutt nød, som blant annet [[naturkatastrofe]]r og [[sult]]katastrofer, samt menneskeskapte kriser som [[flyktninger|flyktningssituasjoner]] og mennesker i konfliktområder, hvor mennesker har akutt behov for hjelp. [[OCHA]] samordner denne bistanden, både innad i FN og i kommunikasjonen mellom FN og de respektive landenes regjeringer og frivillige organisasjoner. Nordmannen [[Jan Egeland]] var leder for [[OCHA]] fra 2003 til 2006.<ref>

{{Kilde www 
|url=http://www.fn.no/fakta_om_fn/hva_gjoer_fn/fn_fattigdom_og_utvikling 
|tittel=FN, fattigdom og utvikling 
|besøksdato=11. mai 2008 
|utgiver=FN 
|forfatter=Anne-Merethe Pedersen 
|dato=23. april 2007 
|språk=no 
|url-status=død 
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080430080801/http://www.fn.no/fakta_om_fn/hva_gjoer_fn/fn_fattigdom_og_utvikling 
|arkivdato=2008-04-30 
}}</ref>

=== Andre aktiviteter ===
==== Avkoloniseringen ====
{{Se også|Avkolonisering}}
I tillegg til de ovennevnte aktivitetene holder FN konferanser og er internasjonale observatører. I løpet av tiden FN har eksistert har over 80 kolonier oppnådd uavhengighet.<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.un.org/Depts/dpi/decolonization/trust2.htm 
 |tittel=Trust and Non-Self-Governing Territories, 1945-1999 
 |utgiver=Forente nasjoner 
 |språk=en 
 |besøksdato=2008-05-17 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110503183847/http://www.un.org/Depts/dpi/decolonization/trust2.htm 
 |arkivdato=2011-05-03 
}}
</ref> Generalforsamlingen vedtok [[Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk]] i 1960, uten motstemmer, selv om de største kolonimaktene avholdt seg fra å stemme. Gjennom [[FNs spesialkomité for avkolonisering]],<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.un.org/Depts/dpi/decolonization/special_committee_main.htm
|tittel=Special Committee of 24 on Decolonization
|utgiver=Forente nasjoner
|besøksdato=2008-05-17
|språk=en}}
</ref> opprettet i [[1962]], har FN hatt et stort fokus på [[avkolonisering]]. FN har også støttet nye stater som har oppstått ved å erklære seg selvstendig ved eget initiativ. Komiteen har observert for at alle land større enn 20&nbsp;000&nbsp;km² er avkolonisert, og deretter fjernet de fra [[FNs liste over ikke-selvstyrte områder]], bortsett fra [[Vest-Sahara]].

==== Konferanser ====
[[Fil:Knut IMG 8095.jpg|thumb|[[Isbjørn]]en [[Knut (isbjørn)|Knut]], født i [[Berlin]], var den offisielle dyremaskotten på konferansen for [[biologisk mangfold]] som ble holdt i [[Bonn]] i 2008. Han er et symbol på globale [[global oppvarming|klimaforandringer]].]]

FN har også arrangert en rekke verdenskonferanser, hvor det diskuteres hvordan globale problemer kan løses. På konferansene samles [[statsleder]]e og [[minister|ministre]] fra nesten alle verdens stater, samt representanter fra mange av de frivillige organisasjonene og fra det sivile samfunn. Konferansene avholdes av Generalforsamlingen. Eksempler på slike konferanser er:
* 1984: Den internasjonale konferansen for flyktninghjelp i Afrika ([[ICARA 2]]);
* 1992: FNs konferanse for miljø og utvikling i [[Rio de Janeiro]] i Brasil ([[Rio-konferansen]]), hvor det ble behandlet saker som [[global oppvarming|klimaforandringer]], [[biologisk mangfold]] og [[bærekraftig utvikling]]; konferansen førte til at [[Kommisjonen for bærekraftig utvikling]] ble opprettet;
* 1993: FNs verdenskonferanse om menneskerettigheter i [[Wien]]; på denne konferansen ble etableringen av [[FNs permanente forum for urfolk]] diskutert, og Wien-erklæringen ble vedtatt;
* 1994: [[Befolkningskonferansen]] som ble avholdt i [[Kairo]], [[Egypt]]; målet med denne konferansen var å etablere et program for å gjøre noe med utfordringene mellom befolkningen og bærekraftig utvikling de neste 20 årene;
* 1995: Den [[Fjerde verdenskonferanse for kvinner]] ble avholdt i [[Beijing]], [[Folkerepublikken Kina|Kina]] for å påskynde realiseringen av den historiske overenskomsten som var blitt oppnådd på Den tredje verdenskonferansen for kvinner;
* 1996: Den andre FN-konferansen om bosettingsspørsmål ([[Istanbul-konferansen]]), avholdt i [[Istanbul]], [[Tyrkia]], angående utfordringene rundt bosetningsutviklingen og behandlingen av dette i det 21. århundre;
* 1996: konferanse om [[ernæring]];
* 1998: en konferanse i [[Roma]] hvor [[Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol]] ble vedtatt. Den internasjonale straffedomstolen ble deretter etablert i 2002, og startet sin første sak i 2006.<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.icc-cpi.int/about/ataglance/establishment.html 
 |tittel=Establishment of the Court 
 |utgiver=Den internasjonale straffedomstolen 
 |besøksdato=2007-05-05 
 |språk=en 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20061128183606/http://www.icc-cpi.int/about/ataglance/establishment.html 
 |arkivdato=2006-11-28 
 |url-status=død 
}}</ref>
* 2001: konferanse om [[rasisme]]
* 2002: konferanse om [[miljø]]
* 2002: konferanse om finansiering for utvikling
* 2005: konferanse om oppfølging av [[tusenårsmålene]]

==== Temaperioder ====
{{Utdypende|Liste over FN-dager}}
FN erklærer og koordinerer temaperioder, perioder hvor de observerer noen saker som angår det internasjonale samfunnet. Ved å benytte FNs symbolisme, og [[Forente nasjoners system]]s infrastruktur, har enkelte år eller dager fått spesiell status for enkeltsaker. Eksempler på dette er [[Verdens tuberkulosedag]], [[Jordens dag]] og [[Internasjonalt år for poteten 2008|Internasjonalt år for poteten i 2008]].

==== FN-dagen 24. oktober ====
[[FN-dagen]] har vært feiret [[24. oktober]] hvert eneste år siden [[1948]]. Dagen markeres over hele jorda med møter, diskusjoner og utstillinger om FNs arbeid og mål.

== Organisasjon ==
FN er bygget på fem hovedorganer (formelt seks, [[FNs tilsynsråd|Tilsynsrådet]] ble suspendert i 1994): FNs hovedforsamling (generalforsamling), FNs sikkerhetsråd, FNs økonomiske og sosiale råd, FN-sekretariatet og Den internasjonale domstolen.

=== Generalforsamlingen ===
[[Fil:Unpicture.jpg|thumb|Møte i FNs generalforsamling]]
{{Utdypende|FNs generalforsamling}}
Alle medlemmer har sete i [[FNs generalforsamling|generalforsamlingen]], med en stemme hver, uansett størrelse og makt i det internasjonale samfunnet. Generalforsamlingen er oppdelt i åtte faste komiteer og en rekke underkomiteer. De er også oppdelt i uformelle regionale grupper (eksempelvis den latinamerikanske, den østeuropeiske, den arabiske, osv.) De beste tillitsvervene i FN går på omgang mellom disse regionale grupper. Generalforsamlingen er det FN-organet, som har den bredeste kompetanse, men har ikke nødvendigvis øverste myndighet på alle områder.

Når Generalforsamlingen stemmer over viktige beslutninger, trengs det ⅔ flertall av de som er til stede, og det er påkrevd å stemme. Eksempler på slike saker kan være forslag med hensyn til fred og sikkerhet; valg av medlemmer til organene; opptak, fjerning og utestengelser av medlemmer; og finansielle saker. Alle andre saker blir avgjort ved normalt flertall. Hvert medlemsland har én stemme. Bortsett fra tilskuddet til budsjettet er ingen resolusjoner bindende for medlemmene. Generalforsamlingen har mulighet til å henstille alt som skjer innen FN, utenom ting som har med fred og sikkerhet å gjøre; dette er Sikkerhetsrådets område.

=== Sikkerhetsrådet ===
[[Fil:UN security council 2005.jpg|thumb|FNs sikkerhetsråds møtelokale]]
{{Utdypende|FNs sikkerhetsråd}}
Sikkerhetsrådet består av 15 medlemmer, hvorav 5 faste ([[Kina]], [[Frankrike]], [[Russland]], [[Storbritannia]] og [[USA]]) har [[vetorett]]. Rådet har hovedansvaret for sikkerhetsproblemene i verden, men er handlingslammet hvis et av de faste medlemmer nedlegger veto mot et forslag, for eksempel slik Russland og Kina ofte gjør i forhold til kritikk av [[Syria]], og USA i forbindelse med kritikk av [[Israel]]. I teorien kan rådet pålegge FNs medlemsland å delta i økonomiske, kommunikasjonsmessige og militære sanksjoner mot en stat som representerer en trussel mot fred.

=== Det økonomiske og sosiale råd ===
{{Utdypende|FNs økonomiske og sosiale råd}}
Det økonomiske og sosiale råd assisterer Generalforsamlingen innen saker som har med internasjonal økonomi, samarbeid og utvikling å gjøre. Det økonomiske og sosiale råd har 54 medlemmer, samtlige valgt av Generalforsamlingen for en periode på tre år. Presidenten er valgt for en ett-års-periode, og valgt blant medlemslandene med minst eller middels makt. Rådet møtes en gang i året, i juli, i en periode på fire uker. Siden 1998 har det også blitt holdt et annet møte hver april hvor finansministrene møter nøkkelkomiteer fra [[Verdensbanken]] og [[Det internasjonale pengefondet]]. Rådet har som funksjon å samle informasjon og gi medlemsnasjonene råd og anbefalinger. I tillegg har rådet gode muligheter til å fremme politiske sammenhenger og samordne de ulike funksjonene FNs organer har, og det er i disse rollene rådet er mest aktivt. 

=== Sekretariatet ===
{{Utdypende|FN-sekretariatet}}
FN-sekretariatet er ledet av [[FNs generalsekretær|Generalsekretæren]], og arbeider med studier, informasjon og fasiliteter FN trenger til sine møter. Sekretariatet tar seg også av oppgaver gitt av Sikkerhetsrådet, Generalforsamlingen, Det økonomiske og sosiale råd og de andre FN-organene. [[De forente nasjoners pakt]] fastslår at medlemmene av sekretariatet skal velgest ut fra kriteriene effektivitet, kompetanse og rettskaffenhet, samt etter forskjellig geografisk bakgrunn. 

Pakten fastslår at medlemmene ikke skal oppsøke eller ta imot instruksjon fra noen annen autoritet enn FN. Alle landene som er medlem av FN skal respektere sekretariatets internasjonale profil, og ikke prøve å påvirke de på noen måte. Lederen for sekretariatet er alene ansvarlig for sekretariatets valg.

Lederens oppgaver er å hjelpe til med å løse internasjonale konflikter, administrere fredsbevarende operasjoner, organisere internasjonale konferanser, samle informasjon om realiseringen av sikkerhetsrådets vedtak og konsultere med regjeringene av medlemslandene om de forskjellige initiativene. Generalsekretæren kan gjøre Sikkerhetsrådet oppmerksom på alt som, etter vedkommendes mening, kan true internasjonal fred og sikkerhet. 

=== Den internasjonale domstolen ===
[[Fil:International Court of Justice HQ 2006.jpg|thumb|[[Fredspalasset]], Den internasjonale domstolens sete. Haag, Nederland.]]
{{Utdypende|Den internasjonale domstolen}}

Den internasjonale domstolen ligger i [[Haag]], [[Nederland]], og er FNs største juridiske organ. Det ble opprettet i 1945 i [[De forente nasjoners pakt]], og ble tatt i bruk i 1946 som etterfølger av [[Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie]]. Den internasjonale domstolens vedtekter er, på samme måte som forgjengerens, hovedkonstitusjonsdokumentet som utgjør og regulerer domstolen.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://www.icj-cij.org/documents/index.php?p1=4&p2=2&p3=0
 |tittel      = Statute of the International Court of Justice
 |utgiver     = International Court of Justice
 |besøksdato = 2007-08-31
 |språk      = en
 |arkiv-url   = https://web.archive.org/web/20110629193835/http://www.icj-cij.org/documents/index.php?p1=4&p2=2&p3=0
 |arkivdato   = 2011-06-29
 |url-status = død
}}</ref>

Den internasjonale domstolens bygning er [[Fredspalasset]] i Haag, delt med [[Haagakademiet for internasjonal rett]], et privat senter hvor man studerer internasjonale rett. Flere av domstolens nåværende dommere er enten [[alumni]] eller tidligere flinke medlemmer av akademiet. Domstolens mål er å dømme i konflikter mellom ulike stater. Domstolen har dømt i saker angående blant annet krigskriminalitet, illegal statsinnblanding og etnisk rensing, og er fremdeles aktiv.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://www.icj-cij.org/court/index.php?p1=1&PHPSESSID=26e84ff7b1a8f1f3edf82cf94f3a7d68
 |tittel      = The Court
 |utgiver     = International Court of Justice
 |besøksdato = 2007-05-17
 |språk      = en
 |arkiv-url   = https://web.archive.org/web/20071214170419/http://www.icj-cij.org/court/index.php?p1=1&PHPSESSID=26e84ff7b1a8f1f3edf82cf94f3a7d68
 |arkivdato   = 2007-12-14
 |url-status = død
}}</ref> 

En lignende domstol, [[Den internasjonale straffedomstolen]], ble opprettet i 2002 etter initiativ fra generalforsamlingen for å straffeforfølge enkeltindivider for krigsforbrytelser. Domstolen har i likhet med Den internasjonale domstolen sete i Haag, selv om rettssakene kan holdes hvor som helst. Den internasjonale straffedomstolen er avhengig av FN innen blant annet personell og finansiering, men noen av møtene holdt av Den internasjonale straffedomstolens styre blir holdt i FN. Det er en «forholdenighet» mellom Den internasjonale straffedomstolen og den delen av FN som styrer hvordan de to institusjonene betrakter hverandre rettslig.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.icc-cpi.int/pressrelease_details%26id%3D47%26l%3Den.html
| tittel=Agreement Between the International Criminal Court and the United Nations
| dato=4. oktober 2004
| utgiver=International Criminal Court
| språk=en
| besøksdato=2008-05-19
| arkiv-dato=2021-05-14
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210514130717/https://www.icc-cpi.int/pressrelease_details%26id%3D47%26l%3Den.html
| url-status=yes
}}</ref>

== Generalsekretæren ==
[[Fil:António Guterres 2013.jpg|mini|Nåværende generalsekretær, [[António Guterres]].]]
{{Utdypende|FNs generalsekretær}}
Generalsekretæren er lederen av [[FN-sekretariatet|sekretariatet]], en av organene i FN, og er også de facto talsmann og leder for FN. Denne er ikke bare leder av administrasjonen, men har også mulighet til å spille en politisk rolle for eksempel ved å henlede sikkerhetsrådets oppmerksomhet på forhold som etter hans mening kan true opprettholdelsen av mellomfolkelig fred og sikkerhet.

Generalsekretæren blir valgt av [[FNs generalforsamling|Generalforsamling]] etter anbefaling fra [[FNs sikkerhetsråd|Sikkerhetsrådet]]. [[António Guterres]], [[Portugal]]s tidligere statsminister er FNs generalsekretær fra januar 2017.

=== Liste over generalsekretærer ===
{| class="wikitable"
! Nr. !! Navn !! Opphavsland !! Periode !! Merknad
|-
|||[[Gladwyn Jebb]] || {{Flagg|Storbritannia|lenke}}|| [[1945]]&ndash;[[1946]] || ''Fungerende generalsekretær''
|-
| 1 || [[Trygve Lie]] || {{Flagg|Norge|lenke}}|| {{Nowrap|[[2. februar]] [[1946]]&ndash;[[10. november]] [[1952]]}} || Gikk av
|-
| 2 || [[Dag Hammarskjöld]] || {{Flagg|Sverige|lenke}} || [[10. april]] [[1953]]&ndash;[[18. september]] [[1961]] || Døde i en flyulykke i Afrika
|-
| 3 || [[U Thant]] || {{Flagg|Burma|lenke}} || [[30. november]] [[1961]]&ndash;[[1. januar]] [[1972]] || Første generalsekretær fra [[Asia]]
|-
| 4 || [[Kurt Waldheim]] || {{Flagg|Østerrike|lenke}} || [[1. januar]] [[1972]]&ndash;[[1. januar]] [[1982]] ||
|-
| 5 || [[Javier Pérez de Cuéllar]] || {{Flagg|Peru|lenke}} || [[1. januar]] [[1982]]&ndash;[[1. januar]] [[1992]] || Første generalsekretær fra [[Sør-Amerika]]
|-
| 6 || [[Boutros Boutros-Ghali]] || {{Flagg|Egypt|lenke}} || [[1. januar]] [[1992]]&ndash;[[1. januar]] [[1997]] || Første generalsekretær fra [[Afrika]], ble ikke gjenvalgt på grunn av kritikk fra [[USA]]
|-
| 7 || [[Kofi Annan]] || {{Flagg|Ghana|lenke}} || [[1. januar]] [[1997]]&ndash;[[1. januar]] [[2007]]||
|-
| 8 || [[Ban Ki-moon]] || {{Flagg|Sør-Korea|lenke}} || 1. januar 2007–1. januar 2017||Ble gjenvalgt 21. juni 2011
|-
| 9 || [[António Guterres]] || {{Flagg|Portugal|lenke}} || 1. januar 2017–||
|}

== Organisasjoner under FN ==
Det er flere organisasjoner underlagt FN, mer eller mindre selvstendige. Disse jobber med sine spesialområder, spesielt i utviklingsland. 

=== Særorganisasjoner === 
{{Utdypende|FNs særorganisasjoner}}
[[Fil:Flag of UNESCO.svg|thumb|UNESCOs flagg]]
FN har totalt 17 særorganisasjoner. Disse er:
* [[Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart]] (ICAO)
* [[Det internasjonale fond for jordbruksutvikling]] (IFAD)
* [[Den internasjonale arbeidsorganisasjonen]] (ILO)
* [[Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen]] (IMO)
* [[Den internasjonale telekommunikasjonsunion]] (ITU)
* [[Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling]] (IBRD)
* [[Det internasjonale utviklingsfondet]] (IDA)
* [[Det internasjonale fond for jordbruksutvikling]] (IFAD)
* [[Det internasjonale pengefondet]] (IMF)
* [[Den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen]] (WIPO)
* [[FNs organisasjon for ernæring og landbruk]] (FAO)
* [[FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon]] (UNESCO)
* [[FNs organisasjon for industriell utvikling]] (UNIDO)
* [[Verdenspostforeningen]] (UPU)
* [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO)
* [[Verdens meteorologiorganisasjon]] (WMO)
* [[Verdens turismeorganisasjon]] (UNWTO)

I tillegg finnes det en rekke andre internasjonale organisasjoner som samarbeider med FN, men som ikke har status som særorganisasjoner, blant annet:
* [[Det internasjonale atomenergibyrået]] (IAEA)
* [[Verdens handelsorganisasjon]] (WTO).

=== Underorganisasjoner ===
{{columns-list|colwidth=30em|
* [[FNs senter for bosetting]] (UNCHS)
* [[Det internasjonale handelssenter]] (ITC)
* [[Det internasjonale forsknings- og utdanningsinstitutt for kvinner]] (INSTRAW)
* [[FNs kontor for narkotikakontroll og kriminalitetsforebygging]] (ODCCP)
* [[FNs høykommissær for menneskerettigheter]] (OHCHR)
* [[FNs kontakttjeneste for ikke-statlige organisasjoner]] (UN/NGLS)
* [[FN-konferansen om handel og utvikling]] (UNCTAD)
* [[FNs utviklingsprogram]] (UNDP)
* [[De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa]] (UNECE)
* [[FNs miljøprogram]] (UNEP)
* [[FNs økonomiske og sosiale kommisjon for Asia og stillehavsområdet]] (UNESCAP)
* [[FNs befolkningsfond]] (UNFPA)
* [[FNs høykommissær for flyktninger]] (UNHCR)
* [[FNs barnefond]] (UNICEF)
* [[FNs institutt for kriminalitet og folkerett]] (UNICRI)
* [[FNs institutt for nedrustningsforskning]] (UNIDIR)
* [[FNs utviklingsfond for kvinner]] (UNIFEM)
* [[FNs institutt for opplæring og forskning]] (UNITAR)
* [[FNs kontor for prosjekttjenester]] (UNOPS)
* [[FNs forskningsinstitutt for sosial utvikling]] (UNRISD)
* [[FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten]] (UNRWA)
* [[United Nations Relief and Rehabilitation Administration]] (UNRRA)
* [[United Nations University|FN–universitetet]] (UNU)
* [[FNs fredskorps]] (United Nations Volunteers, UNV)
* [[Verdens matvareprogram]] (WFP)
* [[FNs kontor for narkotika og kriminalitet]] (UNODC)
}}

== FN-organisasjoner i Norge ==
FN har ikke et eget kontor i Norge, men noen FN-organisasjoner har tilstedeværelse her i landet. [[UNDP]] og [[UNICEF]] har kontorer i Oslo og [[UNEP/GRID-Arendal|GRID Arendal]] er en gren av [[UNEP]].

[[Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål]] er den norske grenen (nasjonalkomité) av FNs kvinneorganisasjon [[UN Women]].<ref>[http://www.fokuskvinner.no/no/Om-Fokus/ Om FOKUS] {{Wayback|url=http://www.fokuskvinner.no/no/Om-Fokus/ |date=20140125202633 }}, hentet fra deres nettsider 23. januar 2014.</ref>

== FN-sambandet ==
I over 100 land finnes det såkalte FN-forbund, uavhengige ikke-statlige organisasjoner, som er organisert under paraplyen World Federation of United Nations Associations (WFUNA).<ref>[http://www.fn.no/Om-oss/Verdensorganisasjonen Verdensorganisasjonen WFUNA] {{Wayback|url=http://www.fn.no/Om-oss/Verdensorganisasjonen |date=20140131084319 }}</ref>

Den norske grenen av denne verdensorganisasjonen heter [[FN-sambandet]], som er et uavhengig informasjonssenter, med FN og internasjonale spørsmål som arbeidsområde. Målgruppene er alt fra skoleverket og mediene til publikum for øvrig.

== Viktige saker ==
FN har mange ganger kritisert Israel for okkupasjon av deler av Palestina og for undertrykking av palestinere.  <ref> [https://www.nrk.no/urix/fn-har-reagert-79-ganger-mot-israel-1.8397390 "FN har reagert 79 ganger mot Israel"], NRK, 16. november 2012 </ref>

FN har med overveldende flertall fordømt Russlands invasjon av Ukraina 2022.  <ref>[https://documents-dds-ny.un.org/doc/UNDOC/LTD/N22/272/27/PDF/N2227227.pdf?OpenElement Brev 28. februar fra Generalforsmlingen til Sikkerhetsrådet: Aggression against Ukraine] {{Wayback|url=https://documents-dds-ny.un.org/doc/UNDOC/LTD/N22/272/27/PDF/N2227227.pdf?OpenElement |date=20220304024014 }}, FNs Generalforsamling, 28. februar 2022</ref>

== Se også ==
* [[FNs fredskommisjon]]
* [[FN-sambandet]]
* [[FN-dagen]]
* [[UNRIC]]
* [[CERF]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.norway-un.org/ Den norske FN-delegasjonen i New York]
* [http://www.fn.no/ FN-sambandet]

{{FN}}
{{Nobels fredsprisvinnere 2001–2025}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:FN| ]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fred)]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]