Redigerer Terror

{{andrebetydninger2|sinnstilstanden|politisk/ideologisk vold|Terrorisme}}
[[Fil:Evpatoria red terror corpses at sea coast.jpg|thumb|Under [https://snl.no/Den_russiske_borgerkrigen borgerkrigene] som fulgte det russiske imperiets kollaps, utførte både konservative, liberalister og sosialister fra det tidligere russiske imperiet, samt vesteuropeiske aktører, terror overfor befolkningen. Det kunne ofte dreie seg om vilkårlige henrettelser. Som her, hvor bildet viser ofre for terror anført av bolsjevikene på [[Krim]] i 1918.]]
[[Fil:Edvard Munch - The Scream - Google Art Project.jpg|thumb|Maleriet ''[[Skrik]]'' viser terror i kunsten]]
'''Terror''', fra [[engelsk]] ''terror'',<ref name="ordboka">[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=terror&bokmaal=+&ordbok=bokmaal «Terror»] i Bokmålsordboka</ref> «redsel», fra [[fransk]] ''terreur'', fra [[latin]] ''terror'', «stor frykt», et [[substantiv]] avledet fra det latinske [[verb]]et [[wiktionary:terrere|''terrere'']] i betydningen «å skremme»,<ref>Harper, Douglas: [http://www.etymonline.com/index.php?term=terror «terror»] i: ''Online Etymology Dictionary''.</ref> er uttrykk som i utgangspunktet var en beskrivelse av [[Humør|sinnstilstand]] som innebærer at man ble overveldet av en følelse av intens, umiddelbar fare. Det har siden blitt knyttet til politiske handlinger som innebar både undertrykkelse og grov vold, først benyttet for å karakterisere det styre som [[Jakobinerklubben|jakobinerne]] drev under [[den franske revolusjon]] (1789–1799):<ref>Navalkha, Chandni (28. april 2008): [http://www.news.cornell.edu/stories/April08/Lafayette.cov.cn.html «French revolutionary terror was a gross exaggeration, say Lafayette experts»], Chronicle Online, Cornell University</ref> på fransk «la Terreur», på engelsk «Reign of Terror» og som på [[norsk]] har blitt kalt for «terrorveldet» eller «[[skrekkveldet]]».<ref>Campbell, Kim (27. september 2001): «When is 'terrorist' a subjective term?». ''Christian Science Monitor''. Sitat: «New York Times columnist William Safire wrote that the word «terrorist» has its roots in the Latin terrere, which means «to frighten».»</ref><ref>Nunberg, Geoffrey (28. oktober 2001): «Head Games / It All Started with Robespierre / «Terrorism»: The history of a very frightening word». ''San Francisco Chronicle''. Sitat: «In 1792 the Jacobins came to power in France and initiated what we call the Reign of Terror and what the French call simply La Terreur.»</ref> Den franske sivilbefolkningen opplevde også terror da den konservative franske regjeringen, med støtte fra det konservative regimet i Tyskland, angrep [[Pariskommunen]] og myrdet opptil 30 000 mennesker i 1871.

Terror ble imidlertid også utøvd tidligere, som av liberalistiske europeiske [[Kolonialisme|kolonialister]]. For disse liberalistene ble terroren et verktøy ved den forbryterske [[Ekspropriasjon|eksproprieringen]] av land bebodd av urfolk, samt i den påfølgende systematiske undertrykkelsen og utslettelsen av urfolk i [[Amerikanske urfolk og stammefolk|Amerika]] og [[Kappløpet om Afrika|Afrika]] fra 1500- til 1900-tallet. Målet var å berike det vestlige borgerskapet, og terroren ble rettferdiggjort gjennom en stadig mer systematisert og allment akseptert [[Raselære|raseteori]].

I moderne språkbruk er terror «organiserte voldshandlinger som skal skape sterk frykt», å undertrykke et folk med vold og terror og psykisk terror. 

I en konflikt, - brukes begrepet terror ofte av de kjempende partene, - for å nedverdige motpartens handlinger, - mens man rettferdiggjør sine egne handlinger av samme type, - og omfang.<ref>{{Kilde avis|tittel=– Svarene fra Ukraina er uvant for russerne|avis=vg.no|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/8Jy3AE/ukraina-angrep-i-russland|dato=31.12.2023|sitat=Tom Røseth ved Forsvarets stabsskole mener det er et paradoks at Russland i FNs sikkerhetsråd beskylder Ukraina for å drive terror.

– Russland driver jo tilsvarende angrep i Ukraina nærmest daglig. Russland driver med denne retorikken rundt det som skjer overfor verdenssamfunnet og egen befolkning. Det er som det foregår et absurd teater.}}</ref>

Å terrorisere er å bruke terror for å oppnå et mål, eksempelvis ved å true med [[vold]] eller utøve vold. [[Terrorisme]] er således bruk av terror i forsøk på å oppnå et politisk mål. Terror satt i politisk system refereres gjerne til terrorvelde eller redselherredømme.

Terror kan utøves av statlige eller ikke-statlige aktører. Et eksempel på statlig utøvd terror i nyere tid, kan være USAs [[Atombombene over Hiroshima og Nagasaki|atombombing]] av de japanske byene Nagasaki og Hiroshima i 1945, hvor hensikten var å skremme, demonstrere makt og å prøve ut et nytt våpen. Hundretusenvis av mennesker døde.

== Terror og terrorisme ==

David Forte har hevdet at det primære forskjellen mellom terror og [[terrorisme]] er at mens terror kan være en form nøytral ondskap, eksempelvis tilfeldig vold utøvet av forbrytere, [[voldtekt]]smenn og selv soldater, har terrorisme et tillegg i form av en [[Politikk|politisk]] eller moralsk dimensjon ved at systematisk bruk av tilfeldig [[vold]] av organiserte grupper mot sivile mål har til hensikt å påvirke et politisk formål.<ref>Forte, David (1986): [http://works.bepress.com/david_forte/22/ ''Terror and terrorism: There is a difference''] 13 Ohio Northern University Law Review 39. [http://engagedscholarship.csuohio.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1015&context=fac_articles&sei-redir=1&referer=http%3A%2F%2Fwww.google.no%2Furl%3Fsa%3Dt%26rct%3Dj%26q%3Ddavid%2520forte%2520states%2520that%2520the%2520primary%2520difference%2520between%2520terror%2520and%2520terrorism%26source%3Dweb%26cd%3D4%26cad%3Drja%26ved%3D0CEgQFjAD%26url%3Dhttp%253A%252F%252Fengagedscholarship.csuohio.edu%252Fcgi%252Fviewcontent.cgi%253Farticle%253D1015%2526context%253Dfac_articles%26ei%3DyEL1UILkOoWytAbawICIBw%26usg%3DAFQjCNFrsxYw5m1n86Hd5TK8lhv_i58aXQ%26bvm%3Dbv.41018144%2Cd.Yms#search=%22david%20forte%20states%20primary%20difference%20between%20terror%20terrorism%22 PDF-utgave online] (per januar 2013)</ref>

== Terror ved kolonialisme og totalitarisme ==
[[Fil:Adolf Hitler 1937.jpg|thumb|288x288px|Adolf Hitler og nazistisk ideologi]]
I løpet av 1940-tallet ble terror knyttet opp til [[totalitarisme]] og totalitære regimer. [[Adolf Hitler]] og [[Josef Stalin]] anvendte systematisk terror og ideologisk krigføring mot sine fiender. I [[Hannah Arendt]]s “Origins of Totalitarism”, kan vi lese at totalitarisme ikke eksisterer uten terror.<ref>{{Kilde bok|tittel = The Origins of Totalitarism|etternavn = Arendt|fornavn = Hannah|utgiver = HBJ books|år = 1975|isbn = |utgivelsessted = |sider = 464|kapittel = }}</ref> Et totalitært styre trenger terror for å legge til rette for historien og naturens lover. Den tjener elimineringen av den objektive fienden, som er ideologisk definert. 

For [[Nazismen]] kommer naturens lover til uttrykk i den sosialdarwinistiske tankegangen, hvis ideologi er å skape et raserent, organisk fellesskap.<ref name="Sørensen-169">Sørensen, Øystein, side 169</ref> Jøder regnes som et viktig hinder for dette fellesskapet. Historisk lov kommer til uttrykk ved å eliminere bolsjevikene, eller andre verdenssyn og fiender. 

For [[Stalinisme|stalinismen]] kommer historiens lover til uttrykk i kampen om klasseløshet, inspirert av [[Karl Marx|Marx]] og [[Friedrich Engels|Engels]] [[Kommunismens historie|kommunisme]]. Naturens lover kommer til uttrykk i transformasjonen av homo sapiens: Mennesket vil for alvor bli et harmonisk vesen under kommunismen, et overmenneske sådan.<ref name="Sørensen-73,74">Sørensen, Øystein, side 73 og 74</ref> Stalinistene mente at terroren ikke mister sin funksjon selv om motstand er brutt ned. Den totalitære overbevisning om besittelse av innsikt i den historiske prosessen, underbygger de totalitære ledernes ufeilbarhet og legitimerer likvideringen av sosiale grupper som på en eller annen måte ikke passer inn, eller står i veien for fremgang i den historiske prosessen.<ref>{{Kilde bok|tittel = Ideologi og terror|etternavn = Backes|fornavn = Uwe|utgiver = Dreyers forlag|år = 2011|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = 38,42|kapittel = Ideologi og terror: Hannah Arendt om totalitarisme}}</ref>

Nazismen gjorde krav på å være ufeilbarlig og kompromissløs. Hitler påberopte seg vitenskap, historiens gang og naturlover. Nazismen er partikularistisk, og hadde rett til å tvinge sine prinsipper på hele den tyske nasjonen. Stalinismens ambisjoner var universelle. Verden skulle være en sammenhengende verden, og den skulle være kommunistisk, slik stalinistene mente at kommunismen skulle være, altså udemokratisk. Handlingsideologien hos stalinismen går ut på å forandre verden. For Hitler handlet det om å rive ned det gamle og bygge opp det nye.<ref name="Sørensen-169,235,236">Sørensen, Øystein, side 169, 235 og 236</ref>

==Se også==
*[[Skrekkveldet]]
*[[Łapanka]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Goodwin, Jeff: [https://web.archive.org/web/20160305052916/http://www2.uned.es/gesp/2008_2009/charles_tilly/documentos/sesion_3/Jeffrey_Goodwin.pdf ''Charles Tilly’s Relational Approach to Terrorism''] (PDF) New York University
* Foran, John; Lane, David Stuart ; Zivkovic, Andreja (2008): [http://books.google.no/books?id=oD-HoCWhUtcC&pg=PA200&lpg=PA200&dq=%22asymmetrical+deployment+of+threats+and+violence+against+enemies+using+means+that+fall+outside+the+forms+of+political+struggle+routinely+operating+within+some+current+regime%22&source=bl&ots=ZjzTCn8Tk0&sig=gM4cuTnrANZVrdn7Tr3QuW8OCHg&hl=no&sa=X&ei=hkX1UJHjOIestAbmiYCoDw&ved=0CDUQ6AEwAQ#v=onepage&q=%22asymmetrical%20deployment%20of%20threats%20and%20violence%20against%20enemies%20using%20means%20that%20fall%20outside%20the%20forms%20of%20political%20struggle%20routinely%20operating%20within%20some%20current%20regime%22&f=false ''Revolution in the Making of the Modern World: Social Identities, Globalization, and Modernity''], Routledge
* {{Kilde bok|tittel = Drømmen om det fullkomne samfunn, Fire totalitære ideologier – en totalitær mentalitet?|etternavn = Sørensen|fornavn = Øystein|utgiver = Aschehoug & Co|år = 2012|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Psykologi]]
[[Kategori:Følelser]]