Vis kilden til Ammon

[[Fil:Oldtidens Israel & Judea.svg|thumb|Ammon til høyre for Israel, sammen med andre omliggende kongedømmer, 800-tallet f.Kr.]]
'''Ammon''' og '''ammonittene''' ([[hebraisk]] עַמּוֹן, moderne hebraisk ''ʻAmmon''; «Folk», refereres også til som barn av Ammon, [[arabisk]] عمّون; ''ʻAmmon'') er navn på et kongedømme og et [[Semitter|semittisk]] folkeslag i oldtidens [[Midtøsten]] som i henhold til ''[[Det gamle testamente]]'' i ''[[Bibelen]]'' skal ha holdt til på østsiden av elven [[Jordan (elv)|Jordan]], [[Gilead]] og [[Dødehavet]], i dagens land [[Jordan]].<ref>MacDonald, Burton; Randall W. Younker (1999): [http://books.google.com/books?id=5Sm7BOubDYcC&pg=PA1&lpg=PP1&output=html ''Ancient Ammon'']. [[BRILL]]. s. 1. ISBN 9004107622, 9789004107625.</ref><ref>Levy, Tom; [http://labianca.wordpress.com/ LaBianca, Øystein Sakala], & Younker, Randall W. (1998): [http://books.google.com/books?id=-etsKv-4V2oC&pg=PA399&lpg=PR6&vq=ammon&output=html ''The archaeology of society in the Holy Land'']. Continuum International Publishing Group, s. 399. ISBN 0826469965, 9780826469960.</ref> Hovedbyen i landet var [[Rabbah]] eller Rabbath Ammon, samme sted som dagens moderne by [[Amman]], Jordans hovedstad. [[Molok]] og Milcom (kanskje den samme i begge tilfeller) er navngitt i ''Bibelen'' som Ammons guder.<ref>Nettbibelen: [https://archive.today/20120527070525/http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=1KI&chapter=11 ''Første Kongebok''] 11:05,7,33; [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2KI&chapter=23 ''Andre Kongebok''] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2KI&chapter=23 |date=20111114232512 }} 23:13</ref>

== I Bibelen ==
[[Fil:Anonymous_artist_-_Lot_and_his_daughters_-_Louvre_RF_1185_-_001.png|thumb|[[Lot (bibelsk person)|Lot]] og hans døtre. Maleri av [[Lucas van Leyden]] cirka 1509]] 
I henhold til den bibelske redegjørelse, ''Det gamle testamente'' og ''[[Første Mosebok]]''<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=19 ''Første Mosebok''] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=19 |date=20111114233244 }} 9:37-38</ref> stammet dette folket fra Ben-Ammi, [[Lot (bibelsk person)|Lots]] sønn med sin yngre datter: «Nå skulle begge Lots døtre ha barn med sin far. Den eldste fikk en sønn og kalte ham Moab. Fra ham stammer moabittene, som ennå er til. Den yngste fikk også en sønn og kalte ham Ben-Ammi. Fra ham stammer ammonittene, som ennå er til.» 

Både Ammon og [[Moab]] ble født fra et [[incest]]iøst forhold mellom Lot og hans to døtre i tiden etter ødeleggelsen av [[Sodoma og Gomorra]], og ''Bibelen'' viser til både ammonittene og moabittene som «Lots barn». Gjennom hele ''Bibelen'' blir ammonittene og moabittene portrettert som motstandere. I løpet av ''Exodus'', fordrivelsen fra Egypt, ble israelittene nektet å passere gjennom deres land.<ref>Nettbibelen: [https://archive.today/20120527070527/http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=DEU&chapter=23 ''Femte Mosebok''] 23:4</ref> I ''[[Dommernes bok]]'' arbeider ammonittene med [[Eglon]], konge av moabittene, mot Israel. Angrep fra ammonittene på israelittiske samfunn øst for elven Jordan var drivkraften bak foreningen av de jødiske stammen under [[Saul]].<ref>Nettbibelen: [https://archive.today/20120527070525/http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=1SA&chapter=11 ''Første Samuelsbok''] 11:1-15</ref>

I henhold til både ''[[Første Kongebok]]''<ref>Nettbibelen: [https://archive.today/20120527070527/http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=1KI&chapter=14 ''Første Kongebok''] 14:21-31</ref> og ''[[Andre Krønikebok]]''<ref>Nettbibelen: [https://archive.today/20120527070527/http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2CH&chapter=12 ''Andre Krønikebok''] 12:13</ref> var [[Na’ama]] en ammonitt. Hun var den eneste hustruen til kong [[Salomo]] som ble nevnt med navn i ''[[Tanákh]]'' ved at hun fødte ham et barn. Hun var mor til deres arving, [[Rehabeam]].<ref>[http://www.jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=1&letter=N «The Jewish Encyclopedia»]</ref>

Ammonittene ble presentert som et seriøst problem for [[fariseere]] ettersom det var mange som giftet seg med kvinner fra ammonittene (og moabittene) i tiden under [[Nehemja]].<ref>Nettbibelen: [https://archive.today/20120527070528/http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=NEH&chapter=13 ''Nehemjas bok''] 13:23-25: «På den tiden så jeg også at noen jøder hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab. Halvparten av barna deres snakket Asjdod-mål eller språket til et av de andre folkene; de kunne ikke snakke judeisk. Jeg irettesatte dem og forbannet dem. Ja, noen av dem slo jeg, og jeg rev dem i håret.»</ref>

== Språk ==
Noen få ammonittiske navn har blitt bevart, inkludert [[Nahash]] og [[Hanun]], begge fra ''Bibelen''. Deres språk er antatt å være [[semittisk]], nært beslektet med [[hebraisk]] og [[moabittisk]]. [[Ammonittisk]] kan ha hatt inkorporert en del [[arameisk]] innflytelse, inkludert bruken av ‘bd, fram for det mer vanligere bibelsk-hebraiske ‘śh, for «arbeid». Den eneste andre betydelige forskjellen med bibelsk-hebraisk er sporadisk bibeholdelse av hunkjønns entallet -t (eg ’šħt «vannbeholder», men ‘lyh «høy (hunkj.)».)<ref>Cohen, D (red) (1988): «Les Langues Chamito-semitiques». ''Les langues dans le monde ancien et modern'', part 3. Paris: CNRS.Aufrecht, WE (1989). A Corpus of Ammonite Inscriptions. Lewiston: E. Mellen Press. ISBN 0889460892.</ref>

== Økonomi ==
Som nabokongedømmet [[Moab]] var kilden til rikdom i Ammon de tallrike naturressursene, blant annet [[sandstein]] og [[kalkstein]]. Det var en produktiv jordbrukssektor og okkuperte en betydelig sted langs oldtidens handelsrute, den såkalte «kongenes hovedveg», som knyttet [[Egypt]] sammen med [[Mesopotamia]], [[Syria]], og [[Anatolia]]. Som med edomittene og moabittene ga handel langs denne ruten dem betydelige inntekter. Rundt 950 f.Kr. viste Ammon voksende framgang på grunn av jordbruk og handel, og bygde en rekke med festninger. Landets hovedstad er lokalisert i hva som i dag er citadellet i Jordans hovedstad [[Amman]].<ref name="totkoj"> [http://www.kinghussein.gov.jo/his_testament.html «The Old Testament Kingdoms of Jordan»]</ref>

== Historie ==
=== Forholdet til Assyria ===
[[Fil:Karkar.jpg|150px|thumb|Kurkhstelaen til Shalmaneser som rapporterer slaget ved Karkar]]
Ammon opprettholdt sin uavhengighet fra det assyriske riket ved å betale tributt til den assyriske kongen på den tiden da nabokongedømmene ble herjet eller erobret.<ref name="totkoj" /> Inskripsjoner beskriver at den ammonittiske kongen [[Baasha ben Ruhubi]]s hær sloss sammen med [[Ahab]] av Israel og syriske allierte mot [[Salmanassar III]] fra Assyria i [[slaget ved Karkar]] i år 853 f.Kr., muligens som vasseler av [[Bar Hadad II]], den arameiske kongen av Dasmaskus. I år 734 f.Kr. var den ammonittiske kongen [[Sanipu]] vasall av [[Tiglat-Pileser III]] av Assyria og Babylonia, og Sanipus etterfølger [[Pudu-ilu]] holdt den samme posisjonen under [[Sankerib]] og [[Asarhaddon]]. En assyrisk liste over tributter eksisterer fra denne perioden og viser at Ammon betalte en femtedel av hva Judea betalte.<ref>Se Schrader, K.A.T. ss. 141 et seq.; Delitzsch, ''Paradies'', s. 294; Winckler, ''Geschichte Israels'', s. 215.</ref>

En tid senere var den ammonittiske kongen [[Amminadab I]] blant de som betalte tributt som ble skadelidende som følge av den store arabiske hærtoktet til [[Assurbanipal]]. Andre konger som er bevitnet i samtidige kilder er Barakel (attestert i flere samtidige segler) og [[Hissalel]] som regjerte en gang rundt 620 f.Kr. Hissalel er nevnt i en inskripsjon på en flaske funnet ved Hesbon i Jordan sammen med sin sønn, kong [[Amminadab II]], som regjerte en gang rundt 600 f.Kr.

=== I persisk, makkabeeisk og romersk tidsaldre ===
I løpet av persisk og tidlig hellenistisk tider er Ammon lite nevnt. Deres navn opptrer derimot i tiden til makkabeerne. Ammonittiene gjorde sitt, sammen med nabostammer, for å stå imot den jødiske makt under [[Judas makkabeeren]].<ref>Første Makkabeerbok 5:6; sammenlign med [[Josefus]]: Jewish Antiquities xii. 8. 1.</ref>

Den siste notis om ammonittene er under [[Justin Martyr]] ([[100-tallet]] e.Kr.) i hans ''Dialoger med Trypho'' (§ 119) hvor det er føyd til at de er fortsatt et tallrikt folk, konsentrert sør for [[Palestina (område)|Palestina]].

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=1414&letter= Muller, Max & Kaufman Kohler: «Ammon, Ammonites».] ''Jewish Encyclopedia''. Funk & Wagnalls, 1901-1906.
* Hertz J.H. (1936): ''The Pentateuch and Haftoras. Deuteronomy''. Oxford University Press, London.
* [https://web.archive.org/web/20051107091756/http://www.hostkingdom.net/Jordan.html#Ammon Ammon on Bruce Gordon's ''Regnal Chronologies''] (også hos [https://web.archive.org/web/20091003064338/http://www.ellone-loire.net/obsidian/Jordan.html#Ammon Ammon])

{{portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Oldtidens Israel]]
[[Kategori:Oldtidsriker]]
[[Kategori:Oldtidsfolk]]
[[Kategori:Folkeslag i Den hebraiske bibel]]
[[Kategori:Jordans historie]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert på 900-tallet f.Kr.]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt på 300-tallet f.Kr.]]
[[Kategori:Første Mosebok]]
[[Kategori:Første kongebok]]
[[Kategori:Dommernes bok]]
[[Kategori:Andre krønikebok]]
[[Kategori:Første makkabeerbok]]
[[Kategori:Kanaan]]