Redigerer Humør

{{andrebetydninger}}
[[Fil:Bride and bridesmaid happy.jpg|thumb|Humørtilstand, glede blant brud og brudepike.]]
[[Fil:Flickr - Sukanto Debnath - A happy man.jpg|thumb|En mann i godt humør.]]
'''Humør''' er følelsesmessig tilstand. Humør skiller seg fra følelser, stemninger og inntrykk ved at de er mindre spesifikke, mindre intense, og mindre sannsynlig å bli utløst av en særskilt stimulans eller hendelser.<ref>Lane, Andrew & Beedie, Christopher & Terry, Peter. (2005). Distinctions between Emotion and Mood. Cognition and Emotion. 19. 10.1080/02699930541000057. </ref> Humør er vanligvis beskrevet som av enten positiv eller negativ valør. Generelt snakker folk flest om at de er i godt humør eller i dårlig humør.

Et individs humør er en observerbar [[affekt]]iv tilstand som kan bestå av en kombinasjon av [[følelse]]r. Ved normal fungering påvirkes humøret av ytre hendelser og er derfor adaptivt. En humørforstyrrelse (som eksempelvis [[depresjon (sykdom)|klinisk depresjon]]) blir beskrevet som [[maladaptiv]].

== Ordets opphav ==
Ordet «humør»<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=hum%C3%B8r&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «humør»], ''Bokmålsordboka''</ref> er kommet til [[norsk]] fra [[fransk]], og er beslektet med [[humor]],<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=humor&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=nynorsk «humor»], ''Bokmålsordboka''</ref> som igjen kommer gjennom [[tysk]] og [[engelsk]] fra det [[latinsk]]e ordet for [[væske]]: ''umor'' eller ''humor''. De gamle [[greker]]ne trodde nemlig sinnsstemningen var knyttet til blandingsforholdet mellom kroppsvæskene [[blod]], mørk [[galle]], gul galle og [[slim]] fra [[lymfekjertel|lymfekjertlene]].

==Optimisme/pessimisme og humør==
En [[optimisme|optimist]] og en [[pessimisme|pessimist]] opplever den samme situasjon gunstig henholdsvis ugunstig. Dette gjelder også i forhold til forventninger. Optimisten betrakter verden gjennom «rosa briller», dvs. med forventninger om et gunstig utkomme, mens en pessimist vil ha en tendens til å fokusere på risikoen for at utkommet blir ugunstig eller ubehagelig. Det foreligger preliminære beviser på at evaluering av situasjoner er forbundet med [[nevrotransmitter]]konsentrasjoner i [[hjerne]]n. Ulike nevrotransmittere synes å påvirke prosesseringen av positive og negative utkommer, muligens gjennom påvirkning av forskjellige undersystemer i hjernen.<ref>«Why we do what we do», ''New Scientist'', [[31. juli]] [[2004]])</ref>

==Humørforstyrrelser==
Humørforstyrrelser er [[mental lidelse|mentale lidelser]] hvor humørets normale fungering er forstyrret.<ref>Clark JE, Watson S, Friston KJ. What is mood? A computational perspective. ''Psychological Medicine''. 2018;48(14):2277-2284. doi:10.1017/S0033291718000430</ref> De vanligste slike lidelser er [[depresjon (sykdom)|klinisk depresjon]] og [[bipolar lidelse]] (manisk-depressiv lidelse).  Det synes også trolig at [[angst]]forstyrrelser er relatert til humørforstyrrelser. Medikamentelle terapier for disse forstyrrelsene ser ut til å rette seg mot nevrotransmitterfunksjoner i hjernen. En annen humørforstyrrelse som mest sannsynlig befinner seg i det [[bipolart spektrum|bipolare spektrum]] er [[sesongavhengig depresjon]] som beskriver en forstyrrelse der endring av årstid (særlig dagens lengde) har en unormalt sterk innvirkning på humøret.

==Se også==
* [[Følelse]]

==Referanser==
<references />

== Litteratur ==
* Biss, R. K.; Hasher, L.; Thomas, R. C. (2010): «Positive mood is associated with the implicit use of distraction» i: ''Motivation & Emotion'' '''34''' (1), s. 73–77. doi:[https://dx.doi.org/10.1007%2Fs11031-010-9156-y 10.1007/s11031-010-9156-y].
* Ekman, P., Levenson, R. W., & Friesen, W. V. (1993): «Facial Expression and Emotion» i: ''American Psychologist'', s. 384-391.
* Martin, Brett A. S. (2003): [https://web.archive.org/web/20121025120035/http://www.basmartin.com/wp-content/uploads/2010/08/Martin-2003.pdf «The Inﬂuence of Gender on Mood Effects in Advertising»] (PDF) i: ''Psychology and Marketing'' '''20''' (3), s. 249–273. doi:[https://dx.doi.org/10.1002%2Fmar.10070 10.1002/mar.10070].

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Psykologi]]
[[Kategori:Ord og uttrykk]]