Vis kilden til Danegeld

[[Fil:U 344, Orkesta.JPG|right|250px|thumb|Runesteinen «U 344» i [[Orkesta]], [[Uppland]], [[Sverige]], reist i minne om [[viking]]en [[Ulf av Borresta]], forteller at han hadde tre ganger tatt danegeld i England. Første gangen var med [[Skoglar-Toste]], andre gangen med [[Torkjell Høge]] og den siste gangen med [[Knut den mektige]].]]
'''Danegeld''' var en [[tributt]] eller beskyttelsespenge som det [[Angelsaksere|angelsaksiske]] [[England]] betalte til [[norrøn]]e [[viking]]er og herjingsmenn i motytelse for at de ikke skulle herje i England. Herjingstoktene til vikingene kom først og fremst fra [[Danmark]] og til en viss grad også ledet av danske konger, men besto av krigere fra hele [[Norden]], også [[Norge]]. De senere norske kongene [[Olav Tryggvason]] og [[Olav Digre]] drev også hærtokt i England og fikk utbetalt danegeld.

Man har beregnet at vikingene fraktet med seg hjem mer enn 100 tonn sølv. Olav Tryggvason skal ha få utbetalt 10 000 pund sølv i [[991]], og i løpet av årene [[991]]–[[1018]] skal det ha blitt utbetalt rundt 135 000 pund sølv i danegeld<ref>Ingelman-Sundberg, Catharina: ''Boken om vikingarna''. Prisma. Stockholm 2002. Side 62</ref>, men noe nøyaktig tall kan naturlig nok ikke fremskaffes.

== Bruk av begrepet i dag==
Begrepet brukes i dagens England som advarsel mot og kritikk av utbetalinger foretatt under tvang, enten det skjer med penger eller i naturalia. Eksempelvis følgende replikk som falt i [[Underhuset (Storbritannia)|det britiske underhuset]] under en debatt om [[Belfastavtalen]]:

:«Jeg fryktet Belfastavtalen ville bli bygd på sandgrunn, men håpet det jo ikke. Men som vi har sett er det blitt betalt danegeld, og problemet med danegeld er at når man først har begynt må man fortsette å betale. Det er allerede blitt en rekke ettergivelser, og hva blir den neste?»<ref>''I feared that the Belfast agreement might be built on sand, but I hoped otherwise. But as we have seen, Danegeld has been paid, and the thing about Danegeld is that one keeps on having to pay it. Concession after concession has been made. What will be the next one?'', Mr. Andrew Robathan (Blaby) (Con) [http://www.publications.parliament.uk/pa/cm200506/cmhansrd/cm051123/debtext/51123-32.htm House of Commons Hansard Debates for 23 Nov 2005] Column 1610</ref>

Det er ikke uvanlig å understreke poenget ved å sitere to eller flere linjer fra [[Rudyard Kipling]]s dikt «Dane Geld», slik Tony Parson gjorde i ''[[The Daily Mirror]]'' da han kritiserte dagsavisen ''[[La Repubblica]]'' i [[Roma]] for følgende kommentar til meldingen om at den [[Italia|italienske]] regjeringen i oktober [[2004]] betalte $1 million for å løslate to gisler i [[Irak]]: «Løsepenger ble betalt og det er ingenting man trenger å skamme seg over.»<ref>Tony Parsons: [http://www.mirror.co.uk/news/tonyparsons/tm_column_date=04102004-name_index.html ''We'll all pay for ransom''] {{Wayback|url=http://www.mirror.co.uk/news/tonyparsons/tm_column_date=04102004-name_index.html |date=20051127224417 }} i Daily Mirror den 4. oktober 2004</ref>

:''That if once you have paid him the Danegeld,''
:''You never get rid of the Dane.''

I [[Storbritannia]] forbindes frasen ofte med [[Neville Chamberlain]]s [[Appeasement|ettergivenhet]] overfor [[Adolf Hitler]].<ref>Mr Brady: [http://www.publications.parliament.uk/pa/cm199900/cmhansrd/vo000125/debtext/00125-30.htm ''House of Commons Hansard Debates for 25 Jan 2000''] (pt 30) Column 233: «Det er mange eksempler på appeasement (ettergivenhet) i historien, enten det er danegeld eller mer nylig, og vi vet at appeasement ikke virker».</ref>

== Historie ==
De første kjente utbetalingene av danegeld til vikinger skjedde i [[845]] da de forsøkte å angripe [[Paris]]. Etter å ha ødelagt byen ble vikinghæren kjøpt ved en massiv utbetaling på nær seks tonn [[sølv]] og [[gull]]. I England i 991 ble det utbetalt 10 000 [[romersk pund|romerske pund]] med sølv (3 300&nbsp;kg) etter at vikingene hadde seiret i [[slaget ved Maldon]] i [[Essex]]. Kong [[Ethelred II av England]], «den rådville», ble rådet av erkebiskop [[Sigeric av Canterbury]] og aldermenn i de sørvestlige provinsene å heller betale vikingene enn å fortsette og møte dem i kamp.

I [[994]] kom danskene under kong [[Svein Tjugeskjegg]] og Olav Tryggvason tilbake og beleiret [[London]]. De ble atter en gang betalt, og mengden av sølv som ble utbetalt imponerte vikingene i den grad at de forsto at det var mer lønnsomt å presse angelsakserne for betaling enn å ta hva de kunne få med seg ved plyndring.

Ytterligere utbetalinger ble gjort i [[1002]] og spesielt i [[1007]] da Ethelred kjøpte seg to år med fred med danskene for 36 000 [[troy pund]] med sølv (13 400&nbsp;kg). I [[1012]], etter at erkebiskopen av Canterbury var blitt tatt og drept, og [[Canterbury]] selv herjet, ble danskene kjøpt av ved ytterligere 48 000 troy pund med sølv (17 900&nbsp;kg).

I [[1016]] ble Svein Tjugeskjeggs sønn [[Knut II av Danmark|Knut den mektige]] konge av England. Etter to år følte han at han hadde nok kontroll over sitt nye kongedømme til at han kunne betale av alle unntatt 40 skip av sin invasjonsflåte som ble igjen som hans personlige hær. Utbetalingen av danegeld var på hele 72 000 troy pund med sølv (26 900&nbsp;kg), samlet inn over hele England, pluss ytterligere 10 500 pund sølv (3,900&nbsp;kg) samlet fra London alene.

Denne formen for utpressing var ikke unik for England: i henhold til [[Snorre Sturlason]] og erkebiskopen i [[Bremen]], [[Rimbert]], betalte områdene i [[Finland]] og i de nåværende [[Baltikum|baltiske]] statene også former for skatt eller tributt til [[Sverige|svenskene]]. Den [[Russland|russiske]] ''[[Nestorkrøniken]]'' hevder at de områdene som betalte beskyttelsespenger strakte seg så langt østover som til [[Moskva]], inntil finnene og [[Slavere|slaviske]] stammer gjorde opprør og drev [[væring]]ene bokstavelig talt til sjøs. Tilsvarende har de [[Samer|samiske]] folkene i nordlige Norge også blitt tvunget til å betale skatt, den såkalte [[finnskatten]], i form av pelsverk. Til tross for ordlyden var finnskatten neppe utelukkende en form for utpressing, men var også en gjensidig varebyttehandel. En tilsvarende prosedyre eksisterte også i [[Iberia]] hvor de samtidige [[Kristendom|kristne]] statene krevde tributt i form av gull fra de [[muslim]]ske [[taifa]]-kongedømmene. Taifa-kongedømmene betalte ''parias'', en tributt for beskyttelse for overfall (''razzias'').

== Den totale kostnaden ==
Det er estimert at den totale mengden av penger som ble betalt av angelsakserne kan ha vært opp til seksti millioner [[pence]]. En engelsk penny, opprinnelig en mynt på mellom 1,3 til 1,5 rent sølv, ble introdusert i England en gang rundt år [[785]] av kong [[Offa av Mercia]]. Det har blitt funnet flere angelsaksiske pence i Sverige fra denne perioden enn i England<ref name="Jansson (1980)">Jansson, Sven B. (1980): ''Runstenar''. STF, Stockholm. ISBN 91-7156-015-7. Side 35.</ref>. På gården hvor runesteinen Sö 260 ved Södra Beteby forteller om en reise i vest, er det funnet et forråd av flere hundre engelske mynter.<ref>Jansson, Sven B. (1980).</ref>

== Geld i England etter den normanniske erobring ==
Danegeld, nå kun kjent som ''geld'', var basert på [[hidage]]r, i henhold til gammel engelsk lov den skatt betalt til kongen for hver hud av land, et område jordbruksland nok til å fø en familie, og samlet inn av den lokale [[sheriff]]. Opptegnelser av beskatning og inntekt fra før [[normannerne]], indikerer et system som er blitt beskrevet som «gammelt, men ikke uforanderlig».<ref>Campbell, J.: ''«The Anglo Norman State in administrative History»'' i ''Essays in Anglo-Saxon History'', Hambledon, London, 1986, sidene 172-174</ref> Det var «en nasjonal skatt som ellers var ukjent i vestlige Europa».<ref>Bates, D.: ''William the Conqueror'', George Philip Ltd, London 1989, side 58</ref>

Innkreving av geld ble benyttet av [[Vilhelm Erobreren]] og som et vesentlig redskap for å skaffe kapital for kriger på kontinentet og for å dekke kostnader med erobringer heller enn å betale av angrep fra vikinger. Vilhelm og hans etterfølgere samlet inn geld oftere enn de angelsaksiske konger, og i høyere grad slik at i [[1096]] var eksempelvis geld for [[Ely]] det dobbelte enn den normale mengde.<ref>Prestwich, J. O.: ''War and Finance in the Anglo-Norman State, in Transactions of the Royal Historical Society'', 5th Series, Vol 4, 1954, sidene 19-43.</ref> Det har blitt hevdet at fra 1110 førte krigføring og ulykken med Det hvite skip til økning skattleggingen.<ref>Green, J.: ''The Government of England under Henry I'', Cambridge University Press, Cambridge 1986.</ref> Konklusjonen er at selv om vikingenes herjinger opphørte etter 1066 fortsatte skattleggingen på det engelske folk og i tillegg steg mengden de måtte ut med.

== I kunsten ==
;Shakespeare
[[William Shakespeare]] gjorde en referanse til dansk tributt i sitt stykke ''[[Hamlet|Hamlet, Prins av Danmark]]'', Akt 3, scene 1 hvor kong Claudius snakker om prins Hamlets galskap:

:...he shall with speed to England,
::For the demand of our neglected tribute

;Kipling
Danegeld er også emne i et dikt av [[Rudyard Kipling]]. Det avsluttes med følgende ord:

:It is wrong to put temptation in the path of any nation,
::For fear they should succumb and go astray;
:So when you are requested to pay up or be molested,
::You will find it better policy to say: --

:«We never pay ''any''-one Dane-geld,
::No matter how trifling the cost;
:For the end of that game is oppression and shame,
::And the nation that pays it is lost!»

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Danelagen]]

==Litteratur==
* Kiplings dikt på engelsk [http://poetryloverspage.com/poets/kipling/dane_geld.html Dane-Geld A.D. 980–1016]
*[https://web.archive.org/web/20070207094544/http://www-tech.mit.edu/Shakespeare/hamlet/hamlet.3.1.html ''Hamlet'', Act 3, scene 1]
*Jansson, Sven B. (1980): ''Runstenar''. STF, Stockholm. ISBN 91-7156-015-7
* Krambs, Karsten Laust (2017): [https://www.academia.edu/34514065/Daneg%C3%A6ld_part_1_-_m%C3%B8nternes_diversifikation_perioden_979-1016 «’Danegæld’ part 1 - mønternes diversifikation perioden 979-1016, (The diversification of the coins in the period 979-1016)»], ''Academia.edu''

{{portal|Historie}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Englands historie]]
[[Kategori:Angelsaksere]]
[[Kategori:Økonomiske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Pengekravsrett]]