Redigerer Logisk positivisme

'''Logisk positivisme''' (også betegnet ''nypositivisme'' eller ''logisk empirisme'') er en [[filosofi]]sk retning utviklet på [[1920-tallet]] av filosofer innenfor [[Wienerkretsen|Wiener-kretsen.]] Den logiske [[positivisme]]n mener at filosofien skal strebe etter den samme stringens som [[vitenskap]], hvor [[teologi]] og [[metafysikk]] utelukkes fra [[logikk|logiske]] resonnementer. Den logiske [[sannhet]] av en setning skal baseres på dens overensstemmelse med den fysiske verden. Alle argumenter skal baseres på reglene for logisk [[deduksjon (filosofi)|deduksjon]], kombinert med [[induksjon (filosofi)|induksjon]] fra observerbare fakta. Slik støtter positivismen [[Realisme (erkjennelsesteori)|realisme]], [[materialisme]], filosofisk [[naturalisme]] og [[empirisme]].

Det mest karakteristiske [[postulat]] i logisk positivisme er at en setning kun er meningsfylt hvis den er [[verifikasjon (vitenskap)|verifiserbar]], og at setninger kun kan verifiseres på to måter: empirisk, ved at vitenskapelige [[teori]]er verifiseres induktivt gjennom [[eksperiment]]er og [[observasjon]]er; samt analytiske sannheter, setninger som er sanne eller falske per definisjon, og dermed også er meningsfylte. Alt annet, inkludert [[etikk]] og [[estetikk]], er ikke i bokstavelig forstand meningsfylt, og hører dermed til «metafysikk». En betydelig konklusjon er derfor at seriøs [[filosofi]] ikke bør beskjeftige seg med metafysikk.

[[Rudolf Carnap]], [[Moritz Schlick]] og [[Alfred Jules Ayer]] er eksempler på logiske positivister.

==Historie==
Begrepet «positivisme» ble først tatt i bruk av [[Auguste Comte]] på 1830-tallet, som brukte det om sin vitenskapsteori.<ref>Wernick, Andrew. «positivism». I: Turner, Bryan S. (red.). ''Cambridge Dictionary of Sociology''. Cambridge & New York: Cambridge University Press, 2006. {{oclc|70173369}}.</ref> Siden den tid har positivisme blitt knyttet til den filosofiske retningen som refererer til enkelte erkjennelses- og vitenskapsteorier som bygger sin viten gjennom erfaring. Kjente positivister er [[John Stuart Mill]], [[Émile Durkheim]] og [[Henri de Saint-Simon]], som hadde røtter i den naturvitenskapelige perioden på 1800-tallet.

Den logiske positivismen har sine røtter i [[David Hume]]s empirisme, [[Ernst Mach]]s fenomenalisme, samt [[Bertrand Russell]] og den tidlige [[Ludwig Wittgenstein]]s logiske tenkning. Wienerkretsen ble startet av [[Moritz Schlick]] i 1922, som opprettholdt møter hvor kjente filosofer som [[Alfred Jules Ayer]], [[Rudolf Carnap]] og [[Otto Neurath]] deltok. Berlinerkretsen ble stiftet av [[Hans Reichenbach]], [[Kurt Grelling]] og [[Walter Dubislav]] under navnet ''Die Gesellschaft für empirische Philosophie'' i 1928.<ref name=stanford>Creath, Richard. «[http://plato.stanford.edu/entries/logical-empiricism/ Logical Empiricism]». I: Zalta, Edward N. (red.). ''[[Stanford Encyclopedia of Philosophy]]''. Stanford, CA: Stanford University, 2011.</ref> Reichenbach startet tidsskriftet ''Erkenntnis'' sammen med Carnap i 1930, som ble et sentralt organ for logisk positivisme.<ref>Ryckman, T.A. «Reichenbach, Hans». I: Garrett, Don og Barbanell, Edward (red.). ''Encyclopedia of Empiricism''. Westport, CT: Greenwood Press, 1997. {{oclc|35986382}}.</ref>

I løpet av 30-tallet begynte nedgangen til bevegelsen. På grunn av den voksende nazismen i det tyskspråklige området, flyttet de fleste sentrale positivistiske filosofene fra [[Sentral-Europa]] til [[USA]]. ''Erkenntnis'' gikk inn i 1940. Selv om den logiske positivismen nå var spredt ut over hele verden, med tilhengere helt fra Skandinavia ([[Jørgen Jørgensen (filosof)|Jørgen Jørgensen]], [[Eino Kaila]] og [[Arne Næss]]) til [[Argentina]] ([[Eduardo H. Flichman]]) og [[Kina]] ([[Tscha Hung]]), var dens stilling svekket. En hovedgrunn var at [[Karl Popper]]s kritikk av sentrale positivistiske posisjoner, som han hadde publisert i ''[[Logik der Forschung]]'' i [[1934]], begynte å synke inn. Den australske filosofen [[John Passmore]] skrev i 1967 følgende: «Logisk positivisme er død, omtrent så død som en filosofisk bevegelse noensinne kan bli.»<ref name=stanford/> Flere av dens tidligere tilhengere sto på 60- og 70-tallet frem som motstandere av retningen, selv om man på 80-tallet kunne oppleve en oppblomstring i interesse for den.<ref name=stanford/>

==Prinsipper==
Kort oppsummert er logisk positivisme en slags ytterliggående form for empirisme som hevder at meningen i en gitt påstand er avhengig av påstandens [[verifikasjon (vitenskap)|verifiserbarhet]]. Dette impliserer at en hvilken som helst påstand som ikke kan verifiseres på empirisk vis, er meningsløs. [[Friedrich Waismann]] var den første som formulerte verifikasjonsprinsippet for mening,<ref name=empiricism>Downes, Stephen M. «Logical Positivism/Logical Empiricism». I: Garrett, Don og Barbanell, Edward (red.). ''Encyclopedia of Empiricism''. Westport, CT: Greenwood Press, 1997. {{oclc|35986382}}</ref> som senere ble popularisert av Ayer i sin bok ''Language, Truth and Logic''.<ref name=100filosofer/> Verifikasjonsprinsippet for mening hevder at alle meningsfulle setninger må være empirisk verifiserbare. For eksempel er setningen «Huset til naboen er gult» meningsfull, siden den er verifiserbar. Ayer og andre positivister mente at en setning som «Gud er mektig og allvitende» ikke var empirisk verifiserbar og derfor meningsløs.<ref name=empiricism/>

Den logiske positivismen står i opposisjon til [[metafysikk]], siden positivister mener at filosofien skal etterstrebe logisk sannhet med observerbare fakta istedenfor immaterielle egenskaper.<ref name="100filosofer">King, Peter J. ''Hundre filosofer: Verdens største tenkeres liv og virke''. Overs. Kari Kahrs. Oslo: Orion, 2005, s. 7, 138–39 og 158. ISBN 82-458-0734-6.</ref> Som Wittgenstein skrev i sin ''Tractatus Logico-Philosophicus'': «Det vi ikke kan snakke om, må vi tie om». Den vitenskapelige filosofien kunne nemlig kun behandle metafysiske eller etiske spørsmål dersom de kunne bli besvart ved å bruke meningsfulle setninger/proposisjoner.<ref name=empiricism/> Wittgensteins ''Tractatus'' påvirket også positivistenes verifikasjonsprinsipp; han mente i proposisjon 4.024 av ''Tractatus'' at vi forstår en setning når vi vet hva som skjer dersom den er sann, mens Schlick mente at «å nevne omstendighetene som gjelder for en sann setning er det samme som å si dens mening.»<ref>«Positivismus und Realismus». ''Erkenntnis'', bd. 3, s. 1–31. Engelsk overs. i Sarkar, Sahotra (red.) ''Logical Empiricism at its Peak: Schlick, Carnap, and Neurath''. New York: Garland Pub., 1996, s. 38</ref>

==Begrepshistorie==
Begrepene ''logisk positivisme'' og ''logisk empirisme'' benyttes stort sett [[synonym]]t. I&nbsp;den grad de tillegges ulike betydning, regnes ''logisk empirisme'' vanligvis for å være den bredere betegnelsen, og er også den som ble mest brukt som egenbetegnelse av tilhengerne. For eksempel brukte filosofene i Berlinerkretsen betegnelsen «positivister» om seg selv kun når de ville vise avstand til noen ubenevnte filosofer i Wien. I artikkelen om logisk empirisme i ''[[Stanford Encyclopedia of Philosophy]]'' hevdes det at forskjellene var større innbyrdes i Wiener- og Berlinerkretsene enn de var mellom de to kretsene.<ref name=stanford/> Betegnelsen «logisk positivist» ble brukt forsiktig av filosofene i Wienerkretsen, og egentlig kun når de ville vektlegge forskjellene mellom deres egne synspunkter og synspunktene til positivistene på 1800-tallet. A.J. Ayer regnes for å være en av de få som uten tvil ville kalt seg selv «logisk positivist».<ref name=stanford/>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Analytisk filosofi]]
[[Kategori:Logikk]]
[[Kategori:Vitenskapsteori]]
[[Kategori:Vitenskapelig epistemologi]]