Vis kilden til Hacienda

{{referanseløs}}
[[Fil:Hacienda jaral de berrios.jpg|thumb|''Jaral de Berrios'']]
[[Fil:Hacienda San Gabriel.jpg|thumb|Hagene i Hacienda San Gabriel i [[Guanajuato]], [[Mexico]].]]
[[Fil:Teatro de Atequiza, Mexico.JPG|thumb|Hvetemølle og teater tilhørende Vicente Gallardo, Hacienda Atequiza, Mexico, 1886.]]
[[Fil:Entrada al Palacio San José.JPG|thumb|Palacio San José, Argentina; eid av [[Justo José de Urquiza]], 1800-tallet.]] 
'''Hacienda''' er et [[spansk]] ord for [[herregård]] eller godseiendom. Noen ''haciendaer'' var [[plantasje]]r, [[gruve]]r, eller endog industrielle [[fabrikk]]er. Mange ''haciendaer'' kombinerte disse produktive aktivitetene. '''Haciendasystemet''', som fantes i [[Argentina]], deler av [[Brasil]] (hvor de ble kalt ''fazenda''/''estancia''), [[Chile]], [[Mexico]] og [[Visekongedømmet Ny-Granada|Ny-Granada]] var et system av store landeiendommer som var et mål i seg selv som et symbol på [[Sosial status|status]]. En ''hacienda'' hadde som målsetning å være selvforsyn med alt, unntatt luksusvarer, som var ment for en håndfull personer i sirkelen rundt stedets ''patrón''.

''Haciendaer'' hadde sin opprinnelse i landområder som hovedsakelig ble gitt til [[conquistador]]er. ''Hacienda''-systemet kan anses å ha sin opprinnelse i Mexico i 1529, da den spanske kronen ga [[Hernán Cortés]] tittelen [[marki]] av [[Oaxacadalen]]. Med tittelen fulgte et landområde som omfattet hele den nåværende delstaten [[Morelos]], og Cortés ble også gitt en [[encomienda]], som omfattet alle de innfødte som da bodde i området og ga han makt over liv og død over alle i hans domene.

I [[Hispanoamerika|Spansk Amerika]] ble eieren av en ''hacienda'' kalt ''hacendado'' eller ''patrón''. Resten av befolkningen, med unntak av den lille sirkelen på toppen av ''hacienda''-samfunnet, ble kalt ''peones'', ''campesinos'' (småbønder), eller ridende arbeidere som blant annet ble kalt ''[[Cowboy|vaquero]]s'' og ''[[gaucho]]s''. ''Peones'' arbeidet på land som tilhørte ''patrónen'', mens ''campesinos'' arbeidet på små jordstykker og skyldte en andel til ''patrónen''. ''Patrónen'' hadde øverste myndighet og suveren autoritet i alt fra fødsel til død, og det fantes ingen [[appellrett]]. 1700-tallets økonomi var hovedsakelig basert på [[byttehandel]], og det var lite penger i sirkulasjon på ''haciendaen''. 

[[Den katolske kirke]] og dens ordener, spesielt [[jesuittordenen]], ble gitt enorme ''hacienda''-eiendommer, og kirkens interesser ble dermed nært knyttet til resten av landeier-klassen. I historien til Mexico og andre [[Latin-Amerika|latinamerikanske]] land har dette resultert i fiendtlighet til kirken, inkludert konfiskeringer av kirkens haciendaer samt andre restriksjoner.

I [[Sør-Amerika]] vedvarte ''hacienda''-systemet etter [[det spanske imperiet|kolonisystemets]] [[De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene|kollaps]] først på 1800-tallet. Noen steder, så som [[Santo Domingo]], betød slutten på kolonialismen at de store plantasjeeiendommene ble oppdelt i et mylder av små eiendommer hvor det ble drevet [[selvbergingsjordbruk]], noe som var en revolusjon innen jordbruket. I Argentina og andre steder utviklet det seg en annen, internasjonal, pengebasert økonomi uavhengig av ''haciendaene'', som sank inn i fattigdom.

Men i mesteparten av Latin-Amerika var det gamle landeiersystemet intakt. I Mexico ble ''haciendaene'' avskaffet ved lov i 1917, under [[den meksikanske revolusjon]], men rester av systemet påvirker Mexico ennå i dag. I landlige områder legger de mest velstående personene seg til den typiske stilen til de gamle ''hacendados'', selv om deres velstand i dag kommer fra mere kapitalistiske virksomheter.

Haciendaer var mer utbredt i Bolivia fram til revolusjonen i 1952 under [[Victor Paz Estenssoro]], som etablerte et omfattende program for distribuering av landeiendommer som en del av en jordbruksreform. 

Det var haciendaer i Peru fram til jordbruksreformen (1969) under [[Juan Velasco Alvarado]], som eksproprierte landområder fra hacendadoene og fordelte dem til småbønder.

Hacienda-systemet ble også imitert på [[Filippinene]], som var kolonisert av Spania via [[Mexico]] i 300 år. Forsøk på å bryte opp haciendasystemet på Filippinene gjennom [[jordreform]]lover på andre halvdel av 1900-tallet har vist seg å ha moderat suksess.  

== Litteratur ==
*{{citation | last = Konrad| first = Herman W.| title = A Jesuit Hacienda in Colonial Mexico: Santa Lucía, 1576–1767| publisher = Stanford University Press| year = 1980| isbn = 9780804710503}}

== Eksterne lenker ==
{{Wiktionary|hacienda}}
* [https://web.archive.org/web/20110629051512/http://www.hort.purdue.edu/newcrop/tropical/lecture_10/lec_10.html En beskrivelse av hacienda-systemet]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sør-Amerikas historie]]
[[Kategori:Spanias kolonihistorie]]
[[Kategori:Mexicos historie]]
[[Kategori:Spanske ord og uttrykk]]