Vis kilden til Epitet

'''Epitet''' (av [[gresk]] ''epitheton'', «tilføyelse», adjektiv', av ''epi-'', «på», og en avledning av ''tithenai'', «sette»)<ref name="naob">[https://naob.no/ordbok/epitet «epitet»], ''NAOB''</ref><ref>Liddell, Henry George; Scott, Robert, red.: [https://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2339438 «Epithetos»], ''A Greek-English Lexicon''. Perseus Project.</ref> er et karakteriserende [[adjektiv]] som er lagt til et [[substantiv]].<ref name="naob"/> I [[antikken]]s diktning, som hos [[Homer]], var det stående uttrykk som «den rosenfingrede Eos», «hjelmbuskvaiende Hektor», og «den fotrappe helten Akillevs».<ref>Amadou, Christine : [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/84492/%25C2%25ABHomer%2Bpa%25CC%258A%2Bnorsk%25C2%25BB%2Bav%2BChristine%2BAmadou.pdf?sequence=1&isAllowed=y «Norske gjendiktninger og oversettelser av Homer»] (PDF), Universitetet i Oslo</ref> mens [[Athene]] fikk en rekke epiteter knyttet til seg, hos Homer vanligvis ''glaukopis'' (γλαυκῶπις), oversatt som «med lyse øyne», «Athene med de skinnende øynene».<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=glaukw=pis ''glaukopis'', Riddell & Scott: ''A Greek-English Lexicon]</ref>

I [[middelalderen]] var tilsvarende tilnavn benyttet, vanligvis som et beskrivende begrep (ord eller uttrykk) som vanligvis følger med eller forekommer i stedet for navnet til en ekte eller fiktiv person, sted eller ting. Det er vanligvis bokstavelig beskrivende, som i [[Harald Hårfagre]], [[Alfred den store]], [[Harald Hardråde]], [[Olav Kyrre]] (den stille, rolige, det vil si fredelige),<ref>[https://ordbokene.no/bm/search?q=kyrre&scope=ei kyrr], ''Ordbøkene''</ref> [[Rikard Løvehjerte]] (fra ''Cœur de Lion'')<ref>[https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/oi/authority.20110810105732588 Richard I], ''Oxford Reference''</ref> og [[Maria I av England|Maria den blodige]] (''Bloody Mary'').<ref>[https://www.etymonline.com/word/Bloody%20Mary «Bloody Mary»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

I det [[Ptolemeiske kongedømme|ptolomeiske rike]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] hadde samtlige mannlige herskere samme fornavn, og man skilte da mellom dem ved hjelp av epiteter, såsom [[Ptolemaios I Soter|Ptolemaios I ''Soter'']], [[Ptolemaios III Euergetes|Ptolemaios III ''Euergetes'']], og [[Ptolemaios IV Filopator|Ptolemaios IV ''Filopator'']]. Tilnavnene her betydde henholdsvis «frelser», «velgjører» og «(den som) elsker sin far». [[Romertall]]ene er en moderne oppfinnelse for å skille mellom dem.

Tilsvarende ble nordboere i [[vikingtiden]] vanligvis gjenkjent ved sitt fornavn og hvem de var sønn av, så som [[Olav Tryggvason]] eller [[Bjarne Kolbeinsson]], eller ved treffende [[tilnavn]] som [[Erling Skakke]] (en skade i nakken), [[Eirik Blodøks]] (drepte flere av sine halvbrødre), [[Sigurd Orm-i-auga]] (muligens en misdannelse i øyet) og [[Sigurd Jorsalfare]] som dro til Jorsal (= [[Jerusalem]]).

Eksempler på stående epiteter i [[antikken]]s [[Epos|episke]] diktning som ''[[Iliaden]]'':
* den fotrappe [[Akilles]]
* [[Helena|den skjønne Helene]]
* den mektige kong [[Agamemnon]]
* den allsidige [[Odyssevs]]

== Nomenklatur ==
I [[Nomenklatur (biologi)|biologisk nomenklatur]] kalles det andre leddet av et [[art]]snavn for epitet. [[Menneske]]ts [[Nomenklatur (biologi)|vitenskapelige navn]] er ''Homo sapiens''. «[[Homo]]» er [[Slekt (biologi)|slektsnavnet]], mens «sapiens» ([[latin]] for «tenkende») er epitetet.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.hs-augsburg.de/~harsch/graeca/Chronologia/S_ante08/Homeros/hom_epit.html Homer's Epitheta ornantia], ''Bibliotheca Augustana''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lingvistikk]]
[[Kategori:Greske ord og uttrykk]]